NOU 2015: 5

Pensjonslovene og folketrygdreformen IV — Utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

1.1 Sammendrag

1.1.1 Innledning

Banklovkommisjonen legger med dette fram sin utredning nr. 29, NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV.

I brev av 20. mars 2013 ba Finansdepartementet om at Banklovkommisjonen utredet om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbasert kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden. Finansdepartementet ba om at det ved utforming av et eventuelt lovforslag ble lagt til grunn blant annet at årlig pensjon blir fastsatt som en nettoytelse, at det kreves minst 40 års opptjeningstid for fulle ytelser, at opptjeningen er lineær og at maksimal årlig pensjon etter pensjonsplanen blir fastsatt med sikte på at samlet kompensasjon fra folketrygden (beregnet på en standardisert måte) og ytelsene fra tjenestepensjonsordningen vil stå i rimelig forhold til lønn i foretaket inntil 12 G. Det ble videre lagt til grunn at et eventuelt lovforslag må reflektere prinsippet om levealdersjustering og at pensjonsleverandørene vil bruke et dynamisk dødelighetsgrunnlag. Mandatet er inntatt i utredningens kapittel 2.

Som ved utarbeidelsen av Banklovkommisjonens tidligere utredninger innenfor pensjonsområdet, har det forberedende arbeidet vært overlatt til en arbeidsgruppe for å gi Banklovkommisjonen best mulig grunnlag for sin behandling og vurdering av temaet. Arbeidsgruppen har blant annet bestått av representanter fra pensjonsinstitusjonene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. I tillegg har en representant fra Arbeidsdepartementet deltatt i arbeidsgruppen. Det vises til den nærmere beskrivelsen av organiseringen av arbeidet i avsnitt 2.2.

For å få et grunnlag for å vurdere behovet for eller ønskeligheten av en ny form for ytelsesbasert alderspensjonsordning, har Banklovkommisjonen valgt å se på om, og eventuelt hvordan, et slikt produkt kan utformes og lovreguleres. En slik vurdering framgår av utredningens del I som også inneholder et lovutkast til regulering av et slikt produkt. Utredningens del I viser at det mulig å lage en ytelsesbasert alderspensjonsordning som er tilpasset sentrale prinsipper i ny folketrygd. Når det gjelder lovutkastet er det i Banklovkommisjonen uenighet knyttet til en del enkeltspørsmål. Denne uenigheten har blant annet resultert i at lovutkastet er forholdsvis generelt utformet på en del punkter og at det flere steder er lagt opp til at det kan velges mellom ulike alternativer ved utforming av en pensjonsplan. Et medlem i Banklovkommisjonen er ikke enig i den beskrivelse av forsikringstekniske sammenhenger som gis i utredningen og støtter derfor heller ikke lovutkastet generelt sett, se kapittel 8.

I utredningens del II har Banklovkommisjonen gjort en vurdering av behovet for en ny form for ytelsesbasert alderspensjon. Det er ulike oppfatninger blant Banklovkommisjonens medlemmer om det er ønskelig å innføre et nytt ytelsesbasert alderspensjonsprodukt i privat sektor og om man vil tilrå Finansdepartementet å fremme et lovforslag for Stortinget eller ikke.

1.1.2 Lovutkast til en mulig ny form for ytelsesbasert alderspensjonsordning

I utredningens kapitlene 3 og 4 er det gitt en nærmere oversikt over hovedprinsippene for ny alderspensjon i folketrygden og de ulike alderspensjonsordningene i privat sektor. Videre er det i kapittel 5 gått nærmere inn på de føringer som er gitt i mandatet og de synspunkter fra Finansdepartementet som framkommer i Prop. 199 L (2012–2013) om tjenestepensjonsloven. Dette er synspunkter som på en del punkter må ses som suppleringer av føringene i mandatet.

Lovutkastet i kapittel 14 etablerer en ny form for ytelsesbasert alderspensjonsordning som vil være tilpasset hovedprinsippene i folketrygdreformen på samme måte som gjeldende tjenestepensjonslov og innskuddspensjonslov. Den nye formen for ytelsesbasert alderspensjonsordning er utformet med sikte på å være et sideordnet alternativ til tjenestepensjon, innskuddspensjon og eksisterende ytelsesbasert foretakspensjon. For å unngå for mange parallelle bestemmelser i lovgivningen vil det etter Banklovkommisjonens vurdering være mest hensiktsmessig å regulere den nye ordningen som en del av eksisterende tjenestepensjonslov, se kapittel 6. Lovutkastet etablerer derfor et eget kapittel 4a om ytelsesbasert alderspensjon i tjenestepensjonsloven. Innarbeidelsen av et kapittel 4a i tjenestepensjonsloven vil kreve en del mindre justeringer i en del andre bestemmelser i tjenestepensjonsloven for å få en dekkende regulering av et nytt ytelsesbasert pensjonsalternativ.

Lovutkastet innebærer at årlig opptjening av rett til alderspensjon i pensjonsordningen er basert på det årlige beregnede pensjonsnivå som er angitt i pensjonsordningens pensjonsplan som en prosent av lønn. Dette er et beregnet pensjonsnivå før levealdersjustering. Det vises til kapittel 7 i utredningen. Alleårsopptjening er sikret ved at det kan opptjenes rett til pensjon i samsvar med pensjonsplanen uansett hvor lenge man har vært medlem av pensjonsordningen. Det er ikke knyttet noen spesiell uttaksalder til opptjeningen av rett til pensjon.

I en ytelsesbasert pensjonsordning vil forventet levealder være av stor betydning ved beregning av premien som foretaket må betale for å dekke den årlige opptjening av rett til pensjon for den enkelte arbeidstaker, og av denne grunn må et prinsipp om levealdersjustering ikke bare tas hensyn til ved uttak av pensjon, men også på premieberegningstidspunktet. Dette kompliserer et ytelsesbasert alderspensjonsprodukt noe mer enn hva som er tilfelle for pensjonsprodukter som er innskuddsbaserte i opptjeningsperioden, se kapittel 8. Banklovkommisjonen foreslår i lovutkastet at premien skal beregnes på grunnlag av en årlig pensjonsopptjening for den enkelte arbeidstaker som tar hensyn til de beregnede virkninger av forventet levealdersjustering ved uttak. De beregnede virkningene av forventet levealdersjustering skal baseres på pensjonsinnretningenes dynamiske beregningsgrunnlag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9.

Pensjonsinnretningen skal etter beregningene av de forventede virkninger av levealdersjustering foreta en premieberegning for sikring av opptjening av en årlig andel av den beregnede levealdersjusterte ytelsen for den enkelte arbeidstaker på grunnlag av det til enhver tid gjeldende dynamiske beregningsgrunnlag i pensjonsinnretningen. Dette innebærer at faktisk pensjonsopptjening for den enkelte arbeidstaker ikke nødvendigvis vil svare til det beregnede pensjonsnivå i pensjonsplanen. Hvilke avvik det her kan bli snakk om vil blant annet avhenge av hvilket årskull man bruker som utgangspunkt for beregning av forskjellene i forventet levetid for ulike årskull og dermed som grunnlag for beregningen av de forventede virkninger av levealdersjustering for ulike årskull. Det er ulike oppfatninger i Banklovkommisjonen om dette beregningsmessige utgangspunktet bør være fastsatt i lov eller overlatt til regulering i forskrift eller avtale mellom pensjonsinnretning og foretak, se avsnitt 9.3.2. I lovutkastet er det gitt en forskriftshjemmel for en eventuell nærmere regulering av dette.

Som følge av at det i mange tilfeller vil være avvik mellom det beregnede pensjonsnivå som framgår av pensjonsplanen og den levealdersjusterte ytelsen som vil danne grunnlag for arbeidstakers årlige opptjening av pensjon, skal arbeidstakerne informeres ved melding fra pensjonsinnretningen om størrelsen på det levealdersjusterte beregnede pensjonsnivå som danner grunnlag for premieberegningen for den enkelte arbeidstaker for opptjening av pensjon det enkelte år.

Ved uttak av pensjon vil det kunne være avvik mellom den forventede levealder som framkom av det dynamiske beregningsgrunnlag for det enkelte årskull på premieberegningstidspunktet og det som framgår av beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet. Dette som følge av at forventningene til levealder vil kunne endre seg i løpet av opptjeningstiden. I lovutkastet er det lagt opp til at slike endringer som hovedregel skal medføre omberegning av den ytelsen som skal komme til utbetaling. Et flertall i Banklovkommisjonen har gått inn for at det enkelte foretak skal kunne inngå avtale med pensjonsinnretningen om at pensjonsinnretningen skal ha risikoen for slike endringer. Foretaket vil da måtte betale en særskilt premie for dette. Resultatet vil være at arbeidstakerne ikke vil måtte tåle omberegning av opptjent pensjon på uttakstidspunktet som følge av avvik i forventningene til levealder i forhold til det som ble lagt til grunn ved beregning av virkningene av forventet levealdersjustering på premieberegningstidspunktet. Et mindretall i Banklovkommisjonen er av den oppfatning at arbeidstakerne skal bære denne risikoen og at foretakene ikke skal kunne tegne noen særskilt dekning mot slike endringer, se avsnitt 9.3.3.

Årlig opptjening av pensjon skal i pensjonsplanen fastsettes som en prosent av lønn. Det skal fastsettes en prosentsats for lønn inntil 12 G. I tillegg kan det fastsettes en tilleggsprosent for lønn mellom 7,1 G og 12 G som kompensasjon for at lønn i dette intervallet ikke gir grunnlag for opptjening av alderspensjon i folketrygden. I lovutkastet er det åpnet for to forskjellige måter å fastsette den årlige opptjening i pensjonsplanen. Årlig opptjening kan enten fastsettes som 1/40 av en prosentsats av lønn inntil 12 G eller som en årlig opptjeningsprosent av lønn inntil 12 G. Dette vil uansett innebære samme årlige opptjening for arbeidstakeren. Det vises til kapittel 10.

Når det gjelder maksimalrammene i lovutkastet for hvilken prosent av lønn som skal kunne fastsettes i pensjonsplanen, har Banklovkommisjonen i kapittel 10 valgt ikke å gi noen endelig konklusjon på dette. Det framkommer også i kapittel 10 ulike særmerknader knyttet til fastsettelse av maksimalrammer og nivået på disse. Det er Banklovkommisjonens oppfatning at høringsinstansene bør ha mulighet til å komme med synspunkter på og vurderinger av dette. I lovutkastet er maksimalrammene angitt med hakeparenteser på henholdsvis 14 og 20 prosent ved opptjening basert på 1/40 av en prosentsats av lønn eller en årlig opptjeningsprosent på 0,35 eller 0,50 prosent (14/40 og 20/40 år) av lønn. Maksimalgrensen for tilleggsytelse for lønn mellom 7,1 og 12 G er foreslått satt til 54 prosent ved opptjening basert på 1/40 av en prosentsats av lønn eller en årlig opptjeningsprosent på 1,35 prosent (54/40 år) av lønn. Dette er ment å svare til folketrygdens årlige opptjening basert på et beregnet innskudd på 18,1 prosent som ikke omfatter lønn over 7,1 G. Det vil være foretaket som innenfor maksimalrammene fastsetter det beregnede pensjonsnivå i den enkelte pensjonsordning.

Det er lagt til grunn at avkastning av medlemmenes samlede pensjonskapital skal anvendes til dekning av regulering av opptjent rett til alderspensjon. Årlig regulering i opptjeningstiden skal være i samsvar med alminnelig lønnsvekst beregnet som i folketrygden eller, om det fastsettes i pensjonsplanen, i samsvar med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket. Dette er samme løsning som ble valgt i tjenestepensjonsloven. Et mindretall i Banklovkommisjonen mener at det siste alternativet bør utgå og at det i stedet bør være en mulighet for regulering basert på individuell lønnsutvikling. Det vises til avsnitt 7.1. Dersom årlig avkastning er mindre enn den alminnelige lønnsvekst eller gjennomsnittlig lønnsutvikling i foretaket skal det tilføres midler fra pensjonsordningens reguleringsfond (som er bygget opp av tidligere års avkastning). Eventuell udekket del av reguleringen etter dette skal dekkes av foretaket.

Arbeidstakers pensjonskapital skal videre tilføres en andel av de midler som er frigjort i pensjonsinnretningen ved bortfall av pensjonsforpliktelser overfor medlemmer som før uttak av pensjon er død i løpet av året (dødelighetsarv). I avsnitt 9.6 er det redegjort for alternative måter å håndtere sammenheng mellom ytelse, premieberegning og dødelighetsarv. Lovutkastet åpner for to alternativer. Det ene alternativet er basert på at det ved premieberegning kan tas hensyn til at beregnet dødelighetsarv vil bli tilført medlemmenes pensjonskapital hvert år på samme måte som i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. For foretaket vil dette medføre at premien blir lavere enn det beregnede pensjonsnivået i pensjonsplanen skulle tilsi. Pensjonsinnretningen vil ha risikoen for at faktisk dødelighetsarv ikke vil bli lavere enn det som er lagt til grunn ved premieberegning. For arbeidstaker vil en opptjening i samsvar med beregnet pensjonsnivå i pensjonsplanen før levealdersjustering være garantert. Det andre alternativet er å la faktisk dødelighetsarv bli tilført pensjonskapitalen for medlemmene som et tillegg til premien fra foretaket på samme måte som i tjenestepensjonsloven. Hverken foretaket eller pensjonsinnretningen vil da ha risiko knyttet til dødelighetsarven. Hvilket alternativ som vil være en fordel for arbeidstakerne vil bero på om, og eventuelt i hvilken grad, foretaket legger vekt på dødelighetsarv ved fastsettelse av pensjonsnivået i pensjonsplanen for pensjonsordningen. Dersom faktisk dødelighetsarv blir lavere enn det som foretaket forutsatte ved fastsettelse av pensjonsnivået i ordningen, vil arbeidstakerne tape på det siste alternativet sammenlignet med det første, og omvendt.

Det er åpnet for at det kan etableres en tilskuddsordning knyttet til den enkelte pensjonsordning som innebærer at arbeidstakerne skal innbetale en årlig premie til pensjonsordningen som en bestemt prosent av lønn inntil 12 G og som tilføres til det enkelte medlems pensjonskapital. Denne ordningen kan sammenlignes med arbeidstakertilskuddsordningen i tjenestepensjonsloven. Det vises til avsnitt 7.5 der det også framgår at enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen mener at det bør være mulig for arbeidstakerne å foreta innskudd i pensjonsordningen på et mer individualisert grunnlag.

Ytelsen skal i utgangspunktet utbetales som en livsvarig ytelse, men det kan i pensjonsplanen fastsettes at den skal være tidsavgrenset og utbetales minst fram til fylte 80 år eller i minimum 10 år ved senere uttak enn 70 år. Det vises til avsnitt 7.4. Enkelte medlemmer i Banklovkommisjonen mener at tjenestepensjonsordninger kun bør yte livsvarige ytelser på tilsvarende måte som i folketrygden.

I lovutkastet er det foreslått at uttaksreglene i tjenestepensjonsloven §§ 4-9 til 4-15 gis tilsvarende anvendelse på ytelsesbaserte alderspensjonsordninger. Dette innebærer blant annet en rett til fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og en oppregulering av ytelsen på grunnlag av avkastning på pensjonskapital knyttet til ytelser under utbetaling. Foretaket kan påta seg et ansvar for en årlig oppregulering i samsvar med alminnelig lønnsvekst og deretter fratrukket 0,75 prosent. Det vises til kapittel 11.

Det er foretaket som skal dekke kostnader og vederlag ved administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, se avsnitt 9.8. Det er ulike oppfatninger i Banklovkommisjonen med hensyn til om pensjonsinnretningene skal kunne ta et vederlag for belastning av sin kapital for levealdersrisiko i utbetalingstiden eller ikke.

Når det gjelder vurdering av likestillingsmessige, administrative og økonomiske konsekvenser av lovutkastet framgår dette i kapittel 12. Merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet er inntatt i kapittel 13.

1.1.3 Vurdering av behovet for en ny pensjonsordning

I del II av utredningen (kapittel 15) har Banklovkommisjonen vurdert ønskeligheten av og behovet for lovgivning som åpner for et nytt ytelsesbasert alderspensjonsprodukt i privat sektor. Banklovkommisjonen er delt i ulike grupperinger med ulike oppfatninger av dette spørsmålet.

En oppfatning er at den foreslåtte ytelsesordningen vil kunne utgjøre et godt alternativ til pensjonsordning for de som ønsker å bygge ut brede pensjonsordninger, og at myndighetene ikke bør begrense virksomhetenes mulighet til å velge et nytt ytelsespensjonsprodukt. Det uttrykkes også at foretakspensjonsloven burde vært tilpasset ny folketrygd og levealdersjustering, men dette har ikke latt seg gjøre innenfor mandatet for denne utredningen.

En annen gruppering mener at det ikke er ønskelig å etablere et nytt ytelsesprodukt, og disse mener at pensjonslovgivningen i innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven er tilstrekkelig til å dekke behovene for alderspensjonsordninger for foretak i privat sektor, se også avsnitt 5.3.

Andre medlemmer er av den oppfatning at et nytt ytelsesbasert produkt ikke er ønskelig blant annet fordi det vil komplisere tjenestepensjonsmarkedet og bidra til å gjøre et uoversiktlig norsk pensjonssystem enda vanskeligere tilgjengelig for brukerne.

En ytterligere gruppering av medlemmer mener at man innenfor eksisterende pensjonslovgivning i det alt vesentlige kan oppnå samme pensjonsopptjening som i lovutkastet og at det nye ytelsesproduktet derfor ikke vil tilføre noe nytt av betydning ut over de eksisterende skattebegunstigede tjenestepensjonsproduktene. Disse medlemmene viser videre til at det ikke er oppnådd enighet i Banklovkommisjonen på sentrale punkter i lovutkastet og at det gjenstår å se om høringen vil bringe slike avklaringer.

Banklovkommisjonens leder gir uttrykk for at det er hans oppfatning at det videre lovarbeidet bør stilles i bero inntil det etter en bred høring av utredningen og lovutkastet kan bedømmes i hvilke utstrekning synspunktene fra høringsinstansene kan gi grunnlag for samlende løsninger. Utredningen viser at det foreligger markert uenighet i Banklovkommisjonen knyttet til utforming av en del av de sentrale bestemmelsene i lovutkastet og at det ikke har lyktes å finne fram til samlende løsninger. Det foreligger videre betydelig og til dels prinsipielt begrunnet uenighet i Banklovkommisjonen når det gjelder spørsmålet om ønskeligheten av og behovet for lovregulering av et nytt ytelsesbasert alderspensjonsprodukt.

1.2 Summary

1.2.1 Introduction

The Banking Law Commission hereby presents Report No. 29, NOU 2015: 5 The Pension Acts and the National Insurance Reform IV.

In its letter of 20 March 2013, the Ministry of Finance asked the Banking Law Commission to report on whether it is desirable and in case possible to establish a form of defined-benefit collective old-age pension adapted to new old-age pension accrual in the national insurance system. The Ministry of Finance requested that when formulating a potential draft bill that it be assumed, among other things, that the annual pension is stipulated as a net benefit, that a minimum earning period of 40 years is required for full benefits, that accrual is linear, and that the maximum annual pension according to the pension plan is determined with a view to overall compensation from the national insurance system (calculated in a standardised manner) and the benefits from the service pension scheme being in reasonable proportion to salary in the company up to 12 G ("G" - the national insurance system’s baseline figure). It was also stipulated that a potential draft bill has to reflect the principle of longevity adjustment and that the pension providers will use a dynamic mortality tariff. The mandate has been included in Chapter 2 of the Report.

In the same way as for the preparation of the Banking Law Commission's earlier reports within the area of pensions, the preparatory work has been left to a working party to provide the Banking Law Commission with the best possible basis on which to address and assess the issue. The working party has comprised of, among others, representatives from the pension institutions, employee organisations and employer organisations. In addition, a representative from the Ministry of Labour and Social Affairs was involved in the working party. Reference is made to the more detailed description of the organisation of the work in paragraph 2.2.

To obtain a basis for assessing the need for or desirability of a new form of defined-benefit old-age pension scheme, the Banking Law Commission has chosen to review whether, and possibly how, such a product could be formulated and statutorily regulated. This assessment appears in Part I of the Report, which also contains a draft bill for the regulation of such a product. Part I of the Report demonstrates that it is possible to create a defined-benefit old-age pension scheme that is adapted to key principles in the new national insurance system. With regard to the draft bill, there is disagreement in the Banking Law Commission relating to some individual issues. Among other things, this disagreement resulted in the draft bill being rather generally formulated on some points and in several places it has been arranged that a choice can be made between different alternatives when formulating a pension plan. One member of the Banking Law Commission disagreed with the description of the actuarial contexts that are given in the Report and therefore also does not, in general terms, support the draft bill, see Chapter 8.

In Part II of the Report, the Banking Law Commission has made an assessment of the need for a new form of defined-benefit old-age pension. There are different viewpoints among the members of the Banking Law Commission regarding whether it is desirable to introduce a new defined-benefit old-age pension product in the private sector and whether or not the Ministry of Finance should be advised to present a draft bill to the Storting (Norwegian Parliament).

1.2.2 Draft bill for a possible new form of defined-benefit old-age pension scheme

In Chapters 3 and 4 of the Report, a more detailed overview is provided of the main principles for a new old-age pension in the national insurance system and the various old-age pension schemes in the private sector. In addition, Chapter 5 goes into more detail about the guidelines set in the mandate and the viewpoints from the Ministry of Finance that appear in Proposition 199 L (2012–2013) on the Service Pension Act. Parts of these viewpoints must be viewed as supplements to the guidelines in the mandate.

The draft bill included in Chapter 14 of the Report establishes a new form of defined-benefit old-age pension scheme that will be adapted to the main principles in the national insurance reform in the same manner as the applicable Service Pension Act and the Defined-Contribution Pensions Act. The new defined-benefit old-age pension scheme has been formulated with the intention of being an equal alternative to the service pension, defined-contribution pension and existing defined-benefit company pension. To avoid an excessive number of parallel provisions in the legislation it would, in the view of the Banking Law Commission, be most practical to regulate the new scheme as part of the existing Service Pension Act, see Chapter 6. The draft bill therefore establishes a separate Chapter 4a concerning defined-benefit old-age pensions in the Service Pension Act. The incorporation of a Chapter 4a in the Service Pension Act will require some minor adjustments to some other provisions in the Service Pension Act in order to be able to provide adequate regulation of a new defined-benefit pension alternative.

The draft bill entails that annual accrual of old-age pension benefits in the pension scheme is based on the annual calculated pension level that is stated in the pension scheme's pension plan as a percentage of salary. This is a pension level calculated before longevity adjustment. Reference is made to Chapter 7 of the Report. Pension benefits for all years of service (all-years principle) are ensured by the pension benefits being able to be accrued directly to the pension in accordance with the pension plan, regardless of the length of time one has been a member of the pension scheme. There is no particular withdrawal age associated with the accrual of pension benefits.

In a defined-benefit pension scheme, the life expectancy will be of major importance when calculating the premium that the company has to pay to cover the annual accrual of pension benefits for each employee and for this reason a principle regarding longevity adjustment must not only be taken into consideration upon withdrawal of the pension, but also when the premium is calculated. This complicates a defined-benefit old-age pension product somewhat more than what is the case for pension products with a defined-contribution during the earning period, see Chapter 8. The Banking Law Commission proposes in the draft bill that the premium is calculated based on annual pension accrual for each employee that takes into account the calculated effects of the longevity adjustment upon withdrawal. The calculated effects of the longevity adjustment must be based on the pension institutions' dynamic calculation basis. This is described in more detail in Chapter 9.

After the calculations of the expected effects of the longevity adjustment, the pension institution must carry out a premium calculation for ensuring the accrual of an annual share of the calculated longevity adjusted benefit for each employee based on the pension institution's applicable dynamic calculation basis. This entails that actual pension accrual for each employee will not necessarily correspond to the calculated pension level in the pension plan. The potential discrepancies will depend on, among other things, the age cohort that is used as a starting point for calculating the differences in life expectancy for different age cohorts and thereby as the basis for calculating the expected effects of the longevity adjustment for the different age cohorts. There are differing opinions in the Banking Law Commission about whether this calculated starting point should be established in law or left to regulations or agreement between the pension institution and company, see paragraph 9.3.2. In the draft bill, regulatory authority is granted for potentially more specific regulation of this.

As a consequence of the fact that there will, in many instances, be discrepancies between the calculated pension level that appears in the pension plan and the longevity adjusted benefit that will form the basis for the employee's annual pension accrual, the employees must be informed by notice from the pension institution about the size of the calculated longevity adjusted pension level that forms the basis for the calculation of the premium for each employee for pension accrual each year.

When drawing on the pension, there may be discrepancies between the life expectancy that appeared in the dynamic calculation basis for the individual age cohorts on the date the premium was calculated and what appears from the calculation basis on the withdrawal date. This is a consequence of possible changes in life expectancy during the earning period. The draft bill has been arranged in order that such changes will, as a main rule, involve a recalculation of the benefit that will be paid out. A majority of the Banking Law Commission has agreed that the individual company must be able to enter into an agreement with the pension institution for the pension institution to assume the risk for such changes. The company will then have to pay a special premium for this. The result will be that the employees will not have to accept recalculation of accrued pension on the withdrawal date due to discrepancies in life expectancy compared with what was used as a basis in the calculation of the effects of the longevity adjustment on the date the premium was calculated. A minority of the Banking Law Commission is of the view that employees must bear this risk and that the companies must not be able to take out any special coverage against such changes, see paragraph 9.3.3.

Annual pension accrual must be stipulated as a percentage of salary in the pension plan. A percentage of salary up to 12 G must be stipulated. In addition, an additional percentage for salaries between 7.1 G and 12 G can be stipulated as compensation for salaries in this interval are not providing a basis for accrual of old-age pension in the national insurance system. The draft bill has allowed for two different methods of stipulating the annual accrual in the pension plan. Annual accrual can either be set as 1/40th of a percentage of salary up to 12 G or as an annual accrual percentage of salary up to 12 G. In any event, this will entail the same annual pension accrual for the employee. Reference is made to Chapter 10.

With regard to the maximum limits in the draft bill for the percentage of salary that may be able to be stipulated in the pension plan, in Chapter 10 the Banking Law Commission chose not to provide any final conclusion to this. Chapter 10 also contains various special remarks relating to the stipulation of maximum limits and the levels for these. It is the view of the Banking Law Commission that the consultative bodies should have the opportunity to provide viewpoints and their assessments of this. In the draft bill, the maximum limits are presented in square brackets with 14 and 20 percent respectively for accrual based on 1/40th of a percentage of salary or an annual accrual percentage of 0.35 or 0.50 percent (14/40 and 20/40 years) of salary. It is proposed that the maximum limit for the supplementary benefit for salaries between 7.1 and 12 G is set at 54 percent for accrual based on 1/40th of a percentage of salary or an annual accrual percentage of 1.35 percent (54/40 years) of salary. This is intended to be equivalent to the national insurance system's annual accrual based on a calculated contribution of 18.1 percent that does not include salaries over 7.1 G. It will be the company that, within the maximum limits, determines the calculated pension level in each pension scheme.

It is assumed that returns on the members' combined pension capital shall be used to cover the adjustment of accrued benefits to an old-age pension. Annual adjustment during the earning period must be in accordance with general salary growth as calculated in the national insurance system or, if stipulated in the pension plan, in accordance with the average salary development in the company. This is the same solution av in the service Pension Act. A minority of the Banking Law Commission is of the view that the latter alternative should be removed and that there should instead be the possibility of adjustment based on individual salary development. Reference is made to paragraph 7.1. If the annual return is less than the general salary growth or the average salary development in the company, funds shall be supplied from the pension scheme's adjustment fund (that is built up with returns from previous years). Any uncovered part of the adjustment following this must be covered by the company.

The employee's pension capital must also be supplied with a share of the funds that were released in the pension institution upon the lapse of pension obligations to members who died during the years before the pension could be withdrawn (actual mortality inheritance). In paragraph 9.6 alternative methods to handle the correlation between benefit, calculation of the premium and mortality inheritance are presented. The draft bill includes two alternatives to this effect. The first alternative is based on the principle that for calculation of premium it is possible to take into account that calculated mortality inheritance will be proportioned to the members' pension capital each year as in the defined-benefit company pension schemes. This entails that the premium to be paid by the company will be lower than the calculated pension level in the pension plan would suggest. The pension institution will bear the risk for any discrepancies between actual mortality inheritance and the actual basis for the calculation of premiums. For an employee, accrual according to the calculated pension level in the pension plan prior to longevity adjustment will be guaranteed. The second alternative is to add actual mortality inheritance to the members' pension capital as an addition to the premium paid by the company as in the Service Pension Act. Neither the company nor the pension institution will bear any risk related to the mortality inheritance. Which alternative that will benefit the employees will depend on, and if applicable to which extent, the company emphasizes the mortality inheritance when calculating the pension level in the pension plan of the pension scheme. If the mortality inheritance turns out to be lower than what the company assumed when determining the pension level of the scheme, the employees will come out short with regard to the second alternative, and vice versa.

It is possible to establish a top-up scheme associated with the individual pension scheme which entails that the employees shall pay an annual premium to the pension scheme as a certain percentage of salary up to 12 G and which is added to the pension capital of each member. This arrangement can be compared with the employee top-up scheme in the Service Pension Act. Reference is made to paragraph 7.5 where it also states that some members of the Banking Law Commission are of the opinion that it should be possible for the employees to make contributions to the pension scheme on a more individual basis.

As a starting point, the benefit shall be paid as a life-long benefit, however it can be stipulated in the pension plan that it shall be time-limited and paid out at least until the recipient has reached 80 years of age or for a minimum of 10 years when withdrawal occurs after the age of 70. Reference is made to paragraph 7.4. Some members of the Banking Law Commission are of the view that service pension schemes should only provide life-long benefits in an equivalent manner to the national insurance system.

In the draft bill it is proposed that the withdrawal rules in Section 4-9 to 4-15 of the Service Pension Act are applied correspondingly to defined-benefit old-age pension schemes. Among other things, this includes the right to flexible withdrawal of the pension from the age of 62 and an increase in the benefit based on the return on pension capital linked to benefits being paid out. The company can assume responsibility for an annual increase in accordance with the general salary growth and then with 0.75 percent deducted. Reference is made to Chapter 11.

It is the company that has to cover costs and remuneration for administration and management of the pension scheme, see paragraph 9.8. There are different opinions in the Banking Law Commission concerning whether or not the pension institutions shall be able to charge remuneration for usage of its capital for the life expectancy risk during the disbursement period.

An assessment of the gender equality, administrative and financial consequences of the draft bill appears in Chapter 12. Remarks to each provision in the draft bill are included in Chapter 13.

1.2.3 Assessment of the need for a new pension scheme

In Part II of the Report (Chapter 15), the Banking Law Commission has assessed the desirability of and need for legislation that permits a new defined-benefit old-age product in the private sector. The Banking Law Commission has divided into different groups with different views on this issue.

One view is that the proposed defined-benefit scheme may represent a good alternative to pension schemes for those who want to develop broad pension schemes and that the authorities should not restrict the ability of companies to select a new defined-benefit pension product. It has also been stated that it would have been better if a framework for the defined-benefit schemes adapted to the new national insurance system and longevity adjustment had occurred through necessary amendments in the Defined-Benefit Pension Act, however this has not been possible within the mandate for this Report.

Another group is of the view that it is not desirable to establish a new defined-benefit product and they are of the opinion that the pension legislation in the Defined-Contribution Pensions Act and Service Pension Act is sufficient for meeting the needs of old-age pension schemes for companies in the private sector, see also paragraph 5.3.

Other members are of the opinion that a new, defined-benefit product is not desirable because, among other things, it would complicate the service pension market and contribute to making an unclear Norwegian pension system less available for users.

A further group of members are of the opinion that the same pension accrual as in the draft bill can be achieved within existing pension legislation and that the new defined-benefit product will therefore not add anything new that is of significance to the existing, tax-favoured service pension products. These members also make reference to the fact that the Banking Law Commission has not achieved agreement on important points in the draft bill and that it remains to be seen whether the consultation process will provide such clarification.

The Chairman of the Banking Law Commission stated that it is his view that further work on this legislation should be suspended until there has been completed a broad consultation process for the Report and the draft bill and it can be assessed whether the viewpoints from the consultative bodies can provide a basis for cohesive solutions. The Report demonstrates that there is clear disagreement in the Banking Law Commission relating to the formulation of some of the most important provisions in the draft bill and there has been no success in finding cohesive solutions. There is also considerable and, in part, principled disagreement in the Banking Law Commission with regard to the issue of the desirability of and need for statutory regulation of a new defined-benefit old-age pension product.

1.3 Banklovkommisjonens sammensetning

Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 22 medlemmer:

  • Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)

  • Banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane/ Finansforbundet)

  • Direktør Jan Digranes (Finans Norge)

  • Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)

  • Seniorrådgiver Linn Tordal Halvorsen (Konkurransetilsynet)

  • Avdelingsdirektør Jacob Hanssen (Arbeidsdepartementet)

  • Advokat Olav Heldal (DNB Bank ASA)

  • Juridisk direktør Kristin Juliussen (Arbeidsgiverforeningen Spekter)

  • Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)

  • Avdelingsdirektør Kristin Diserud Mildal (Næringslivets Hovedorganisasjon)

  • Fungerende lovrådgiver Lone Veel Midtbø (Justisdepartementet)

  • Sjeføkonom Erik Orskaug (Unio)

  • Direktør Stefi Kierulf Prytz (Finans Norge)

  • Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)

  • Seniorrådgiver Egil Rokhaug (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

  • Advokat/fagsjef Camilla Forgaard Rukin (Hovedorganisasjonen Virke)

  • Juridisk direktør Marius Ryel (Norges Bank)

  • Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Pensjonskasseforeningen)

  • Seniorrådgiver Toril Melander Stene (Forbrukerrådet)

  • Generalsekretær Tove Storrødvann (Akademikerne)

  • Seksjonssjef Runa Kristiane Sæther (Finanstilsynet)

  • Avdelingsdirektør Bente Øverli (Forbrukerombudet).

I brev av 5. desember 2013 meddelte Finansdepartementet at Toril Melander Stene fra Forbrukerrådet ble oppnevnt som medlem etter Anne Nesheim Egeberg. Videre ble Jan Digranes fra Finans Norge oppnevnt som medlem i stedet for Trond Søyland ved Finansdepartementets brev av 10. februar 2014.

Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:

  • Seniorrådgiver Lise Ljungmann Haugen, hovedsekretær

  • Seniorrådgiver Jørgen Keiserud, juridisk rådgiver

  • Administrerende direktør Geir T. Nygaard, Norwegian Insurance Partner AS

Til forsiden