NOU 2009: 7

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • Beregningsutvalget anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for alle lønnstakere under ett til 6,0 prosent mot 5,4 prosent året før.

  • Årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i NHO-bedrifter er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og til 6,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var på 6,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 9,2 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til 6,7 prosent. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 6,2 prosent og i helseforetakene til 6,5 prosent.

  • Utvalget anslår overhenget til 2009 til 2,3 prosent for alle grupper under ett. Dette er høyere enn det gjennomsnittlige overhenget de tre foregående år som var på 1,7 prosent, og 0,3 prosentpoeng høyere enn overhenget til 2008. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,8 prosent og for industrifunksjonærer til 2,5 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 0,9 prosent, mens det for ansatte i finanstjenester er beregnet til 2,0 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 3,4 prosent og 2,4 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 1,6 prosent og i helseforetakene til 3,6 prosent.

  • I kommunene er det allerede avtalt tillegg for 2009 som i dette området bidrar til årslønnsveksten fra 2008 til 2009 med 1¾ prosentpoeng. Tillegget gir et bidrag til lønnsveksten for hele økonomien på om lag 0,3 prosentpoeng fra 2008 til 2009.

  • Fra 2004 til 2008 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert i alle de store forhandlingsområdene med unntak av ansatte i finanstjenester og industriarbeidere i NHO-bedrifter. Fra 2007 til 2008 ble lønnsforskjellene redusert for ansatte i kommunene i alt og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. For undervisningspersonell i kommunene og for ansatte i staten var lønnsforskjellene om lag uendret. For de andre områdene og spesielt for ansatte i finanstjenester har lønnsforskjellene økt.

  • Lønnsveksten (eksklusiv opsjons- og naturalytelser) fra 2007 til 2008 for ledere i en del næringer var gjennomgående klart høyere enn for lønnstakerne ellers i de samme næringene. For gruppen med yrkeskode administrerende direktør i finansnæringen var lønnsveksten i gjennomsnitt hele 28,6 prosent. Store bonusutbetalinger trakk lønnsveksten kraftig opp. I industrien var lønnsveksten for denne gruppen 13,3 prosent og i varehandel 10,0 prosent. I de andre næringene utvalget presenterer tall for, varierte lønnsveksten for administrerende direktører mellom 4,8 prosent og 8,7 prosent i 2008.

  • Mens veksten i lederlønningene (uten opsjons- og naturalytelser) i 2008 gjennomgående var klart høyere enn for lønnstakerne ellers, indikerer nye tall fra LTO- registeret et fall i gjennomsnittlige opsjonsytelser fra 2007 til 2008, noe som trekker den samlede godtgjørelsen til ledere ned.

1.1 Lønnsutviklingen for hoved­grupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger for lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2009 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2008 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjørene i 2008 gis i vedlegg 1.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer i tabell 1.1 tall for gjennomsnittlig årslønnsvekst det siste tiåret for de største forhandlingsområdene. Tabellen bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene av lønnsvekst og lønnsnivå omtales i boks 1.1. Det vises også til omtale i vedlegg 2.

Boks 1.1 Lønnsbegreper og grunn­laget for beregning av årslønnsvekst

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Beregningene er basert på oppgaver over time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedslønnen består av fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg 1 og bonuser. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Noen av lønnskomponentene som inngår, kan ha bakgrunn i spesielle forhold i en bransje, f.eks. skifttillegg og ulempetillegg.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for vedkommende år, f. eks. i oktober. En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. Økningen i månedslønnen over denne perioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig årslønnsnivå for det aktuelle året.

Boks 1.2 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. alder og endringer i andelen menn/kvinner). For mange grupper gir lønnsstatistikken begrenset informasjon om slike endringer. Utvalget vil peke på at en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om individuelle forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

I de siste årene fram til andre halvdel av 2008 var det vært en sterk økning i sysselsettingen, særlig blant unge arbeidstakere 15-24 år og blant aldersgruppen 40-64 år. Det har også vært sterk økning i arbeidsinnvandringen. Yngre arbeidstakere og arbeidsinnvandrere får vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet, og slike endringer i sysselsettingen kan dermed bidra til å trekke lønnsveksten ned. I perioder med stagnasjon i sysselsettingen kan effekten være motsatt ved at andelen yngre arbeidstakere og arbeidsinnvandrere blir redusert ved oppsigelser/innskrenkninger og mindre rekruttering.

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i NHO-bedrifter er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og til 6,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 6,1 prosent. Årslønnsveksten for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten i 2008 beregnet til 9,2 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til 6,7 prosent. Videre er årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene beregnet til 6,2 prosent og i helseforetakene til 6,5 prosent.

Tabellen viser at årslønnsveksten tok seg opp fra 1999 til 2002. I 2002 varierte lønnsveksten mellom 5 og vel 8 prosent. Ellers i årene 1998-2004 har lønnsutviklingen for områdene i tabellen stort sett variert mellom 3 og vel 5 prosent. Unntaket er undervisningspersonell i kommunesektoren i årene fra 2000 til 2002 og helseforetakene i 2003. Den forholdsvis sterke lønnsveksten for undervisningspersonell i kommunesektoren fra 2000 til 2002 skyldes spesielle tillegg (skolepakkene). I 2005 varierte lønnsveksten fra 3 til vel 4 prosent mellom de ulike områdene. I 2006 tok lønnsveksten seg noe opp igjen og varierte mellom 3½ og knapt 5 prosent med unntak av finanstjenester hvor høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten både i 2005 og 2006. I 2007 tok lønnsveksten seg ytterligere opp. I de store forhandlingsområdene varierte lønnsveksten fra knapt 5 til om lag 5¾ prosent.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

  NHO-bedrifter i industrien       KommuneansatteSpekter-bedrifter
Industri i altIndustriarbeidereIndustrifunksjonærer1HSH-bedrifter i varehandel2Finans­tjenester3Stats­ansatteKommune­ansatte i alt4Undervisningspersonell5
Helsefore­takeneØvrige bedrifter
19994,74,74,74,95,14,75,04,5--
20004,64,54,74,55,34,64,06,0--
20015,14,95,34,84,74,23,57,8--
20025,65,06,15,06,25,96,08,25,35,5
20034,03,54,64,44,54,34,45,47,03,8
20043,83,63,83,54,03,73,863,23,03,4
20054,03,44,33,97,73,43,43,03,33,6
20064,33,64,64,25,64,53,92,63,74,8
20075,35,55,75,05,25,14,83,64,95,3
20086,15,76,34,489,26,76,795,76,5106,2
1998-200326,424,728,125,827,026,025,136,2--
Gj. sn. per år4,84,55,14,74,94,74,66,4--
2003-200825,823,827,222,835,925,724,719,423,325,5
Gj. sn. per år4,74,44,94,26,34,74,53,64,34,7
Lønn 2008, per årsverk418 300354 400533 300--410 600367 200411 400411 200393 900
Lønn 2008, heltidsansatte---374 000523 000-----
Antall årsverk 2008179 000104 00075 00080 00030 0007127 000337 00087 00081 00048 000

1 For industrifunksjonærer er lønnsveksttallene for heltidsansatte til og med 2001 og per årsverk i årene etterpå.

2 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

3 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Bonusutbetalinger har trukket opp lønnsveksten de siste årene.

4 Omfatter ansatte i kommunene (ekskl. Oslo kommune fram til 2005), fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer.

5 Undervisningspersonell ble en del av det kommunale tariffområdet fra 1. mai 2004, mens det tidligere var en del av det statlige tariffområdet. I 2004 og 2005 omfattet tallene undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune. Fra 2006 er Oslo kommune inkludert.

6 Fra og med 2004 omfatter tallene også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

7 Heltidsansatte

8 Nye bedrifter som kom inn i lønnsstatistikken i 2008 samt stor turnover trakk lønnsveksten ned.

9 En oppjustering av minstelønnssatsene for høyskolegruppene pr 1.1.2008 bidro med 0,2 prosentpoeng til lønnsveksten i 2008, jf. vedlegg 1 om lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

10 Lønnsveksten i 2008 er per årsverk og beregnet på Spekters datamateriale. På grunnlag av SSBs datamateriale er lønnsveksten i 2008 beregnet til 5,1 prosent for heltidsansatte, jf. avsnitt 1.2.7 for nærmere omtale.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

  • ansatte i industrien

  • ansatte i varehandel

  • ansatte i offentlig forvaltning

Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2007 til 2008 for lønnstakere under ett er beregnet til 6,0 prosent mot 5,4 prosent året før, jf. tabell 1.2. For ansatte i industrien vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet fra 1998 til 2008 har lønnsveksten vært nær parallell i de tre hovedsektorene. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i den siste 10-årsperioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien. Imidlertid har lønnsveksten i disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

  Alle grupperIndustrien2Varehandel3Offentlig forvaltning4
Alle bedrifterNHO-bedrifter
19995,15,44,74,74,8
20004,44,24,64,54,6
20014,84,55,15,24,5
20025,75,85,64,46,4
20034,54,54,04,65,1
20043,53,63,83,93,6
20053,33,64,03,73,4
20064,13,94,33,44,0
20075,44,95,35,94,9
20086,06,66,14,36,7
1998-200857,958,359,254,759,7
Gj. sn. per år4,74,74,84,54,8
2003-200824,324,725,823,124,7
Gj. sn. per år4,54,54,74,24,5
Lønn 2008, per årsverk402 300393 900418 300374 000385 700
Lønn 2008, heltidsansatte416 300399 400-398 800393 700

1 Lønnsveksten er per årsverk for «alle grupper», offentlig forvaltning og for NHO-bedrifter i industrien. For varehandel og for alle bedrifter i indu­strien er lønnsveksten for heltidsansatte.

2 Det brukes litt forskjellige beregningsmetoder for beregning av årslønnsvekst i industrien i NHO-bedrifter og i hele industrien. Dette kan gi forskjellig årslønnsvekst i ett enkelt år, men blir jevnet ut sett over flere år.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester.

4 Omfatter det kommunale- og det statlige tariffområdet og de statlig eide helseforetakene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2004-2008 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,3-1 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring i årene 2005 og 2008. I disse to årene var lønnsglidningen særlig høy i forretnings- og sparebanker og forsikring, noe som skyldtes store bonusutbetalinger i disse to årene. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

  20042005200620072008Gj.sn. 2004-08
Industriarbeidere i NHO-bedrifter:
Årslønnsvekst3,63,43,65,55,7
Herav:
- Overheng1,41,21,01,41,8
- Tarifftillegg0,80,50,91,31,3
- Lønnsglidning1,41,71,72,82,62,0
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:
Årslønnsvekst3,84,34,65,76,3
Herav:
- Overheng1,71,51,62,02,5
- Lønnsglidning2,12,83,03,73,83,1
HSH-bedrifter i varehandel:
Årslønnsvekst3,53,94,25,04,4
Herav:
- Overheng0,90,71,11,21,6
- Tarifftillegg0,60,60,91,21,3
- Garantitillegg0,40,30,20,30,4
- Lønnsglidning1,62,32,02,31,11,9
Finanstjenester:
Årslønnsvekst4,07,75,65,29,2
Herav:
- Overheng0,51,51,11,41,3
- Tarifftillegg1,70,70,80,92,5
- Lønnsglidning1,85,53,72,95,43,9
Statsansatte:
Årslønnsvekst3,73,44,55,16,7
Herav:
- Overheng0,41,90,72,91,4
- Tarifftillegg2,91,23,01,54,2
- Lønnsglidning0,30,30,80,61,00,6
Undervisningspersonell i kommunene1 :
Årslønnsvekst3,23,02,63,65,7
Herav:
- Overheng0,21,40,41,11,2
- Tarifftillegg2,91,32,42,64,2
- Lønnsglidning0,10,3- 0,2-0,10,30,1
Kommuneansatte2 :
Årslønnsvekst3,83,43,94,86,7
Herav:
- Overheng0,51,50,41,61,4
- Tarifftillegg2,61,23,02,54,3
- Lønnsglidning0,70,70,50,71,00,7

1 Undervisningspersonell med i hovedsak sentral lønnsdannelse. Inklusiv Oslo kommune fra 2006

2 Inklusive Oslo kommune og undervisningspersonell i kommunesektoren.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Boks 1.3 Lønnsglidningen 2

I tabell 1.3 framgår bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen for en del forhandlingsområder i de siste fem årene. Tabellen viser dekomponering av årslønnsveksten i overheng, bidrag fra tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning. Når en fokuserer på lønnsveksten fra dato til dato slik som i tabell 1.5, betyr normalt lønnsglidningen mer for lønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. For industriarbeidere bidro lønnsglidningen med 4,2 prosentpoeng av lønnsveksten fra 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007, mens bidraget til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 var 2,8 prosentpoeng i 2007. For staten bidro lønnsglidningen med 1,0 prosentpoeng av lønnsveksten fra 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007, mens bidraget til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 var 0,6 prosentpoeng i 2007. Forskjellen skyldes at en del av lønnsglidningen inngår i overhenget ved beregning av årslønnsvekst. For staten vil det si 0,4 prosentpoeng av overhenget til 2008 (1,0-0,6).

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industri­arbeidere i LO/NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 5,7 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,5 prosent året før.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO/NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år), gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg eller tillegg etter arbeidets art. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene variere. Fra 2007 til 2008 påvirket bonus og uregelmessige tillegg lønnsveksten i svært liten grad.

Når en fokuserer på lønnsveksten fra dato til dato, kan man dele lønnsveksten i tarifftillegg og lønnsglidning i perioden mellom måletidspunktene (tabell 1.5). Tarifftillegg pr. 1. april 2008 var høyere enn tilsvarende året før og bidro med 1,3 prosentpoeng til lønnsveksten fra 2007 til 2008. Lønnsglidning gjennom 2008 økte om lag i samme takt som i 2007. Lønnsglidningen i perioden 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 4,1 prosent­poeng av en totalvekst på 5,8 prosent i samme periode. Dette gir et bidrag til årslønnsveksten fra 2007 til 2008 på 2,6 prosentpoeng mot 2,8 prosentpoeng året før.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art)

Våren/sommeren 1998:1432 øre/time,3,7 prosent
Per 1. april 1999:28 øre/time,0,3 prosent
Per 9. mai 2000:220 øre/time,1,7 prosent
Per 1. april 2001:148 øre/time,1,1 prosent
Våren 2002:1386 øre/time2,8 prosent
Per 1. april 2003:80 øre/time0,5 prosent
Våren 2004:1168 øre/time1,1 prosent
Per 1. april 2005:106 øre/time0,7 prosent
Våren 2006:1207 øre/time1,3 prosent
Per 1. april 2007273 øre/time1,7 prosent
Per 1. april 2008:2289 øre/time1,7 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, minstelønnsatser, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulik virkningstidspunkt mellom 1. april til 1. juni.

2 Utslaget av generelt tillegg, lavlønnstillegg og forbundsvise tilpasninger.

Kilde: NHO

For industriarbeidere er lønnsoverhenget inn i 2009 beregnet til 1,8 prosent.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1 eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

    Herav:  
  Lønnsøkning per timeTarifftilleggLønnsglidning2Lønnsglidning som prosentandel av total lønnsøkning
19994,71,33,472
20004,51,23,373
20014,91,53,469
1. okt.4,31,13,274
20025,02,42,652
1. okt.5,92,83,153
20033,50,92,674
1. okt.3,30,52,885
20043,60,92,775
1. okt.3,41,12,368
20053,40,92,574
1. okt3,40,72,779
20063,60,92,775
1. okt4,01,32,768
20075,51,73,869
1. okt5,91,74,271
20085,71,74,070
1. okt5,81,74,171

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: NHO

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på 5,4 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,5 prosent året før. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg betydelige strukturelle lønnseffekter og ulikheter mellom grupper. Arbeidere innenfor byggvirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag som tømrere, murere, grunnarbeide innenfor stein-, jord- og sementarbeide, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l.(om lag 2/3).

De to gruppene har ulik lønnsstruktur, men gjennomsnittstallene for arbeidere i byggevirksomhet generelt, er sterkt preget av at nytilsatte drar gjennomsnittlig årslønnsvekst ned i 2008, på samme måte som i 2006 og 2007.

Fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 økte gjennomsnittslønnen for arbeidere i byggevirksomhet samlet sett med 5,2 prosent. Arbeidstakere som er med på de to sammenlignbare tidspunktene («identiske personer»), har en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeidere i bransjen. Grunnen til at ikke alle er med i begge årene kan også være utskifting av bedrifter (særlig småbedrifter) i utvalget. På grunnlag av dette kan man likevel anslå at netto sysselsettingsøkning trekker lønnsveksten ned med vel 2 prosentpoeng fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008. Lavere gjennomsnittlige uregelmessige tillegg som skift etc. drar i tillegg lønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng. Noe av lønnsutviklingen i bransjen er også knyttet til bruken av akkord.

Bygge - og anleggsvirksomhet samlet (hvor også anleggs-, kraftlinje- og asfaltfirmaer inngår) viser en lønnsvekst på 5,4 prosent fra 2007 til 2008.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var det en årslønnsvekst fra 2007 til 2008 på 6,6 prosent, mot 4,5 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 7,2 prosent.

Vel 40 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. I tillegg ble det i 2006 i rutebilsektoren, som utgjør om lag 50 prosent av arbeiderne i transportsektoren i NHO-området, inngått bransjeavtaler knyttet til nye eller reforhandlede kontrakter, som nå slår ut i lønnsvekst etter hvert som slike avtaler skal reforhandles helt frem til 2012. En god del bedrifter har reforhandlet nye avtaler i løpet av 2008, som blant annet har ført til at rutebilsektoren har en årslønnsvekst fra 2007 til 2008 på 7,8 prosent i gjennomsnitt, mens nivåøkningen fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 er om lag 1 prosentpoeng høyere. Det er foreløpig lagt til grunn at all lønnsvekst for gruppen i gjennomsnitt er gitt fra 1. april.

Andre deler av transportsektoren som for eksempel innenriks sjøfart og spedisjon drar gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeidere i transportsektoren ned.

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere (om lag halvparten), og oljeboring - og oljeservicearbeidere. Den siste gruppen utgjør en stadig større andel av totalgruppen for arbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen arbeidere. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønn med 5,5 prosent for arbeidere i sektoren fra 2007 til 2008, mot 6,7 prosent året før. Økningen fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 6,6 prosent. Store endringer i organisering og sammenslåingen av blant annet Statoil/Hydro i løpet av 2007, har ført til at registrert lønnsvekst mellom årene innenfor oljevirksomhet, offshore, er preget av spesielle forhold. For en del personer i 2007 ble det utbetalt bonus knyttet både til 2006 og om lag ¾ av 2007 frem til sammenslåingen av det største selskapet, mens nesten ingen slike utbetalinger fant sted i 2008. Dette forhold dro ned lønnsveksten kraftig samlet sett.

Det antas at en automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2007 til 2008 på 4,6 prosent, mot 4,2 prosent året før.

Avtalene for hotell og restaurant ble endret i 2006 ved at funksjonærgrupper som før hadde egen avtale, ble tatt inn i felles avtale med arbeidergruppene. Funksjonærgruppene dette gjaldt er resepsjonister og visse kontoryrker. Datagrunnlaget for hotell og restaurant, som også omfatter arbeidstakerkategoriene ovenfor, omfatter derfor om lag 10 prosent flere årsverk fra 2006. I veksttallene overfor er den utvidete gruppen tatt med.

Bransjen består av langt flere yngre arbeidstakere enn i de fleste andre grupper. Gjennomsnittlig alder var i 2008 om lag 10 år yngre enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Man finner i 2008-materialet bare igjen om lag 50 prosent av de samme arbeidstakerne som i 2007. Selv om en del av dette kan tilskrives endring av utvalget, har sannsynligvis slike strukturendringer i sysselsettingen redusert lønnsveksten, og materialet viser at særlig ny sysselsetting gjennom 2008 har trukket lønnsveksten ned med om lag 2 prosentpoeng. Samlet var lønnsglidningen fra 2007 til 2008 null.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

For industrifunksjonærene i NHO-bedrifter, som utgjør om lag 40 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter, var det en årslønnsvekst på 6,3 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,7 prosent året før. Fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 6,2 prosent, det samme som året før.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Det er relativt store forskjeller grupper imellom.

Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet for de ulike bransjene og vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen lønnsendringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Ettersom det foreløpig er mangelfulle innberetninger på reguleringstidspunkt for 2008, legges det til grunn samme reguleringstidspunkter for de ulike bransjene som i 2006/2007. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Med beregnet lønnsoverheng inn i 2008 på 2,5 prosent, var bidraget fra lønnsglidning i løpet av 2008 3,8 prosent, mot 3,7 prosent året før.

Lønnsoverhenget inn i 2009 er beregnet til 2,5 prosent, det samme som inn i 2008.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-området er ansatt innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og IKT – bedrifter. Disse utgjør til sammen om lag 60 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området, eksklusive oljesektoren ble 6,4 prosent fra 2007 til 2008.

Lønnsveksten avtok litt frem mot oktober 2008, mens den tiltok på samme tidspunkt i 2007. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1.oktober 2007 til 1.oktober 2008 ble 6,4 prosent for alle funksjonærer eksklusive oljesektoren.

Lønnsinnberetningene for 2007 og 2008 inneholder spesielle periodiseringer av bonusutbetalinger innenfor oljesektoren knyttet til sammenslåingen av blant annet de to største bedriftene i sektoren. Dette forholdet drar faktisk utbetalt lønn for funksjonærer totalt sett i NHO-området ned med 0,6 prosentpoeng til 5,8 prosent fra 2007 til 2008, mot 6,3 prosent året før. Funksjonærer i oljesektoren isolert har en lønnsvekst på 3,3 prosent fra 2007 til 2008. Den tekniske endringen knyttet til bonusavlønningen i sektoren, vil sannsynlig dra lønnsveksten fra 2008 til 2009 oppover.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærer.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en betydelig gruppe. Disse gruppene utgjør nå 6 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industri­arbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Innenfor NHOs industribedrifter (både heltid og deltid) utgjør funksjonærene om lag 42 prosent av årsverkene og om lag 52 prosent av lønnssummen.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere. Funksjonærene har utgjort en stadig økende del (med unntak av 2006-2007), noe som isolert har bidratt til en økning i gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien totalt sett.

Lønnsveksten for alle ansatte i NHOs industribedrifter ble 6,1 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,3 prosent året før. Året før ble lønnsveksten 0,3 prosentpoeng lavere fordi andel arbeidere med lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet økte dette året, mens i 2008 økte andel funksjonærer noe og bidro ned 0,2 prosentpoeng høyere lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i industrien samlet.

Deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.6 vises fordelingen av industrisysselsettingen mellom arbeidere og funksjonærer basert på henholdsvis årsverk og lønnssum, ifølge lønnsopplysninger fra SSB og opplysninger fra NHOs statistikkregister.

Tabell 1.6 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer. (Prosentandeler)

    ArbeidereFunksjonærer
Årsverk:200059,640,4
200159,240,8
200259,140,9
200359,140,9
200458,841,2
200558,341,7
200657,742,3
200758,341,7
200858,042,0
Lønnssum:200051,548,5
200151,049,0
200250,649,4
200350,449,6
200449,350,7
200548,651,4
200647,752,3
200748,251,8
200847,952,1

Kilde: NHO, SSB

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I tariffoppgjøret for 2008 ble det enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK, og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening om at satsene i lønnsregulativet økes med 3,5 prosent eller minimum kr 10 000 per år fra 1. mai 2008. Dette ble av partene anslått til å bidra med 2,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2007 til 2008.

Partene ble videre enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2.

Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2008 på 0,9 prosent og per 1. juli 2008 på 1,5 prosent.

Ifølge lønnsstatistikken for 2008 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet 3 bank og forsikring, med 9,9 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2007 til 1. september 2008. Bonusutbetalingene bidro til å trekke opp lønnsveksten i større grad enn i tidligere år.

Bonus har de siste årene utgjort en økende andel av månedslønnen i alt og synes å ha blitt en mer generell del av lønnssystemet i finanstjenester. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedslønnen i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005, videre til 8,5 prosent i 2007 og til 10,5 prosent i 2008.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2008 og lønnstilleggene i 2008, beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 til 9,2 prosent.

I varehandel ble det i hovedoppgjøret i 2008 på Landsoverenskomsten mellom LO og HSH og de tilhørende bransjeavtalene (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,- per time og et ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. I tillegg kom resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time.

For tillegg på andre overenskomster mellom LO og HSH og mellom YS og HSH samt overenskomster innen HUK 4 -området, vises det til vedlegg 1.

LO og HSH og YS og HSH ble også enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH som vanligvis gir et tillegg per 1. februar, ble i oppgjøret i 2008 omregnet og flyttet til 1. april. Dette ga et tillegg på kr 4 på trinn 6 og kr 2 på trinnene 1-5 samt på ungdomssatsen. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

Ifølge lønnsstatistikken for 2008 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,6 prosent fra 1. september 2007 til 1. september 2008. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var veksten 3,7 prosent i det samme tidsrommet. Dette tallet trekkes ned både av strukturendringer og stor turnover i bedriftene. For identiske personer, dvs. arbeidstakere som var med i tellingen på begge tidspunktene, var veksten i gjennomsnittlig månedslønn 8,3 prosent fra 1. september 2007 til 1. september 2008.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2008 og lønnstilleggene i 2008, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 4,4 prosent. Både nye bedrifter som kom inn i lønnsstatistikken i 2008 samt stor turnover trakk lønnsveksten ned.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av strukturstatistikken per 1. september 2008 og den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 til 4,3 prosent. Både i engroshandel og i detaljhandel er lønnsveksten beregnet til 4,5 prosent. For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. For denne gruppen var årslønnsveksten fra 2007 til 2008 lavere enn for varehandel under ett. Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret i 2008 ble det brudd i forhandlingene i det statlige tariffområdet mellom staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio, Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig, og oppgjøret gikk deretter til mekling. Den 23. mai la staten fram et forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte og som Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig aksepterte. Alle parter aksepterte senere riksmeklingsmannens forslag. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

  • Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2008. Tillegget var på kr 16 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 4,65 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 32 000.

  • Det ble avsatt 0,1 prosent til justering av lønnsspenn. Alle lønnsspenn ble hevet med to lønnstrinn i bunn og to lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai 2008.

  • Det ble avsatt 1 prosent til sentrale justeringer per 1. juli 2008. Likelønn skulle prioriteres.

  • Det ble avsatt midler til lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,4 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. august 2008. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng.

Tilleggene bidro til årslønnsveksten fra 2007 til 2008 med om lag 4¼ prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008 og tarifftilleggene i 2008, kan årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i det statlige tariffområdet beregnes til 6,7 prosent.

Partene ble enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen. AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2 og 3.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedoppgjøret i 2008 ble det brudd i forhandlingene i det kommunale tariffområdet mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune 5 , og oppgjørene gikk til mekling. Den 23. mai ble det satt fram et meklingsforslag som LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune anbefalte. Meklingsforslaget ble 18. juni vedtatt av alle parter unntatt Det norske maskinistforbund (YS) som meldte plassfratredelse fra 25. juni. KS og Maskinistforbundet inngikk en enighetsprotokoll 24. juni uten ytterligere økonomiske elementer enn det som fulgte av det anbefalte meklingsforslaget. 

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) ga meklingsforslaget følgende tillegg i 2008:

  • et generelt tillegg 1. mai på 2,5 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2008

  • endringer i mistelønnssatser per 1. mai. Generelt tillegg fra 1. mai var inkludert i de nye satsene.

  • en pott på 1,6 prosent til lokale forhandlinger per 1. mai.

I tillegg ble det foretatt endringer i fellesbestemmelser per 1. mai.

I meklingsforsalget ble det også enighet om tillegg i 2009. Fra 1. mai 2009 gis det et generelt tillegg på 3,1 prosent eller minimum kr 9 000 på den enkeltes grunnlønn. I tillegg blir også minstelønnssatser økt fra samme dato. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 300 000 fra 1. mai 2009 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skal i framtida reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp.

For Akademikernes medlemmer i KS-området og en del andre grupper, fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai.

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4) i KS-området bidro tarifftilleggene i meklingsforslaget til en lønnsvekst fra 2007 til 2008 på 4¾ prosentpoeng. I hele kommunesektoren bidrar tilleggene som ble avtalt i 2009 med 1¾ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2008 til 2009.

I Oslo kommune ble det i 2008-oppgjøret etter mekling enighet med Kommuneansattes Hovedsammenslutning - Oslo (KAH), YS Kommune og Akademikerne Kommune om følgende tillegg:

  • et generelt tillegg på 3,4 prosent fra 1. mai eller minimum kr 13 000.

  • sentrale lønnsmessige tiltak fra 1. mai på 1,5 prosent.

  • en pott på 2,8 prosent til lokale forhandlinger per 1. juli. I tillegg kom resirkulerte midler på 0,2 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 6,7 prosent. En oppjustering av minstelønnssatsene for høyskolegruppene ekskl. undervisningssektoren per 1.1.2008 bidro med 0,2 prosentpoeng til lønnsveksten i 2008.

Undervisningspersonell

Tilleggene ved lønnsoppgjøret i KS-området i 2008 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

Tarifftilleggene i meklingsforslaget i KS-oppgjøret i 2008 bidro til lønnsveksten fra 2007 til 2008 med om lag 4¼ prosentpoeng forutsatt en pro rata fordeling av potten til lokale forhandlinger.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for undervisningspersonell beregnet til 5,7 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den Norske Legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret i 2008 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO-Stat og mellom Spekter og YS-Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2008 på kr 3 900 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 5 850 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 301 320 i 2007. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For LO Stat og YS-Spekter bidro de avtalte tilleggene på A-nivå til en lønnsvekst på om lag 1 prosentpoeng fra 2007 til 2008.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 6,2 prosent.

I 2008-oppgjøret i helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) om endringer av minstelønnssatser. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger i helseforetakene for disse gruppene i 2008. Øvrige forbund i Unio avtaler lønnstilleggene i sin helhet lokalt i helseforetakene.

Den norske legeforening og Spekter kom også til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble gitt tillegg fra 1. januar 2008 som varierte fra kr 20 000 til kr 25 000. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger for legene i de enkelte helseforetak/sykehus. De øvrige foreningene i Akademikerne Helse og Spekter gjennomførte også lokale forhandlinger.

For oversikt over forhandlingene i Spekters overenskomstområde 4, vises til vedlegg 1.

I lønnsoppgjøret i 2008 ble det enighet om at det innføres en ny AFP-ordning tilsvarende den AFP-ordningen som ble avtalt i NHO-området. For virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning, herunder AFP-ordning, har partene lagt til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene også får virkning for Spekters virksomheter.

I helseforetakene gir overhenget til 2008 på 1,4 prosent og de sentralt avtalte tilleggene for 2008 en lønnsvekst på 3¾ prosent fra 2007 til 2008. I tillegg kommer bidrag fra tillegg ved lokale forhandlinger på 2 prosentpoeng og lønnsglidningen.

Utvalget presenterer beregninger av årslønnsveksten fra 2007 til 2008 både etter SSBs lønnsstatistikk og Spekters lønnsmateriale for helseforetakene. Lønnsveksten i SSBs lønnsstatistikk per 1. oktober 2008 må ses på bakgrunn av at en del av de lokale tilleggene i 2008 ikke er kommet med, mens derimot lønnstillegg høsten 2007 først kom med per 1. oktober 2008. Spekter har innhentet lønnsstatistikk for helseforetakene etter tellingstidspunktet 1. oktober både i 2007og 2008 slik at de nevnte lønnstilleggene er blitt registrert. På grunnlaget av Spekters lønnsstatistikk er årslønnsveksten per årsverk i helseforetakene beregnet til 3,7 prosent fra 2005 til 2006, til 4,9 prosent fra 2006 til 2007 og til 6,5 prosent fra 2007 til 2008. SSB har beregnet årslønnsveksten til henholdsvis 3,0 prosent, 6,8 prosent og 5,1 prosent for heltidsansatte for de tre årene. Sett over disse tre årene er samlet lønnsvekst om lag den samme i Spekters og i SSBs beregning.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året, jf. nærmer omtale i vedlegg 2.

Utvalget anslår overhenget til 2009 til 2,3 prosent for alle grupper under ett. Dette er høyere enn det gjennomsnittlige overhenget de tre foregående år som var på 1,7 prosent, og 0,3 prosentpoeng høyere enn overhenget til 2008. For de områdene utvalget har tall for, varierer overhenget til 2009 fra 0,9 prosent for ansatte i HSH-bedrifter i varehandel til 3,6 prosent for ansatte i helseforetakene.

I kommunene er det allerede avtalt tillegg for 2009 som i dette området bidrar til årslønnsveksten fra 2008 til 2009 med 1¾ prosentpoeng. Tillegget bidrar til samlet lønnsvekst for hele økonomien med om lag 0,3 prosentpoeng fra 2008 til 2009.

Tabell 1.7 Lønnsoverhenget fra året før i prosent og avtalte tillegg for 2009.

Område/gruppe:200420052006200720082009Avtalte tillegg for 2009
Ansatte i NHO-bedrifter:
- Arbeidere i alt1,31,10,91,31,81,7
- Industriarbeidere1,41,21,01,41,81,8
- Industrifunksjonærer1,71,51,62,02,52,5
- Industrien i alt--1,31,62,22,1
HSH-bedrifter i varehandel0,90,71,11,21,60,9
Finanstjenester10,51,51,11,41,32,0
Staten0,41,90,72,91,43,4
Kommunene2 :0,61,50,41,61,42,4
- Undervisningspersonale1,40,31,11,22,22
Ansatte i Spekter-bedrifter:
- Helseforetakene0,71,50,91,71,43,6
- Øvrige bedrifter1,11,11,11,51,31,6
Veid gjennomsnitt31,11,41,12,02,02,30,3

1 Forretnings- og sparebanker og forsikring under ett som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring.

2 Inkl. undervisningspersonell fra 2005.

3 Overhenget er et gjennomsnitt for alle lønnstakergrupper under ett og omfatter således flere grupper enn de som er med i tabell 1.7.

Kilde: Beregningsutvalget.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

Beregningsutvalget har siden 1996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO). De siste årene har utvalget også presentert tall for toppledere i offentlig sektor fra SSBs ordinære lønnsstatistikk.

Utvalget har samtidig arbeidet med å utvikle en mer heldekkende lønnsstatistikk for ledere i næringsvirksomhet. I avsnitt 1.4.1 presenteres følgelig en ny lønnsstatistikk for ledere, basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk med tilleggsinformasjon fra LTO-registeret (bl.a. om fordel ved opsjoner).

Lønnsbegrepet i utvalgtes lederlønnsstatistikker er mer omfattende enn i de lønnstall utvalget presenterer for lønnstakere ellers, f. eks. i tabell 1.1. Hovedforskjellen går på at opsjons- og naturalytelser er inkludert for ledere.

I denne rapporten presenteres også lederlønnstall for 2008 for ledere i enkeltnæringer basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk (jf. tabell 1.11). Disse viser at veksten i lederlønningene (uten opsjons- og naturalytelser) i 2008 gjennomgående var klart høyere enn for lønnstakerne ellers. Nye tall fra LTO- registeret indikerer imidlertid et fall i gjennomsnittlige opsjonsytelser fra 2007 til 2008, noe som trekker den samlede godtgjørelsen til ledere ned.

1.4.1 Lønnsutviklingen for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene

Beregningsutvalget presenterer i dette avsnittet en ny lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Statistikken bygger på data Statistisk sentralbyrå innhenter til den ordinære lønnsstatistikken. Videre er det hentet tillegginformasjon fra LTO-registeret om opsjons- og naturalytelser.

Lønnsbegrepet for ledere i dette avsnittet vil omfatte avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser. Det betyr at lønnsbegrepet er sammenlignbart med lønnsbegrepet i statistikken basert på LTO-registeret, jf. avsnitt 1.4.2.

I dette avsnittet presenteres lønnstall for årene 2004 til 2007 etter overnevnte lønnsbegrep. I tillegg viser en lønnsveksten fra 2007 til 2008 for ledere i en del næringer eksklusiv overtid og opsjons- og naturalytelser. En kommer tilbake til en bredere omtale av lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 i junirapporten.

I denne lederlønnsstatistikken kan en via yrkesklassifiseringen i større grad enn i statistikken basert på LTO-registeret alene, være sikker på at de som inngår er ledere. LTO-registeret gir ikke opplysninger om yrke/stilling, slik at det ikke er mulig å identifisere topplederen direkte. I stedet har en valgt den personen som har høyest lønn i selskapet to år etter hverandre.

Det presenteres tall for to grupper av ledere (se boks 1.4):

  • Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

  • Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak» utenom offentlig forvaltning og helseforetakene, dvs. foretak med mellom 5 og 10 ansatte.

Totalt omfatter utvalget til lønnsstatistikken i 2007 vel 16 000 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.8 viser at lønnsveksten for administrerende direktører samlet var 2,6 prosent fra 2006 til 2007 mot 5,5 prosent årene før. Opsjons- og naturalytelser trakk ned lønnsveksten fra 2006 til 2007. Uten disse ytelsene var lønnsveksten 4,0 prosent. For ledere i småbedrifter var lønnsveksten 7,8 prosent i 2007 mot 3,4 prosent i 2006. For alle ledere var veksten 6,3 prosent i 2007.

Tabell 1.8 Gjennomsnittslønn1 inklusive opsjoner og naturalytelser for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak. Vekst fra 2004 til 2007.

  Administrerende direktørerLedere av små foretakAlle ledere
2004-055,50,73,3
2005-065,53,45,6
2006-072,67,86,3
Lønnsnivå 20074774 800479 100624 800
Opsjonsytelser og naturalytelser 200718 8003 50011 200
Antall ledere i utvalget 20079 7456 57016 315

1 Omfatter avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte

3 Ledere av små foretak med 5 - 10 ansatte

4 Månedslønn inkl. overtid 1.9/1.10*12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

I tabell 1.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå. Det er om lag 2 400 direktører i hvert kvartil. Tabellen viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på 1,4 mill. kroner i 2007 og at veksten var 1,3 prosent i 2007. Lavere opsjons- og naturalytelser i 2007 enn året før, trakk ned lønnsveksten med om lag 3 prosentpoeng fra 2006 til 2007. I de tre andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 3,1 prosent i 2. kvartil til 6,7 prosent i 1. kvartil.

Tabell 1.9 Lønnsnivå1 og lønnsvekst fra 2006 til 2007 etter kvartil for administrerende direktører2.

  Lønnsnivå3LønnsvekstOpsjons- og naturalytelser
Kvartil200620072006-20072007
1. kvartil347 500370 8006,70
2. kvartil519 900535 9003,11 800
3. kvartil756 300783 9003,66 700
4. kvartil1 389 8001 408 3001,366 500
Alle754 800774 8002,618 800

1 Omfatter avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Månedslønn inkl. overtid 1.9/1.10*12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen og lønnsnivå for kvinnelige og mannlige ledere. Lønnsutviklingen for kvinnelige administrerende direktører var høyere enn for mannlige i 2007. På den annen side var lønnsveksten for mannlige ledere høyere i små foretak. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige ledere var i 2007 om lag 79 prosent av lønnsnivået for mannlige ledere.

Tabell 1.10 Lønnsnivå1 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak. Menn og kvinner. Vekst fra 2006 til 2007.

  Antall ledere i utvalgetGj. sn. lønn4 i 2007Lønnsvekst 2006-2007
  MennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
Adm. direktører7 6452 100812 200599 4002,27,8
Ledere av små foretak4 4392 131504 200398 6008,95,2
Alle12 0844 231657 600521 2006,86,2

1 Omfatter avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte

4 Månedslønn inkl. overtid 1.9/1.10*12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken og LTO-registeret.

Boks 1.4 Lønn for toppledere basert på Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) versus Statistisk sentralbyrås nye lederlønnsstatistikk

Omfang/populasjon

Topplederlønn basert på LTO-registeret omfatter alle toppledere i aksjeselskaper og børsnoterte selskaper, inkl. offentlige eide 6 selskaper med mer enn 25 ansatte/lønnsforhold. Topplederen i et foretak er definert som den personen som har høyest lønn i foretaket to år etter hverandre.

Lederlønn basert på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk omfatter heltidsansatte ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Lederne er hentet fra yrkeskode 1210, administrerende direktør, i foretak med flere enn 10 ansatte og yrkeskode 1300, ledere i små foretak med mellom 5 og 10 ansatte. Statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Lønnsstatistikken bygger på et representativt utvalg av virksomheter med fulltelling blant de største foretakene i hver næring, og et utvalg blant små foretak Lønnsstatistikken er en strukturstatistikk, som skal ta inn over seg alle strukturelle endringer i arbeidsmarkedet fra år til år, som f. eks. jobbskifter, sysselsettingsendringer, omstrukturering og sammenslåinger/oppsplitting av foretak. Det vil dermed skje en viss utskifting av ledere som er med i lederlønnsstatistikken fra det ene året til det neste.

Lønnsbegrep m.m.

Lønnsbegrepet har i hovedsak samme innhold i de to statistikkene, men avviker fra det vi bruker ellers i lønnskapitlet, jf. boks 1.1. Det er imidlertid noen forskjeller som går på periodisering av kontantlønnen. LTO viser lønn og andre ytelser opptjent gjennom hele året (for heltidsansatte). Lønnsstatistikken viser avtalt lønn per 1.9/1.10. Bonus er et beregnet gjennomsnitt per måned over ett år. Uregelmessige tillegg og overtid er et beregnet gjennomsnitt pr. måned fra 1. januar til tellingsmåneden.

Lønnsutviklingen for ledere fra 2007 til 2008 i enkelte næringer

For 2008 foreligger ikke lønnsstatistikken omtalt over, men utvalget presenterer i tabell 1.11 lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 7 for ledere i enkelte næringer basert på det samme lønnsbegrepet som brukes i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I disse tallene er dermed ikke opsjons- og naturalytelser og overtid inkludert. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall inkludert disse ytelsene i junirapporten.

Lønnsstatistikken bygger på et representativt utvalg av virksomheter med fulltelling blant de største foretakerne i hver næring, og et utvalg blant små foretak.

Tabell 1.11 viser at lønnsveksten for administrerende direktører i finansnæringen fra 2007 til 2008 i gjennomsnitt var hele 28,6 prosent. Store bonusutbetalinger trakk lønnsveksten kraftig opp. Utenom bonus var lønnsveksten 10,9 prosent. I industrien og i varehandel var også lønnsveksten for administrerende direktører høy, henholdsvis 13,3 prosent og 10,0 prosent. For administrerende direktører i de andre næringene i tabell 1.11 varierte lønnsveksten mellom 4,8 prosent og 8,7 prosent. For ledere i små foretak i finansnæringen og i bygg- og anleggsvirksomhet var lønnsveksten også høy fra 2007 til 2008, om lag 12 prosent. For ledere i små foretak i de andre næringene i tabell 1.8 varierte lønnsveksten mellom 1,9 prosent og 9,0 prosent.

Lønnsveksten fra 2007 til 2008 for ledere i de næringene vi har lønnsstatistikk for, var gjennomgående klart høyere enn for lønnstakerne ellers i de samme næringene. Hvordan opsjons- og naturalytelser har påvirket lønnsutviklingen for ledere fra 2007 til 2008, kommer utvalget tilbake til i junirapporten.

Tabell 1.11 Gjennomsnittslønn1 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Vekst fra 2007 til 2008.

  Administrerende direktørerLedere av små foretak
  Lønnsutvikling i pst 2007-20084Lønnsnivå 20085Lønnsutvikling i pst 2007-20084Lønnsnivå 20085
Finanstjenester28,61 602 90012,0891 800
Industri13,3889 4005,5535 500
Varehandel10,0733 2001,9441 800
Bygg- og anlegg6,2685 60012,1533 800
Olje- og gassutvinning og bergverk5,91 172 000--
Samferdsel4,8853 1009,0509 900
Hotell- og restaurant8,7495 3004,5400 400

1 Omfatter avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med 5 - 10 ansatte.

4 Fra 1. september eller 1. oktober 2007 til samme tidspunkt i 2008.

5 Månedslønn ekskl. overtid 1.9/1.10*12.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.4.2 Lønnsutviklingen i 2008 for toppledere i næringsvirksomhet basert på LTO-registeret

I dette avsnittet vises lønnsutviklingen for toppledere i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper basert på opplysninger fra LTO-registeret alene.

Lønnsbegrepet som legges til grunn, omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, dvs. lønn og honorarer m.m. for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg inkluderes også fordel ved kjøp av aksjer til underpris i lønnsbegrepet. Det vises til boks 1.5 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i lønnsbegrepet etter de verdiansettelser skattereglene fastlegger, jf. boks 1.6. Lønnsbegrepet avviker dermed på dette punktet fra det som brukes ellers i kapittel 1. I tillegg inneholder det en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det ellers anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabell 1.1. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 1,9 prosent, av lønn og honorarer i alt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling for lønnstakere under ett.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. «Leder» er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. spesialkompetanse, men ikke er toppleder.

Tabell 1.12 viser at fra 2007 til 2008 var lønnsveksten 2,7 prosent i gjennomsnitt for alle toppledere mot 6,8 prosent året før. Lønnsveksten for toppledere i 2008 varierte mellom 0,1 prosent og 5,7 prosent i små- og mellomstore foretak. I de største foretakene med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten i 2008 5,1 prosent mot hele 21,0 prosent i 2007. Toppledere i de minste foretakene (25-49 lønnsforhold) utgjorde i 2008 om lag 57 prosent av alle toppledere i materialet, mens lederne i de største foretakene (over 250 lønnsforhold) utgjorde om lag 6 prosent.

I offentlig eide foretak var lønnsveksten fra 2007 til 2008 7,9 prosent mot 1,6 prosent året før. Dette omfatter foretak hvor stat, kommune eller fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

Tabell 1.12 Gjennomsnittslønn1 for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsforhold og over. Alle ledere. Vekst fra 2007 til 2008.

  Antall lønnsforhold3    
  25-4950-99100-249250 og overAlleHerav offentlig eide foretak5
Vekst fra 2007 til 200845,73,00,15,12,77,9
Samlet godtgjørelse1,4 2008698 500864 4001 160 7001 940 300866 600844 700
Herav: Fordel ved aksjekjøp til underkurs i 2008636951 2554 937814489
Antall ledere6 0232 6781 32858510 614633

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer, naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall

5 Omfatter foretak hvor stat, kommune eller fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

Figur 1.1 Akkumulert vekst i lederlønninger og for lønnstakere
 i alt. 1997-2008

Figur 1.1 Akkumulert vekst i lederlønninger og for lønnstakere i alt. 1997-2008

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1.1 viser at for alle toppledere i foretak med over 25 lønnsforhold var samlet lønnsvekst tilnærmet den samme som for lønnstakere i alt fra 1997 til 2003. Etter 2003 har veksten vært høyere, og lønnsveksten for toppledere i alt for hele perioden 1997 til 2008 ble 83 prosent mot 68 prosent for lønnstakere i alt. For toppledere i små foretak med 25-49 lønnsforhold var samlet lønnsvekst lavere enn for lønnstakere i alt fram til 2005, men høy lønnsvekst i 2006 medførte at lønnsveksten for hele perioden 1997-2008 ble om lag 76 prosent. For toppledere i store foretak med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten høy fra 1997 til og med 2000. Deretter var lønnsveksten forholdsvis moderat i 2001 og 2002. Etter 2002 økte lønnsveksten igjen og var høy i årene 2004 til 2007, særlig i 2007. Fra 2007 til 2008 var det imidlertid negativ lønnsvekst i gjennomsnitt for toppledere i de store foretakene. Samlet for perioden fra 1997 til 2008 var lønnsveksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold om lag 123 prosent, dvs. nær det dobbelte av lønnsveksten for lønnstakere i alt.

Den negative lønnsveksten i gjennomsnitt fra 2007 til 2008 for toppledere i de store foretakene kan skyldes flere forhold, bl.a. lavere opsjonsytelser og/eller bonuser. I tillegg kan tilgang og avgang av ledere i en forholdsvis liten gruppe av ledere påvirke lønnsutviklingen.

Det er i den siste tiden gjennomført endringer i aksjeloven mv. om lederlønnsfastsettelse som innebærer at styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte og at denne erklæringen skal behandles av generalforsamlingen. I eierskapsmeldingen (St. meld. nr. 13 (2006-2007)) gikk regjeringen inn for at staten skal stemme nei på generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper hvor staten er eier.

Tabell 1.13 Gjennomsnittslønn1 og lønnsvekst etter kvartil for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med over 250 lønnsforhold3 . 2007 og 2008

  GjennomsnittslønnLønnsvekst 2007-20084
Kvartil200720084
1. kvartil760 000795 6004,7
2. kvartil1 231 8001 234 1000,2
3. kvartil1 849 2001 828 1001,1
4. kvartil4 340 7003 890 20010,4
Alle2 045 4001 940 3005,1

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

I tabell 1.13 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 146 ledere i hvert kvartil. Tabellen viser at det særlig var lønnsutviklingen til topplederne i 4. kvartil som i hovedsak bidro til at lønnsveksten for hele gruppen ble negativ fra 2007 til 2008. I de tre andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 4,7 prosent i 1. kvartil til 1,1 prosent i 3. kvartil.

Tabell 1.14 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2007 fra 17 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til 11 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige toppledere var i 2008 om lag 62 prosent av lønnsnivået for mannlige toppledere i alle foretak med over 25 lønnsforhold mot 65 prosent i 2007. I foretak med over 250 lønnsforhold var det relative lønnsnivået om lag 60 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2007 til 2008 var lavere for kvinner enn for menn i alle foretaksstørrelser, bortsett fra i foretak med 100-249 lønnsforhold. Kvinnelige toppledere utgjør en forholdsvis liten andel av topplederne i de store foretakene. Nyansettelse og avgang av ledere i en forholdsvis liten gruppe, kan påvirke lønnsutviklingen betydelig.

Tabell 1.14 Lønnsutviklingen1 for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 2007-2008. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Alle menn og kvinner.

Antall lønnsforhold3Antall ledereGj. sn. lønn i 20084Vekst i prosent 2007-20084
  MennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
25 – 495 0211 002 739 500492 6006,52,5
50 – 992 279399913 800582 2003,51,9
100 – 2491 1841441 207 500776 4000,11,0
250 og over522632 026 6001 225 3001,933,5
Alle9 0061 608919 800569 0003,51,6

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

Boks 1.5 Datagrunnlag, lønnsbegrep m.m. for lederlønnsberegningene

Datagrunnlag

Utvalget har fått bearbeidet opplysninger om lederlønn fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1997-2008.

Lønnsbegrepet

LTO-registeret inneholder alle typer ytelser fra arbeidsgiver/oppdragsgiver til arbeidstaker/ oppdragstaker utbetalt på individnivå. Summene på LTO-registeret fordeles på ulike koder. Det er tatt utgangspunkt i kode 111-A som omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg er tatt med kode 112-A som omfatter skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er fra og med 2002 registrert på egen kode i LTO. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er også registrert på egen kode.

Lederbegrepet

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. Her er «leder» definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn. I tillegg har en lagt til grunn at samme person må ha hatt høyest utbetalt beløp i foretaket i to påfølgende år. Grunnen til dette er at en ønsker å unngå at stillingsopprykk påvirker lønnsveksten for denne gruppen.

Boks 1.6 Nærmere om opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen

Opsjonsordninger i arbeidsforhold innebærer normalt at det inngås en kontrakt mellom eierne av en bedrift og ledelsen og de ansatte om et fremtidig kjøp av f. eks. en aksje eller obligasjon til en forhåndsavtalt pris (kjøpsopsjon). Ved inngåelse av en opsjonsavtale utenfor arbeidsforhold, betaler kjøper en opsjonspremie som vederlag for retten til å utøve opsjonen. Opsjonspremien uttrykker normalt markedsverdien av opsjonen på det tidspunkt avtalen inngås. For opsjoner ervervet i arbeidsforhold settes gjerne opsjonspremien lavere dersom det i det hele tatt betales opsjonspremie.

Til og med inntektsåret 1995 ble gevinst ved innløsning eller salg av opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold skattlagt som lønnsinntekt i det året opsjonen ble innløst eller solgt. Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler som innebar at fordel ved en opsjon ble skattlagt som lønnsinntekt ved tildelingstidspunktet for opsjonen. (Unntak er ikke-børsnoterte salgsopsjoner i arbeidsforhold som først skulle skattlegges ved innløsning eller salg.) Videre ble ytterligere gevinst ved innløsning eller salg av opsjonen skattlagt som lønnsinntekt.

Ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen ble det gitt fradrag i alminnelig inntekt for differansen mellom utgangsverdien og den fordelen som det er skattlagt for ved tildelingstidspunktet.

I skatteopplegget for 1999 ble reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold igjen endret slik at bare opsjoner der den beregnede fordelen oversteg 600 000 kroner skulle beskattes ved ervervet. En forutsetning var at et visst antall ansatte ble tilbudt opsjoner. Var fordelen mindre enn 600 000 kroner, skulle fordelen beskattes ved salg eller innløsning av opsjonen. Fordelen som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte får aksjer eller kjøper aksjer til underpris, er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Fordelen utgjør differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Dersom alle ansatte i et aksjeselskap etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i selskapet, kan imidlertid den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom 80 prosent av antatt salgsverdi og det den ansatte har betalt for aksjen. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner per person. Gevinst ved realisasjon av aksjene skattlegges som kapitalinntekt (28 prosent).

Fra og med inntektsåret 2000 ble beskatning ved tildelingen av ikke-børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold avviklet. Det skulle ikke lenger stilles noen beløpsmessig begrensning eller vilkår.

Gevinsten ved salg eller innløsning av opsjonen skulle beskattes som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjaldt uavhengig av om underliggende aksjer eller grunnfondsbevis var børsnotert eller ikke.

Det ble ingen endringer for børsnoterte opsjoner, dvs. opsjon der selve opsjonen er børsnotert. Slike opsjoner skulle fortsatt beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen skulle fortsatt behandles som lønnsinntekt.

I 2002 ble skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold endret slik at opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert inntektsår i den perioden den blir opparbeidet. Endringen medførte redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Fra og med 2002 likebehandles børsnoterte opsjoner skattemessig med ikke-børsnoterte, dvs. at også de skal beskattes ved innløsning eller salg av opsjonen. Det har ikke skjedd endringer i skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold etter 2002.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor i 2006 og 2007. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

  • Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

  • Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

  • Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet 8 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Tabell 1.15 Gjennomsnittslønn1 for toppledere i offentlig sektor. Alle ledere. Vekst fra 2005 til 2006 og fra 2006 til 2007.

  Antall 2007Gjennomsnittlig årslønn 2007Vekst 2005-06Vekst 2006-07
Kommuner og fylkeskommuner394618 1005,66,6
Staten:253811 2002,06,2
Toppledere på lederlønnssystemet2138857 300-0,45,7
Toppledere lønnet etter lønnsregulativet3 i hovedtariffavtalen115755 9006,46,8
Offentlige toppledere i alt4676717 7003,57,1

1 Omfatter grunnlønn, faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn er definert som månedslønn per oktober*12.

2 Dersom det er flere ledere lønnet etter lederlønnssystemet på ulike nivåer innen samme enhet, er bare topplederen tatt med.

3 Den høyeste lønte i hvert foretak

4 Inkluderer administrerende direktører i helseforetakene

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 7,1 prosent fra 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007 mot 3,5 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 6,6 prosent mot 5,6 prosent året før. I staten var veksten 6,2 prosent i 2007 mot 2,0 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen var 1 250 000 kroner i 2007, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 16,7 prosent fra 2006 til 2007 mot 0,5 prosent fra 2005 til 2006. Den store variasjonen i lønnsveksten må ses i sammenheng med avgangs- og sammensetningseffekter i en liten gruppe ledere i helseforetakene.

Lønnsveksten for topplederne fra 2006 til 2007 var høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor, mens det var motsatt fra 2005 til 2006 med unntak for toppledere i staten lønnet etter lønnsregulativet.

I 2007 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 618 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 811 000 kroner. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning, stillingsplassering og sektor/bransjetilknytning. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom kan også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Det kan skilles mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker blir mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker)

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.16 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte 9 kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønns­begrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 1999-2008. I samme tabell presenteres også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn for 2008.

Når det gjelder utviklingen fra 2007 til 2008 , har lønnsforskjellene blitt redusert for ansatte i kommunene og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. For undervisningspersonell i kommunene og for ansatte i staten var lønnsforskjellene om lag uendret. For de andre områdene og spesielt for ansatte i finanstjenester har lønnsforskjellene økt. Tallet for ansatte i HSH-bedrifter for 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken for HSH-bedrifter er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

I alle forhandlingsområdene var det for perioden 2004-2008 en tilnærming mellom kvinner og menns lønn med unntak av ansatte i finanstjenester og industriarbeidere i NHO-bedrifter.

I hovedgruppene i tabell 1.16 er det fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen er industriarbeidere stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene der en også finner de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Tabell 1.16 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Heltidsansatte/heltidsekvivalenter

                      Årslønn mennÅrslønn kvinnerKvinne­andel2
  1999200020012002200320042005200620072008200820082008
Industriarbeidere i NHO-bedrifter389,088,489,090,189,189,389,189,588,388,5362 600320 80019
Industrifunksjo­nærer i NHO-bedrifter377,677,578,376,877,177,377,177,677,778,2589 500460 70031
HSH-bedrifter i varehandel84,585,486,286,488,187,687,587,487,885,38393 700336 00039
Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter392,993,093,392,3693,093,794,694,394,894,4287 100271 00062
Finanstjenester475,675,876,276,075,675,975,274,174,172,1605 200436 30049
Statsansatte789,089,189,189,088,989,889,990,991,491,5438 500401 40044
Ansatte i kommunene3,688,087,686,990,6590,890,089,990,990,491,3401 200366 30074
Herav under­visningspersonell693,994,094,295,095,596,297,096,496,696,7428 400414 30065
Statlige eide helseforetak i Spekter-området---77,475,775,775,876,377,476,2533 500406 60076
Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak----90,592,893,194,194,393,6410 100383 80040

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte område.

3 Gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

4 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring, (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

5 Sykehusene er skilt ut fra kommunene/fylkeskommunene fra og med 2002.

6 Undervisningspersonale i skoleverket ble overført fra statlig tariffområde til kommunalt/fylkeskommunalt tariffområde fra og med 1. mai 2004. Oslo kommune er inkludert fra og med 2006.

7 Månedslønn per 1.10*12 fra og med 2007.

8 Tallet for ansatte i HSH-bedrifter for 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken for HSH-bedrifter er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.17 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per 1/9/1/10/1.12). I boks 1.7 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.16 og 1.17.

Boks 1.7 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.16 og 1.17

Tabell 1.16 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområdene. Tabell 1.17 tar utgangspunkt i næringer etter SSBs standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er virksomheter som ikke er med i arbeidsgiverorganisasjoner med i tabell 1.17 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. Undervisningspersonale inngår f.o.m. 2004 i tallene for kommunene i tabell 1.16 mens kommunene er eksklusive undervisningspersonell i tabell 1.17. I tabell 1.17 er toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.16 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.16 tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.17 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per 1. september/1. oktober/ 1. desember.

For den siste femårsperioden (2004-2008) viser utviklingen en tilnærming i kvinner og menns lønninger for omtrent alle næringer. Et unntak her er ansatte i finansnæringen hvor lønnsforskjellene har økt sterkt i denne perioden. For finansnæringen kan de økte lønnsforskjellene i stor grad forklares ved at menn i mye sterkere grad enn kvinner har mottatt økte bonusutbetalinger de senere årene.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2003-2007) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Tabell 1.17 Kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns gjennomsnittslønn etter næring pr. 1.9/1.10/1.12. Heltidsansatte

                      Månedslønn*12 per 1.9/1.10/1.12Andel heltidsansatte kvinner
                      MennKvinner
  1999200020012002200320042005200620072008200820082008
Olje- og gassutvinning og bergverksdrift80,480,381,386,688,887,087,789,190,989,6638 100572 00019
Industri86,988,088,288,287,888,589,689,989,090,4415 700375 60021
Kraftforsyning90,489,989,590,888,789,191,590,491,290,5502 700455 00022
Bygge- og anleggsvirksomhet92,294,294,793,896,397,498,199,498,299,8393 400392 7006
Varehandel i alt81,981,582,883,684,585,184,284,483,185,0421 800358 40037
Hotell- og restaurantvirksomhet--88,889,588,289,989,189,789,390,5328 200296 90054
Samferdsel86,086,886,688,188,189,090,089,889,689,4431 700385 80026
Finanstjenester i alt75,275,173,173,472,973,371,969,568,666,2693 800459 50046
Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting76,876,677,578,178,679,680,080,880,981,8504 400412 40033
Ansatte i staten89,788,689,089,288,790,390,890,791,291,3442 000403 60044
Undervisningspersonale i skoleverket94,194,094,595,495,796,497,096,997,297,2431 400419 10059
Kommune og fylkeskommune187,387,991,792,492,892,391,992,692,292,1392 100361 00067
Helseforetak76,877,775,175,276,376,377,879,3506 400401 70069
Privat undervisning85,285,984,486,587,987,988,288,087,286,9442 600384 70045
Private helse- og sosialtjenester86,585,087,485,385,284,084,283,883,584,5400 500338 50071
Sosiale og personlige tjenester86,485,187,186,487,387,288,588,086,487,7457 000401 00046
Gjennomsnitt/sum heltidsansatte85,285,585,586,086,286,686,886,886,5----

1 Ansatte i kraftforsyning og undervisningspersonell i skoleverket er ikke med i statistikkgrunnlaget.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i Norge (se tabell 1.17).

Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn økt. De heltidsansatte kvinnene tjente i gjennomsnitt 86,5 prosent av menns lønn i 2007 mot 86,8 i 2006. Også når deltid inkluderes har lønnsforskjellene økt fra 2006 til 2007 (se tabell 4.11 i vedlegg 4). Lønnsnivået for kvinner beregnet i heltidsekvivalenter utgjorde i gjennomsnitt 84,3 prosent av nivået for menn i 2007 mot 84,6 prosent i 2006. I perioden 2003-2007 økte det relative lønnsnivået for heltidsansatte kvinner med 0,3 prosentpoeng. Tall for 2008 presenteres i junirapporten

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.18 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningsnivå. Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økt for alle utdanningslengder. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Det er minst lønnsforskjeller på de laveste utdanningsnivåene, dvs. på grunnskolenivå og videregående skole nivå. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (1998-2008) vises det til tabell 4.10 i vedlegg 4.

Tabell 1.18 Kvinners lønn som andel av menns etter utdanning. Per årsverk 1

                      Månedslønn*12 per 1.9/1.10/1.12
                      MennKvinner
  199819992000200120022003200420052200622007220072007
Utdanning på grunnskolenivå86,085,785,284,885,185,385,989,789,288,8325 200288 900
Utdanning på videregående skolenivå85,084,984,484,284,685,085,483,883,482,3394 900325 000
Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år80,279,679,979,180,180,281,180,579,679,2488 600387 200
Universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år82,782,082,182,181,782,382,582,481,981,1590 300478 800
Gjennomsnitt83,683,483,583,383,984,384,784,784,684,3414 700349 600

1 Gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

2 Endrede definisjoner på utdanningsnivåene for 2005 - 2007. I forhold til tidligere statistikk er det noen flere som har grunnskole og noen færre som har videregående skole som høyeste utdanning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.19 viser heltidsansattes kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene økt i alle aldersgrupper med unntak av aldersgruppen 45- 49 år. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Tabell 1.19 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Tabell 1.19 Kvinners lønn som andel av menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte

                      Månedslønn*12 per 1.9/1.10/1.12Andel heltidsansatte kvinner
                      MennKvinner
  1998199920002001200220032004200520062007200720072007
- 24 år93,894,094,594,393,893,494,093,493,692,7282 000261 30030
25 – 29 år92,992,893,193,093,993,293,993,893,492,7351 600326 10036
30 – 34 år91,190,991,090,991,790,691,290,990,690,1399 600359 90035
35 – 39 år86,086,387,587,788,288,788,788,988,887,6433 500379 80035
40 – 44 år81,881,882,483,284,084,985,386,586,886,5452 000390 70036
45 – 49 år80,881,481,481,482,082,582,783,083,183,2461 500384 10036
50 – 54 år80,680,380,881,281,382,182,982,982,782,3459 400378 20036
55 – 59 år80,880,780,780,281,281,581,982,182,182,0453 000371 50034
60 og over81,481,080,981,481,781,081,781,580,980,7452 800365 60033
Alle85,385,285,585,586,086,286,686,886,886,5420 300363 60035

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2008

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosent­tillegg og/eller krone­tillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennom­snittlig lønns­vekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvin­ner enn menn i lavlønnsgruppene 10 .

  2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

  3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Fra 1. april 2008 ble det i oppgjøret mellom LO og NHO gitt et generelt tillegg på kr 2 per time. I tillegg ble det gitt et lav-/likelønnstillegg på kr 3 per time, dvs. totalt kr 5 per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2007(301 320 kroner). Halvparten av kvinnene i området er på overenskomster med kr 5 per time i tillegg, mens dette gjelder en fjerdedel av alle.

Arbeidstakere i foreldrepermisjon skal lønnsvurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

I oppgjøret mellom YS og NHO ble det gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom LO/HK og HSH, YS og HSH og LO/HK og Samfo (samvirkeforetak), ble det på de fleste områder gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2 per time og et ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time. Det ble nedfelt at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal vurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

I det statlige tariffområdet ble det gitt et tillegg på kr 16 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 4,65 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 32 000. Likelønn skal prioriteres i de sentrale justeringsforhandlingene. Føringen om at kvinner bør ha en større andel enn pro rata tilsier i de lokale forhandlingene, er videreført. I tillegg er det også nedfelt at arbeidstakere i permisjon med lønn skal omfattes i de lokale forhandlingene.

I det kommunale tariffområdet ble det vedtatt et generelt tillegg på 2,5 prosent og endringer i mistelønnssatser per 1. mai 2008. I en tilleggsprotokoll mellom Unio og KS ble det enighet om at lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Det ble også enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på utfordringer knyttet til bemanning/dekning av kompetanse i helger og kartlegge det reelle omfanget av uønsket deltid blant arbeidstakere i kommunal sektor.

Mellom Spekter og LO-Stat og Spekter og YS-Spekter ble det enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2008 på kr 3 900 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 5 850 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 301 230 i 2007. I tillegg ble det ført forhandlinger i de enkelte virksomheter.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2008.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.20 vises lønnsutviklingen 11 for heltidsansatte utdanningsgrupper etter næring i perioden 1998-2008. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at andelen med ulike utdanningsnivåer varierer mellom gruppene. I 2008 var det 73 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusiv fagutdanning) som høyeste utdanning i industri, bygg- og anlegg og varehandel. Blant statsansatte var andelen 34 prosent, og blant ansatte i helseforetakene 29 prosent.

Ansatte i finanstjenester hadde den høyeste lønnsveksten i perioden 2003-2008 med 42,4 prosent. I kommunene var lønnsveksten 29,3 prosent i denne perioden, mens den var 27,2 prosent i staten og 26,1 prosent i industrien.

Innenfor finanstjenester, bygge- og anleggsnæringen, skoleverket og industrien hadde ansatte med universitet og høyskoleutdanning mer enn 4 år høyere lønnsvekst enn de andre utdanningsgruppene innenfor disse næringene. Innenfor helseforetak, kommune, stat og varehandel hadde ansatte med fagutdanning den høyeste lønnsveksten.

Tabell 1.20 viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for ansatte med samme utdanningslengde mellom de ulike næringer/sektorer.

Det vises også til tabellene 4.12 og 4.13 i vedlegg 4.

Tabell 1.20 Gjennomsnittlig lønnsvekst fra året før og månedslønn*121 per 1.9/1.10/1.12 for heltidsansatte etter næring2 og utdanningsgrupper3 . Kroner og prosent. 1998-2008

  Andeler4Vekst i prosent fra samme tidspunkt året førSamlet vekst fra 2003 til 2008Månedslønn*121 1.9/1.10/1.12. 2008
  200819992000200120022003200420052006720072008
Industri i alt1004,84,24,46,43,73,63,64,36,06,226,1407 700
Utdanning på grunn­skolenivå223,23,83,75,63,03,13,64,15,45,824,0336 400
Utdanning på videre­gående skolenivå514,44,04,25,73,53,63,24,57,36,227,3398 700
Av dette:
Fagutdanning5295,14,24,55,23,73,33,24,78,06,428,2400 700
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år146,95,55,06,72,32,53,74,56,46,025,3530 800
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år56,16,15,27,52,22,03,35,86,16,626,0676 100
Bygge- og anleggs­virksomhet i alt1004,94,44,66,02,83,53,44,16,05,925,1393 400
Utdanning på grunn­skolenivå224,94,14,65,63,43,72,13,34,76,421,8333 900
Utdanning på videregående skolenivå575,14,74,95,72,73,83,44,97,16,328,2407 600
Av dette:
- Fagutdanning5426,85,45,76,12,54,13,84,77,76,229,4408 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år84,74,75,27,53,42,05,15,06,29,130,4546 100
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år23,16,54,45,76,40,07,87,52,78,529,2695 700
Varehandel i alt1003,75,94,95,13,33,14,45,05,13,623,1402 300
Utdanning på grunn­skolenivå263,84,55,35,32,94,93,83,94,11,619,6330 500
Utdanning på videregående skolenivå533,75,94,34,33,73,54,44,36,44,024,7396 900
Av dette:
- Fagutdanning5195,56,35,64,14,13,24,83,77,15,526,7390 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år144,66,57,15,40,02,62,96,84,25,423,9518 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år35,74,19,03,52,8-3,54,46,87,54,721,1634 100
Finanstjenester i alt61004,05,44,45,82,94,18,47,26,210,842,4585 300
Utdanning på grunnskolenivå53,75,24,26,53,45,05,45,46,07,532,9437 700
Utdanning på videregående skolenivå444,14,44,26,41,64,96,55,75,57,734,2478 300
Av dette:
- Fagutdanning532,25,64,35,75,13,18,00,97,57,329,6453 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år382,85,73,93,62,82,910,06,75,911,142,2666 400
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år101,09,30,24,62,13,86,46,84,413,139,3809 200
Statsansatte i alt1002,87,93,96,63,23,93,54,84,77,827,2425 200
Utdanning på grunn­skolenivå52,84,94,44,02,23,63,44,74,47,826,2351 500
Utdanning på videregående skolenivå292,26,82,76,32,43,32,64,54,67,925,0374 900
Av dette:
- Fagutdanning562,95,53,16,12,22,72,55,14,99,427,0369 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år312,46,64,16,21,53,63,24,94,87,826,8418 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år312,75,55,46,62,33,53,54,64,67,225,7492 300
Skoleverket i alt1001,99,74,310,52,53,41,93,13,66,319,6424 000
Utdanning på grunn­skolenivå0-0,88,41,29,62,06,41,88,16,74,230,2363 400
Utdanning på videregående skolenivå32,69,45,410,33,23,00,35,25,45,621,0391 200
Av dette:
- Fagutdanning511,211,63,98,21,43,90,44,66,16,022,7400 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år841,79,64,210,52,43,62,13,03,66,219,8418 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år122,59,83,99,81,93,10,73,13,57,519,1471 800
Kommune og fylkes­kommune i alt1002,14,94,76,22,95,12,65,85,27,729,3371 200
Utdanning på grunn­skolenivå121,14,75,46,71,94,92,35,04,77,326,6316 300
Utdanning på videregående skolenivå381,34,44,76,42,34,82,45,55,18,128,7342 000
Av dette:
- Fagutdanning5130,44,03,88,02,04,92,75,05,08,328,7337 700
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år412,25,35,06,03,05,52,45,64,87,528,6400 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år62,23,44,85,22,64,82,75,45,87,228,7481 900
Helseforetak100---7,95,93,42,43,58,15,324,7434 500
Utdanning på grunn­skolenivå7---8,21,43,63,42,47,07,225,8318 500
Utdanning på videregående skolenivå22---8,61,64,03,32,78,67,228,5346 300
Av dette:
- Fagutdanning56----1,85,63,63,39,08,333,4354 200
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år47---9,43,73,43,12,88,95,626,0405 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år19---10,111,90,21,03,52,51,38,8632 300

1 Registrert månedslønn i alt per 1.9/1.10/1.12*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 NOS Standard for næringsgrupper.

3 NOS Standard for utdanningsgruppering. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning basert på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves. Endringene i utdanningsgrupperingen medfører først og fremst endringer i fordelingen mellom videregående utdanninger og utdanninger på grunnskolenivå.

4 Andeler av utvalget i den enkelte næring.

5 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

6 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

7 For enkelte grupper, bl.a. for ansatte i staten, i deler av finanstjenester og i helseforetakene, ble det i 2006 gitt tarifftillegg som først kom med i lønnsstatistikken for 2007.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.7 Lønnsutviklingen for deltids­ansatte

Tabell 1.21 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde i perioden 2002-2007. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2007 (1.9/1.10/1.12-2007) på kr 322 300, en vekst på 4,0 prosent fra 3. kvartal 2006. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 400 600, en vekst på 5,8 prosent. Samlet over perioden 2002-2007 var lønnsutviklingen i gjennomsnitt lavere for deltidsansatte enn for heltidsansatte, 20,7 prosent mot 22,6 prosent. I kommunene og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, var lønnsveksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte henholdsvis 23,3 prosent (23,7 prosent for heltidsansatte) og 17,6 prosent (22,6 prosent for heltidsansatte) i perioden 2002-2007.

Deltidsansatte er i mindretall i alle næringshovedområder unntatt i kommunene (ekskl. undervisningspersonale), der deltidsanandelen utgjør 60 prosent. For alle ansatte under ett utgjør deltidsansatte om lag 27 prosent. Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. Samlet sett viser likevel hovedtrekkene i lønnsutviklingen for deltidsansatte stort sett samme mønster som for heltidsansatte i perioden 2002 til 2007. Det samme trenger likevel ikke å være tilfelle i de enkelte næringshovedområdene i perioden, f. eks. i kommunene og i varehandel, som er to områder med relativt stor deltidsandel.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2007 fra om lag 70 prosent for ansatte i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og i varehandel til 96 prosent for undervisningspersonale i skoleverket, med et gjennomsnitt for alle på 80,5 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

Tabell 1.21 Vekst i prosent fra året før i gjennomsnittlig årslønn1 per heltidsekvivalent2 for deltidsansatte etter næringer3 . Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn. 2002-2007.

  Andel deltid 20074Vekst fra året før i prosentVekst fra 2002 til 2007Månedslønn*12 1.9/1.10/ 1.12. 2007Lønnsandel5
20032004200520062007
I alt4,33,72,84,44,020,7322 30080,5
Industri86,23,62,32,43,719,5325 40084,8
Kraftforsyning84,85,97,51,27,129,3370 70080,8
Bygge- og anleggs­virksomhet40,91,83,75,36,319,2348 50093,8
Varehandel443,62,43,15,02,417,6270 40069,7
Hotell- og restaurant­virksomhet-5,13,72,93,8----
Samferdsel193,44,14,45,07,026,3346 90088,2
Finanstjenester120,45,34,32,17,721,3377 00071,4
Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting248,9-0,70,31,84,715,6314 30069,4
Staten183,36,43,74,74,524,7359 00091,0
Undervisningspersonale i skoleverket342,24,72,63,71,715,8383 20096,1
Kommune og fylkes­kommune602,75,12,96,44,323,3322 50093,6
Helseforetak483,85,12,03,28,424,5370 90089,9
Privat undervisning3714,5-2,74,91,95,625,8364 50094,0
Private helse- og sosial­tjenester4410,41,23,32,75,925,5321 30095,1
Sosiale- og personlige tjenester2815,12,33,25,22,230,6340 80082,9

1 Registrert månedslønn i alt per 1/9/1.10/1.12*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Omfatter deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. alle med avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

3 NOS Standard for næringsgrupper.

4 Andel sysselsatte som jobber deltid innenfor den enkelte næring (prosent).

5 Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 1997-2007

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle 12 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.22 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 1997 og 2007. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2007 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,8 prosent av samlet lønn, mens de 10 prosentene med høyest lønn (10. desil) mottok i 19,3 prosent av samlet lønn. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Fordelingen av samlet lønn blant lønnstakere fra 1997 til 2007 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,165 til 0,191. Gini-koeffisientene er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt, se for øvrig boks 5.3. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 1,2 prosentpoeng til 19,3 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.22 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen som hver av persentilene 91 til 100 mottok av samlet lønn økte med 0,1-0,3 prosentpoeng fra 1997 til 2007. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde 3,1 prosent av samlet lønn i 1997 og 3,4 prosent i 2007. For denne gruppen, som besto av om lag 19 000 lønnstakere i 2007, var gjennomsnittslønnen dette året 1,3 mill. kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2007. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 60,3 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 43,5 prosent og i desil 10 70,9 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til persentil 100.

Tabell 1.22 viser også fordelingen av lønnsinntekt blant menn og kvinner. Spredningen i lønnsinntekt målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,208 for menn og 0,152 for kvinner i 2007. På den annen side har økningen i spredningen i prosent fra 1997 til 2007 vært større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Tabell 1.22 Fordelingen av samlet lønnssum per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per 1. september/ 1. oktober/1. desember 1997, 2006 og 2007.

  199720062007Vekst i årslønn i prosent 1997-07
Årslønn1Andel2Andel2Årslønn1Andel2
Alle241 500100100387 10010060,3
Desil 1155 2006,45,9222 8005,843,5
Desil 2178 7007,47,1271 0007,051,6
Desil 3191 7007,97,7294 4007,653,6
Desil 4203 4008,48,2317 2008,256,0
Desil 5214 4008,98,8338 8008,858,0
Desil 6227 1009,49,3362 4009,459,5
Desil 7242 50010,010,1390 60010,161,1
Desil 8263 40010,911,0428 10011,162,5
Desil 9300 80012,512,8497 70012,965,4
Desil 10437 60018,119,2747 90019,370,9
Gini-koeffisient0,1650,1860,191
Herav desil 10 oppdelt i persentilene:
91338 0001,41,4564 8001,567,1
92348 9001,41,5583 6001,567,3
93359 1001,51,5603 5001,668,1
94372 2001,51,6628 2001,668,8
95388 7001,61,7657 8001,769,2
96408 6001,71,8694 1001,869,9
97433 1001,81,9739 0001,970,6
98467 0001,92,1801 0002,171,5
99521 6002,22,3906 0002,373,7
100738 9003,13,41 300 3003,476,0
Menn259 300100100414 70010060,0
Desil 1160 7006,25,6225 8005,440,5
Desil 2187 0007,26,9279 6006,749,5
Desil 3200 4007,77,5307 0007,453,2
Desil 4212 5008,28,0331 6008,056,0
Desil 5225 7008,78,6356 0008,657,8
Desil 6241 4009,39,2383 2009,258,7
Desil 7260 50010,110,0416 90010,160,0
Desil 8287 60011,111,2466 40011,362,2
Desil 9333 80012,913,2551 10013,365,1
Desil 10483 20018,619,9829 60020,071,7
Gini-koeffisient0,1780,2030,208
Kvinner217 000100100349 60010061,1
Desil 1150 4006,96,5220 0006,346,2
Desil 2172 1007,97,6263 7007,553,2
Desil 3181 8008,48,1282 1008,155,1
Desil 4192 5008,98,6301 1008,656,5
Desil 5202 9009,49,2321 0009,258,2
Desil 6212 9009,89,7339 9009,759,7
Desil 7224 00010,310,3362 10010,461,6
Desil 8237 90011,011,1389 70011,263,8
Desil 9257 50011,912,2428 80012,366,5
Desil 10338 10015,616,6587 80016,873,9
Gini-koeffisient0,1260,1470,152

1 Gjennomsnittlig årslønn per 1.9/1.10/1.12.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2007 var 12 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 var 59 prosent av kvinnene og 42 prosent av mennene, se tabell 1.23. Fra 1997 til 2007 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i de tre øverste desilene.

Tabell 1.23 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. 1997 og 2007. Prosent.

  MennKvinner
Desil1997200719972007
1781512
2771413
3991112
4991111
5991111
610101110
710101010
8111189
9131367
10151434
Alle100100100100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere.
 1997-2007.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997-2007.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO/NAF-området (nå LO/NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 284 600 for et fullt årsverk uten overtid i 2007.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2007 mot 16 prosent i 2006 jf. tabell 1.24. I perioden 1997-2007 har andelen variert mellom 14 og 18 prosent. Blant kvinner var andelen lavtlønte 22 prosent i 2007 og blant menn 15 prosent. Fra 1997 til 2007 er andelen blitt lavere både for kvinner og for menn. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Lavtlønnsgrensen i 2007 på kr 284 600 tilsvarer 71 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 400 600). Dette kan tilskrives flere forhold:

  • lønnsinntekten på kr 400 600 kan skrive seg fra mer enn ett normalårsverk

  • Industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle.

Tabell 1.24 Andel lavtlønte1 , beregnet lavtlønnsnivå1 , gjennomsnittlig årslønn og median2 årslønn for alle. 1997-2007. Prosent og kroner.

  19971998199920002001200220032004200520062007
I alt1814161618171817171617
Menn1411121214131514141415
Kvinner2521232325232422222122
Lavtlønns­nivå1186 800197 300206 500215 800226 400237 700246 600252 600260 600270 100284 600
Gj. sn. årslønn, alle3248 000267 200278 100292 800306 100326 700337 400349 400361 700378 700400 600
Median årslønn, alle225 000242 800252 000265 200276 100295 000304 200315 000325 000339 500360 000

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO/NHO-området

2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Månedslønnen per september/oktober/desember*12

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

2.

Lønnsglidningen er nærmere omtalt i vedlegg 2.

3.

Antall ansatte som forhandlingsområdet omfatter, er begrenset til de som omfattes av Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og som lønnes etter regulativets satser. Det vil si at ansatte som har høyere lønn enn kr 633 743 per 1. mai 2007, ikke er med i beregningene. Dette omfatter fondsmeglere, assurandører, ledere og spesialister, til sammen om lag 5 000 ansatte.

4.

Omfatter virksomheter som eies og drives av private organisasjoner og/eller stiftelser innen helse, undervisning og kultur.

5.

Omfattet også Norges Ingeniørorganisasjon og Den norske jordmorforening.

6.

Omfatter foretak hvor stat, kommune eller fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

7.

Fra 1. september eller 1. oktober 2007 til samme tidspunkt i 2008.

8.

Staten inngår individuelle lederlønnskontrakter med alle ledere tilknyttet lederlønnssystemet. Stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres. Systemet består av to elementer; basislønn/grunnlønn og et individuelt tillegg. Det er ca. 300 toppledere som er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

9.

For ansatte i kommunene, helseforetakene samt industriarbeidere, industrifunksjonærer og hotell og restaurantarbeidere i NHO-bedrifter er deltidsansatte inkludert.

10.

For staten er dette ikke tilfelle. Menn er nå i flertall innenfor de laveste lønnstrinnene.

11.

Lønnsutviklingen i tabell 1.20 baserer seg på datolønnsvekst, dvs. fra 1.oktober/1.september/1 desember ett år til samme tidspunkt neste år. En sammenlikning av datolønnsveksten fra ett år til et annet mellom næringer blir ofte vanskeliggjort av at lønnsstatistikken først registrerer en del lønnstillegg året etter at de er gitt. F. eks. har dette vært tilfelle for staten og skoleverket. Dette er forhold som en korrigerer for ved beregning av årslønnsvekst, men som forstyrrer sammenlikningen når en ser på datolønnsveksten mellom to år. Over tid vil årslønnsveksten og datolønnsveksten være tilnærmet lik for samme næring/gruppe.

12.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til forsiden