11 Grenser for små foretak

11.1 Gjeldende rett

Terskelverdiene for små foretak i den norske regnskapsloven § 1-6 bygger på terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 11 før økningen som ble foretatt ved direktiv 2006/46/EF. Regnskapspliktige som ikke overskrider grensene etter minst to av følgende tre kriterier er små foretak:

1. salgsinntekt: 60 millioner kroner,

2. balansesum: 30 millioner kroner,

3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Ved vurdering av om et foretak er i gruppen små foretak skal grensene måles for året/balansedagen som vurderes, og for foregående år/balansedag. Dette fremgår av regnskapsloven § 1-6 annet og tredje ledd, og reglene er presisert og utdypet i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak .

Morselskaper regnes bare som små foretak dersom vilkårene er oppfylt for konsernet som en enhet.

Store foretak jf. regnskapsloven § 1-5, kan ikke defineres som små foretak selv om kriteriene over er oppfylt. Etter regnskapsloven § 1-5 omfatter gruppen store foretak:

• allmennaksjeselskaper,

• regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs (foretak med børsnoterte verdipapirer),

• andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet. Årsregnskapsforskriften for banker mv. og årsregnskapsforskriften for pensjonskasser angir at slike foretak er å anse som store foretak, jf. regnskaps­loven § 1-5.

Gruppen foretak som ikke er små foretak, jf. regnskapsloven § 1-5, eller store foretak, jf. regnskapsloven § 1-6, er ikke gitt en egen definisjon i regnskapsloven. Gruppen betegnes vanligvis som «øvrige foretak». Regnskapsloven benytter ikke begrepet store foretak for å skille ut de største foretakene, men for å skille ut foretakene med børsnoterte verdipapirer, andre allmennaksjeselskaper og visse foretak som er angitt å være store gjennom særforskrifter (banker, pensjonskasser).

Det er bare små foretak, jf. artikkel 11 i direktivet, som regnskapsloven differensierer etter størrelse. Regnskapsloven har ikke tatt i bruk de høyere terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 27.

11.2 EØS-rett

Etter EØS-reglene som svarer til direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirektivet) og direktiv 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet) kan medlemsstatene tillate nærmere angitte forenklinger for selskaper som ikke overskrider terskelverdier angitt i regnskapsdirektivet. For selskaper under terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 27 kan medlemsstatene tillate en forenklet oppstillingsplan for resultatregnskapet, gjøre modifikasjoner i plikten til å offentliggjøre regnskapene og gjøre unntak fra morselskapers plikt til å utarbeide konsernregnskap (morselskap som har et børsnotert datterselskap kan ikke fritas for konsernregnskapsplikten). For selskaper under de lavere terskelverdiene i regnskapsdirektivet artikkel 11 kan medlemsstatene i tillegg tillate en forenklet oppstillingsplan for balansen, unnlate å kreve enkelte noteopplysninger og gjøre unntak fra kravet til årsberetning.

I direktiv 2006/46/EF er de to settene av terskelverdier økt. Nedenfor angis de nye terskelverdiene. Tidligere terskelverdier er angitt i parentes for sammenligning.

Regnskapsdirektivet artikkel 27 omfatter selskaper som på balansedagen ikke overskrider grensene etter to av de tre følgende kriterier:

• balansesum: 17,5 millioner euro (økt fra 14,6 millioner euro) – 156 millioner NOK,

• salgsinntekt: 35,0 millioner euro (økt fra 29,2 millioner euro) – 312 millioner NOK,

• gjennomsnittlig antall ansatte: 250.

Regnskapsdirektivet artikkel 11 omfatter selskaper som på balansedagen ikke overskrider grensene etter to av de tre følgende kriterier:

• balansesum: 4,4 millioner euro (økt fra 3,65 millioner euro) – 39 millioner NOK,

• salgsinntekt: 8,8 millioner euro (økt fra 7,3 millioner euro) – 78 millioner NOK,

• gjennomsnittlig antall ansatte: 50.

Beløpene angitt i norske kroner ovenfor er beregnet i henhold til regnskapsdirektivet artikkel 11 og 12. For EØS-stater som ikke har euro som sin nasjonale valuta, skal terskelverdiene beregnes på grunnlag av vekslingskursen som er publisert i Official Journal of the European Union på den dato da direktivet som fastsetter terskelverdiene trådte i kraft, jf. artikkel 11 tredje ledd. Ved omregning kan beløpene økes med inntil 10 %, jf. artikkel 12 nr. 2. Økningen på 10 % er medtatt i beløpene ovenfor.

Regnskapsdirektivet artikkel 12 nr. 1 fastsetter at det først er når foretaket overskrider grensene etter to av de nevnte tre terskelverdiene i artikkel 11 i to påfølgende regnskapsår at det ikke lenger har anledning til å bruke forenklingsreglene. Tilsvarende gjelder for foretak som går motsatt vei. Foretaket kan ikke anvende forenklingsreglene før det i to påfølgende regnskapsår ikke har overskredet to av de tre nevnte grenser. Etter artikkel 27 annet ledd gjelder det samme for terskelverdiene i artikkel 27.

I henhold til regnskapsdirektivet artikkel 53 nr. 2 skal Rådet, etter forslag fra Kommisjonen, hvert femte år vurdere, og, om nødvendig, endre terskelverdiene i direktivet i lys av den økonomiske utviklingen i EU. Dette ligger til grunn for økningen av terskelverdiene som er gjort i direktiv 2006/46/EF.

11.3 Utvalgets vurdering

Ved forrige økning av terskelverdiene for små foretak i regnskapsloven ble grensene økt til det maksimalt tillatte i regnskapsdirektivet artikkel 11. Videre fremgår det i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) punkt 7.5 at:

«Utvalget foreslår videre at terskelverdiene for små foretak reguleres hvert femte år i samsvar med nye grenser i direktivene. Departementet legger opp til at beløpsgrensene vurderes ved hver endring av de tilsvarende beløpsgrensene etter EØS-reglene.»

I direktiv 2006/46/EF er terskelverdien for balansesum økt fra 3,65 millioner euro til 4,4 millioner euro. Dette tilsvarer maksimalt 39 millioner kroner. Videre er terskelverdien for salgsinntekt økt fra 7,3 millioner euro til 8,8 millioner euro. Dette tilsvarer maksimalt 78 millioner kroner.

Utvalget har sett på hvor mange flere foretak som vil bli omfattet av reglene for små foretak dersom grensene økes. Det eksisterer ingen offentlig tilgjengelig statistikk over hvor stor andel av foretak­ene med årsregnskapsplikt etter regnskapsloven som er over og under grensene som er definert for små foretak. Utvalget har innhentet stati­stikk fra Brønnøysundregistrene over antall aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, og foretatt beregninger av hvor stor andel av aksjeselskapene som er under terskelverdiene basert på grensene:

• i nåværende regnskapslov,

• for små foretak i regnskapsdirektivet artikkel 11, som grensene for små foretak i regnskapsloven kan økes til,

• for mellomstore foretak i regnskapsdirektivet artikkel 27. Denne grensen er ikke i bruk i regnskapsloven, og det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere den. Tallene er tatt med til illustrasjon.

Tallene bygger på innleverte årsregnskaper for 2006.

Statistikken inneholder bare data for aksjeselskapene og allmennaksjeselskapene. For de andre typene av foretak kan Brønnøysundregistrene ikke fremskaffe tilsvarende data. Selv om tallene er ufullstendige, indikerer de at økning av terskelverdiene for små foretak medfører en relativt begrenset økning i antall selskaper som kan anvende reglene for små foretak, fra 96,7 % til 97,2 %. Hensynet til å gi foretakene tilsvarende vilkår som de som gjelder i Europa og den økonomiske utviklingen, taler etter utvalgets vurdering for en økning av terskelverdiene. Utvalget foreslår derfor at terskelverdiene økes i tråd med maksimumsgrensene for små foretak i regnskapsdirektivet artikkel 11, avrundet til 70 millioner kroner i salgsinntekt og 35 millioner kroner i balansesum.