NOU 2008: 16

Om foretaksstyring og tiltak mot manipulering av finansiell informasjon

Til innholdsfortegnelse

13 Merknader til de enkelte bestemmelser

13.1 Merknader til endringer i regnskapsloven

Til § 1-6

Utvalget foreslår å øke to av de tre terskelverdiene for små foretak, fra 60 til 70 millioner kroner i salgsinntekt og fra 30 til 35 millioner kroner i balansesum. Forslaget er omtalt i punkt 8.3.

Til § 3-3b

Bestemmelsen oppstiller plikt til å redegjøre for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring i samsvar med EØS-forpliktelser etter direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 nr. 2 bokstav f. Plikten gjelder regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4.

Av bestemmelsens første punktum følger at årsberetningen skal innholde et eget kapittel hvor det redegjøres for foretakets prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. Alternativt kan årsberetningen inneholde en henvisning til en redegjørelse om foretaksstyring gitt som eget dokument. Bestemmelsens dokumentbegrep omfatter redegjørelse som er gitt i elektronisk format på selskapets hjemmeside. Begrepet «børs» i bestemmelsens siste punktum tar sikte på autorisert marked utenfor EØS-området, som ikke faller inn under definisjonen av regulerte markeder etter direktiv 2004/39/EF.

Bestemmelsens annet ledd nr. 1 til 3 gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 bokstavene a og b. Etter direktivet skal det gis opplysninger om «kodekser» som foretaket helt eller delvis følger eller fraviker. «Kodekser» kan i prinsippet omfatte både regelverk fastsatt ved lovgivning og «beste praksis»-anbefalinger. Av ordlyden følger imidlertid forutsetningsvis at det ikke tas sikte på lovgivning, men derimot «beste praksis»-anbefalinger som selskapene gjennom lovgivning er pålagt å følge (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar» prinsipp.)

I bestemmelsens nr. 1 angis at det skal gis opplysninger om anbefalinger og regelverk som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge. Foretaket vil være «omfattet» av en anbefaling dersom det er oppstilt krav om at anbefalingen skal følges (eventuelt etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp) i henhold til noteringsvilkårene til et regulert marked eller en multilateral handelsfasilitet hvor selskapets finansielle instrumenter omsettes. For eksempel vil foretak som har verdipapirer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess være omfattet av NUES anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Foretak hjemmehørende i Norge som har verdipapirer notert på en børs eller et regulert marked utenfor Norge, må opplyse om anbefalinger eller regelverk som foretaket er omfattet av på grunnlag av markedets/børsens noteringsvilkår eller som følge av lovkrav som stilles til selskaper med noterte verdipapirer i dette landet.

Etter bestemmelsens nr. 2 skal det opplyses om hvor regelverk eller anbefaling som nevnt i bestemmelsens nr. 1 finnes offentlig tilgjengelig.

Bestemmelsens nr. 3 medfører at det må angis hvilke deler av anbefaling/regelverk som nevnt i bestemmelsens nr. 1 foretaket ikke følger. De enkelte avvik må begrunnes. Dersom selskapet etter bestemmelsens nr. 1 omfattes av en anbefaling etter et «oppfyll eller forklar»-prinsipp, vil kravet til forklaring etter dette prinsippet være det samme som kravet til begrunnelse etter denne bestemmelsen, og denne forklaringen må da inntas i redegjørelsen for foretaksstyring.

Etter bestemmelsens nr. 4 skal det gis en beskrivelse av hovedelementene ved foretakets systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser tilsvarende direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 1 bokstav c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36 nr. 2 bokstav f. Det er ikke lagt nærmere EØS-rettslige føringer for hvordan bestemmelsen skal forstås, og utvalget har derfor lagt til grunn at det nærmere innholdet i bestemmelsen må baseres på en fortolkning av ordlyden.

Opplysningskravet utvalget foreslår, skiller seg fra eksisterende krav til opplysninger om risikostyring og risikofaktorer etter regnskapsloven § 3-3a og verdipapirhandelloven § 5-5 annet ledd nr. 3 bokstav b, ved at det bare er de sider ved foretakets internkontroll og risikostyring som vedrører regnskapsrapporteringsprosessen det kreves opplyst om. I utgangspunktet kreves således ikke at det opplyses om foretakets systemer for internkontroll og risikostyring slik disse generelt knytter seg til det å drive virksomhet.

På den annen side vil systemer for internkontroll og risikostyring ofte være helhetlige, og ikke innrettet særskilt for å håndtere regnskapsrapporteringsprosessen. På grunnlag av praksis etter NUES anbefaling kan det ha festet seg et inntrykk av at det er tilstrekkelig å gi generelle opplysninger om slike systemer. Etter utvalgets forslag vil dette ikke være tilstrekkelig uten at det fremgår hvordan systemene vedrører regnskapsrapporteringsprosessen.

Med «regnskapsrapporteringsprosessen» menes foretakets samlede aktiviteter med regnskapsbehandling som leder opp til (og inkluderer) avleggelsen av årsregnskapet. For selskaper som plikter å utarbeide konsernregnskap vil regnskapsrapporteringsprosessen også omfatte prosessen med å utarbeide konsernregnskapet.

I utgangspunktet kreves ikke opplysninger om regnskapsbehandlingen i seg selv, men derimot opplysninger om hovedelementene i kontrollen med at regnskapsbehandlingen skjer på en forsvarlig måte. Dette innebærer at det må opplyses om hvordan styret og ledelsen løpende identifiserer og styrer risiko for vesentlige feil i regnskapsavleggelsen, og om interne kontrollsystemer som skal sikre at vesentlige feil i foretakets regnskaper, herunder eventuelt konsernregnskap, blir oppdaget og korrigert.

Etter bestemmelsen er det «hovedelementene» som skal beskrives. Dette betyr at det i utgangspunktet ikke kreves opplysninger av mer detaljpreget art. Beskrivelsen må imidlertid gjenspeile de faktiske forhold og være tilpasset det enkelte foretaks (konserns) konkrete situasjon og karakteristika, f.eks størrelse, kompleksitet og struktur.

«Hovedelementer» vil særlig omfatte foretakets styringsredskaper knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. Foretakets styringsredskaper vil blant annet omfatte de retningslinjer, instrukser og prosedyrer som er fastsatt av styret som ledd i å oppfylle plikten til å påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-12. Eventuelle retningslinjer som er vedtatt av styret for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil normalt være et hovedelement. Beskrivelsen må gi en overordnet oversikt over slike retningslinjer. Tilsvarende gjelder for et hvilket som helst sett med mer formaliserte skriftlige eller muntlige veiledninger, prinsipper, rutiner, anbefalinger el. som foretaket måtte ha distribuert til aktuelle enheter involvert i kontrollen med regnskapsbehandlingen. Det vesentlige er etter utvalgets oppfatning ikke hva bedriften har valgt å kalle sine styringsredskaper, men at det generelt opplyses om foretakets vedtatte og/eller faktiske tilnærming til internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.

Et hovedelement i foretakets system for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er fordelingen mellom forskjellige enheter i virksomheten av arbeidsoppgaver knyttet til kontrollarbeidet, herunder delegert ansvar og organisering/arbeidsdeling nedover i virksomheten. Dersom det for eksempel er etablert revisjonsutvalg, internrevisjon eller lignende som har blitt delegert særlige kontrolloppgaver knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, vil dette være et hovedelement som beskrivelsen skal omfatte. Tilsvarende gjelder dersom det er utpekt enheter (avdelinger eller tilsvarende) i foretaket som særlig skal overvåke at retningslinjene etterleves, eller som skal følge opp mulige brudd (typisk: “compliance”). Utvalget legger til grunn at forskjellige personer og/eller enheter i foretaket kan ha ansvar for forskjellige deler av retningslinjene, eventuelt ha oppfølgningsansvar på forskjellige (forretnings-) områder. Beskrivelse bør i tilfelle være tilstrekkelig presis til at regnskapsbrukeren kan forstå hvordan foretakets internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er organisert.

Dersom foretaket benytter et formalisert rammeverk (eksempelvis COSO-rammeverket 1 ) som støtte for implementering og vurdering av internkontroll knyttet til finansiell rapportering, vil de ulike hovedkomponentene i dette rammeverket utgjøre hovedelementer i foretakets system for internkontroll og risikostyring og som beskrivelsen derfor skal omfatte i den grad systemet er innrettet for å føre kontroll med regnskapsrapporteringsprosessen.

Etter bestemmelsens nr. 5 skal det gis opplysninger om eventuelle vedtektsbestemmelser som utvider eller trer istedenfor deklaratoriske bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5 om generalforsamlingen. Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 1 bokstav e, og forpliktelser etter direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav f, jf. direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 1 bokstav d. Direktivkravene omfatter opplysninger om vedtektsfestede regler for gjennomføring av generalforsamling, generalforsamlingens myndighet og vedtektsfestede regler om utøvelse av aksjeeierbeføyelser. Opplysningskravet vil således for eksempel omfatte særlige fristangivelser (eksempelvis for å få (visse typer) saker brakt på dagsorden) særlige flertallskrav mv. Det kan også omfatte vedtektsbestemmelser for valg av møteleder, møteleders myndighet, saker som særskilt skal behandles på generalforsamling osv.

Etter bestemmelsens nr. 6 skal det opplyses om sammensetningen til selskapets styre, representantskap, kontrollkomité og bedriftsforsamling samt eventuelle arbeidsutvalg (kompensasjonskomité, revisjonsutvalg e.l.) for disse organene. Dette vil blant annet si at det skal opplyses om navnene til organenes medlemmer, eventuelle særlige roller personene måtte ha i organet (for eksempel leder, nestleder, ansatterepresentant, vara mv.) og hvilke av medlemmene som sitter i eventuelle utvalg/komitéer, samt eventuelle særlige roller i disse utvalgene/komitéene.

Det skal opplyses om eventuelle instrukser og retningslinjer for organenes arbeid. Dette vil omfatte instrukser/retningslinjer til eventuelle komitéer/utvalg som kompensasjonskomité, revisjonsutvalg mv., som følge av NUES anbefaling, forslaget til gjennomføringen av revisjonsdirektivet mv.

Etter bestemmelsens nr. 7 skal det gis opplysinger om gjeldende regler for utpeking og utskifting av foretakets ledelse. Det legges til grunn at foretakets ledelse vil si det samme som den gruppen som er definert som «ledende ansatte» ellers i regnskapslovgivningen. Det vises for øvrig til utvalgets vurdering av begrepets innhold på s. 80 i utredningen.

Etter bestemmelsens nr. 8 skal det gis opplysninger om ledelsens adgang til på vegne av selskapet å kjøpe eller utstede selskapets aksjer i henhold til fullmakter og vedtektsbestemmelser.

Bestemmelsens tredje ledd gjennomfører unntaksadgangen etter direktiv 78/660/EF artikkel 46a nr. 3. Det vises til utredningens punkt 3.4.3.3.

Til § 3-5 tredje ledd

Det nye tredje leddet gjennomfører EØS forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 50c og direktiv 83/349/EØF artikkel 36a. Det vises til utredningens punkt 3.4.5.

Til § 5-9a

«Aksjeverdibasert betaling» foreslås å erstatte «aksjebasert betaling» i dagens bestemmelse som følge av forslaget til endringer i §§ 7-31 og 7-31b. Det tilsiktes ingen realitetsendring.

Til § 7-11a

«Aksjeverdibasert betaling» foreslås å erstatte «aksjebasert betaling» i dagens bestemmelse som følge av forslaget til endringer i §§ 7-31 og 7-31b. Det tilsiktes ingen realitetsendring.

Til § 7-26

Det nye femte leddet gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav c. Indirekte aksjebesittelser skal blant annet omfatte vertikale strukturer og krysseierskap mellom konsernforetak, og skal generelt fortolkes på grunnlag av artikkel 85 i direktiv 2001/34/EF. Den grunnleggende forutsetningen etter dette direktivet er at en aksjebesittelse er vesentlig om den representerer minst 10 % av stemmerettene i selskapet. Det skal med andre ord opplyses om en aksjebesittelse dersom eide aksjer sammen med stemmeretter som kontrolleres på den måten som er angitt i direktiv 2001/34/EF artikkel 92 utgjør minst 10 %. Slike kontrollerte stemmeretter omfatter blant annet stemmer som en annen på vegne av den som har aksjebesittelsen eier i eget navn, stemmer som innehas av juridiske personer som aksjebesitteren kontrollerer, stemmeretter som en annen utøver i henhold til avtale med aksjebesitteren, stemmeretter som aksjebesitteren kan utøve selv om aksjene er pantsatt eller stilt som sikkerhet, stemmeretter aksjebesitteren kontrollerer som følge av bruksrett til aksjer og stemmeretter som aksjebesitteren ensidig kan kreve å få utøvd i fremtiden på samme vis som etter opplistingen i det foregående på grunnlag av bindende avtale. I sistnevnte tilfelle skal tidspunktet for inngåelsen av den bindende avtalen være avgjørende for når det må opplyses om den indirekte aksjebesittelsen.

Til § 7-30b

Bestemmelsen gjennomfører kravet i siste del av artikkel 1 nr. 6 i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7b i artikkel 43(1) i regnskapsdirektivet og siste del av artikkel 2 nr. 1 i direktiv 2006/46/EF om å tilføye nytt punkt 7b i artikkel 34 i konsernregnskapsdirektivet. Forslaget er omtalt i punkt 10.4.1.

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene om transaksjonene skal omfatte transaksjonenes beløp og karakteren av forholdet til den nærstående parten. Andre opplysninger må bare gis hvis slike andre opplysninger er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling.

Etter annet ledd kan transaksjonene inngått mellom konsoliderte foretak unnlates opplyst i konsernregnskapet, og transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapene. «Konsoliderte foretak» omfatter morselskap og alle konsoliderte datterselskaper, men ikke tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter, jf. § 3-2 tredje ledd annet punktum. Datterselskaper som er utelatt fra konsolidering (på grunn av midlertidig eie mv.), jf. regnskapsloven § 3-8, er ikke omfattet av unntaket. Datterselskaper omfattes enten de er direkte eller indirekte eid (tilsvarende som i regnskapslovens øvrige bestemmelser), vilkåret er at selskapene er konsolidert i samme konsernregnskap.

Etter bestemmelsens tredje ledd kan opplysningene om individuelle transaksjoner grupperes etter deres karakter, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjoner med nærstående parter for den regnskapspliktige og konsernets stilling.

Etter bestemmelsens fjerde ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående part i forskrift. Slike forskriftsbestemmelser er foreslått gitt ved ny § 7-30-b-1 i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56.

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår at annet ledd annet punktum i flertallets forslag ikke innføres. Mindretallets forslag er omtalt i punkt 10.4.1.5.

Til § 7-31

Lovens oppbygning når det gjelder opplysningskrav om ytelser til ledende ansatte foreslås endret slik at § 7-31 nå bare skal gjelde foretak som ikke er store, mens opplysningskravene for foretak som er store gis samlet i § 7-31b, jf merknadene til den bestemmelsen.

Endringene i bestemmelsens første og annet ledd er av rent språklig karakter, og er ikke ment å skulle medføre noen realitetsendring, bortsett fra at bestemmelsen som nevnt er foreslått å bare gjelde regnskapspliktige som ikke er store. Kravet til opplysninger om opsjoner etter dagens annet ledd er unødvendig som følge av det foreslåtte opplysningskravet om aksjeverdibaserte godtgjørelser i det nye fjerde leddet, jf. omtale nedenfor. Det vises for øvrig til merknadene til § 7-31 i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) s. 163.

Forslaget til nytt tredje ledd svarer til dagens fjerde ledd. Ordlyden er ikke endret sammenlignet med dagens fjerde ledd.

Forslaget til nytt fjerde ledd første punktum svarer til dagens tredje ledd. I bestemmelsen innføres begrepet aksjeverdibaserte godtgjørelser. Innholdsmessig svarer begrepet «aksjeverdibaserte» til begrepet «aksjebaserte» som benyttes i dagens §§ 5-9a og 7-11a. (Disse bestemmelsene foreslås endret tilsvarende, jf. utvalgets forslag nedenfor.) Opplysningskravet vil dermed gjelde den typen godtgjørelser til ledende ansatte mv. som vil være omfattet av IFRS 2, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) punkt 6.6. Dette vil blant annet gjelde godtgjørelser i form av aksjer, grunnfondsbevis, opsjoner, bonuser og andre former for godtgjørelse som helt eller delvis er knyttet til aksjer eller grunnfondsbevis eller utviklingen i verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern. Utvalget har lagt til grunn at de «aksjeverdibaserte godtgjørelsene» svarer til de godtgjørelsene som allmennaksjeloven § 6-16a første ledd nr. 3 omhandler. Det er for øvrig ikke tilsiktet noen realitetsendring sammenlignet med dagens tredje ledd.

Forslaget til nytt fjerde ledd annet og tredje punktum om opplysningskrav om aksjeverdi­baserte godtgjørelser svarer til forslaget til nytt femte ledd i regnskapsloven § 7-31b. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Opsjonsbegrepet omfatter både rettigheter til å kjøpe eksisterende aksjer/grunnfondsbevis og tegningsretter. Om verdibegrepet vises til merknadene til § 7-31b.

Bestemmelsens femte ledd fritar heleide datterselskaper som ikke er store fra opplysningskravet i bestemmelsens femte ledd. Bestemmelsen forutsettes å gjelde tilsvarende for ikke-store regnskapspliktige som ikke er organisert som aksjeselskaper. Det presiseres at unntaket ikke vil omfatte datterselskaper som selv er store, da slike selskaper vil ha en selvstendig plikt til å rapportere i henhold til § 7-31b.

Til § 7-31b

Forslaget til endringer i § 7-31b er i hovedsak et utslag av at utvalget har foreslått å samle opplysningskravene om ytelser til ledende ansatte mv. for store foretak i én bestemmelse. Det er i den forbindelse også gjort noen andre endringer. I tillegg er det inntatt en presisering som gjør det klart at nåværende fjerde ledd, femte ledd i utvalgets forslag, omfatter alle typer aksjeverdibaserte godtgjørelser der aksjeverdien inngår som en del av beregningsgrunnlaget for godtgjørelsen helt eller delvis, ikke bare opsjoner og andre aksjebaserte ordninger. For øvrig, bortsett fra som nevnt nedenfor, er det ikke tilsiktet noen realitetsendringer. Det vises til merknadene til §§ 7-31 og 7-31b i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) s. 164.

Nye annet, syvende og ellevte ledd representerer de delene av opplysningskravet som store foretak før var omfattet av på grunnlag av § 7-31. Syvende ledd representerer imidlertid en utvidelse i forhold til dagens annet ledd første punktum i § 7-31, ved at opplysningene etter utvalgets forslag skal omfatte alle ledende ansatte og alle styremedlemmer. Utvidelsen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstav k.

Annet ledd svarer til tredje ledd i dagens § 7-31. Det er presisert at opplysningskravet omfatter alle aksjeverdibaserte godtgjørelser. For innholdet i begrepet aksjeverdibaserte godtgjørelser vises til merknaden til § 7-31. For øvrig tilsiktes ingen realitetsendring.

Tredje ledd svarer til dagens annet ledd. Endringen reflekterer omorganiseringen av bestemmelsen og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Forslaget til femte ledd svarer til dagens fjerde ledd, men det er inntatt en presisering som gjør det klart at alle aksjeverdibaserte godtgjørelser omfattes av opplysningskravet. Endringen fra «aksjeopsjoner» til «opsjoner» i bestemmelsens nr. 1 til 3 gjør det klart at også opsjoner med grunnfondsbevis som underliggende omfattes av opplysningskravet. Opsjonsbegrepet omfatter både rettigheter til å kjøpe eksisterende aksjer/grunnfondsbevis og tegningsretter.

Opplysningskravet i nr. 1 svarer til nr. 1 i dagens fjerde ledd.

Opplysningskravet i nr. 2 svarer til nr. 2 i dagens fjerde ledd. Kravet til opplysninger om «antall aksjer som er innløst» er endret til å gjelde antall aksjer eller grunnfondsbevis som eventuelt er utdelt. Bortsett fra at kravet er foreslått å omfatte grunnfondsbevis er det ikke tilsiktet noen realitetsendring ved endringen i begrepsbruk. Adgangen til å velge om det skal opplyses om «antall aksjer som er innløst og om innløsningskursen» eller om «verdien av rettighetene i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt» foreslås opphevet. Det foreslås at det nå alltid skal opplyses om antall aksjer/grunnfondsbevis som er utdelt og om innløsningskursen. Utvalget ser ikke noe behov for å videreføre muligheten for istedenfor å kunne opplyse om verdien av ordningene ved regnskapsåret slutt, da dette uansett vil være mer byrdefullt å måtte opplyse om. Det er ikke noe i veien for at foretakene frivillig opplyser om verdien dersom dette anses ønskelig. For regnskapsbrukerne legger utvalget til grunn at dette er opplysninger av begrenset verdi når det tas hensyn til opplysningene som ellers gis. Dersom en regnskapsbruker imidlertid har et behov for å vite verdien av ordningene ved regnskapsårets slutt, gis det uansett tilstrekkelige opplysninger til at verdien lett kan beregnes.

Det foreslås nye nr. 4 og 5, som gjelder aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er basert på opsjoner eller tilsvarende, typisk bonuser der aksjeverdien inngår som en del av beregningsgrunnlaget for bonusen. Såkalte «syntetiske opsjoner» omfattes også av bestemmelsens formulering.

Etter forslaget til nr. 4 skal det gis en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller grunnfondsbevisene har påvirket beregningen av godtgjørelse i løpet av regnskapsåret. Det forutsettes ingen omfattende redegjørelse, men det skal gis tilstrekkelige opplysninger til at regnskapsbrukeren kan forstå i hvilken grad utbetalt godtgjørelse har vært avhengig av aksjen eller grunnfondsbevisets verdi. «Verdi» vil for selskaper med noterte aksjer eller grunnfondsbevis normalt si børskursen. For de unoterte kan det legges til grunn at ordningens spesifikasjon normalt vil angi grunnlaget for beregningen. Utvalgets forslag forutsetter i tilfelle at det da normalt vil være dette grunnlaget det skal opplyses om. Dersom det ikke er angitt et grunnlag, eller dersom den faktiske utbetalingen avviker fra det avtalte grunnlaget, forutsettes at det forklares hvordan verdivurderingen har skjedd.

Etter nr. 5 skal det opplyses om ordninger som fortsatt er i kraft ved regnskapsårets slutt. Det skal opplyses om løpetid, hvilket vil si perioden de ledende ansatte mv. har rett til å få utbetalt slik godtgjørelse (om vilkårene ellers er oppfylt). Det skal videre gis en beskrivelse av hvordan utviklingen i aksjens eller grunnfondsbevisets verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.

Forslaget til nytt nr. 6 svarer til nr. 4 i dagens fjerde ledd. Bortsett fra at opplysningskravet etter forslaget gjelder alle aksjeverdibaserte godtgjørelser, er endringen av språklig karakter, og det er ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til dagens nr. 4.

Sjette, åttende, niende og tiende ledd svarer innholdsmessig til dagens femte til åttende ledd.

Til § 7-42a

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår at det nye opplysningskravet om transaksjoner med nærstående parter også skal gjøres gjeldende for små foretak. Forslag er omtalt i punkt 10.4.1.7.1.

13.2 Merknader til endringer i andre lover

Revisorloven

Til § 2-3

Forslaget er omtalt i punkt 5.2.

Etter den foreslåtte bestemmelsens første ledd skal styret hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

Det følger av utvalgets forslag at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen som også er styremedlem ikke skal delta i møtet. Styremedlemmer valgt av de ansatte kan likevel delta dersom de ikke inngår i selskapets daglige ledelse. Dersom et flertall av styrets medlemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i møtet. Hvis styret bare består av daglig(e) leder(e), innebærer dette at det ikke vil bli avholdt et møte med revisor. Med størrelsesbegrensningen utvalgets flertall har foreslått (unntak for små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6), vil det antakelig være få slike tilfeller i praksis.

For enkelte selskapsformer, f.eks. enkeltpersonforetak, ansvarlige selskap og kommandittselskap, oppstiller ikke lovgivningen krav om at selskapet skal ha et styre. Hvis slike revisjonspliktige har valgt å ikke ha styre, innebærer dette at kravet til møte med revisor faller bort. Med størrelsesbegrensningen utvalgets flertall har foreslått (unntak for små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6), vil det antakelig være få slike tilfeller i praksis.

Etter bestemmelsens annet ledd skal formålet med møtet være at styret og revisor drøfter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener styret bør informeres om i et slikt møte.

I relasjon til regnskapsmanipulasjon og finansielle misligheter vil det være et siktemål med gjennomgangen å avdekke eventuell mangelfull eller misvisende kommunikasjon fra administrasjonen til styret om forhold av interesse for styring og kontroll.

Etter tredje ledd nr. 1 er små foretak, jf. regnskapsloven § 1-6, foreslått unntatt fra plikten til å avholde et slikt møte.

Etter tredje ledd nr. 2 er revisjonspliktige datterselskaper med samme revisor som morselskapet foreslått unntatt fra kravet, dersom morselskapet er omfattet av plikten etter første ledd til å avholde et slikt møte. Etter tredje ledd nr. 3 er revisjonspliktige datterselskaper med samme revisor som morselskapet foreslått unntatt fra kravet, dersom morselskapet, uten å være omfattet av kravet etter første ledd, avholder et slikt møte.

Med datterselskap menes, i tråd med hvordan begrepet er brukt i regnskapslovens bestemmelser, alle konsoliderte selskaper, enten de er direkte eller indirekte eid av morselskapet.

Det er en forutsetning for unntakene i nr. 2 og 3 at datterselskapet har samme revisor som morselskapet. Når revisor er den samme antas det at viktige forhold i konsernet bør kunne drøftes med morselskapets styre. Utvalget legger til grunn at for at datterselskapet skal regnes for å ha samme revisor som morselskapet, er det tilstrekkelig at revisjonen utføres av samme revisjonsselskap, jf. revisorloven § 4-2, eller av samarbeidende revisorer som fremstår utad som om de var et revisjonsselskap, jf. revisorloven § 4-7 første ledd.

Unntaket i tredje ledd nr. 3 er rettet mot datterselskaper av utenlandsk morselskap. Morselskapsbegrepet, slik dette er brukt i regnskapslovens bestemmelser, er i utgangspunktet ikke begrenset til norsk morselskap. Likebehandlingshensyn innen EU/EØS-området tilsier at unntak for datterselskaper bør gjelde tilsvarende enten morselskapet er registrert i Norge eller i et annet EU/EØS-land. Dette hensynet ivaretas etter utvalgets syn ved at det ikke er en forutsetning om at morselskapet skal være norsk, samtidig som det oppstilles som en forutsetning at morselskapet avholder et slikt møte. Etter det utvalget kjenner til, er det ikke andre land som oppstiller et slikt krav til møte mellom styret og revisor i sin lovgivning, men det kan være utenlandske morselskaper som velger å avholde et slikt årlig møte med revisor. Slike tilfeller er ment å omfattes av unntaket, forutsatt at datterselskapet får tilgang til opplysninger fra morselskapet om at møtet avholdes.

For å være omfattet av unntaket i tredje ledd nr. 2, er det derimot ikke nødvendig at datterselskapet påser at morselskapets styre har avholdt møte med revisor. Det er tilstrekkelig at morselskapet er omfattet av plikten i revisorloven § 2-3.

I tredje ledd nr. 4 foreslår utvalget at kravet ikke skal gjelde for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) som driver virksomhet utenfor Norge. Se nærmere om dette unntaket i punkt 5.2.5.

Et mindretall bestående av medlemmene Hasaas og Riise foreslår at ny § 2-3 ikke innføres. Forslaget er omtalt i punkt 5.2.1.1.

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår et annet innhold i ny § 2-3 enn flertallet. Forslaget er omtalt i punkt 5.2.6.1 (tredje ledd), punkt 5.2.4.1 (fjerde ledd) og punkt 5.2.2.1 (femte ledd).

Til § 5-1

Bestemmelsens nye tredje punktum gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 78/660/EØF artikkel 46a nr. 2. Etter direktivet skal kravene etter direktiv 78/660/EF artikkel 51 nr. 1 bokstav b omfatte opplysninger som angitt i artikkel 46a nr. 1 bokstavene c og d dersom redegjørelsen for foretaksstyring gis som et eget dokument, eventuelt elektronisk. Utvalgets forslag betyr at dersom det er henvist i årsberetningen til redegjørelse for foretaksstyring som er gitt som eget dokument etter regnskapsloven § 3-3b, gjelder kravet til revisors konsistenssjekk hele redegjørelsen, og ikke kun opplysningene som følger av artikkel 46a bokstavene c og d, som er direktivets minstekrav.

Til § 5-2

Det vises til merknadene til § 5-4.

Til § 5-4

Flertallets forslag er omtalt i punkt 6.2. Forslaget til nytt annet punktum presiserer at dersom selskapet har styre, skal brev med påpekninger som nevnt i revisorloven § 5-2 fjerde ledd sendes styreleder.

Etter flertallets forslag til nytt tredje punktum skal revisor i tillegg sende kopi til samtlige av styrets medlemmer i de tilfeller brevet inneholder påpekninger om forhold som kan føre til ansvar for styremedlemmene, jf. § 5-2 fjerde ledd nr. 4. Selv om flertallets forslag bare henviser til § 5-2 fjerde ledd nr. 4, vil flertallet bemerke at alvorlige brudd på nr. 1 og 2 i mange tilfeller vil kunne medføre ansvar for styret, og slike brudd derfor vil være omfattet av kravet om å sende kopi til samtlige av styrets medlemmer.

Det fremgår av nåværende § 5-2 fjerde ledd at revisor skal påpeke forholdene nevnt i bestemmelsen « overfor den revisjonspliktiges ledelse ». For å tydeliggjøre sammenhengen mellom bestemmelsene, foreslår utvalget at det tas inn en henvisning i § 5-2 fjerde ledd til § 5-4.

Et mindretall bestående av medlemmet Berget foreslår at brev med påpekninger som omfattes av samtlige punkter i § 5-2 fjerde ledd skal sendes til samtlige av styrets medlemmer. Forslaget er omtalt i punkt 6.2.1.

Aksjeloven

Til § 5-26

I bestemmelsens første ledd foreslås det at vilkåret om «rimelig grunn» endres til «saklig grunn». Forslaget er omtalt i punkt 7.4.1. Etter utvalgets forslag skal det vurderes om minoriteten har et saklig behov for innsyn i eller en vurdering av nærmere angitte forhold som nevnt i § 5-25 første ledd første punktum. Dersom en granskingsbegjæring fremstår som sjikanøs eller uoverveid skal den avvises.

Det er etter utvalgets forslag, i motsetning til etter gjeldende praksis, ikke et krav om at det for beslutning om å åpne gransking må sannsynliggjøres at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold av faktisk art vil bli avdekket. En slik sannsynliggjøring vil imidlertid normalt innebære at kravet til saklig grunn vil være oppfylt. På den annen side kan det foreligge saklig grunn også i andre tilfeller, for eksempel der selskapet har nektet å besvare rimelige spørsmål, eller der selskapets handlemåte fremstår som uforståelig, og en gransking kan være nødvendig for å få nærmere innblikk i bakgrunnen for denne handlemåten.

Utgangspunktet for saklighetsvurderingen vil etter utvalgets forslag være aksjeeiernes behov for å få innblikk i selskapets forhold, veid mot hensynet til at selskapet vil måtte bære kostnader av økonomisk og annen art knyttet til granskingen. Det vil i den forbindelse måtte vurderes om selskapet må anses nærmere enn aksjeeierne til å bære kostnadene ved en gransking som det er påvist et saklig behov for. Generelt i denne vurderingen vil arten og omfanget av de forhold som ligger til grunn for kravet om gransking, være viktige momenter. I vurderingen må det imidlertid også legges betydelig vekt på om selskapet kunne ha imøtekommet granskingsrekvirentenes behov for informasjon om selskapets forhold gjennom å besvare legitime anmodninger fra minoriteten om dokumentasjon eller andre opplysninger, men har valgt å ikke gjøre det. Dersom selskapet velger å ikke imøtekomme slike legitime anmodninger, uten å kunne påvise gode grunner for dette, bør selskapet normalt ikke kunne høres med at granskingen vil påføre selskapet store kostnader.

Siden granskingsinstituttet i utgangspunktet er begrunnet i minoritetens informasjonsbehov, skal det etter forslaget i utgangspunktet ikke legges vekt på hvor stor tilslutning granskingsforslaget fikk på selskapets generalforsamling.

Endringene i henvisningene til revisorloven i bestemmelsens tredje ledd må ses i sammenheng med forslaget til en ny § 5-27 med bestemmelser om granskernes rett til opplysninger mv., som vil erstatte dagens henvisning til revisorloven § 5-2 tredje ledd. I stedet for en generell henvisning til «taushetsplikt» etter samme regler som revisor», vises etter utvalgets forslag direkte til revisorloven § 6-1. Med dette tilsiktes ikke noen realitetsendring.

I bestemmelsens fjerde ledd foreslås at det skal gjelde et særlig tvangsgrunnlag for rettens beslutning om deponering til sikkerhet for granskingskostnadene. Det vises til utredningens punkt 7.4.4. Det er forutsetningsvis granskeren som vil måtte fremsette eventuell begjæring om tvangsfullbyrdelse av kravet.

Til § 5-27

I forslaget til ny § 5-27 foreslås regler om granskerens rett til opplysninger, som vil erstatte henvisningen i dagens § 5-26 tredje ledd til revisorloven § 5-2 tredje ledd. Det er i den forbindelse også foreslått enkelte endringer som omtalt i det følgende. For øvrig vises det til utredningens punkt 7.4.3 og 7.4.5.

Etter forslaget til første ledd første punktum vil selskapets ledende ansatte og medlemmer av styre og bedriftsforsamling ha plikt til å gi granskerne alle opplysninger de har kjennskap til, som kan være av betydning for de temaene som granskes. Begrepet ledende ansatte er i utgangspunktet ment å skulle ha samme innhold som ellers i selskapslovgivningen. Det vises til s. 80 i utredningen for utvalgets vurdering av begrepets innhold.

Det vil i utgangspunktet fremgå av granskerens mandat hvilke temaer granskingen – og derved opplysningsplikten – gjelder. I tillegg vil temaet kunne utdypes gjennom spørsmål som granskeren stiller i forbindelse med undersøkelsene, innenfor mandatet. Bestemmelsen innebærer at det ikke gjelder noe krav om at granskeren stiller mer konkrete spørsmål. De som er omfattet av opplysningsplikten, plikter på eget intiativ å fremkomme med alt de er kjent med som vedrører temaet for granskingen, etter en helt generell anmodning fra granskeren. .

Standarden for hvilke opplysninger som etter bestemmelsen «kan være av betydning for de temaene som granskes» bør ikke være streng. Utvalget viser til at det i utgangspunktet er granskerne som skal vurdere de forholdene som følger av granskingsmandatet, og at granskingens kvalitet i minst mulig grad bør være avhengig av om personer i selskapet anså opplysninger for å være av betydning for disse vurderingene. Dersom en person med opplysningsplikt etter første punktum er i tvil om en opplysning er av betydning eller ikke, skal opplysningene gis. Etter ordlyden er det tilstrekkelig at opplysningen «kan» være av betydning. Det skal være granskeren, og ikke de som sitter inne med slike opplysninger, som skal vurdere om en opplysning som kan være av betydning, faktisk er det.

Etter første ledd annet punktum gjelder opplysningsplikten etter første ledd første punktum tilsvarende for opplysninger om andre selskaper i samme konsern.

Etter forslaget til første ledd tredje punktum har for det første tidligere ledende ansatte og tillitsvalgte som nevnt, en tilsvarende opplysningsplikt som personer nevnt i første punktum. For det andre har også personer utenfor selskapet på anmodning fra granskerne opplysningsplikt når de utfører arbeid som inngår i utførelsen av oppgavene til de ledende ansattes eller selskapsorganene. Bestemmelsen tar særlig sikte på situasjoner hvor typiske ledelsesoppgaver utføres av eksterne parter som ledd i for eksempel konsulentoppdrag, vikariater, «management-avtaler» mv., og hvor personer utenfor selskapet reelt sett utfører (enkelte) oppgaver som vanligvis utføres av ledende ansatte eller tillitsvalgte.

Opplysningsplikten for personer utenfor selskapet etter første ledd tredje punktum går ikke foran lovpålagt taushetsplikt. Opplysningsplikten går imidlertid foran taushetsplikt slike personer måtte være bundet av på annet grunnlag, for eksempel avtalemessig.

Dersom personer som nevnt i tredje punktum ikke frivillig etterkommer en anmodning om å utlever opplysninger gjelder det ikke noe særlig tvangsgrunnlag som for krav overfor selskapet etter annet ledd. Granskeren vil være henvist til å skaffe alminnelig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelseslovens, jf. tvistelovens, regler.

Forslaget til annet ledd regulerer en plikt til å gi granskeren adgang til opplysninger, og til å gjøre undersøkelser,. Bestemmelsen i annet ledd første punktum erstatter henvisningen til § 5-2 tredje ledd i revisorloven i dagens § 5-26 tredje ledd i aksjeloven. Det er med denne endringen ikke tilsiktet noen realitetsendring. I annet punktum foreslås en ny regel om at krav om utlevering av opplysninger må fremsettes skriftlig overfor selskapet med en oppfyllelsesfrist på minst en uke. Bakgrunnen for dette forslaget, er at en slik regel anses hensiktsmessig i tilfeller der det blir nødvendig med tvangsfullbyrdelse av kravet.

Forslaget er ment å skulle gi granskeren en reell adgang til opplysninger. Hvordan dette skal skje vil kunne variere etter omstendightene. I noen tilfeller vil det være behov for at orginaldokumenter utleveres granskeren, mens det i andre tilfeller er tilstrekkelig at granskeren gis anledning til å kopiere orginaldokumentene i selskapets lokaler. Det vil etter bestemmelsen være tilstrekkelig oppfyllelse av plikten at granskeren får tilgang til dokumentet på den ene eller den andre måten. Å bare gis tilgang til å få utlevert en kopi der granskeren ber om å få tilgang til originaldokumentet vil imidlertid ikke være tilstrekkelig.

Bestemmelsen innebærer også en plikt for selskapet til å sørge for at granskeren får mulighet til å oppta forklaring fra personer i selskapet. Også dette vil kunne organiseres på forskjellige måter.

Generelt vil det måtte legges betydelig vekt på granskerens vurdering av hvordan det vil være mest hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsene.

Forslaget til tredje ledd angir at krav om utlevering av opplysninger som selskapet ved lov er pålagt å utarbeide eller å oppbevare utgjør særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2. Selv om kravet av åpenbare grunner må gjelde bestemte opplysninger/dokumenter, kan det legges til grunn at det i kravet vil være tilstrekkelig å angi den aktuelle hjemmelen i lov eller forskrift som pålegger en plikt til at opplysningene/dokumentene skal utarbeides eller oppbevares. Det vil således for eksempel være en tilstrekkelig angivelse dersom selskapets årsregnskap eller styreprotokoller for året 2005 kreves utlevert.

Forslaget til fjerde ledd gir selskapets bankforbindelser opplysningsplikt om selskapets kundeforhold i banken. Det vises til utredningens punkt 7.4.3.2.

Til § 5-28

Forslaget til ny § 5-28 regulerer granskernes opplysningsplikt overfor selskapets aksjeeiere. Det vises til utredningens punkt 7.4.2.

Allmennaksjeloven

Til § 5-6 fjerde ledd

Endringen gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til 2004/25/EF artikkel 10 nr. 3. Det vises til utredningens punkt 3.4.1.

Til § 5-26

Forslaget svarer til utvalgets forslag til endring i aksjeloven § 5-26. Det vises til merknadene til dette forslaget ovenfor.

Til § 5-27

Forslaget svarer til utvalgets forslag til endring i aksjeloven § 5-27. Det vises til merknadene til dette forslaget ovenfor.

Til § 5-28

Forslaget svarer til utvalgets forslag til endring i aksjeloven § 5-28. Det vises til merknadene til dette forslaget ovenfor.

Til § 6-1 tredje ledd

Et mindretall bestående av medlemmene Berget og Knudsen foreslår forbud mot at daglig leder er medlem av styret i selskapet, jf. foreslått endring i allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd. Det vises til punkt 4.2.1.1.

Verdipapirhandelloven

Til § 5-5 sjette ledd

Bestemmelsen presiserer at rapporteringskravet til utstedere etter verdipapirhandelloven omfatter det nye kravet til årsberetningen etter direktiv 78/660/EØF artikkel 46a. Endringen medfører ikke krav utover de som følger av annen lovgivning om årsberetningen og redegjørelsen for foretaksstyring gitt som eget dokument, eventuelt elektronisk.

Til § 5-7 annet ledd

Nytt annet ledd oppstiller hjemmel til å gjøre opplysningskrav etter direktiv 2004/25/EF og direktiv 2006/46/EF gjeldende tilsvarende for utstedere hjemmehørende utenfor EØS som har Norge som hjemstat.

Foretaksregisterloven

Til § 3-8 første ledd

Forslaget er omtalt i punkt 5.2.5.

13.3 Merknader til forskriftsendringer

Verdipapirforskriften

Til § 5-3 b

Bestemmelsen gjennomfører EØS-forpliktelser tilsvarende direktiv 2004/25/EF artikkel 10 nr. 1 bokstavene a, b, e, g, j og k. Bestemmelsens første ledd angir at opplysninger som nevnt i nr. 1 til 6 må inntas i utstederens årsberetning.

Etter bestemmelsens nr. 1 skal det opplyses om eventuelle vedtektsfestede begrensninger i retten til å omsette selskapets verdipapirer, jf. for eksempel allmennaksjeloven §§ 4-15, 4-18 og 4-19. Det vil således måtte opplyses om eventuelle samtykkeklausuler, forkjøpsretter, andelstak og begrensninger knyttet til hvem som kan eie selskapets aksjer mv.

Etter bestemmelsens nr. 2 skal det gis opplysninger om eventuelle ansatteaksjeordninger når aksjeeierrettighetene ikke utøves direkte av de ansatte som omfattes av ordningene. Dette vil blant annet si at det må gis opplysninger om hvilke prosedyrer som gjelder for utøvelse av aksjeeierbeføyelser knyttet til aksjene ordningen omfatter, og hvem som har myndighet til å fatte beslutninger. Utvalget antar at slike ordninger stort sett gjelder aksjer selskapet eier selv, eller som ennå ikke er utstedt, og som det derfor uansett ikke vil være adgang til å utøve aksjeeierbeføyelser for, jf. allmennaksjeloven § 5-4 tredje ledd. Opplysningskravet vil imidlertid være aktuelt dersom aksjene er lagt til et selvstendig selskap, fond, stifelse eller lignende. At et antall aksjer ikke er i sirkulasjon vil dessuten kunne være viktig informasjon for en potensiell oppkjøper, og derfor må det når aksjene eies av selskapet, uansett opplyses at ingen utøver aksjeeierbeføyelser for disse aksjene

Etter bestemmelsens nr. 3 skal det opplyses om eventuelle aksjonæravtaler som foretaket er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette selskapets aksjer, eller til å utøve aksjenes stemmeretter. Forutsetningen for hvilke typer aksjonæravtaler som omfattes av opplysningskravet gis i direktiv 2001/34/EF, jf. særlig artikkel 92. Opplysningskravet vil således omfatte alle fullmaktsavtaler. Slike fullmakter kan for eksempel ha bakgrunn i pant, bruksretter eller finansiell sikkerhetsstillelse eller være knyttet til opsjoner eller tegningsretter. Opplysningskravet vil også omfatte avtaler aksjeeiere har inngått som forplikter dem til å stemme i henhold til en felles politikk for forvaltningen av selskapet. Det vil videre omfatte stemmeretter som innehas av en annen når stemmegivningen, på grunnlag av avtalen, må foregå i henhold til den andre partens ønske. Dersom det er inngått avtale som medfører at forhold som nevnt ikke skal tre i kraft før i fremtiden, gjelder opplysningskravet fra tidspunktet for avtaleinngåelsen, dersom den som har krav på å få utøve stemmerettene, eller til å få dem utøvd, på eget initiativ kan bestemme når ikrafttredelsen skal skje.

Etter bestemmelsens nr. 4 skal det opplyses om avtaler selskaper er part i, dersom det er avtalt særlige vilkår knyttet til eventuelle tilbud som måtte bli fremsatt om overtakelse av selskapets aksjer. I så fall skal det redegjøres for vilkårene. I bestemmelsens annet punktum angis at foretaket kan la være å opplyse om slike avtaler i den grad det ville medføre urimelig forretningsmessig ulempe for foretaket dersom avtalen ble kjent. Den forretningsmessige ulempen må være av driftsmessig karakter, og knyttet til det å drive virksomhet. Dette kan for eksempel omfatte avtaler om patenter, strategiske samarbeidsavtaler mv. Imidlertid vil for eksempel ikke muligheten for at overtakelsestilbud(et) avslås eller godtas være en forretningsmessig ulempe i bestemmelsens forstand. Heller ikke konsekvenser for verdsettelsen av selskapets finansielle instrumenter vil i utgangspunktet være vesentlig forretningsmessig ulempe, med mindre konsekvensene klart (og i hovedsak) kan forklares i driftsmessige forhold. I tredje punktum presiseres at unntaket fra opplysningskravet ikke kommer til anvendelse dersom plikt til å offentliggjøre opplysningene følger av annen lovgivning.

Til § 5-7

Etter bestemmelsens annet ledd unntas utstedere fra land utenfor EØS fra opplysningskravet i § 5-3b dersom utstederen er omfattet av et tilsvarende krav i et tredjeland hvor utstederen har sitt forretningskontor.

Etter bestemmelsens tredje ledd gis norske regulerte markeder adgang til å unnta utstedere fra land utenfor EØS med Norge som hjemstat fra kravet om å gi en redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3-3b, dersom utstederen etter det regulerte markedets skjønnsmessige vurdering er omfattet av et tilsvarende krav etter hjemstatens lovgivning, eller i henhold til noteringsvilkårene til en børs hvor utstederen er primærnotert. Begrepet børs er benyttet for å angi at vilkåret omfatter autoriserte markeder utenfor EØS, som ikke faller inn under definisjonen av ­regulerte markeder eller multilaterale handels­fasiliteter i henhold til direktiv 2004/39/EF.

Fotnoter

1.

Committee of Sponsoring organizations of the Treadway Commission – Enterprise Risk Management – Integratede Framework – Jersey City (2004)

Til forsiden