NOU 2008: 2

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

Til innholdsfortegnelse

3 Brev fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning til Inntektsfordelingsutvalget for spesialisthelsetjenesten, datert 7. desember 2007.

Henvendelse om finansiering av forskning og utdanning

Avsender av dette brevet er Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) og Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning (NPP), Rådene organiserer 17 grunnutdanninger innen helse- og sosialfag hvor de fleste gjennomfører praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten. Utdanningene rådene representerer er:

  • Audiograf

  • Barnevernpedagog

  • Bioingeniør

  • Ergoterapeut

  • Fysioterapeut

  • Jordmor

  • Optiker

  • Ortopediingeniører

  • Radiograf

  • Reseptar

  • Psykolog

  • Sosionom

  • Sykepleier

  • Tannpleier

  • Tanntekniker

  • Velferdsstudier

  • Vernepleier

Når det gjelder studenter innen farmasi og odontologi uttaler vi oss ikke på deres vegne ettersom praksisandelen i spesialisthelsetjenesten omfatter et relativt lavt antall personer. Ettersom henvendelsen fra utvalget også er sendt direkte til de medisinske fakultetene omfattes heller ikke disse av dette brevet.

I brevet fra inntektsfordelingsutvalget skilles det mellom assistentleger og turnuskandidater på den ene siden og praksisplasser for studenter i grunnutdanningen på den andre siden når det gjelder undervisning. Vi forutsetter at det med grunnutdanning siktes til både universitets- og høgskoleutdanninger inncn f.cks. medisin, psykologi, sykepleie og ergoterapi.

1. Finansiering av forskning:

Verken Universitets- og høgskolerådet – herunder NRHS og NPP har tatt stilling til finansiering av forskning i spesialisthelsetjenesten på prinsipiell basis. Dette er et omfattende og komplekst spørsmål som krever en langt større behandling enn vi kan klare på nåværende tidspunkt å identifisere ned på flere nivåer. Studenttallet er i første omgang fastsatt i HODs bestillerdokument til helseforetakene, deretter gjennom samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjonene og lokale helseforetak. Dette bør kunne bidra til å fordele øremerkede midler på en relativt enkel måte.

Arbeidstøykr. 135,-
ID-kortkr. 200,-
Garderobeleie, strøm, etc.kr. 50,-
Bibliotekhjelp, leseplasskr. 50,-.
Kopiutgifter
IT opplæring, tilgangsadministrasjon, lisens?kr. 400.-
Veiledningskostnader ca. 10 % av brutto veilederlønn 30kr x 7,5 t. x 4kr. 900,-
Total kostnad per ukekr. 1735,-

Det er gjort økonomiske beregninger som er gode nok til å vare retningsgivende for å fordele midler i forbindelse mcd praksisstudier. Slike beregninger vil kunne variere noe avhengig av type utdanning. Vi mener derfor det er viktig at det settes opp en kalkyle for hver enkelt utdanning. Alternativt kan en gjennomsnittsberegning benyttes for å komme frem til et fast tilskudd pr student pr uke.

I Helse Midt-Norge er det lagt ned et stort arbeid i å beregne kostnader forbundet med veiledning av høgskolestudenter i sykehus. Helseforetaket utarbeidet denne modellen i 2004 1:

Den mest kompliserte delen og som ikke er tatt med i regnestykket ovenfor er den merverdi studentene representerer. Jo mer erfaren studenten er, desto mer vil han/hun også bidra til tjenesteproduksjonen. Dette problematiseres bl.a. av Piro (2004) 2. Han hevder at kostnader forbundet med studentveiledning overskrider verdien av arbeidsinnsatsen studenten bidrar med (s. 106). Ettersom kalkylen ovenfor kun fokuserer på utgiftssiden er den ikke et uttrykk for totalbildet av situasjonen.

I de tilfelle hvor utdanningsinstitusjonene benytter andre ressurser enn det som er nødvendig for å gjennomføre praksisstudier i spesialisthelsetjenesten og dette medfører økonomiske utlegg, kan dette leses ved regulere forholdet i samarbeidsavtalen mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og det enkelte helseforetak.

Med vennlig hilsen

Jarle Aarbakke Kjell Ivar Iversen

styreleder UHR leder NRHS

Fotnoter

1.

Gjenngitt etter avtale med Helse Midt-Norge

2.

Piro, F.N.: Påvirker forsknings- og utdanningsinnsatsen kostnadseffektiviteten ved norske sykehus? Analyse av paneldata 1999-2001. Universitet i Oslo, Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Frischsenteret og HERO, Skriftserie 2004: 4 http://www.hero.uio.no/publicat/2004/HERO2004_4.pdf

Til forsiden