Forrige kapittel

7 Utvikling i økonomi og ressurser

I dette vedlegget gis utdypende informasjon om utvikling i økonomi og ressurser i politiet. Fremstillingen er delt i to deler. Først beskrives den historiske ressursutviklingen, deretter presenteres utdypende analyser knyttet til beregning av økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak.

7.1 Historisk ressurs- og bemanningsutvikling

Budsjettutviklingen i politiet sammenliknet med andre sektorer

Figur 7.1 viser budsjettutvikling i politiet sett mot andre etater. Denne viser at politiet og Justissektoren som helhet har hatt en høy vekst i budsjettene sammenlignet med andre viktige sektorer i samfunnet. Tall for politiet inkluderer Politiets sikkerhetstjeneste, selv om dette ikke er en del av utvalgets analyse.

Figur 7.1 Rammebevilgninger for politiet og utvalgte andre etater 2004–2012. Indeksert total bevilgningsramme; Reelle kroner. Justis- og beredskapsdepartementets budsjett er korrigert for å reflektere overføringen i 2010 av innvandringssaker (tatt ut budsjettp... — Figur 7.1 Rammebevilgninger for politiet og utvalgte andre etater 2004–2012. Indeksert total bevilgningsramme; Reelle kroner. Justis- og beredskapsdepartementets budsjett er korrigert for å reflektere overføringen i 2010 av innvandringssaker (tatt ut budsjettpost 06.90 Beskyttelse og innvandring). Økningen i 2012 reflekterer økt bevilgning til Nødnett.

Kostnadsutvikling i politiet

De viktigste hovedtrekkene i politiets kostnader vises i figur 7.2 og 7.3. Figurene viser at det har vært en stabil vekst i etatens kostnader over perioden fra 2004 til 2012. Veksten har vært sterkere i særorganene enn i politidistriktene.

Figur 7.2 Kostnadsutvikling 2004–2012. Mrd. kroner, nominelt. Annen drift omfatter kontortjenester, reiser, forbruksmateriell, spesielle driftsutgifter med mer. Lønn omfatter all utbetalt lønn inkludert tillegg og overtid. Inkluderer Politiets sikkerhetstjenes... — Figur 7.2 Kostnadsutvikling 2004–2012. Mrd. kroner, nominelt. Annen drift omfatter kontortjenester, reiser, forbruksmateriell, spesielle driftsutgifter med mer. Lønn omfatter all utbetalt lønn inkludert tillegg og overtid. Inkluderer Politiets sikkerhetstjeneste.

Figur 7.3 Årlig nominell vekst i kostnader i perioden 2004–2012 for politidistriktene og særorganene. Oslo politidistrikt inkluderer Namsfogden i Oslo. Politiets data- og materielltjeneste omfattet i 2004 totalt budsjett til Politiets datatjeneste og Politiets... — Figur 7.3 Årlig nominell vekst i kostnader i perioden 2004–2012 for politidistriktene og særorganene. Oslo politidistrikt inkluderer Namsfogden i Oslo. Politiets data- og materielltjeneste omfattet i 2004 totalt budsjett til Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste.

Vekst i stillinger i politiet

I figur 7.4 og 7.5 vises bemanningsvekst for faste stillinger i perioden fra januar 2009 til desember 2012. Figurene viser at bemanningsveksten har vært størst for sivile stillinger, hovedsakelig i løpet av 2009. I politidistriktene har bemanningsveksten i stor grad gått til de største politidistriktene med tilknytning til storbyer. Tallene inkluderer alle ansatte i politidistrikter, særorgan, Politidirektoratet, Nasjonalt ID-senter, Grensekommissariatet, samt ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste som arbeider i politidistriktene.

Figur 7.4 Netto nye årsverk fra januar 2009 til desember 2012. Faste stillinger.

Figur 7.5 Netto nye årsverk fra januar 2009 til desember 2012. Faste stillinger.

7.2 Understøttende analyser knyttet til beregning av økonomiske konsekvenser

Fremskriving av budsjett

I figur 7.6 vises forskjellige scenarier for politiets budsjettutvikling frem til 2020. Hvorvidt politiets budsjett bør styrkes, og omfanget av en slik ev. styrking, har ikke utvalget tatt stilling til. Utvalget har i sine analyser og vurderinger tatt utgangspunkt i dagens budsjettnivå for politiet og en reell1 videreføring av dette nivået, og vist hvordan man med dette utgangspunktet kan styrke politiets evne til løsing av kjerneoppgavene. I de påfølgende kostnadsberegningene er flat budsjettutvikling korrigert for prisvekst og reallønnsvekst lagt til grunn (jf. heltrukken linje i figur 7.8).

Figur 7.6 Scenarier for fremskrivning av politiets budsjett frem til 2020. Mrd. kroner. Inflasjon basert på inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 pst. I scenariet for inflasjon og reallønnsvekst er reallønnsvekst utover inflasjon satt til 2,5 pst. basert på o... — Figur 7.6 Scenarier for fremskrivning av politiets budsjett frem til 2020. Mrd. kroner. Inflasjon basert på inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 pst. I scenariet for inflasjon og reallønnsvekst er reallønnsvekst utover inflasjon satt til 2,5 pst. basert på observert reallønnsvekst i offentlig sektor 2004–2012. Reallønnsveksten er lagt inn på stillingsrelatert del av kostnadsbasen, som utgjør 68 pst. På resterende del av kostnadsbasen er det kun lagt til grunn inflasjon. I scenario for inflasjon, reallønnsvekst og befolkningsvekst er befolkningsvekst basert på SSBs mellomscenario på 1,2 pst. per år.

Samlet effekt av tiltak i perioden 2014–2020

Figur 7.7 og 7.8 viser prissatte effekter av de tiltakene som er foreslått og en nærmere beskrivelse av tiltakene som dette er basert på.

Figur 7.8 Beskrivelse av tiltak som inngår i de tre gruppene med effekter.

Engangskostnader i forbindelse med gjennomføring av reformene

Figur 7.9 viser engangskostnader som det i kostnadsberegningene er lagt til grunn vil kreves for å gjennomføre reformen. Engangskostnadene er innfaset slik at kostnadene påløper seks måneder før gevinstrealiseringen. Figur 7.10 gis en beskrivelse av hvilke engangskostnader som er lagt til grunn.

Figur 7.9 Beregnede engangskostnader. Mill. kroner. 2013 kroneverdi.

Figur 7.10 Beskrivelse av beregnede omstillingskostnader per tiltak.

Behov for midlertidige budsjettøkninger for gjennomføring av tiltakene

Av de prissatte effektene gir ikke alle frigjorte midler i form av penger som kan omdisponeres. I perioden frem mot 2016 er omstillingskostnadene beregnet til å overstige frigjorte midler. I denne perioden vil det derfor være behov for midlertidig budsjettøkning for å dekke inn kostnadene ved å gjennomføre reformen. Dette er vist i figur 7.11.

Figuren viser finansieringsbehov som er beregnet ved å trekke engangskostnader fra midler til omdisponering som vist i 7.7.

Figur 7.11 Finansieringsbehov for perioden 2013–2020.

Viktigste nøkkeltall benyttet i beregning av effekter

Figur 7.12 gir en oversikt over nøkkeltallene som er lagt til grunn for beregningene. Figurene 7.13 til 7.18 viser forutsetningene innenfor hvert enkelt område.

Figur 7.12 Viktigste nøkkeltall brukt i beregning av effekter.

Eksempler knyttet til effektivisering

Som grunnlag for estimatene tilknyttet effektiviseringspotensial på 15 pst. har utvalget samlet en rekke eksempler og gjort analyser på potensial for effektivisering. Eksemplene og analysene er både fra politiet selv, fra andre lands politiorganisasjoner og fra offentlige etater. I figur 7.19, figur 7.20 og figur 7.21 presenteres hovedfunnene fra disse eksemplene og analysene.