6 Den samlede inntektsutviklingen

• Sterk økning i oljeprisen sammen med god aktivitetsvekst har gitt høy vekst i disponibel realinntekt de siste to årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med hele 9,7 prosent i 2005 og med 7,9 prosent i 2004. Veksten i de tre foregående årene var svak. Nivået på disponibel realinntekt for Norge var i 2005 46 prosent høyere enn ved konjunkturtoppen i 1998 og 67 prosent høyere enn 10 år tidligere.

• Nasjonalregnskapets tall for industriens driftsresultat i 2004 har nylig blitt oppjustert, i tillegg til at det har blitt lagt fram tall for 2005. Revisjonen av industriens driftsresultat for 2004 skyldes at strukturstatistikken for industrien for 2004 har blitt innarbeidet. De nye tallene viser en fallende tendens i lønnskostnadsandelen for industrien de siste årene. Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekten – var 71,7 prosent i 2004, og ifølge de foreløpige tallene økte den til 73,3 prosent i 2005. Lønnskostnadsandelen i industrien i de siste 3 årene har ikke vært lavere tidligere i nasjonalregnskapets tallserier som starter i 1970.

• Lønnskostnadsandelen innenfor øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har også falt noe de siste årene. Ikke siden 1995 har lønnskostnadsandelen innenfor denne type virksomhet vært så lav som den var i 2005.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Disponibel inntekt for Norge økte med 11,9 prosent fra 2004 til 2005. Det var særlig oljeprisen som bidro til veksten, men bidraget fra produksjonen i Fastlands-Norge var også betydelig. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var inntektsøkningen fra 2004 til 2005 på om lag 190 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge kom da opp i 1 906 milliarder kroner, som svarte til om lag 356 000 kroner per innbygger.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 9,7 prosent fra 2004 til 2005, mot en vekst på 7,9 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra 1998 til 2005 økte disponibel realinntekt for Norge med 46 prosent, og fra 1995 til 2005 var veksten på om lag 67 prosent.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten var -0,7 prosentpoeng i 2005 mot 0,1 prosentpoeng året før. Vekstbidraget fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer var henholdsvis 3,3 og 3,0 prosenpoeng i 2004 og 2005. Vekstbidraget i 2004 var det største siden konjukturtoppen i 1998.

Oljeprisutviklingen er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet . Oljeprisen økte kraftig i 2004 og 2005. Vekstbidraget fra prisutviklingen på olje og gass var henholdsvis 3,9 og 6,6 prosentpoeng i 2004 og 2005. Prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass har også gitt positive bidrag de siste to årene; bidragene i 2004 og 2005 var henholdsvis 0,5 og 0,9 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt. Vekstbidraget fra endringen i det samlede bytteforholdet var 7,5 prosentpoeng i 2005.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond - Utland. Vekstbidraget fra endringen i rente- og stønadsbalansen var -0,2 prosentpoeng både i 2004 og 2005. Høye overføringer til utlandet er hovedårsaken til det negative vekstbidraget i 2005.

6.2 Faktorinntekt, lønn og drifts- res­ultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter, som tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat.

Faktorinntekten for økonomien som helhet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 12,4 prosent i 2005, etter en vekst på 9,7 prosent i 2004.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med 4,7 prosent i 2005, mot en vekst på 4,8 prosent i 2004 og 2,6 prosent i 2003. Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 23,6 prosent i 2005, etter å ha vokst med 17,7 prosent i 2004. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport økte ifølge nasjonalregnskapet med i overkant av 39 prosent i 2005, etter en økning på knapt 29 prosent i 2004. Driftsresultatet i de øvrige næringene økte med 7,4 prosent i 2005, mens det økte med henholdsvis 10,1 og 8,1 prosent i 2003 og 2004.

6.3 Endringer i funksjonell inntekts­fordeling

I tabell 6.5 og 6.6 og figur 6.3-6.4 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av næringer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen. Det må understrekes at tallene for driftsresultat for årene 2004 og 2005 er usikre.

Tabell 6.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2005 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 801 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 539 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 , ideelle organisasjoner og produksjonen av boligtjenester. Lønnskostnadene i markedsrettet produksjon som andel av totale lønnskostnader har ligget stabilt siden 2003.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg stabilt rundt 17 prosent fra 1990 til 1997. I de åtte siste årene har industriens andel sunket, og i 2005 var andelen i overkant av 13 prosent.

Driftsresultat påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Utviklingen i oljeprisen har bidratt til at petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet har variert mye de siste årene. I 1997 var andelen oppe i 37 prosent, for så å falle til 23 prosent i 1998. Andelen var i 2000 hele 54 prosent, før den falt i de etterfølgende 3 årene til drøyt 42 prosent i 2003. Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at andelen steg i 2004 og 2005, og nådde 53 prosent.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte med 24,3 milliarder kroner i 2003, og ifølge de foreløpige tallene steg det med henholdsvis 15 og 23 milliarder kroner i 2004 og 2005 til 279 milliarder kroner. Industriens driftsresultat økte fra 29,3 milliarder i 2002 til 35,3 milliarder kroner i 2003. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene steg driftsresultatet med med om lag 6 milliarder kroner i 2004 til knapt 41 milliarder kroner. For 2005 viser tallene en nedgang på 2 milliarder kroner. Tallene for 2004 er oppjustert med om lag 5 milliarder kroner. Oppjusteringen skyldes at strukturstatistikken for industrien for 2004 har blitt innarbeidet i regnskapet. Strukturstatistikken for industrien er grunnlagstatistikken til utarbeidelsen av det endelige nasjonalregnskapet. Tidligere har denne statistikken ikke vært tilgjengelig til beregningen av foreløpig nasjonalregnskap.

Den sterke utviklingen i driftsresultatet i industrien i 2003 og 2004 kan virke overraskende. Ifølge strukturstatistikken for industrien var det i de to årene sterk oppgang i inntekter knyttet til produksjon av varer og tjenester utenom den mer tradisjonelle produksjonen. I 2003 utgjorde salg av kraft en del av denne inntektsøkningen. For 2004 er inntektsøkningen knyttet til et bredere utvalg av varer og spesielt tjenester. Ifølge nasjonalregnskapets tall har det også funnet sted betydelig produktivitetsvekst i de to årene; bruken av arbeidsinnsats i form av utførte timeverk og øvrige innsatsfaktorer per produserte enhet, har gått ned. Fra 2003 til 2004 har det dessuten vært en gunstig prisutvikling på eksportmarkedet for en rekke råvarer. Industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var i 2004 oppunder 16 prosent, som er den høyeste andel en har hatt i tiårsperioden 1996-2005. Fra 2004 til 2005 falt andelen til 14 prosent, som er noe under gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte næringene. I de senere årene har det imidlertid også vært betydelige endringer i andre deler av industrien. Driftsresultatet i råvarebasert industri falt markert fra 2001 til 2002. I 2003 og 2004 økte derimot driftsresultatet i disse næringene, før det igjen falt fra 2004 til 2005. Utviklingen i 2004 og 2005 må ses i sammenheng med forløpet i eksportprisene regnet i norske kroner. Lønnsomheten i verksteds- og skipsbyggingsindustrien var på et historisk lavt nivå i 2000. I årene 2001-2003 tok driftsresultatet seg opp for så å falle fra 2003 til 2004. Ifølge de foreløpige tallene steg driftsresultatet igjen noe fra 2004 til 2005. Øvrige industrinæringer omfatter flere næringer som i hovedsak leverer sin produksjon for konsumformål til hjemmemarkedet. Driftsresultatet i øvrige industrinæringer har vokst sammenhengende fra 1998 fram til og med 2004. Ifølge foreløpige tall var det en mindre nedgang fra 2004 til 2005.

* Tallene for 2004 og 2005 er foreløpige.

¹ Utvalg av øvrige næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Tallene for 2004 og 2005 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Med utgangspunkt i tabellene 6.5 og 6.6 kan en studere hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid. Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, i industrien og i et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige markedsrettede næringer i Fastlands-Norge.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte lønnskostnadsandelen i årene 1995-2000, og i 2000 var andelen oppe i 69,3 prosent. Fra 2000 har imidlertid lønnskostnadsandelen falt hvert hvert år, og i 2005 var lønnskostnadsandelen 64,3 prosent. Lønnskostnadsandelen har ikke vært på et så lavt nivå siden 1993.

I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1998 med 80,2 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter jevnt til 76,3 prosent i 2001, før den økte til 77,7 prosent i 2002. Lønnskostnadsandelen falt deretter markert i 2003 og 2004, slik at andele ble 71,7 prosent i 2004. De foreløpige tallene viser oppgang i lønnskostnadsandelen fra 2004 til 2005, slik at andelen i 2005 kom opp i 73,3 prosent. Lønnskostnadsandelen i industrien har de seneste årene ligget på et historisk lavt nivå. I nasjonalregnskapets tidsserier fra 1970 har andelen ikke for noen år vært lavere enn den har vært i årene 2003-2005. Den lave lønnskostnadsandelen i årene 2003-2005 må ses i sammenheng med de forhold som påvirket driftsresultatet i 2003 og 2004 jf. omtalen av industriens driftsresultat i dette avsnitt. I utvalget av øvrige næringer var det en reduksjon i lønnskostnadsandelen fra 2001 til 2002. Fra 2002 til 2004 lå andelen stabilt på i overkant av 74 prosent. Fra 2004 til 2005 falt andelen til 72,4 prosent, som igjen er det laveste nivået denne andelen har vært på i tiårsperioden 1996-2005. Figur 6.4 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien . Etter 1994 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien , helt til 2000 da andelen økte kraftig og kom opp i overkant av 89 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter i de tre etterfølgende årene og nådde 80,5 prosent i 2003. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var det en oppgang i 2004, før andelen igjen falt i 2005.

Lønnskostnadsandelen i 2005 er den laveste andelen som er observert i denne delen av industrien over perioden 1995-2004. I råvarebasert industri er det spesielt store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekt og driftsresultat. I de siste årene har variasjoner i kronekursen i vesentlig grad påvirket prisutviklingen målt i norske kroner. Utviklingen i de siste årene kan også ses i lys av at det har blitt foretatt en betydelig oppgradering av produksjonskapitalen i metallindustrien på begynnelsen av 2000-tallet. I perioden 1995 - 2001 lå lønnskostnadsandelen i intervallet 60 - 70 prosent. I 2002 var det en kraftig økning, slik at andelen i 2002 kom opp i overkant av 78 prosent. I 2003 og 2004 gikk lønnskostnadsandelen i råvarebasert industri ned. Fra 2004 til 2005 var det ifølge de foreløpige tallene en økning. I øvrig industri var det gjennom konjunkturoppgangen på 1990-tallet en jevn og sterk økning i lønnskostnadsandelen, og andelen nådde en topp i 1998 med knapt 86 prosent. Vekst i driftsresultatet i næringsmiddelindustri og i forlag- og grafisk industri var med å bidra til at andelen deretter falt klart i seks år og ble knapt 78 prosent i 2004. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet var det en liten økning i lønnskostnadsandelen i denne delen av industrien i 2005.