1 Sammendrag, mandat, sammensetning og arbeidsmåte
Først i dette kapittelet presenteres et sammendrag av rapporten. Deretter gjengis mandatet for utvalgets arbeid og utvalgets sammensetning. Til slutt kommer en oversikt over hvordan utvalget har arbeidet for å oppfylle mandatet sitt, og hvilke personer og institusjoner utvalget har vært i dialog med eller fått innspill fra underveis.
1.1 Sammendrag
Kapitaltilgangsutvalget ble oppnevnt av regjeringen 31. mars 2017 som et tiltak i oppfølgingen av Industrimeldingen (Meld. St. 27 (2016–2017)), for å vurdere kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Hovedbegrunnelsen for utvalgets mandat er at et effektivt kapitalmarked er en forutsetning for vekst og omstilling i næringslivet, og derfor for norsk økonomi og velferd. Mandatet reflekterer også at makroøkonomiske samlevurderinger ikke nødvendigvis fanger opp ineffektiviteter i enkelte deler av kapitalmarkedet.
Kapitaltilgangsutvalgets mandat har vært å belyse hvordan kapitaltilgangen gjennom det norske kapitalmarkedet fungerer. Et fungerende kapitalmarked betyr at verdiskapende selskaper og prosjekter blir finansiert. Verdiskapende selskaper og prosjekter skaper merverdi først etter å ha gitt nødvendig avkastning til kapitalen som har finansiert dem. Kravet til slik avkastning må reflektere både investeringens risiko og varighet. Kapitalmarkedet bidrar dessuten til å omfordele kapitalen dit den gir best avkastning. Daglig børsprising, oppkjøp, fusjoner og konkurser er derfor viktige deler av et effektivt kapitalmarked. Utvalget har med dette utgangspunktet sett nærmere på ulike tema på etterspørselssiden, tilbudssiden og i selve kapitalmarkedet der aktørene møtes.
Utvalgets overordnede vurdering er at det norske kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt. De aller fleste forventet lønnsomme selskaper og prosjekter har tilgang til finansiering til en pris som reflekterer deres risiko, det er konkurranse på tilbydersiden og myndighetene har i hovedsak fastsatt balanserte rammevilkår. Utvalget har, etter å ha sett hen til tidligere utredninger, aktuell statistikk, relatert forskning, markedsaktørenes innspill og egne erfaringer, valgt å gå i dybden på noen områder hvor det kan være potensial for forbedringer.
Empiriske analyser på dette feltet hemmes av at man mangler data om marginale, men forventet lønnsomme, prosjekter som ikke har blitt finansiert, eller som har fått feil finansiering. Norske registerdata fra Statistisk sentralbyrå, Regnskapsregisteret og Skatteetaten er blant de beste i verden, men er primært basert på rapportering fra tilbyderne i kapitalmarkedet. Å finne og analysere relevante data for sammensetningen av samlet finansiering av aktuelle, marginale prosjekter er krevende. Marginale prosjekter vil i denne sammenheng være forventet verdiskapende prosjekter som ikke blir finansierte eller får feil finansiering på grunn av kapitalmarkedssvikt.
Etter utvalgets vurdering gir utredningen både aktuell informasjon om kapitalmarkedet, og særlig om de deler som etter utvalgets vurdering fungerer mindre effektivt. Utredningen inneholder også drøftinger av hvordan og hvorfor det er effektivitetsutfordringer, samt utvalgets vurderinger og anbefalinger til tiltak og videre utredninger.
For å samle informasjon om aktuelle ineffektiviteter i kapitalmarkedet, valgte utvalget å innhente innspill fra en rekke markedsaktører, samt å sette ut to utredningsoppdrag. Innspillene ble hovedsakelig mottatt gjennom regionale og bransjemessige innspillsmøter i tillegg til skriftlige innspill. Det er viktig å få innspill fra aktører som er aktive i ulike deler av kapitalmarkedet, særlig for å identifisere potensielle problemområder.
Utredningsoppdragene omhandlet henholdsvis egenkapitalmarkedet og bedriftsbankmarkedet. Analysen av egenkapitalmarkedet, utført av Menon Economics, indikerer at tilskuddet av ny egenkapital er jevnt fordelt over selskaper etter alder, bransjer og geografi. Analysen viser også at andre investorsektorer enn investeringsfond er viktige kilder til ny egenkapital. De finner dessuten at vekstselskaper har særlig stor tilbøyelighet til å reise ny egenkapital. Analysen av bedriftsbankmarkedet ble utført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Den viser fordelingen av samlede banklån og nye banklån etter bransjer, alder, størrelse, geografiske inndelinger og over tid. I tillegg analyseres endringene i tilgangen til nye banklån for marginale selskaper under og etter finanskrisen, der de finner indikasjoner på at tilgangen er noe svekket. Begge analysene gir nyttig bakgrunn for bedre å forstå hvordan aktuelle selskapskategorier får tilgang til kapital.
Utredningen innledes med en introduksjon til kapitalmarkedet og en gjennomgang av hvordan finanskapital er investert i Norge, samt informasjon om lokale og regionale variasjoner i kapitalmarkedet. Dette danner bakgrunnen for de tema utvalget vektlegger videre i utredningen. Temavalgene reflekterer utvalgets vurderinger av hvilke deler av kapitalmarkedet som potensielt fungerer mindre effektivt.
Utredningen er delt inn i kapitler om tilgang til egenkapital, tilgang til fremmedkapital, informasjonsasymmetri og digitalisering, oppstart, vekst og offentlige virkemidler, og avsluttes med en gjennomgang av skattesystemets betydning for kapitaltilgangen. I tillegg kommer gjennomgangen av økonomiske og administrative konsekvenser. Nedenfor følger korte utdrag av utvalgets viktigste vurderinger og anbefalinger, ordnet i samme rekkefølge som i utredningen. Framstillingen gir et kompakt overblikk. For utvalgets fullstendige resonnementer, vurderinger og anbefalinger henvises til behandlingen av de enkelte tema i selve utredningen.
Egenkapitalmarkedet
Utvalget vurderer det norske egenkapitalmarkedet som i hovedsak å være velfungerende. Petroleumssektoren og relaterte næringers betydning, samt skattemessig favorisering av investeringer i fast eiendom, har imidlertid svekket kapitaltilgangen til andre sektorer. Tiltak som kan bidra til mindre skattefavorisering av fast eiendom vil kunne gi økt tilgang på kapital innen andre bransjer. Tilfanget av nye større vekstselskaper har i de senere år vært begrenset. Behovet for å få utviklet slike vekstselskaper er samtidig blitt forsterket. Egenkapitaltilgangen for mindre bedrifter med et kapitalbehov i størrelsesorden opp til 20 millioner vurderes som spesielt utfordrende.
Utvalget vurderer at en betydelig del av pensjonskapitalen ikke plasseres optimalt ut ifra et formål om å maksimere langsiktig forventet risikojustert avkastning av pensjonssparernes midler. Utvalget anbefaler derfor tiltak for at større deler av pensjonskapitalen, både i ytelses- og innskuddspensjonsordninger, kan investeres mer langsiktig og i større grad også i ikke-likvide investeringer. Dette kan både gi bedre forventet avkastning og styrke kapitaltilgangen til næringslivet, samtidig som pensjonssparernes garantier og øvrige rettigheter ivaretas.
Utvalget er opptatt av at det private direkte eierskapet i børsnoterte selskaper er lavt, og at staten og utenlandske eiere har dominerende posisjoner. Myndighetene må fullt ut ta hensyn til de betydelige kapitalmarkedsmessige kostnadene det har å spre usikkerhet rundt delvis statseide selskapers forutsetninger for å skape aksjonærverdier. Staten bør også tilstrebe en mer dynamisk eierpolitikk.
Utvalget mener også at kommunalt eierskap bør systematiseres bedre ut ifra sine formål, særlig i selskaper kommunene eier sammen med, eller som konkurrerer med, private investorer.
Fremmedkapitalmarkedet
Utvalget mener at det er viktig at effekter av bankregulering konsekvensutredes med hensyn til både gevinster og kostnader, både for bankene og for finansieringen av norsk næringsliv. Man må også ta hensyn til norske bankers konkurranseevne i lokale markeder. Avvik i reguleringer fra praksis i EØS-området bør begrunnes særskilt.
Utvalget mener at det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet fungerer godt. Utvalget mener likevel at bortfallet av skyggerating er negativt, særlig for mindre låntakere.
Utvalget mener at den norske ordningen med obligasjoner med fortrinnsrett bør vurderes endret, slik at den blir mer på linje med det som praktiseres i blant annet Sverige og Danmark.
Utvalget mener at Norge bør følge regelverksutviklingen i EU og sikre rask og effektiv innføring av regler om verdipapirisering i Norge.
Utvalget anbefaler videre at konsekvensene av offentlig innsyn i obligasjonseierskap utredes nærmere, og at Finansdepartementet bør vurdere å utstede norske statsobligasjoner med løpetid over 10 år.
Informasjonsasymmetri og digitalisering
Utvalget mener at det er viktig at norsk regelverksutforming legger til rette for at norske aktører kan ta del i utviklingen av FinTech-løsninger, både som tilbydere og etterspørrere av kapital, samtidig som stabilitets- og sikkerhetshensyn ivaretas.
Utvalget ser det som ønskelig at regelverket for folkefinansiering klargjøres ytterligere. Generelt bør utilsiktede hindringer for etablering og drift av folkefinansieringsplattformer, både for egenkapital og lån, fjernes.
Utvalget mener at ulike typer møteplasser kan spille en viktig rolle i å koble kapitalsøkere og -tilbydere for unoterte selskaper. Møteplassene bidrar også til kompetanseutveksling og opplæring, særlig komplementær kompetanse innen kommersialisering og finansiering.
Utvalget mener at det er positivt at det settes ned en arbeidsgruppe som skal utrede etablering av et sentralt kredittregister i Norge, også for lån til bedrifter.
Utvalget mener det er positivt at opplysninger om eiere, både i aksje- og allmennaksjeselskaper, i utgangspunktet er tilgjengelige for alle. Fra et kapitaltilgangsperspektiv, vil dette bidra til å sikre potensielle investorer tilgang til informasjon. Dette vil i mange tilfeller vil være helt nødvendig for investeringsbeslutninger.
Utvalget støtter de endringsforslagene som fremgår av utredningen om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven. Det vil også være positivt å åpne for rekonstruksjonsforhandlinger på et tidligere tidspunkt enn i dag.
Venturekapitaltilgangen
Utvalget vurderer at det er særlig krevende å ivareta finansiering i den tidlige utviklingsfasen for potensielle vekstbedrifter. Utfordringene gjelder spesielt virksomheter som forventer mange år med kapitalkrevende utvikling før det kan ventes kommersielle inntekter, eksempelvis ved kommersialisering av forskningsresultater. Dette er samtidig virksomheter som kan ha potensial for stor og verdiskapende vekst etter et vellykket utviklingsforløp, men som kan oppleve finansieringsutfordringer i det norske kapitalmarkedet.
Utvalget vurderer at det har vært en reduksjon i omfanget av investeringskapital som har anledning til, og ønsker, å satse på ventureinvesteringer i Norge. Det har vært reist mye kapital til private equity i et 10-års perspektiv, nest mest i Europa i andel av bruttonasjonalprodukt, men tidligfase-ventureinvesteringer i norske bedrifter har vært lave. Noe av forklaringen kan være norsk næringsstruktur, lav prosjektkvalitet og lav forventet avkastning.
Utvalget ser gode begrunnelser for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgangen på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Begrunnelsene for dette kan være at det kan være særlig usikker risiko, at nettverkseffekter mellom investorene er viktig, investeringene har lang tidshorisont, og det er spesielle krav til leder og eierkompetanse.
Basert på analyser og innspill er det utvalgets vurdering at kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Dette er selskaper som både trenger risikokapital og i særlig grad relevant kompetanse fra eierne. Utvalget anbefaler derfor en statlig satsing gjennom allokering til et nytt, fleksibelt fond-i-fond-venturekapitalmandat med en kapital på 1 milliarder kroner som skal investeres over en treårsperiode.
Utvalget anbefaler videre at såkornfondene gis nasjonale og fleksible mandat, at det legges til rette for jevnere kapitaltilgang til aktuelle porteføljeselskaper, og at oppfølgingsansvaret flyttes fra Innovasjon Norge til et profesjonelt forvaltningsmiljø.
Utvalget anerkjenner at Argentum har vært og er viktig for utviklingen av private equity-markedet i Norge, og at den oppnådde investeringsavkastningen har vært stabilt god. Etter utvalgets oppfatning er det behov for flere kompetente forvaltermiljø innen venture og tidlig fase. Argentum har bidratt til dette innenfor sitt mandat, men det anses likevel å være behov for ytterligere satsing og flere miljøer.
Utvalget mener at Investinor fremover bør prioritere investeringer indirekte gjennom andre forvaltere, og at de får ansvaret for å forvalte det statlige fond-i-fond-venturemandatet. Investinor bør også overta forvaltningen av såkornordningene i Innovasjon Norge.
Utvalget vil anbefale at man baserer oppbyggingen av Fornybar AS sin organisasjon og organisering på de beste erfaringene fra etablerte miljøer, samt at det legges opp til gode evalueringsmuligheter både av avkastning og oppnåelse av klimaeffekter.
Utvalget anbefaler at insentivene for ansatte i universitets- og høyskolesystemet til å kommersialisere ideer, bør styrkes, for eksempel ved å la ansatte beholde en høyere eierandel i nye selskap.
Om offentlige tilskudd og støtteordninger
Utvalget anbefaler at antall offentlige aktører som forvalter offentlige tilskudd, lån eller egenkapital bør være begrenset. Man bør være tilbakeholden med å etablere overlappende ordninger for de samme formål. Tiltak bør evalueres jevnlig og systematisk, og midler bør aktivt flyttes fra ordninger med lav måloppnåelse til bedre ordninger.
Utvalget anbefaler at arbeidet med å spisse Innovasjon Norges rolle og mandat bør videreføres. Det bør særlig fokuseres på bedrifter som kan skape arbeidsplasser og fremtidig vekst.
Utvalget anbefaler at det foretas en evaluering av Enovas betydning for kapitaltilgang, og for mobilisering av privat kapital for å realisere de oppgaver foretaket er pålagt.
Utvalget vurderer at eksportfinansieringsordningene i større grad bør framstå helhetlig og samordnet for kundene, samt at man vurderer å gjøre dem mer tilgjengelige og relevante for SMB-segmentet.
Samlevurdering av offentlige virkemidler
Statlige virkemidler bør være effektive, målrettede og målbare. Utvalget anbefaler at det gjøres en overordnet gjennomgang på området, der man ser alle virkemidlene i sammenheng. Det bør i den forbindelse undersøkes om det kan gjennomføres forenklinger som kan gjøre virkemidlene og virkemiddelapparatet mer oversiktlig og forbedre effektiviteten og den totale måloppnåelsen.
Skattesystemet
En effektiv og nøytral beskatning er på overordnet nivå det viktigste også for næringslivets kapitaltilgang.
En lavere formell skattesats vil redusere kapitalkostnadene for investeringsprosjekter i Norge. Utvalget anbefaler at det vurderes endringer for i større grad å likebehandle gjeld og egenkapital i selskapsskatten.
Utvalget ser flere problematiske sider ved formuesskatten fra et kapitaltilgangsperspektiv. Utvalget anbefaler derfor at formueskatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang og samtidig ivaretar hensynet til utjevning og en rimelig fordeling av skattebyrden, for eksempel eiendomsskatt.
Dersom man likevel velger å beholde formuesskatten, mener utvalget subsidiært at verdsetting av formuesobjekter må gjøres langt mer ensartet, slik at den relative ulempen i beskatningen av andre formuesobjekter enn primærbolig fjernes.
Utvalget slutter seg til tidligere vurderinger av at fast eiendom er et godt skattegrunnlag, og mener det er gode grunner til å trappe ned skattefavoriseringen av bolig og fritidseiendom. Utvalget anbefaler en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming, større forutsigbarhet og å forhindre uheldig vridning i den regionale kapitaltilgangen.
Utvalget anbefaler at det utredes en likere skattemessig behandling av stiftelsene, herunder hvordan stiftelsenes allmennyttige bidrag kan ivaretas, uavhengig av hvordan kapitalen forvaltes. Ut fra et kapitaltilgangsperspektiv, mener utvalget at det ikke bør gis særlige skattemessige fordeler eller ulemper ved å velge stiftelse som selskapsform, og utredningen bør også se på dette. Det er samtidig behov for å klargjøre rammene for den skattemessige behandlingen av stiftelsers kapitalforvaltning.
Utvalget anbefaler at ordningen for utsatt beskatning av opsjonsfordeler i arbeidsforhold bør gjøres vesentlig mer attraktiv for å fremme omstilling og vekst i norsk næringsliv, og for å sikre den kompetansen som trengs for å utvikle norske vekstbedrifter.
Utvalget er positive til at det er innført en ordning med aksjesparekonto, men anbefaler at det bør utredes om aksjesparekonto også kan inkludere unoterte aksjer.
1.2 Bakgrunn for mandatet
Regjeringen la våren 2017 frem Meld. St. 27 (2017–2018) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Stortingsmeldingen tar for seg industriens rammevilkår i Norge og omtaler blant annet problemstillinger knyttet til næringslivets tilgang til kapital. Som en oppfølging av denne meldingen ble det satt ned et offentlig utvalg.
I en tid med mange og raske endringer i norsk økonomi er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet fungere godt, slik at kapitalsøkere effektivt kobles med kapitaleiere som ønsker å investere sin kapital.
Hvor effektivt kapitalsøkere kobles med dem som besitter kapital, avhenger blant annet av investorers og långiveres tilgang til informasjon om forventet lønnsomhet og risiko. Konkurransen mellom tilbyderne og i hvilken grad kapitalen er mobil over landegrenser og regioner, er også av betydning. Reguleringen av finansmarkedene og finansinstitusjonene, samt skatter og avgifter kan også spille inn.
Kapitaltilførselen fra det offentlige skjer gjennom tilskudd eller gjennom markedsbasert finansiering. Statens kapitalvirkemidler, som for eksempel såkornfond, lånekapital og investeringsselskaper, fremheves som betydningsfullt for næringslivet.
Tidligere utredninger indikerer at kapitalmarkedene i Norge fungerer godt. Skatteutvalget (NOU 2014: 13) viser til at Norge har velfungerende kapitalmarkeder, og at norske bedrifters tilgang på lån og oppstartskapital er på linje med det man finner i sammenlignbare land. Også Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3) peker på at kapitalmarkedet i Norge er åpent og rimelig velfungerende. Produktivitetskommisjonen viser også til at det har vært en jevn økning i utenlandske investorer de siste årene. Deler av næringslivet mener likevel at tilgangen til kapital ikke er god nok.
Store selskaper med god lønnsomhet har gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både nasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstore bedrifter kan derimot i større grad være avhengig av å hente inn egenkapital eller lån i Norge, ofte regionalt eller lokalt, og tilgangen til kapital kan være mer utfordrende. Det reiser spørsmålet om koblingen mellom kapitaleiere og kapitalsøkere kan bli bedre.
1.3 Mandat
Utvalget har fått følgende mandat:
«For å legge til rette for videre verdiskaping i norsk økonomi er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet virke godt. Følgende punkter er sentrale å belyse:
Utvalget skal vurdere om kapitalmarkedene i Norge effektivt kobler kapitalbesittere og kapitalsøkere. Mulige tiltak for å øke effektiviteten, herunder forenklinger, skal omtales.
Utvalget skal gjennomgå de viktigste kapitalkildene, herunder banker, obligasjonsmarkedet, det åpne aksjemarkedet, unotert privat kapital og det statlige virkemiddelapparatet. Er kapitaltilgangen god for lønnsomme prosjekter i ulike faser? Er allokeringen av kapital på tvers av næringer effektiv?
Utvalget skal videre gjøre rede for betydningen av lokal og regional kapital og vurdere om det er spesielle utfordringer i enkelte deler av landet, for ulike bransjer eller for små og mellomstore bedrifter.
Utvalget skal se på næringslivets bruk av kapital som innsatsfaktor i produksjonen, kapitalintensiteten, samt hvordan kapitalbeholdningen endres gjennom tilbakeholdt overskudd, innhenting av ny kapital, utbetaling av renter og overskudd med videre.
Utvalget skal vurdere hvordan beskatningen av norske eiere påvirker næringslivets tilgang til kapital.
Utvalget skal vurdere i hvilken grad norsk næringsliv har tilgang til finansiering fra utlandet, samt kartlegge mulige hindre for kapitalmobiliteten over landegrensene.
Utvalget skal se på i hvilken grad norske oppstarts- og vekstbedrifter har tilgang til kapital, herunder venture-kapital både fra offentlige og private fond.
Utvalget skal vurdere om kapitalmarkedet for investeringer i fastlandsindustrien er velfungerende og om og hvordan myndighetene kan rette opp eventuell markedssvikt på en effektiv måte.
Utvalget skal belyse betydningen for kapitalmarkedet av nye finansieringsformer og digitalisering og vurdere i hvilken grad kapitalmarkedet legger til rette for grønn omstilling.
Dersom det er systemiske særtrekk eller føringer i det norske kapitalmarkedet, sammenlignet med kapitalmarkedene i våre naboland og EU, bør det påpekes.
Grunnlaget for vurderingene skal presiseres, og forutsetningenes betydning for konklusjonene skal synliggjøres. Eventuelle forslag skal forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme og vurderes i lys av statens eksisterende engasjementer i kapitalmarkedet. Nytte, kostnader og risiko ved eventuelle forslag skal omtales i tråd med Utredningsinstruksen. Nærings- og fiskeridepartementet kan presisere eller gjøre tilføyelser til mandatet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mars 2018.»
1.4 Utvalgets sammensetning og sekretariat
Utvalget har hatt ni medlemmer:
Aksel Mjøs (leder), førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH) og styreleder i Kavlifondet
Harald Ellefsen, advokat og partner i Steenstrup Stordrange (SANDS) og styremedlem i Kverva
John Giverholt, tidligere konsernsjef i Ferd
Maria Borch Helsengreen, partner i Ernst & Young (EY)
Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank
Mai-Lill Ibsen, styreleder i GIEK Kredittforsikring
Jøril Mæland, førsteamanuensis og leder for Institutt for finans ved Norges handelshøyskole
Tina Steinsvik Sund, styremedlem i Argentum
Tellef Thorleifsson, partner i Northzone
Utvalget har hatt et sekretariat som har bestått av:
Camilla Bretteville Froyn (sekretariatsleder), avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet
Hans Henrik Bull, fagdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Helene Edwardsen, seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Carl Gjersem, fagdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet
Magnus Sandvik Gyllensten, rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet
Ole-Jakob Lillestøl, seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet
Randi Næs, investeringsdirektør i Finansdepartementet
Ingeborg Andersen Reiersgård, rådgiver i Finansdepartementet
Anneli Solberg, seniorrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet
Haakon Solheim, prosjektdirektør i Norges Bank
I tillegg har fagsjef Michael Riis Jacobsen og fagsjef Ståle Øverland i Finansdepartementet bistått på skattefaglige tema.
1.5 Utvalgets arbeidsmåte
Utvalget har hatt 11 møter. I forbindelse med enkelte av møtene har fagpersoner blitt invitert inn for å innlede om spesifikke tema. Disse har vært hentet inn for å innlede for utvalget:
Erik Johansen, Ole Morten Geving, Are Jansrud, Martin Carlén og Tom Staavi fra Finans Norge 29. mai 2017 om utvalgte problemstillinger med betydning for kapitaltilgangen
Christian Fotland fra Gabler 16. juni 2017 om pensjonsmidler og investeringer
Gjermund Grimsby fra Menon Economics 20. september 2017 om aksjekapitalutvidelser og eierfordeling i norsk næringsliv
Utvalget har hatt en bred prosess for å innhente innspill fra aktører med ulike roller i kapitalmarkedet, med alt fra ulike bedrifter som søker kapital, til ulike kapitaleiere som søker å investere sin kapital, i tillegg til markedsplasser, tilretteleggere og regulatorer. Det har vært sentralt for utvalget å innhente innspill fra aktører som faktisk opererer i kapitalmarkedene, og som har praktisk kjennskap og erfaring med eventuelle utfordringer.
Det har vært avholdt fire innspillsmøter, i Bergen, Trondheim, Oslo og Bodø. Utvalget har i tillegg hatt et møte med arbeidslivets organisasjoner og enkeltvise møter med en rekke aktører. Utvalget har også mottatt flere skriftlige innspill. Ved oppnevnelsen av utvalget ble det opprettet en nettside, http://nettsteder.regjeringen.no/kapitaltilgangsutvalget, der det har vært mulig å gi innspill til utvalgets arbeid. En liste over alle aktører som har gitt innspill til utvalget er vedlagt utredningen.
Utvalget har fått utført to eksterne utredninger. Den ene utredningen omhandler eierskap og emisjoner i norsk næringsliv og er levert av Menon Economics. Rapporten omtales i resten av utvalgets utredning som «egenkapitalrapporten». Den andre utredningen gir en analyse av bankmarkedet for norske bedriftskunder. Rapporten er utarbeidet av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), og omtales etter dette som «bankbokanalysen». Begge rapporter er å finne som digitale vedlegg til denne utredningen.