14 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

14.1 Økonomiske konsekvenser

Det ligger i utvalgets mandat også å vurdere forslagets økonomiske og administrative konsekvenser. Uvalgets tre fraksjonene fremmer ulike forslag, men vil etter sitt innhold i hovedsak ha tilsvarende konsekvenser, og blir derfor vurdert seperat.

Utvalgets forslag til lovendringer har som formål å etablere bedre og mer effektive etterforskingsmetoder. Om tiltakene vil føre til økonomiske besparelser for samfunnet, er det ikke mulig å fastslå.

Flere av de foreslåtte etterforskingsmetodene vil være ressurskrevende å gjennomføre. Både telefonkontroll, romavlytting og bruk av peileutstyr er metoder som krever betydelige personellressurser, og i noen grad også nytt materiell. I mange sammenhenger vil ressursbehovet begrense bruken av slike metoder. Begrensede ressurser medfører at politiet må prioritere saker slik at metoder bare brukes innenfor tildelte resurser. Når flertallet foreslår en rekke nye metoder, innebærer dette i seg selv ikke noen øknomiske konsekvenser. Men i den grad politiet benytter metodene ut over det som blir gjort i dag, vil forslaget medføre økte utgifter. Om det skal tildeles ytterligere resurser til politiets bekjempelse av kriminalitet, er et politisk valg flertallet ikke tar standpunkt til.

Også på utstyrssiden vil trolig en effektivisering av politiets arbeid kreve visse utgifter. Effektiv tekniske avlytting og romkontroll vil for eksempel trolig kreve innkjøp av tekniske utstyr. Dersom forslaget om adgang til kommunikasjonskontroll i avvergende og forebyggende øyemed fører til at omfanget av metodebruken totalt sett øker, vil utgiftene til bistand fra eier eller tilbyder av kommunikasjonsnett eller tjeneste øke. Det er ikke mulig å si noe nærmere om kostandene. Selv om metodene, med unntak av romavlytting, brukes under etterforsking i dag, må det også i en viss grad påregnes utgifter til kompetanseoppbygging i politiet.

På samme måte som for metodene i straffeprosessloven, har flertallets forslag innebygget en del rettssikkerhetsgarantier som krever resurser. Flere av metodene skal underlegges domstolskontroll. Med mindre politiet tildeles ytterligere resurser, vil det neppe medføre endret arbeidsbelastningen domstolene. For de metoder som skal besluttes av retten, skal det også oppnevnes advokat til å ivareta interessene til de som blir utsatt for bruk av visse typer etterforskingsmetoder. Også utgifter til advokatsalær vil bare øke dersom metodebruket samlet sett tiltar.

Utvalget foreslår utviding av kontrollutvalgsordninger. For Politiets sikkerhetstjenestes metodebruke vil kontrollen, som i dag, falle på EOS-utvalget. Kontrolloppgavene antas ikke som følge av flertallets forslag øke i særlig grad.

Flertallet, Lunde, With og utvalgsformann Pedersen, foreslår metoder hvor kontrollutvalget som nevnt i straffeprosessloven § 216 h gis en betydelig utvidet oppgave. Kontrollen etter forslaget omfatter metoder som teknisk avlytting, romavlytting, teknisk sporing, konmmunikasjonskontroll, fordendelseskontroll, dataavlesning, og romransaking. Om flertallets forslag blir vedtatt, vil dette utvalget få seg forelagt betydelig flere saker til behandling. Dette vil føre til økte kostnader uten at flertallet kan angi slike økte kostnader med særlig grad av sikkerhet.

14.2 Administrative konsekvenser

Flertallet tillegger det overordnede ansvar for de foreslåtte forebyggende metoder til påtalemyndigheten. Dermed vil påtalemyndigheten få ansvar for metodebruk innenfor et område som Politidirektoratet har ansvar for. Forslaget utvider med andre ord påtalemyndighetens ansvarsområde, men ut over det formelle ansvar for metodebruken, antas ikke forslaget å medføre andre administrative konsekvenser.

Forslagene fra mindretallet, utvalgsmedlem Kvande, antas ikke å innebære noen administrative konsekvenser av betydning.