NOU 2009: 18

Rett til læring

Til innholdsfortegnelse

3 Innspill til stortingsmelding om lærerutdanningen

Utvalget avga dette innspillet til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med departementets arbeid med stortingsmelding om lærerutdanningen.

Grunnopplæringen bygger på prinsipper om likeverdig opplæring, integrering og inkludering. I Midtlyngutvalgets arbeid skal de samme prinsippene legges til grunn.

Flere nyere undersøkelser tyder på at skolens undervisning ikke i tilstrekkelig grad sikrer at alle elevene får det læringsutbytte de burde ha etter sine evner og forutsetninger. Det ser ut til å være et gjennomgående problem at skolen i for liten grad tilpasser undervisningen til mangfoldet i elevgruppen, innenfor en inkluderende ramme. Dette berører spesielt elever med særskilte opplæringsbehov. Ved mistanke om dårlig læringsutbytte, tas det dessuten for sjelden initiativ til ekstraordinære tiltak. Det er store variasjoner i både omfang og kvalitet når det gjelder spesialundervisning, mellom fylker, kommuner og skoler. Noe av forklaringen på disse forholdene synes å ligge i ulik kompetanse, holdninger og kulturer knyttet til hvordan skolene forholder seg til en svært sammensatt elevbefolkning sett i relasjon til prinsippene om tilpasset og inkluderende opplæring. Dette er viktige utfordringer i skolen og må dermed også være det for lærerutdanningen.

Gjennom utdanningen skal studentene utdannes til å bli lærere for elever med til dels store forskjeller når det gjelder forutsetninger og behov. Lærere, førskolelærere og instruktører og veiledere knyttet til fagopplæringen i bedrifter, er avgjørende når det gjelder både tidlig innsats, god og tilpasset opplæring og helhetlige tiltak. Lærere som møter elevene i klasserommet, må ha kompetanse til å vurdere om elevene får tilfredsstillende læringsutbytte. Videre må de ha kompetanse til å analysere ulike forhold knyttet til læringsmiljøet og til utøvelsen av lærerrollen, og til å handle i tråd med tenkningen om tidlig innsats. Lærerne må delta i vurderingen av behov for eventuelle særskilte tiltak, i samsvar med tenkningen om en helhetlig og funksjonell tiltakskjede.

Mange av de vanskene som finnes blant elevene, opptrer fra begynnelsen av som «vanlige vansker hos vanlige barn». Det gjelder for eksempel en del problemer med lesing, skriving og regning, og det gjelder en del miljøbetingede sosio-emosjonelle vansker. Slike vansker vil alle lærere møte i alle klasser. Mange av problemene kan løses dersom vanskene møtes raskt og med kyndighet. Derfor er det nødvendig at lærerne gjennom sin grunnutdanning får så god kompetanse som mulig til å håndtere disse problemene, slik at de elevene det gjelder kan få egnet opplæring og utbytte av skolegangen.

Det er grunn til å anta at styrket lærerkompetanse på disse områdene og gode rutiner for sikring av tidlig innsats, kan bidra til å endre den uheldige situasjonen vi ser nå med at 20–25 prosent av elevene marginaliseres i skolen og får dårlig læringsutbytte.

For å styrke lærerutdanningen på de områdene som er nevnt, mener Midtlyngutvalget at omfanget av pedagogiske emner må økes i lærerutdanningens obligatoriske del og gi god kompetanse til å håndtere oppgaver og utfordringer som er knyttet til mangfoldet i elevflokken. Denne kompetansen dreier seg blant annet om begynneropplæring (lesing, skriving, regning), samspillvansker/psykiske vansker, vurdering, klasseromsledelse og tilrettelegging av et godt læringsmiljø og gode læringsvilkår. Utdanningen bør også legge vekt på hva skolen i samarbeid med foreldrene og med det tverrfaglige hjelpeapparatet kan gjøre for å gi elevene gode læringsmuligheter.

I tillegg til den obligatoriske delen bør lærerutdanningen gi mulighet til fordypning innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske områder.

Midtlyngutvalget vil be om at det tas hensyn til disse synspunktene i arbeidet med stortingsmelding om lærerutdanning.

Til forsiden