3 Lønnsutviklingen i senere år

• Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2001 til 2002for alle grupper under ett er anslått til vel 5½ prosent mot 4,8 prosent året før.

• Årslønnsveksten fra 2001 til 2002 er anslått til 5 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og til 6 prosent for heltidsansatte industrifunksjonærer. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen har veksten vært 5,0 prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett er lønnsveksten beregnet til 6,2 prosent. I NAVO-bedrifter under ett og i helseforetakene kan lønnsveksten anslås til 5¼ prosent. For ansatte i staten, kommunene (eksklusiv fristilte stillinger) og i skoleverket er lønnsveksten foreløpig anslått til henholdsvis 5½ prosent, 6 prosent og knapt 8 prosent.

• Overhenget til 2003 anslås til om lag 2½ prosent for alle grupper under ett. Dette er om lag ¾ prosentpoeng høyere enn til 2002, men om lag det samme som til 2001. For industriarbeidere er overhenget anslått til om lag 2½ prosent og for heltidsansatte industrifunksjonærer til 3¼ prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1¼ prosent og for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring under ett til om lag 2 prosent. For NAVO-bedrifter kan overhenget anslås til 1¾ prosent. For ansatte i staten, kommunene (eksklusiv fristilte stillinger) og i skoleverket er overhenget foreløpig anslått til henholdsvis 3½ prosent, 2¼ prosent og 5 prosent.

• For flere grupper ble det allerede under lønnsoppgjøret våren 2002 avtalt tillegg i 2003. Dette gjelder særlig for ansatte i kommunene, i helseforetakene og i HSH-bedrifter i varehandel. I kommunene utgjør allerede avtalte tillegg i 2003 om lag 2¼ prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten i 2003. I helseforetakene utgjør avtalte tillegg for 2003 om lag 3¼. For HSH-bedrifter i varehandelen utgjør bidraget til årslønnsveksten i 2003 om lag 1¾ prosentpoeng og for arbeidere i NHO-bedrifter om lag ¼prosentpoeng. Under ett kan allerede avtalte tillegg i 2002 for 2003 anslås til å bidra med om lag ½ prosentpoeng til årslønnsveksten i 2003.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 2001 til 2002. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2003 for ulike grupper og en oversikt over allerede avtalte tillegg for 2003. I dette kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2002 for en del grupper. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjøret i 2002 gis i vedlegg 2.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer tall for gjennomsnittlig årslønn både for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid og gjennomsnittlig lønn per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er ført fram til 2002 og gjengis i tabellene 3.1 og 3.2. Begge tabellene bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene av lønnsvekst og lønnsnivå omtales kort i boks 3.1. For mer detaljert omtale vises til vedlegg 3.

Statistisk sentralbyrå har fra og med 1997 foretatt en full omlegging av lønnsstatistikken i privat sektor. En har fått en individbasert statistikk som per i dag dekker alle lønnstakere med unntak av primærnæringene, og som er sammenliknbar mellom næringer, jf. omtale i vedlegg 3. Det er tall etter den nye lønnsstatistikken for årene 1997-2001 og for noen grupper også for 2002.

Av tabellene 3.1 og 3.2 framgår lønnsutviklingen i noen store forhandlingsområder det siste tiåret. Det har jevnt over vært en økende veksttakt i perioden fram til 1997-98. Særlig var lønnsveksten høy fra 1997 til 1998. I 1999 og 2000 avtok veksttakten med unntak av for ansatte i skoleverket i 2000. Samlet økte lønnsveksten fra 2000 til 2001. Ansatte i kommunene (eksklusiv sykehusene), statsansatte og ansatte i finanstjenester (forretnings- og sparebanker og forsikring under ett) hadde lavere lønnsvekst i 2001 enn året før, mens bl.a. ansatte i skoleverket og heltidsansatte industrifunksjonærer i NHO-bedrifter hadde høyere lønnsvekst. Den forholdsvis sterke lønnsveksten i skolesektoren i 2000 og 2001 skyldes spesielle tillegg, jf. omtale av lønnstilleggene i boks 3.3.

Fra 2001 til 2002 kan årslønnsveksten i de store forhandlingsområdene foreløpig anslås til om lag 5 prosent både for arbeidere i industrien i NHO-bedrifter og for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen. For statsansatte kan veksten anslås til om lag 5½ prosent og for kommuneansatte (eksklusive fristilte stillinger) og for heltidsansatte industrifunksjonærer i NHO-bedrifter til om lag 6 prosent. I NAVO-bedrifter anslås årslønnsveksten til om lag 5¼ prosent både i helseforetakene 1 og i øvrige bedrifter. Den høyeste gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2001 til 2002 blant gruppene i tabellene 3.1 og 3.2 har det vært blant ansatte i skoleverket med knapt 8 prosent og i finanstjenester med 6,2 prosent. Skolepakke II (jf. boks 3.3 for omtale av skolepakke II) bidro til å trekke opp årslønnsveksten med om lag 3 prosentpoeng i skoleverket i 2002.

I tabell 3.3 har en beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

• ansatte i industrien

• ansatte i varehandel

• ansatte i offentlig forvaltning

Samlet årslønnsvekst fra 2001 til 2002 for alle grupper er anslått til vel 5½ prosent mot 4,8 prosent året før. For ansatte i industrien i tabell 3.3 vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet over perioden 1992-2002 har lønnsveksten vært noe svakere for offentlig forvaltning enn i industrien i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industribedrifter i alt var sterkere enn i NHO-bedrifter i industrien fra 1998 til 1999. De tre siste årene har det vært omvendt.

I tabell 3.4 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 3.1 og 3.2 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0-0,8 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har det variert mellom 1 og knapt 3 prosentpoeng unntatt for industrifunksjonærer. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales alle tillegg lokalt, blant annet som resultat av lokale forhandlinger. Dette medfører at all lønnsendring for disse betraktes som lønnsglidning i hht. Beregningsutvalgets definisjon av dette.

Tallene i tabell 3.4 for industriarbeidere, staten, skoleverket og kommunene er basert på lønn per årsverk. For de andre er det lønn for heltidsansatte.

3.2 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 3.5 vises lønnsutviklingen for heltidsansatte utdanningsgrupper etter næring i perioden 1997-2001. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot registeret over befolkningens høyeste utdanning. Tall for 2002 vil utvalget presentere i sin oppdateringsrapport i mars. Tabellen viser at andelen med ulike utdanningsnivåer varier mellom gruppene. I industri, bygg- og anlegg og i varehandel har i overkant av 80 prosent utdanning på grunnskolenivå og videregående skolenivå (inklusiv fagutdanning). Blant statsansatte og kommunale- og fylkeskommunale ansatte har vel 50 prosent slik utdanning, mens det bare er 4 prosent i skoleverket.

Den sterkeste lønnsveksten i perioden 1997-2001 har det vært for utdanningsgruppene med til og med 4 års utdanning og mer enn 4 års utdanning på høyskole eller universitet i industrien og i varehandelen. Tilsvarende utdanningsgrupper i offentlig sektor, særlig i kommunene og i noen grad i staten har hatt en lavere vekst i denne perioden. Ansatte med fagutdanning har også hatt relativ sterk vekst i bygg- og anleggsvirksomhet og i varehandel.

Tabell 3.5 viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for samme utdanningsgrupper mellom de ulike næringer/sektorer og at det er stor forskjell i lønnsnivå mellom utdanningsgrupper med universitets- eller høyskoleutdanning mellom privat og offentlig sektor.

For en fullstendig oversikt over lønnsutviklingen fordelt på utdanningsgrupper vises til vedleggstabell 8.6 i rapport nr. 2 2002, NOU 2002:16 og til tabell 8.9 i vedlegg 8.

Vedleggstabell 8.8 viser lønnsutviklingen for noen flere grupper.

3.3 Deltidsansatte

I NOU 2002:16 ble det presentert en vedleggstabell (8.9) som viser lønnsnivå og lønnsutvikling per heltidsekvivalent for deltidsansatte i enkelte næringer i privat sektor. Per heltidsekvivalent utgjorde gjennomsnittlig lønnsnivå i 2001 for deltidsansatte 90 prosent av nivået for heltidsansatte i bygg- og anlegg, 87 prosent i industrien, 82 prosent i finanstjenester og 74 prosent i varehandel. Det er stor forskjell mellom disse næringen med hensyn til andelen deltidssysselsatte. Andelen er høyest i varehandel. Lønnsnivået og lønnsutvikling for deltidsansatte i varehandel kan derfor være sterkere påvirket av strukturendringer enn i de andre næringene.

3.4 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

3.4.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i NHO-bedrifter

• For INDUSTRIARBEIDERE steg lønn pr. årsverk (både heltid og deltid) fra 2001 til 2002 med om lag 5 prosent på bakgrunn av foreløpige tall, om lag den samme veksten som året før, som var på 4,9 prosent.

Foreløpige tall bygger på om lag 80 prosent av materialet, men er beheftet med usikkerhet. Dette skyldes at statistikken er en utvalgsstatistikk og foreløpige tall kan være skjevt representert innenfor ulike grupper av bransjer, bedriftsstørrelser, yrker etc.

For NHO-bedrifter bygger lønnsveksten for kalenderåret 2002 på lønnssum og timer for de første 9 måneder av året, lønn pr. 1. oktober og en forutsetning om at dette nivået gjelder fram til 31. desember samme år, på samme måte som for sammenligningsperioden i 2001. Lønnstillegg som kommer etter 1. oktober betyr forholdsvis lite for årslønnen i kalenderåret.

Denne forutsetningen har større betydning for lønnsoverhenget. I den grad lønnsoverhenget inn i et år blir satt noe for lavt, vil bidraget fra lønnsglidningen i løpet av året bli desto høyere.

Foreløpige tall viser at gjennomsnittlig timefortjeneste for de 9 første månedene av 2002 lå knapt 5 prosent høyere enn for tilsvarende periode året før, mens veksten fra 1.oktober 2001 til 1. oktober 2002 var om lag 6 prosent. Året før var disse relasjonene motsatt ved at vekstprosenten for de 9 første månedene var 5,2 prosent og veksten fra 1.oktober 2000 til 1.oktober 2001 var på 4,3 prosent. Hovedårsaken til dette er at gjennomsnittlige tarifftillegg var større og ble gitt fra et noe senere tidspunkt gjennom det forbundsvise tariffoppgjøret i 2002 enn gjennom det sentrale tillegget i 2001.

Gjennomsnittlige tarifftillegg våren 2002 økte lønnen med 2,8 prosent mot 1,1 prosent i 2001, inklusive skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. Tarifftilleggene som ble gitt med ulik virkningstidspunkt i 2002, bidro til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 med 2,0 prosentpoeng. Lønnsoverhenget fra året før var 1,3 prosent. Foreløpige tall innebærer at bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 var om lag 1¾ prosentpoeng mot 2,2 prosentpoeng de to foregående årene.

Foreløpige tall innebærer et lønnsoverheng på rundt 2½ prosent inn i 2003, mens lønnsoverhenget året før var 1,3 prosent. Hovedårsaken til økningen er høyere tarifftillegg i 2002 og senere tidspunkt for tarifftilleggene. Usikkerheten er imidlertid stor, men avleses ved endelig materiale i mars 2003.

Tabell 3.6 viser utviklingen i timefortjenesten, fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere i industrien (menn + kvinner) fra samme kvartal året før.

De gjennomsnittlige tarifftilleggene, inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til(totale nivåtillegg):

3.4.2 Andre arbeidergrupper i NHO-bedrifter

• For arbeidere i BYGGEVIRKSOMHET innenfor NHO-området anslås en årslønnsvekst fra 2001 til 2002 på 5½ - 6 prosent, mot 5,2 prosent året før.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l. Gruppen består i hovedsak av to tariffavtaler, Fellesoverenskomst for byggfag (ca. 2/3) og Tariffavtale for elektrofag (ca.1/3).Foreløpige tall kan tyde på at den første har lønnsvekst i overkant av intervallet og den andre noe lavere. På grunn av utestående data vil lønnsveksten foreløpig være usikker.

Etter flere år med lav gjennomsnittlig lønnsvekst for byggevirksomhet før 1994, var det en jevnt stigende lønnsvekst frem til 98/99 (om lag 8 prosent fra 4.kvartal 1997 til 4.kvartal 1998). Fra 1998 har lønnsveksten stabilisert seg på 5 - 6 prosent, men med en noe høyere lønnsvekst i 2002 enn i 2001.

Nivået på tarifftillegget for arbeidere innenfor byggevirksomhet økte om lag som for industriarbeidere. Tarifftilleggene inklusive generelt tillegg, minstelønnssatser, akkordtariffer etc., økte gjennomsnittlig lønn med 2,6 prosent, Den gjennomsnittlige lønnsveksten i bransjen styres imidlertid i større grad av typen arbeidsoppdrag med akkordbestemt avlønning etc.

Samferdselsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v. Fra 2001 er også innenriks sjøfart med i veksttallene.

Rutebilsektoren, som omfatter noe under halvparten av gruppen, hadde en vekst på 4,6 prosent fra 2000 til 2001. Tall for denne gruppen tyder på en lønnsvekst på om lag 6 prosent fra 2001 til 2002. På tidspunktet for foreløpig rapport har man ennå ikke brukbare tall for innenriks sjøfart og andre deler av transportsektoren. Usikkerheten i fordelingen av overheng og lønnsglidning er større i denne sektoren enn i andre, pga. strukturelle endringer i sammensetningen av arbeidskraften.

For arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore tyder foreløpige tall på at årslønnsveksten fra 2001 til 2002 vil bli en del høyere enn for andre grupper. En stor del av lønnstilleggene innenfor oljesektoren, offshore ble gitt fra 1. juni 2002. Man antar at lønnsnivået pr. 1. juni 2002 isolert økte med om lag 6 prosent i oljesektoren, men at årslønnsveksten vil bli en del høyere.

Fordi man mangler en del data for arbeidere i oljeservicebedrifter i forhold til året før, vil man undersøke dette nærmere og komme tilbake til lønnsveksten for hele oljesektoren i oppdateringsrapporten i mars. En spesiell usikkerhet i denne bransjen har vært periodiseringen av tillegg og om tilleggene var kjent ved innrapporteringstidspunktet pr. 1.oktober de respektive årene.

3.4.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter.

• Basert på foreløpige tall for om lag 80 prosent av industrifunksjonærene(heltid) i NHO-bedrifter, økte årslønnen fra 2001 til 2002 med i overkant av 6 prosent, mot 5,3 prosent året før og 4,7 året før der igjen.

Lønnsveksten for industrifunksjonærene (som utgjør vel 60 prosent av alle funksjonærer innenfor NHO-området) viste en noe tiltakende lønnsvekst gjennom 2002.

Foreløpige tall for de første 9 månedene av 2002 i forhold til tilsvarende periode av 2001 økte med om lag 6 prosent, mens tilsvarende året før var 5,4 prosent. Lønnsveksten for ”siste lønnsperiode” ved rapporteringstidspunkt, som i praksis betyr fra ca. 1. oktober 2001 til ca. 1. oktober 2002 var knapt 7 prosent, mot 4,8 prosent året før.

Basert på foreløpig materiale viser nivået for identiske funksjonærer (dvs. de samme funksjonærene som er med i begge årene som sammenlignes) lavere vekst enn for totalen. Ettersom det har vært en netto nedgang i sysselsettingen for de fleste grupper, kan den økende lønnsveksten (på foreløpig materiale vel ½ prosentpoeng) skyldes strukturelle endringer i sysselsettingen ved at funksjonærer med lavere lønn har redusert sin andel noe.

Anslått lønnsoverheng for industrifunksjonærer med basis i foreløpig lønnsnivå pr. 1.oktober 2002 er 3 - 3½ prosent mot 2,5 prosent året før. Lønnsoverhenget er forøvrig på linje med gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Funksjonærene i NHO-området har jevnt over lønnsreguleringer (anslagsvis over 50 prosent pr. 1. juli) senere i året enn arbeiderne, hvor store deler av lønnsveksten skjer fra april måned. Dette forhold bidrar isolert til at funksjonærene i NHO-området har et høyere lønnsoverheng enn arbeidere, selv med om lag samme årlig lønnsvekst.

Det samles ikke lenger inn data om reguleringstidspunkter i løpet av året (siste gang 1997). Sammenstillingen mellom lønnsnivåene pr. 1.oktober og "hittil iår" (3 første kvartaler) gjør at man kan beregne kalenderårslønnsveksten. Som i andre områder har man forutsatt ingen endringer etter 1.oktober. Bonus er med i tallene, mens overtid ikke er med.

Utenfor industri består funksjonærgruppene av ansatte innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, kunnskaps- og undervisning og funksjonærer innenfor renholdsbedrifter og vaktselskaper.

Totalt utgjør funksjonærgruppene utenfor industri i antall om lag det samme som industrifunksjonærene. På grunn av at store deler av materialet foreløpig mangler, vil foreløpige tall bare kunne brukes til å beskrive lønnsveksten for gruppene i store trekk.

Basert på foreløpige tall er det særlig funksjonærer innenfor oljevirksomhet og kraftforsyning som drar lønnsveksten opp, mens andre grupper ligger om lag på eller lavere enn industrifunksjonærer. Man har på bakgrunn av foreløpige tall ikke grunnlag for å si noe om lønnsveksten for funksjonærer i NHO-bedrifter innenfor gruppen forretningsmessig og personlig tjenesteyting og hotell- og restaurant.

Det er også store endringer i gruppenes relative betydning fra 2001 til 2002, men også innenfor enkeltgrupper som for eksempel flybransjen, kraftforsyning og forretningsmessig tjenesteyting har det vært store endringer i datamassen. Innenfor flybransjen skyldes dette i hovedsak store endringer i sammensetningen av funksjonærgruppene, mens for kraftforsyning og forretningsmessig tjenesteyting skyldes dette en betydelig økning i antall medlemsbedrifter innenfor NHO-området.

3.4.4 Lønnsutviklingen i andre områder i næringsvirksomhet

Lønnsoppgjøret i hotell- og restaurantvirksomhet i 2002 endte i konflikt. Etter en streik som varte i 33 dager ble partene bl.a. enige om følgende tillegg for fastlønte:

• Det gis et generelt tillegg på kr. 2,75 og et lavtlønnstillegg på kr 2,- per time til alle. Alle med minst fire års praksis får ytterligere kr. 2,- i timen på minstelønnssatsene. Alle med fagbrev får kr. 2,- i timen på minstelønnssatsene. Dessuten ble tilleggene for ubekvem tid økt og gitt for lengre tidsperioder. Tilleggene ble gitt senest fra 19. mai.

Fra 2002 ble det gjennomført en omlegging av statistikkinnsamlingen for hotell- og restaurant ved at lønnsbegreper, periodisering av statistikkperioden etc. ble endret. Veksttallene for hotell- og restaurant i utvalget er fram til 2001 basert på arbeidstakere med yrker innenfor Riksavtalen mellom LO og NHO. Disse klassifiseres som arbeidere. Innenfor NHO-området utgjør disse vel 80 prosent, mens resten er funksjonærer. Funksjonærene vil framover inngå i NHOs funksjonærgruppe totalt.

Man har på bakgrunn av foreløpig innsamlet tallmateriale for 2002 ikke tilstrekkelig grunnlag til å basere anslag for årslønnsveksten på statistikk for 2002. Anslaget på lønnsveksten for hotell- og restaurantvirksomhet er derfor basert på beregninger av overheng fra 2001, samt opplysninger om tariffoppgjøret i 2002 for fastlønnede arbeidere, som omfatter om lag 70 prosent av antall årsverk i hotell- og restaurantvirksomhet for NHO-bedrifter.

I NHO-området gir overhenget til 2002 for fastlønte beregnet til 2,0 prosent og de sentrale tilleggene i 2002 en årslønnsvekst på om lag 5¼ prosent fra 2001 til 2002. Videre ble det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 2002 på kr. 1,30 per time som betyr om lag 0,3 prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten. Lønnsglidningen er vanligvis lav eller tilnærmet null. Pga. strukturelle endringer har lønnsglidningen i enkelte år vært negativ.

I forretnings- og sparebanker og i forsikringsvirksomhet, som nå er ett avtaleområde, ble det våren 2002 avtalt et generelt tillegg på 3,45 prosent, dog slik at det ble gitt minimum 10 000 kroner og maksimalt 17 593 kroner på lønnstabellen fra 1. mai. Dette bidrar til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 med 2,5 prosent. Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det i medlemsbedriftene i disse områdene under ett gitt lokale tillegg per 1. juli 2002 på 1,75 prosent inklusive engangstillegg på om lag 0,7 prosent. Det foreligger ikke opplysninger om lokale tillegg 1.1.2002, men lokale tillegg har ligget i størrelsesorden 0,7 prosent i gjennomsnitt på dette tidspunktet. Dette er lagt til grunn ved beregning av årslønnsveksten fra 2001 til 2002.

Ifølge lønnsstatistikken for 2002 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte i forretnings- og sparebanker med 7,2 prosent og i forsikringsvirksomhet med 6,9 prosent fra 1. september 2001 til 1. september 2002. For disse to områdene under ett var veksten 7,1 prosent. I denne perioden har lønnsglidningen bidratt til lønnsveksten med om lag 3¼ prosentpoeng i områdene under ett.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2002 og lønnstilleggene i 2002, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til 6,3 prosent for heltidsansatte i forretnings- og sparebanker, til 6,0 prosent i forsikringsvirksomhet og til 6,2 prosent for områdene under ett.

I varehandel ble det i lønnsoppgjøret våren 2002 mellom Handel og Kontor (HK) og HSH bl.a. enighet om et generelt tillegg på kr 3,- og et tillegg kr 2,- per time fra 1. april på enkelte minstelønnssatser. Videre ble fagarbeidertillegget økt med kr . 1,- og ytterligere med kr 1,- per time 1. april 2003. Tilleggene i 2002 bidrar til årslønnsveksten med 2,3 prosentpoeng. Det ble også inngått en avtale mellom Handel og Kontor og Samfo som ga tilsvarende tillegg. Overenskomsten mellom HSH og HK er den største og dekker om lag 10 000 organiserte arbeidstakere, men er retningsgivende for langt flere.

Dessuten ble partene enige om at garantitillegget i HK/HSH-avtalene per 1. februar 2003 gjennomføres med at alle ansatte får et tillegg på kr. 3,- per time.

I varehandel ble det videre inngått avtaler for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund og HSH. HSH har også inngått avtaler med Privatansattes Fellesorganisasjon og EL og IT-forbundet.

I følge lønnsstatistikken for 2002 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte for varehandelen under ett med 5,1 prosent fra 1. september 2001 til 1. september 2002. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var lønnsveksten i samme periode 5,2 prosent.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2002 og lønnstilleggene i 2002, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til 5,0 prosent for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen.

For varehandelen totalt kan årslønnsveksten 2001-2002 beregnes til 4,7 prosent. For engroshandel har den vært 4,6 prosent og for detaljhandel 6,2 prosent. Dette er basert på utvalgets standardiserte beregningsopplegg for varehandel. For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. Denne gruppen trakk ned total lønnsvekst for varehandel under ett i 2002 Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

3.4.5 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon ble den 1. mai 2002 enige om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2002 – 30. april 2004. Avtalen har følgende hovedpunkter:

• Med virkning fra 1. mai 2002 gis det et tillegg på hovedlønnstabellen på kr. 7 500 opp til og med lønnstrinn (ltr) 30, og et prosentvis tillegg på 3,1 prosent fra og med ltr 31 til og med ltr 70, og et fallende kronetillegg fra ltr 71 på kr. 14 800 til 79 på kr. 13 200.

• Det skal føres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,5 prosent per dato med virkning fra 1. august 2002.

• Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,9 prosent per dato med virkning fra 1. september 2002. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 prosent per dato av lønnsmassen

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også ført forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene ble enige om de samme tilleggene.

Skoleverket

De tilleggene som ble gitt i staten i 2002 er også gjeldende for skoleverket.

I boks 3.3 gis det en oversikt over lønnstilleggene i skoleverket siden 1. mai 2000.

Lønnsvekst for statsansatte

Foreløpig lønnsstatistikk for 2002 viser at månedsfortjenesten for heltidsansatte økte med 6,6 prosent fra 1. oktober 2001 til 1. oktober 2002.

De avtalte tilleggene i 2002 gir et bidrag til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 på om lag 3¼ prosentpoeng.

På grunnlag av foreløpig lønnsstatistikk for 2002 og de avtalte tilleggene i 2002, er årslønnsveksten beregnet til 5½ prosent fra 2001 til 2002. Lønnsglidningen bidro med ½ prosentpoeng. I det foreløpige anslaget for årslønnsvekst er lønnsveksten i forsvaret fullt ut ikke innarbeidet.

Lønnsvekst for skoleverket.

Det foreligger ikke lønnsstatistikk for 2002 ennå.

Det generelle tillegget i 2002, resultatet av de sentrale justeringene i 2002 og avsetningen til lokale tillegg gir et bidrag til lønnsveksten fra 2001 til 2002 på om lag 3¼ prosentpoeng.

For skoleverket anslår utvalget årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til knapt 8 prosent. Overhenget til 2002 i skoleverket er beregnet til 1,3 prosent. Sammen med de avtalte tilleggene gir dette en lønnsvekst fra 2001 til 2002 på om lag 4½ prosent. På grunnlag av særavtale mellom UFD og berørte lærerorganisasjoner (skolepakke II) fikk lærerne ett lønnstrinn fra 1. januar 2002 og de fikk ytterligere to lønnstrinn fra 1. august 2002. Disse tilleggene bidrar til årslønnsveksten 2001-2002 med om lag 3 prosentpoeng. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2001 var det ingen lønnsglidning i skoleverket. I perioden 1997-2001 var bidraget fra lønnsglidningen i gjennomsnitt 0,2 prosentpoeng.

Kommunene

I det kommunale tariffområdet endte hovedoppgjøret 2002 med brudd i forhandlingene mellom KS på den ene side og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund på den annen side. Det ble imidlertid oppnådd enighet mellom KS og Akademikerne.

For organisasjonene utenom Akademikerne gikk oppgjøret til mekling. Den 24. mai ble det satt fram et meklingsforslag, som senere ble vedtatt, med følgende hovedpunkter:

• et generelt tillegg på kr. 6 000,- fra 1. mai

• økt minstelønn fra 1. mai for ufaglærte, fagarbeidere og høyskoleutdannede og ytterligere økning i minstelønnen etter 10 års ansiennitet fra 1. juli 2003, se vedlegg 2 for nærmere detaljer.

• en pott på 0,5 prosent til lokale forhandlinger per 1. mai

• en pott på 1,5 prosent til lokale forhandlinger per 1. januar 2003

Akademikerne var som nevnt ikke i mekling, men har i ettertid sluttet seg til meklingsforslaget. Under meklingen ble en også enige om et forslag til nytt lønnssystem som Akademikerne godtok allerede under forhandlingene. Her fristilles rundt 15 prosent av stillingene. Disse fristilte stillingene er ikke omfattet av det generelle tillegget, de nye minstelønnssatsene eller de avsatte pottene til lokale forhandlinger. De skal få all lønn fastsatt lokalt.

I 2002 gir de avtalte tilleggene i 2002 et bidrag til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 på om lag 4½ prosentpoeng.

På grunnlag av foreløpig lønnsstatistikk for 2002 og de avtalte tilleggene i 2002 anslår utvalget årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til om lag 6 prosent eksklusiv fristilte stillinger. Lønnsglidningen bidro til årslønnsveksten fra 2001 til 2002 med ¼ prosentpoeng.

I Oslo kommuneble partene etter forhandlinger og mekling bl.a. enige om følgende tillegg:

• et generelt tillegg på kr. 7 000 til alle som ligger mellom ltr. 8 (nytt ltr. 1) og ltr. 22 (nytt ltr. 15) og kr. 7 000 + 0,05 prosent f.o.m. ltr. 23 (nytt ltr. 16).

• en pott til lokale forhandlinger på 2,1 prosent per 1. juni.

• Det er gjennomført sentrale justeringer per 1. juni med til dels betydelige lønnstillegg for bl.a. lavlønte og visse stillingsgrupper.

NAVO-området

I NAVO-området forhandles det først på nasjonalt nivå (A1) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og hovedorganisasjonene og er felles for alle virksomheter innenfor overenskomstområdet. Deretter forhandles (B- delen) overenskomstens spesielle del, med mindre annet avtales, mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden lokale arbeidstakerorganisasjoner.

For NAVO-helse er det med LO, YS, UHO og Akademikernes medlemmer i Den Norske Lægeforening avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom NAVO-helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I NAVO-området avtales tilleggene både på A og B-nivå fra 1. april. I lønnsoppgjøret i 2002 (utenom helseforetakene) ble det på A-nivå gitt kr 2,75 per time eller kr 5 363 per år. På B-nivå ble det gitt noe varierende tilegg.

For helseforetakene kom NAVO, LO, YS og UHO etter mekling til enighet om:

• ansatte som er organisert i LO, YS og UHO får et generelt tillegg på kr. 6 000 fra 1. mai

• det avsettes en pott på 0,5 prosent med virkning fra 1. mai 2002 og 1,5 prosent med virkning fra 1. januar 2003 til lokal fordeling.

• det innføres minstelønnsstiger for de forskjellige yrkesgruppene i helseforetakene med garantibestemmelser som sikrer ytterligere økning fra 1. juli 2003. Endringene er tilsvarende de som ble avtalt i KS-området.

• Norsk Sykepleierforbund har inngått en produktivitetsavtale som åpner for å inngå lokale avtaler om utvidet arbeidstid og/eller avtale om ekstraordinært arbeid for å redusere ventelister og bruk av overtid. Ordningen skal være frivillig og gir lønnsmessig uttelling.

For Sammenslutningen av Akademikere i NAVO (SAN) ble det ikke avtalt sentrale tillegg. Det ble oppnådd enighet om at lønnsendring for disse gruppene forhandles lokalt og gjøres gjeldende fra 1.4.2002. De lokale avtalene varierer i innretning.

For Akademikerne i NAVO ble det med unntak av for Den Norske Lægeforenings (DnLF) medlemmer, ikke gitt sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene forhandles lokalt og er avtalt med virkning fra 1.4.2002.

For DnLF ble det sentralt avtalt:

• nye minstelønnssatser

• enkelte satser for ubekvemstillegg

• endringer i arbeidstidsbestemmelsene

I tillegg har det vært gjennomført lokale forhandlinger. For DnLF ble det avtalt at alle endringer skulle skje med virkning fra 1.1.2003 samt at det ikke skulle føres ytterligere forhandlinger i avtaleperioden fram til 1.4.2004.

På grunnlag av foreløpig lønnsstatistikk for 2002 og de avtalte tilleggene i 2002 anslår utvalget årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til 5¼ prosent for NAVO-bedrifter under ett og til 5¼ prosent for helseforetakene.

Legene står for ca. 1/6 av lønnssummen i helseforetakene. Legene bidro til å trekke ned lønnsveksten i 2002, mens de i 2003 vil bidra til å trekke opp lønnsveksten.

3.4.6 Lønnsutviklingen for ledere i privat næringsvirksomhet

• Toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 7,2 prosent fra 2000 til 2001 mot 6,0 prosent fra 1999 til 2000. Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett 4,8 prosent fra 2000 til 2001. Lønnsveksten fra 2000 til 2001for toppledere varierte fra 4,3 prosent til 14,1 prosent avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på. Lønnsveksten var høyest for ledere i de store foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold). Lønnsveksten fra 2000 til 2001 var 21,7 prosent blant den fjerdedelen som tjener mest av lederne i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold.

• Det er stor forskjell både i lønnsnivå og lønnsvekst mellom toppledere i små og mellomstore foretak og i de store foretakene. Særlig markert har forskjellen i lønnsvekst vært i perioden 1997-2001, se tabell 3.7.

• Innen de store foretakene er det en forholdsvis liten gruppe toppledere som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst, se tabell 3.9.

• Det er få kvinnelige toppledere i privat næringsvirksomhet. Det er om lag 11 prosent kvinnelige toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold og de tjener i gjennomsnitt om lag 70 prosent av det mannlige toppledere gjør.

Utvalget presenterer i dette avsnittet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

• Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1995-2001.

• aksjeselskapers årsregnskaper (noter i regnskapet) til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-2001.

I mars vil utvalget komme med 2002-tall for lederlønn basert på LTO.

Det vises til boks 3.4 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

1. Lønnsutviklingen for identiske ledere i aksjeselskaper og i allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Utvalget har i dette avsnittet sett på lønnsnivå og lønnsutvikling etter to lønnsbegreper:

• Det første omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse,dvs. lønn og honorarer m.m for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 111) og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (kode 112), jf. boks 3.4.

• Det andre er et utvidet lønnsbegrep som i tillegg til postene i første strekpunkt også omfatter kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underpris.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i det første lønnsbegrepet, men hittil har fordelen ikke latt seg skille ut som egen post. En arbeider med å få fordelen registrert på egen kode i LTO. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er imidlertid registrert på egen kode og kan således behandles særskilt. Det første lønnsbegrepet er i store trekk det samme som vi bruker ellers i kapittel 3. Det inneholder imidlertid en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabellene 3.1 og 3.2. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 0,3 prosent av lønn og honorarer i gjennomsnitt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. “Leder” er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn både i 1995 og 1996, i 1996 og 1997 osv., jf. boks 3.4. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. sin spisskompetanse uten å være toppleder. Utvalget tror ikke dette er noe stort problem.

Lønnsnivået for identiske ledere i foretak med 25 ansatte og over er lavere i LTO-materialet enn i Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs. at det er med noen flere mindre foretak i tabell 3.7 enn i tabell 3.12 (som viser tall fra Brønnøysundregisteret). En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold.

Tabell 3.7 viser at sammenliknet med 1995-96 var det en tiltakende lønnsvekst fra 1996 til 1997 for toppledere etter LTO-registeret. Fra 1995 til 1996 hadde identiske ledere i foretak med over 25 lønnsforhold gjennomgående en lønnsvekst på om lag 6-7½ prosent, mens veksten var om lag 6-9 prosent fra 1996 til 1997.

Fra 1997 til 1998 var lønnsveksten for toppledere i de minste foretakene (25-49 lønnsforhold) lavere enn året før, 6,2 prosent mot 7,3 prosent. Denne gruppen omfatter over halvparten av lederne tabellen dekker. For topplederne i de andre størrelsesgruppene var lønnsveksten høyere i 1998 enn året før. Særlig gjaldt dette for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold som hadde en vekst på 18,1 prosent fra 1997 til 1998.

Fra 1998 til 1999 var lønnsveksten 16,5 prosent for ledere i foretak med over 250 lønnsforhold. For de andre størrelsesgruppene varierte lønnsveksten fra om lag 5½ til om lag 11 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var 5,1 prosent fra 1998 til 1999.

Fra 1999 til 2000 har gjennomsnittlig lønnsvekst avtatt for toppledere i alle foretaksstørrelsene under 250 lønnsforhold og i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold var veksten om lag som for gjennomsnittet av lønnstakerne. I foretak med over 250 lønnsforhold hadde toppledere like høy gjennomsnittlig lønnsvekst i 2000 (16,8 prosent) som året før.

Fra 2000 til 2001 var lønnsveksten fortsatt sterk for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold, 14,1 prosent mot 16,8 prosent året før. For størrelsesgruppen 100-249 lønnsforhold var lønnveksten 11,3 prosent i 2001 mot 6,3 prosent året før. I foretak med 25-49 og 50-99 lønnsforhold var lønnsveksten henholdsvis 5,7 og 4,3 prosent i 2001.

I perioden 1995-2001 har lønnsveksten i gjennomsnitt for lønnstakere vært 33,1 prosent eller 4,9 prosent per år. For topplederne har lønnsveksten i denne perioden vært til dels langt sterkere. I de enkelte størrelsesgrupper har lønnsveksten variert fra om lag 40 prosent for topplederne i foretak med 25-49 lønnsforhold til om lag 111 prosent for lederne i de største foretakene. For den siste gruppen var lønnsveksten særlig sterk fra 1997 til 2001 med en samlet vekst på 83,4 prosent.

Tabell 3.8 viser lønnsnivå og lønnsutvikling når en inkluderer kode 132, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i materialet.

Tabell 3.8 viser at i 1997 betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mest for lederne i de større foretakene. Ved å inkludere fordel ved kjøp av aksjer til underkurs (kode 132) i lønnsbegrepet økte gjennomsnittlig lønnsvekst fra 9,2 prosent til 11,0 prosent for ledere i foretak med 100-249 lønnsforhold og fra 8,0 prosent til 9,5 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold, jf. tabellene 3.7 og 3.8.

Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs vil i hovedsak svinge i takt med utviklingen i aksjekursene. I 1998 har fordelen for de gruppene som er med i tabell 3.8 i gjennomsnitt betydd mindre enn i 1997, noe som gir lavere vekst fra 1997 til 1998 enn når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs holdes utenom lønnsbegrepet. F. eks. ble veksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold redusert fra 18,1 til 17,0 prosent når fordel ved aksjekjøp til underkurs inkluderes i lønnsbegrepet.

Både i 1999, 2000 og 2001betydde fordel ved kjøp av aksjer til underkurs mindre for lønnsveksten til toppledere enn i 1997 og 1998 i alle størrelsesgrupper. Gjennomsnittlig lønnsvekst var uendret eller endret seg med 0,1-0,2 prosentpoeng når fordel ved kjøp av aksjer til underkurs ble inkludert i lønnsbegrepet.

I boks 3.5 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen.

I tabell 3.9 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 122 ledere i hvert kvartil. Tabell 3.9 viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på vel 2,2 mill. kroner i 2001 og at veksten har vært 21,7 prosent fra 2000 til 2001 etter en vekst på hele 28,2 prosent året før. Det er først og fremst lederne i denne gruppen som trekker opp gjennomsnittlig lønnsvekst for lederne i foretak med 250 lønnsforhold og over. I de andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 4,4 til 7,6 prosent i 2000 og fra 6,4 til 8,8 prosent i 2001.

Tabell 3.10 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2001 fra 12 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til 5 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå i 2001 (ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs) for kvinnelige toppledere var om lag 70 prosent av mannlige topplederes i størrelsesgruppene 25-49 og 50-99 lønnsforhold, om lag 74 prosent i gruppen 100-249 lønnsforhold og om lag 66 prosent i den største gruppen. I gjennomsnitt tjente kvinnelige toppledere om lag 70 prosent av mannlige i alle foretak med over 25 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2000 til 2001 var også lavere for kvinner unntatt for toppledere i størrelsesgruppen 50-99 lønnsforhold.

2. Tall fra Brønnøysundregisteret

Lønnsbegrepet som skal brukes i årsregnskapene til aksjeselskaper (noter til regnskapet) og som skal innberettes til Brønnøysundregisteret, er hjemlet i regnskapsloven §7-31, hvor det bl.a. heter:

”Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret”.

Dette er et omfattende lønnsbegrep og skal i prinsippet omfatte all godtgjøring til toppledere, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser. Det vises tall både for alle og for identiske ledere, dvs. ledere som er med i materialet to år etter hverandre.

Fra og med 1999 er opplysningene om lønn m.m. for daglig leder/administrerende direktør hjemlet i lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven), mens opplysningene tidligere var hjemlet i aksjeloven.

Mange aksjeselskaper oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsregnskapene. Også for de større foretakene er det mange som ikke følger opp regnskapslovens krav på dette punktet. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til tallene fra Brønnøysundregisteret, men i hovedsak gir de samme inntrykk av lønnsnivå og lønnsutvikling for toppledere som tallene fra LTO-registeret.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle administrerende direktører/daglige ledere fra 1995 til 2001 har variert en del etter foretaksstørrelse, jf. tabell 3.11. I 1996 og 1997 varierte lønnsveksten mellom i underkant av 3 og 8 prosent, mens den var mellom om lag 7 og 14 prosent i 1998. I 1999 økte lønnsveksten ytterligere og varierte fra om lag 9 til knapt 16 prosent. I 2000 avtok lønnsveksten. Den varierte fra om lag 2 prosent i de miste foretakene til om lag 10½ prosent i de med over 250 ansatte. Fra 2000 til 2001 økt lønnsveksten igjen i alle foretakstørrelsene under 250 ansatte og varierte mellom om lag 7 og 9 prosent. For administrerende direktører/daglige ledere i de største foretakene var lønnsveksten gjennomsnittlig 14,5 prosent i 2001.

Den sterkeste gjennomsnittlige veksten i perioden 1995-2001 under ett har det vært for toppledere i foretak med over 250 ansatte og i foretak med 100 til 249 ansatte. I årene 1998 til 2000 var lønnsveksten spesielt sterk for ledere i foretak med over 250 ansatte med henholdsvis 14,2, 15,8 og 10,4 prosent. I 2001 var veksten 6,0 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett var til sammenlikning 6,2 prosent fra 1997 til 1998, 5,1 prosent fra 1998 til 1999, 4,4 prosent fra 1999 til 2000 og 4,8 prosent fra 2000 til 2001.

Tabell 3.11 viser at det var 5 853 ledere med oppgitt lønn i 2001 i foretak med 25 ansatte og over. Antall ledere i statistikken blir redusert til 4 824 (jf. tabell 3.12) når en går fra alle til identiske, dvs ledere som var med to år etter hverandre. Avhengig av hvilke foretaksstørrelser en ser på, var lønnsveksten for identiske ledere i foretak med over 25 ansatte om lag 6-8 prosent i 1996, om lag 5½-10 prosent i 1997, om lag 10 til knapt 17 prosent i 1998 og om lag 11 til 22,5 prosent i 1999. I 2000 var lønnsveksten mellom 6,5 og om lag 10 prosent og i 2001 mellom 9 og 14,5 prosent.

3.5 Lønnsoverhenget

3.5.1 Innledning

Lønnsoverhengene i tabell 3.13 er regnet ut for tariffområder og/eller organiserte bedrifter. Det veide gjennomsnittet omfatter noen flere grupper, jf. fotnote 1 til tabell 3.13. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som hittil ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å se på om kvartalsstatistikken kan brukes til å beregne lønnsvekst og overheng for tariffområder. Dette arbeidet kan medføre at tallene for lønnsvekst og overheng de siste to-tre årene kan bli revidert for enkelte tariffområder. En slik revisjon vil ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år, men gi en annen fordeling av lønnsveksten mellom år og dessuten gi en endret fordeling mellom overheng og bidrag fra lønnsglidningen i det enkelte år.

3.5.2 Lønnsoverhenget 1999-2003 og allerede avtale tillegg for 2003 i noen store forhandlingsområder

Utvalget anslår overhenget til 2003 til om lag 2½ prosent for alle grupper under ett. Dette er ¾ prosentpoeng høyere enn til 2002, men om lag det samme som til 2001. Overhenget til 2003 varierer fra 1¼ prosent for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til om lag 5 prosent i skoleverket, jf. tabell 3.13.

For flere grupper ble det allerede under lønnsoppgjøret våren 2002 avtalt tillegg i 2003. Dette gjelder særlig for ansatte i kommunene, i helseforetakene og i HSH-bedrifter i varehandel. I kommunene utgjør allerede avtalte tillegg i 2003 om lag 2¼ prosentpoeng som bidrag til årslønnsveksten i 2003, mens avtalte tillegg for 2003 utgjør om lag 3¼ prosentpoeng i helseforetakene. For HSH-bedrifter i varehandelen utgjør bidraget til årslønnsveksten i 2003 om lag 1¾ prosentpoeng og for arbeidere i NHO-bedrifter om lag ¼prosentpoeng

3.6 Mellomoppgjøret 2003 – inntektspolitisk samarbeid

Regjeringen og organisasjonene i arbeidslivet drøftet i Kontaktutvalget den 22.01.2003 den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret i 2003. Det ble oppnådd enighet om en felles plattform for å sikre at den samlede lønnsveksten i 2003 tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Uttalelsen fra Kontaktutvalget gjengis i vedlegg 4.

På bakgrunn av regjeringens vedtak av 31. januar 2003 om å overføre forhandlingsansvaret for lærerne til kommunene, fattet et ekstraordinært styremøte i UHO samme dag vedtak om at grunnlaget for det avtalte inntektspolitiske samarbeid i 2003 dermed ikke lenger er tilstede.

3.7 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utviklingen fra 2001 til 2002

Når det gjelder lønnsutviklingen for kvinner og menn fra 2001 til 2002, har utvalget foreløpig bare tall for områdene forretnings- og sparebanker og forsikring og HSH-bedrifter i varehandelen. For disse to områdene har det har det vært hhv en liten økning i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på forretnings- og sparebanker og forsikring mens det har vært en tilnærming av lønnsnivået mellom kvinner og menn for ansatte i HSH-bedrifter i varehandel.

For en bredere omtale av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn vises det til forrige rapports avsnitt 3.5 (NOU 2002:16) og til den oppdatering som vil finne sted i mars i år.

I hovedgruppene i tabell 3.14 er det fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i forretnings- og sparebanker og forsikring og i kommunene.

De største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har vi i forretnings- og sparebanker og forsikring og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.