NOU 2011: 2

Mellomlagerløsning for brukt reaktorbrensel og langlivet mellomaktivt avfall

Til innholdsfortegnelse

15 Forslag til prosess videre

Utvalget skal i henhold til mandatet foreslå en videre prosess for etableringen av et nytt mellomlager. Mandatet spesifiserer at prosessen skal være mot Statsbygg – formålsbygg.

15.1 Avklaring og etablering av rammebetingelser

Det vil være viktig tidlig i prosessen å avklare økonomiske og organisatoriske forhold. Eierskap og ansvar for brukt brensel og avfall vil legge premisser for mulig organisasjonsform og hvilke aktører som vil være involvert i etableringen av et nytt mellomlager. Forurenseren betaler prinsippet forutsettes lagt til grunn for etableringen. Kostnader ved en fremtidig deponering må derfor inkluderes i prissettingen av innlevering av brukt brensel og annet radioaktivt avfall.

Om det etableres et nytt forvaltningsorgan for brukt brensel og radioaktivt avfall, vil dette organet kunne tillegges ansvaret som byggherre for et nytt mellomlager. Et slikt forvaltningsorgan vil også følge med på utvikling i teknologi og praksis internasjonalt for håndtering, lagring og deponering av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. Forvaltningsorganet vil ha en rolle i samfunnskommunikasjon og i prosessen for lokalisering av anlegget.

Om et nytt mellomlager føres opp som et statlig bygg, vil dette mest sannsynlig skje i form av et formålsbygg i regi av Statsbygg. Med formålsbygg menes i denne sammenheng et spesialbygg hvor formålsbygg ofte kjennetegnes ved at det er vanskelig å skaffe alternative lokaler som passer for det formålet bygningen er spesielt konstruert for. I mange tilfeller vil alternative lokaler være ensbetydende med nytt bygg eller meget omfattende ombygging av annen bygningsmasse. Formålsbyggene er derfor ikke lett omsettelige i utleiemarkedet (St.prp. nr. 84 (1998 – 99)).

Lov om offentlige anskaffelser krever at all prosjektering og bygging gjennomføres ved at Staten strå for konkurranseutsetting i det private markedet. Staten vil ha det formelle ansvaret som byggherre og det benyttes normalt en statlig forvaltningsbedrift som byggherre og gjennomfører – eksempelvis Statsbygg eller et nytt statsforetak eller en ny forvaltningsbedrift. Ved å konkurranseutsette også driften av anlegget vil krav til driften kunne reguleres gjennom avtale mellom eier av anlegget og organisasjonen som har fått oppdraget om å forestå driften.

Normal prosess ved gjennomføring av et statlig byggeprosjekt vil være at det ansvarlig departement (fagdepartement) sender et oppdragsbrev til byggherren. Basert på dette organiserer byggherren prosjektet og lager et styringsdokument som spesifiserer blant annet prosjektets organisering, miljøkrav, framdriftsplan/milepeler og leveranser. Byggherren tar ansvar for å lede prosjektet under prosjekteringen, byggefasen og i reklamasjonstiden. Konsekvensutredning kan enten gjøres under prosjekteringsfasene eller før oppstart av prosjekteringen.

15.2 Oversikt over brukt brensel og avfall

Det vil være høye krav til dokumentasjon av konstruksjon, historikk og tilstand uansett skjebne for brukt brensel. Dette gjelder både ved en opparbeiding av brukt brensel og ved en mellomlagring. Det må derfor så raskt som mulig settes av ressurser for å systematisere og komplettere brenselsdata.

Kapittel 5.2.2 gir en oversikt over avfall som ikke vil kunne deponeres i Himdalen og som man derfor bør tas hensyn til ved planlegging av kapasitet til et nytt mellomlager. Det er imidlertid betydelige usikkerheter i disse estimatene og det er derfor viktig at det gjennomføres grundigere estimater av mengden avfall.

15.3 Opparbeiding av brensel med dårlig lagringsbestandighet

Planleggingen av stabilisering/gjenvinning av brukt brensel kan tidligst starte etter at nødvendige politiske avklaringer foreligger. Det anbefales at AREVA NC utarbeider en rapport over muligheten for opparbeiding av brenselet ved dere anlegg i Cap La Hague (jf. anbefaling 7 fra Teknisk utvalg) straks det foreligger en politisk intensjon om at norske myndigheter ønsker å opparbeide brenselet i Frankrike.

Forsendelse av brukt brensel vil forutsette omfattende planlegging og forutsetter avklaring av en rekke spørsmål knyttet blant annet til dokumentasjon, valg av transportbeholder, oppgradering av infrastruktur, klargjøring av brensel, innhente nødvendige tillatelser, gjennomføring av transporten og retur av avfall (jf. kapittel 8.1)

I møte med Teknisk utvalg har AREVA NT skissert følgende tidsskjema for en opparbeiding av brukt brensel (hvor T0 indikerer tidspunktet for signering av kontrakt):

  • Signering av kontrakt (T0): 2012 – 2015

  • Skiping av brukt brensel (T1): T0 + (3 – 6) år

  • Mellomlagring (i Frankrike) (T2): T1 + (3 – 6) år

  • Opparbeiding (T3): T2 + (3 – 6) år

  • Første retur av høyaktivt avfall fra senest omtrent år 2030

I henhold til dette tidsskjema vil skipning av brukt brensel tidligst skje i 2015 og senest i år 2021. Brenselet vil da være ferdig opparbeidet tidligst i år 2021 og senest i år 2035.

15.4 Mellomlager

15.4.1 Prosjekteringsfasen

Før endelig valg av lokalitet må ett eller flere lokaliseringsalternativer konsekvensutredes. Utredningsprogram og behandling vil bli foretatt av den myndighet som blir utpekt til oppgaven.

En detaljplan for mellomlageret må utarbeides. Detaljer rundt lagringskonseptet må være avklart før bygningsmessige arbeider planlegges.

Nødvendige tillatelser må være gitt før byggingen kan ta til. Dette inkluderer blant annet at det må gis konsesjon til oppføring i henhold til atomenergiloven og at det foreligger nødvendige godkjennelser i henhold til plan- og bygningsloven. Omregulering vil være påkrevd om byggingen av et nytt mellomlager ikke er i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for den lokaliteten som er valgt. For lokaliteter hvor det allerede er nukleær virksomhet antas det at et nytt mellomlager ikke vil kreve omregulering.

Det vil sannsynligvis være krav om at beslutningsunderlaget for en investeringsbeslutning må evalueres eksternt gjennom KS-ordningen. Dette fordi Finansdepartementet krever at alle statlige investeringsprosjekt med en forventet kostnad over 500 millioner kroner skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring før de legges fram for vedtak i Stortinget (Finansdepartementet 2008).

15.4.2 Byggefasen

Oppføringen av et nytt mellomlager må skje i henhold til den kvalitets- og gjennomføringsplan som er utarbeidet for anlegget og i henhold til retningslinjer fra myndighetene. I tillegg skal all prosjektering følge norske standarder og lovverk.

15.4.3 Driftssetting

Før et anlegg tas i drift må det etableres en driftsorganisasjon. Man må sikre at nødvendig kompetanse og funksjoner er ivaretatt og at det utarbeider driftsprosedyrer og annen nødvendig dokumentasjon.

Driftssetting av et anlegg krever konsesjon i henhold til atomenergiloven. Dette vil også forutsette tillatelser i henhold til annet lovverk, heriblant forurensningsloven og strålevernloven.

15.5 Transportable lagringsbeholdere

Som det framgår av kapittel 7.1.2, er det et begrenset antall produsenter som tilvirker transportable lagringsbeholdere hvor utvalget av lagringsbeholdere til forskningsreaktorbrensel er svært begrenset. Selskapene GNS og AREVA antar begge å kunne levere beholdere i 2018. Leveringstidspunkt vil i praksis avhenge av flere forhold, men spesielt påvirkes av behovet for å lisensiere endringer i konstruksjonen til en beholder.

Verken GNS eller AREVA ser seg i stand til å gi et forpliktende tilbud før det har blitt gjennomført en grundig forstudie. For å få konkurrerende tilbud bør minst to leverandører utarbeide forstudie. En slik forstudie vil normalt bli betalt av kunden.

15.6 Samfunnskommunikasjon

Samfunnskommunikasjon må være en integrert del av virksomheten under alle faser av levetiden for et nytt mellomlager. Samfunnskommunikasjon må imidlertid antas som spesielt utfordrende under lokalisering av et anlegg som en del av planleggingsprosessen. Utvalget har identifisert følgende hovedgrupper av interessenter:

  • Lokalbefolkning

  • Presse, media, sosiale nettverk/internet

  • Kommune

  • Fylkesmann og fylkeskommune

  • Friluftsorganisasjoner

  • Næringsvirksomhet

  • Miljøorganisasjoner

  • Internasjonale interessenter

  • Fagmiljøer

I kommunikasjonen mot interessentene må man ta utgangspunkt i at interessentene vil ha ulik holdning til etableringen av et nytt mellomlager, ulik interesse, ulik innflytelse og ulike preferanser i forhold til kommunikasjonskanaler.

15.7 Tidsplan

Utvalget har i tabell 15.1 foreslått en tidsplan for videre arbeid, hvor et nytt mellomlager ferdigstilles i 2017 og brensel overføres til lagring i transportable lagringsbeholdere fra 2018. Brensel med dårlig lagringsbestandighet er foreslått sendt til opparbeiding i 2018, med retur av avfall i 2025.

Tabell 15.1 Utvalgets forslag til tidsplan.

Aktivitet

Tid

Forutsetter

A. Avklaring/etablering av rammebetingelser

Tidlig 2011

A1. Avklare økonomiske og organisatoriske rammebetingelser

Tidlig 2011

A2. Etablering av forvaltningsorgan for brukt brensel og radioaktivt avfall (om så bestemmes)

2011

A1

B. Oversikt over brensel og avfall

B1. Komplettere, systematisere og dokumentere brenselsdata

2011 – 2012

B2. Etablere prognoser over mengde for langlivet avfall

2013

A

C. Opparbeiding av brensel med dårlig lagringsbestandighet

C1. Forstudie

C2. Kontraktsinngåelse

2014

A, B1

C3. Oppgradering av infrastruktur, klargjøring av brensel

2014 – 2018

A, B1

C4. Forsendelse av brensel

2018

C3

C5. Opparbeiding av brensel

2023

C4

C6. Retur av avfall til Norge

2025

C5

D. Mellomlager

D1. Konstruksjon, lisensiering av nytt mellomlager

2014 – 2015

A

D2. Bygging av nytt mellomlager

2016 – 2017

D1

E. Transportable lagringsbeholdere

E1. Forstudier mulige leverandører av transportable lagringsbeholdere

2011

A

E2. Kontraktsinngåelse

2011

E1

E3. Bergninger, konstruksjon, lisensiering, produksjon

2011 – 2018

E2

E4. Leveranse

2018

E3

Til forsiden