3 Sakens bakgrunn i korte trekk
3.1 Kunnskap om krefttilfellene
Det som i dag omtales som Rosenborgsaken startet etter utvalgets syn da professor Tor-Henning Iversen ved Botanisk institutt ved NTNU sommeren 1997 kontaktet daværende universitetsdirektør Tor H. Johansen. Professor Iversen informerte om at fire tidligere hovedfagsstudenter i botanikk hadde fått kreft, og at tre av disse nå var døde. Han fryktet at det var en sammenheng mellom kreftsykdommene og de tidligere studentenes arbeid ved Botanisk institutt.
I brev av 23. juli 1997 anmodet NTNU AMA om å foreta en vurdering av om krefttilfellene kunne relateres til eksponering under arbeid/studier ved NTNU. Herunder ble det bedt om en vurdering av sannsynligheten for at kreftforekomstene skyldtes arbeidsrelaterte forhold, samt råd om hvordan saken burde håndteres videre.
Rapporten fra AMA forelå 6. oktober 1997, og hadde følgende konklusjon:
«Kreft i bloddannende organer og lymfoproliferativt vev er sjeldne sykdommer. Det er således påfallende at det i en begrenset gruppe personer som har arbeidet på samme sted på samme tid opptrer to tilfeller av maligne lymfomer og ett tilfelle av akutt leukemi. Ut fra statistiske modeller og beregninger er det imidlertid vist at observerte opphopninger av sykdomstilfeller også kan skyldes tilfeldigheter, selv om opphopningen tilsynelatende er «mot alle odds» (Aalen 1986) På bakgrunn av dette må vi konkludere med at det ut fra epidemiologiske og eksponeringsmessige forhold, på tross av den antatt lave dose radioaktiv stråling, foreligger en viss sannsynlighet for at tre av de fire tilfellene av hematologisk kreftsykdom som er observert blant tidligere hovedfagsstudenter ved Botanisk institutt, kan være forårsaket av opptak av radioaktiv isotoper, ev. i kombinasjon med annen mer generell påvirkning av kjemiske stoffer.»
Rapporten er nærmere omtalt under punkt 5.1.
3.2 Informasjon til de berørte og offentliggjøring av saken
NTNU besluttet å avholde et informasjonsmøte om saken den 28. oktober 1997. Skriftlig invitasjon til et informasjonsmøte om «mulig helseskade knyttet til laboratorievirksomhet ved Botanisk institutt på Rosenborg» ble sendt ut til ca 30 personer den 23. oktober 1997. De inviterte var i følge NTNU «fagmiljøet og personer som på det tidspunktet oppholdt seg i Trondheimsområdet». Rapporten fra AMA ble gjennomgått på møtet, og deltakerne fikk blant annet en orientering om NTNUs planer for individuell oppfølging av dem. Den individuelle oppfølgingen skulle bestå i en helseundersøkelse som i hovedsak skulle foretas av AMA. Det kom frem opplysninger på møtet som tilsa at gruppen burde utvides, og dette førte til at til sammen 49 personer med tilknytning til Botanisk institutt skulle bli tilbudt en slik undersøkelse.
Dagen før informasjonsmøtet sendte NTNU brev til de etterlatte etter de tre avdøde der AMA hadde konkludert med at kreftsykdommen kunne være forårsaket av forhold ved Botanisk institutt (heretter omtalt som de etterlatte). De ble i brevet informert om AMAs undersøkelse av 6. oktober 1997 og konklusjonen i denne. NTNU opplyste at de ville legge AMAs konklusjon til grunn, og at det ville bli sendt ut en pressemelding om saken. Endelig ble de etterlatte informert om at AMA ville be legene som hadde behandlet de avdøde om å sende «Melding om mulig yrkesskade» til Arbeidstilsynet. NTNU understreket imidlertid at man derfra ikke kunne uttale seg om hvorvidt de etterlatte var berettiget til ytelser og/eller erstatning fra staten. NTNUs HMS-seksjon kontaktet samme dag også de etterlatte pr telefon slik at de skulle være forberedt på presseoppslagene som var forventet.
Umiddelbart etter informasjonsmøtet den 28. oktober 1997, avholdt NTNU en pressekonferanse der saken ble offentliggjort. I tilknytning til pressekonferansen ble det sendt ut en pressemelding. Pressekonferansen resulterte i en rekke oppslag både i lokale og landsdekkende medier. Deler av pressens dekning av saken er nærmere omtalt i rapportens vedlegg 2.
3.3 Oppfølging av de etterlatte
De etterlatte ble invitert til et fellesmøte den 10. desember 1997, men møtet ble senere utsatt til 26. januar 1998. Bakgrunnen for møtet var et ønske fra de etterlatte om å møte hverandre. Møtet ble ledet av en ansatt ved HMS-seksjonen, og personaldirektøren var kort innom og ga en redegjørelse. I møtet kom det frem at de etterlatte også ønsket å møte professor Hilt fra AMA og professor Iversen fra NTNU. Det ble derfor avholdt et nytt møte den 23. mars 1998.
3.4 Helseundersøkelse av en definert mulig risikogruppe
HMS-seksjonen ved NTNU sendte den 4. november 1997 brev med tilbud om helseundersøkelse til 48 av de 49 personene som man på informasjonsmøtet uken før hadde kommet frem til kunne ha vært utsatt for den samme arbeidsmiljøpåvirkningen som de tre avdøde. Én person ble ikke tilskrevet idet NTNU ikke klarte å oppspore vedkommende. Helseundersøkelsen skulle utføres av AMA for de som bodde i Trondheimsområdet, og de øvrige skulle undersøkes av sin fastlege. HMS-seksjonen la de praktiske forholdene til rette for de som ville benytte seg av tilbudet, og NTNU dekket utgiftene. Kort tid etter ble det også sendt brev til 169 tidligere hovedfagsstudenter ved Botanisk institutt. Mottakerne ble informert om at den enkelte kunne kontakte instituttstyrer dersom de selv mente at de burde være blant dem som ble innkalt til en helseundersøkelse.
43 personer takket ja til tilbudet om helseundersøkelse. AMA redegjorde overfor NTNU i brev av 20. april 1998 for resultatet av helseundersøkelsen, og konkluderte slik:
«Det er ut fra dette ved de undersøkelser som er foretatt ikke funnet holdepunkter for at det i den aktuelle gruppen nå finnes påvisbar helseskade som kan relateres til tidligere arbeidsmiljøpåvirkninger i laboratoriene ved Botanisk institutt på NTNU.»
I tilknytning til helseundersøkelsen utarbeidet HMS-seksjonen ved NTNU en yrkeshygienisk rapport basert på intervjuer med de aller fleste av de 43 personene som deltok i helseundersøkelsen. Rapporten kartla arbeidsfasilitetene, hvilke kjemikalier og hvilket verneutstyr som hadde blitt brukt og hvilken opplæring og oppfølging som var blitt gitt. Basert på helseundersøkelsen og den yrkeshygieniske undersøkelsen, konkluderte HMS-seksjonen i rapport av 22. mai 1998 slik:
«De utførte medisinske og yrkeshygieniske undersøkelser og vurderinger av aktuelle personer gir ikke ytterligere holdepunkter for sammenheng mellom tidligere arbeidsmiljøpåvirkning ved Botanisk institutt på Rosenborg og helseskade. HMS-seksjonen kan ikke se at det er behov for videre undersøkeleser i denne saken nå.»
Oppsummeringen av helseundersøkelsen ble slått opp i Adresseavisen 18. mai 1998, hvor det blant annet het:
«fungerende universitetsdirektør Peter Lykke sier til Adresseavisen at alarmen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) nå i all hovedsak er avblåst».
3.5 Forslag om landsomfattende undersøkelse
På initiativ fra Kreftregisteret og AMA, ble det den 2. mars 1998 avholdt et møte mellom representanter for HMS-seksjonene og personalavdelingene ved de fire universitetene i Norge og Norges Landbrukshøyskole. Formålet med møtet var å diskutere om det ville være aktuelt å foreta en landsomfattende undersøkelse for bedre å kunne estimere risiko forbundet med å arbeide i laboratorier. Det ble enighet om at AMA og Kreftregisteret skulle arbeide videre med saken. En prosjektbeskrivelse ble sendt de fire universitetsdirektørene og direktøren ved Landbrukshøyskolen den 10. mars 1999. Kreftregisteret og AMA tok gjennom dette initiativ til en nasjonal undersøkelse av krefthyppighet blant personer med eksponering for kreftfremkallende stoffer i laboratoriemiljøer. I april 1999 orienterte AMA departementet om prosjektforslaget både muntlig og skriftlig.
Etter at NTNUs fagmiljøer hadde vurdert prosjektbeskrivelsen, besvarte NTNU den 14. juli 1999 henvendelsen. NTNU stilte seg i utgangspunktet positiv til et samarbeid om en slik undersøkelse forutsatt at de andre universitetene, Landbrukshøyskolen og sentrale instanser ville bidra. NTNU ønsket imidlertid ikke å støtte prosjektet slik det var beskrevet fra Kreftregisteret og AMA, og ønsket derfor en bearbeidet prosjektbeskrivelse. I tillegg til at NTNU hadde både faglige og etiske innvendinger mot prosjektbeskrivelsen, var det et element i NTNUs vurdering at man ventet på en større internasjonal gjennomgang av arbeidsmiljøforhold i laboratorier i regi av International Agency for Research on Cancer (IARC). Det ble aldri utarbeidet en ny prosjektbeskrivelse, og undersøkelsen ble ikke gjennomført, se nærmere under punkt 7.3.
3.6 Erstatningssakene
På vegne av de tre etterlatte familiene etter de avdøde, fremmet advokat Kjetil Iversen ved brev av 15. september 1998 krav om erstatning overfor NTNU. I tillegg til økonomisk kompensasjon for de tapene de hadde lidt som følge av dødsfallene, ønsket de etterlatte en offisiell beklagelse fordi universitetet ikke hadde gjort nok for å ivareta den helsemessige sikkerheten for studenter og ansatte ved Botanisk institutt. Om lag en måned senere orienterte NTNU advokat Iversen om at saken var oversendt departementet, som rette instans for videre behandling.
Vinteren 1998/1999 forhandlet Regjeringsadvokaten på vegne av departementet med advokat Iversen om forlik, og den 14. april 1999 inngikk partene forlik der de etterlatte fikk standardisert erstatning etter reglene om yrkesskadeforsikring.
I tre brev av henholdsvis 5. desember 2002, 10. april 2003 og 22. mai 2003 fremmet advokat Iversen ytterligere fire erstatningskrav. Et krav ble fremmet på vegne av de etterlatte etter en avdød, de øvrige ble fremmet på vegne av kreftrammede personer. Alle de skadelidte hadde studert og/eller arbeidet ved Rosenborglaboratoriene, og alle hadde fått hematologisk kreft. NTNU anmodet den 25. juni 2003 AMA om å foreta en vurdering av mulig årsakssammenheng mellom arbeidsmiljø og kreftsykdommen i de fire nye sakene.
AMA konkluderte i sin rapport av 30. juli 2003 slik:
«Som en samlet vurdering anses det å være en mulig sammenheng mellom forhold som studenter og ansette ved Botanisk og Kjemisk institutt ble utsatt for i laboratoriene på Rosenborg på 70-tallet (og antakelig første del av 80-tallet) og senere utvikling av hematologisk kreftsykdom. Patofysiologiske mekanismer for en ev sammenheng er ikke kjent. Det foreligger heller ikke opplysninger som kan gi grunnlag for en risikovurdering i forhold til grad/varighet av eksponering (arbeid i laboratoriene)».
De fire erstatningskravene ble den 30. september 2003 oversendt fra NTNU til departementet for videre behandling. Den 16. desember 2003 fremmet advokat Iversen krav om erstatning på vegne av ytterligere én person som også hadde fått hematologisk kreft. Dette kravet ble fremmet direkte overfor departementet.
Regjeringsadvokaten anmodet i brev av 5. mars 2004 STAMI om å avgi en sakkyndig vurdering av sannsynligheten for at krefttilfellene skyldtes tilfeldigheter, eventuelt sannsynligheten for at sykdommene skyldtes påvirkning fra laboratoriearbeid. NTNU fremskaffet ytterligere underlagsmateriale til bruk for STAMIs undersøkelse. STAMI konkluderte i sin vurdering av 29. april 2004 slik:
«Alle de fem kravhaverne har hatt laboratorieundervisning hvor det er angitt fra NTNU at benzen ble brukt. […] Det er solid dokumentasjon for at benzen kan forårsake hematologisk kreft […]. Eksponeringsnivåene de kan ha vært utsatt for er ukjente, og det er ikke opplysninger som avklarer om de kan ha hatt genetisk betinget overfølsomhet for benzen. Det er ikke opplysninger i saken som indikerer at man har funnet alternative årsaker til sykdommen for de fem. Den samlete dokumentasjonen sannsynliggjør en årsakssammenheng mellom benzen og sykdom for alle fem».
I juni 2004 informerte Regjeringsadvokaten advokat Iversen om at departementet ønsket å inngå forlik i de fem sakene. Henholdsvis den 2. juli 2004, 17. desember 2004 og 27. april 2006 ble det inngått forlik mellom departementet og tre av de etterlatte/skadelidte. De to siste erstatningssakene er fortsatt til behandling i departementet.
3.7 Politisk reaksjon i desember 2006
Fra medio november 2006 henvendte flere medier seg til departementet for å få innsyn i dokumenter vedrørende Rosenborgsaken. For å kunne vurdere den videre håndteringen ønsket departementet å få et godt og oppdatert bilde av saken, og NTNU ble derfor bedt om å gi en samlet redegjørelse for saken.
I media ble det fra 4. desember fremsatt påstander av alvorlig karakter knyttet til statens håndtering av saken. I brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til kunnskapsministeren ble det påpekt at oppslag i media kunne gi inntrykk av at staten hadde forsøkt å dekke over en potensiell skandale ved å inngå til dels kostbare forlik med de skadelidende og deres pårørende. De så svært alvorlig på saken, og ba om en umiddelbar uavhengig granskning for å sikre åpenhet og sørge for at alle sakens fakta skulle komme frem i lyset.
I brev av 8. desember 2006 til departementet redegjorde NTNU for Rosenborgsaken, og kunnskapsministeren besvarte samme dag brevet fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Kunnskapsministeren understreket at han så meget alvorlig på saken, og informerte om at han ville sette ned en rådgivende medisinsk faggruppe, og at regjeringen hadde besluttet å oppnevne et uavhengig utvalg for å granske statens samlede håndtering.
Etter dette fulgte flere henvendelser til kunnskapsministeren, blant annet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget og stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide (Høyre). Kunnskapsministeren besvarte spørsmålene og redegjorde for den videre oppfølgingen. En mer detaljert presentasjon er vedlagt rapporten som vedlegg 1.
3.8 Rosenborgsaken i pressen
NTNU holdt første gang pressekonferanse om Rosenborgsaken den 28. oktober 1997. Etter dette ble det skrevet mye om saken, især i Adresseavisen og VG. I den tiårsperioden som har gått siden saken første gang kom opp har intensiteten av pressens aktivitet og dekning naturlig nok variert. Saken ble særlig mye omtalt de siste månedene i 1997 og i desember 2006. I perioden fra 2000 og frem til saken på nytt blusset opp i desember 2006 ble saken bare nevnt i media noen få ganger.
Oppslagene hadde, etter offentliggjøringen av saken i oktober 1997, særlig fokus på arbeidsforholdene ved Rosenborglaboratoriene. Fra desember 2006 var medieomtalen særlig fokusert på innholdet i de forskjellige forlikene som har blitt inngått, og på påstander om at staten hadde forsøkt å holde saken hemmelig.
For sakens opplysning har utvalget funnet det hensiktsmessig å belyse utdrag fra en rekke avisartikler som gir et bilde av hvordan saken har vært omtalt i media. Utdraget er vedlagt rapporten som vedlegg 2.