9 Anleggsutforming
Bergan-utvalget anbefalte at et nytt mellomlager etablereres som et fjellanlegg. Fase 1-utvalget utredet lagringskonsepter både i form av fjellanlegg og bygning over bakken, men ga ingen klare anbefalinger på anleggsutforming.
Ved etablering av kombinert lager og deponi for lav og mellomaktivt avfall i Himdalen (kapittel 4.1.2) ble det valgt å utforme anlegget som et fjellanlegg.
9.1 Bygning i terrenget
Ved etablering av et nytt mellomlager i form av en bygning står man relativt fritt i utformingen av selve bygningen. Bygningsflatene vil imidlertid være eksponert både i forhold til naturkrefter og menneskelig påvirkning. Stedsspesifikke forhold som grunnforhold, grunnvannstand, flomvannstand, rasfare med mer vil påvirke fundamenterings- og sikringskostnader.
Vanligvis vil en bygning på bakken være dimensjonert for å motstå vanlige levetidspåvirkninger, men vil ikke være utformet for å motstå ekstrem ytre påvirkning som flystyrt eller bruk av sprengstoff. Det vil være opp til nasjonale myndigheter å bestemme hvilke krav som stilles.
Sikring mot ekstrem ytre påvirkning vil endre bygningsutformingen vesentlig, hvor man i prinsippet kan velge mellom to hovedløsninger.
Et sterkt og stivt skall som kan motstå en punktbelasting og tåle brannbelastning uten indre skader eller deformasjoner.
Et sterkt skall som absorberer energi gjennom deformasjon, slik moderne biler gjør.
Uansett valg av løsning vil det kreves kraftige konstruksjoner for å motstå påkjenningen i forbindelse med for eksempel flystyrt.
9.1.1 Utforming av standard lagerbygg i terrenget
For estimat av kostnader til grunn for utvalgets vurderinger er det antatt et syntetisk anlegg hvor følgende forutsetninger er lagt til grunn (Jullum, 2011):
Lagerdelen (216 m2) har plass for ca. 30 containere (10 fots ISO containere) stablet i to høyder og er bygd opp av en midtsone for truckkjøring og håndtering av containere med en lagringssone på hver side.
Mottaksdelen (216 m2) er bred nok til at lasting og lossing skal kunne skje på en hensiktsmessig måte.
Brenselsdelen (162 m2) er tilstrekkelig for 30 transportable lagringsbeholdere.
Romhøyde i lagerdelen, brenseldelen og mottaksdelen er 9,0 meter.
Administrasjonsdel (210 m2) plasseres i tilbygg med mønetak.
Ved utforming av normalt lagerbygg i terrenget (dvs. uten sikring mot flystyrt) legges blant annet følgende forutsetninger til grunn (Jullum, 2010)
Yttervegger består av standard sandwich elementer med isolasjon
Taket utformes som et flatt varmt tak med skråskåren isolasjon til renner/sluk og innvendig nedløp med et undertak av betongelementer.
Det er fullverdige vegger mellom de to ulike lagerdelene og mottaksdel
Gulv i lagerdel og mottaksdel er absolutt flatt og dimensjonert i henhold til den last som avfallspakkene vil utgjøre. Det er samme gulvkote i alle deler av bygget
Transporten av avfallscontainere skjer med en containertruck fra avlasting av bil til endelig plassering mens transportable lagringsbeholdere løftes av bil med innleid mobilkran og settes på luftputetruck for transport inn til lagerposisjonen.
Lagerdelen og brenseldelen er i utgangspunktet ikke oppvarmet mens anlegget for øvrig har vanlig ventilasjonsanlegg som gir oppfyllelse av forskriftene.
Administrasjonsdelen skal ha «normale» tekniske anlegg med full komfort
Det installeres adgangskontroll og perimetersikring med alarmer, kameradeteksjon og utvendig belysning.
Bygget forutsettes plassert på en tomt som er flomsikker, slik at det kun benyttes normale overvanns og dreneringsløsninger. Bygget forutsettes plassert på en tomt som er jordskjelvsikker og bygningsutformingen må tilfredsstille kravene i prosjekteringsstandardene.
Det anlegges parkering til 6 biler utenfor anlegget.
Et tidligfaseestimat for dette gir en investeringskostnad på 76 millioner kroner
9.1.2 Utforming av lagerbunker
Utforming og dimensjonering av en bunker vil kreve detaljerte beregninger og erfaringsgrunnlaget for å kostnadsestimere et slikt anlegg ut fra tidligere anlegg, er svært begrenset.
For en flysikret lagerbunker er det tatt utgangspunkt i en løsning basert på ett sterkt og stivt skall av kraftig armert betong med tykkelse på 3,0 meter. Alle vegger, også innervegger, er utformet som skiver. Gulvet i brenseldelen er laget som en uavhengig konstruksjon. Administrasjonsdelen til anlegget ligger i et tilliggende bygg som har et brutto areal på 210 m2.
Med bakgrunn i de lagringsbehov og den planløsningen som er beskrevet i kapittel 9.1.1, er kostnadene av et slikt anlegg estimert til 305 millioner kroner (tidligfase estimat) (Jullum, 2010)
9.2 Lager i fjellrom
I Norge har man lang erfaring og god kompetanse på bygging i fjell. Den primære fordelen med et fjellanlegg er at det gir meget god beskyttelse mot ytre påkjenning, enten dette er naturkrefter, klimaendringer, terrorisme eller annen menneskelig aktivitet.
For et fjellanlegg er man avhengig av å finne et egnet bergmassiv for etablering. Dette gjelder både i forhold til geologi og at man har en topografi som gir en tilstrekkelig overdekning.
Det vil normalt være lett å ha kontroll med vannstrømning inn mot og ut fra anlegget, for således å hindre skade på anleggets barrieresystem/integritet. Geokjemisk miljø vil måtte tas i betraktning ved utforming av anlegg, da ugunstig geokjemi vil kunne medføre degradering av barrierer rundt brenselet.
Et fjellanlegg er som regel lite synlig og representerer oftest et mindre inngrep i naturen. Det vil være fullt mulig å ha et akseptabelt fysisk arbeidsmiljø inne i et fjellrom om man kompenserer for at dagslys ikke er tilgjengelig.
Fjellanlegg vil også kunne bygges selv om forholdene ikke er optimale, men da til en noe høyere kostnad enn ved optimale forhold. Energikostnader til oppvarming og klimakontroll av et fjellrom vil ofte være lave fordi bergmassivet bidrar til stabile temperaturer og fuktnivå i forhold til variasjonene utenfor. Fjellet vil utgjøre en beskyttelse med klart mindre behov for vedlikehold enn et bygg som er fullt eksponert for ytre nedbrytningsmekanismer.
9.2.1 Utforming av fjellanlegg
Dette bygget skal ha samme innhold og geometri som et bygg på terreng. Til grunn for utvalgets vurderinger av kostnader er det antatt følgende forutsetninger til grunn for et syntetisk anlegg:
Selve fjellhallen har en lengde på 36 meter og en bredde på 21 meter. Midt i hallen vil høyden være 14,5 meter for å avta mot kantene.
Inne i tunnel oppføres en enklere konstruksjon med vegger og tak for å sikre stabile lagringsforhold og for å lede vekk vann som siger inn fra tunellen.
Anlegget har en adkomsttunnel som er 150 meter lang og med en bredde på 6 meter. Høyde i senterlinjen på 6 meter og avtar mot kanten.
Atkomsttunnelen har en svak stigning inn mot anlegget for å sikre drenasje ut. Potensiell stigningen vil imidlertid være begrenset av behovet for tung transport.
Overdekningen til anlegget er minimum 1,3 ganger største bredde. Dette tilsvarer 27 meter for det nevnte anlegget.
Kostnadene for anlegget er estimert til 80 millioner kroner. Dette inkluderer et administrasjonsbygg på 210 m2 plassert utenfor anlegget.
9.2.2 Utvalgets vurdering
I forhold til kravene i kapittel 6, ligger hovedforskjellen i anleggsutformingen i at et fjellanlegg vil være godt beskyttet mot flystyrt, terrorisme og annen ytre påkjenning. En bygning på bakken vil være et fullgodt alternativ forutsatt at den er tilstrekkelig dimensjonert for å kunne motstå ytre påkjenning alternativt at beskyttelsen mot ytre påkjenning ligger i selve lagringskonseptet. En fjellhall vil ofte medføre mindre synlige inngrep i naturen og kreve mindre vedlikehold enn en bygning i terrenget.
Byggekostnadene for et fjellanlegg vil i henhold til estimatene ikke være vesentlig forskjellig fra kostnadene for en standard lagerbygg i terrenget. Begge disse alternativene er imidlertid vesentlig rimeligere enn en bunker i terrenget som er beskyttet mot ekstrem ytre påkjenning.
Vedlikeholdskostnader for en antatt levetid på 50 til 100 år vil for en bygning i terrenget være vesentlig høyere enn for et fjellanlegg, fordi en bygning vil ha en fasade eksponert for klima. Etter endt bruk vil kostnadene ved å avvikle et fjellanlegg være lave, mens det vil være svært kostbart å fjerne en bunker i massiv betong.
Det er viktig å være oppmerksom på at kostnader for et nytt mellomlager eller et fjellanlegg vil avhenge av den detaljerte utformingen av anlegget, hvor man tar hensyn til alle forhold ved lokaliteten. Dette inkluderer også behovet for oppgradering av vei og annen viktig infrastruktur. Til grunn for utformingen av anlegget må dessuten ligge en grundigere vurdering av arealbehov og geometrier basert på type og antall avfallspakker som skal lagres, behovet for infrastruktur for løfting og håndtering, tiltak for fysisk beskyttelse etc.
Utvalget har lagt til grunn at det lages en betongbygning inne i fjellhallen for å gi mulighet til full klimakontroll der avfallscontainere og brenselsbeholdere står. Dersom man ikke stiller krav til indre klima kan denne indre bygningen forenkles.
Løfteutstyr er ikke inkludert i kostnadene, og forventes også å være uavhengig av anleggsutforming. Et anlegg vil kunne ha en traverskran, men løft av transportable lagringsbeholdere vil også kunne gjøres ved hjelp av innleid utstyr.