Referanser
Aamodt, P. O., Hybertsen, I. D., Røsdal, T., Stensaker, B., Caspersen, J. og Federici, R. A. (2019). Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015–2019. Sluttrapport. NTNU Samfunnsforskning AS.
Aas, M. (2013). Ledelse av skoleutvikling. Universitetsforlaget.
Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. og Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. NIFU-rapport 20/2012.
Aasen, P., Prøitz, T. S. og Rye, E. (2015). Nasjonal læreplan som utdanningspolitisk dokument.Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(6), 417–433.
Abbot, A. (1988). The System of profession. An essay on the expert division of labour. Chicago University Press.
Abrahamsen, B. (2008). Profesjoner og karrierer.I Molander, A. og Terum, L. I. (red.), Profesjonsstudier 333–353. Universitetsforlaget.
Admiral, W., Schenke, W., De Jong, L., Emmelot, Y. og Sligte, H. (2021). Schools as a professional learning communities: What can schools do to support professional development of their teachers? Professional Development in Education, 47(4), 684–698.
Andersen, R. K., Bråten, M., Bøckmann, E., Kindt, M.T., Nyen, T. og Tønder, A. H. (2021). Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for videregående opplæring. Fafo-rapport 2021:9.
Angell, E., Kårtveit, B., Nygaard, V. og Riseth, J. Å. (2022). Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene. Rapport 11-2022, NORCE Helse og samfunn.
Antonsen, Y., Jakhelln, R. og Bjørndal, K. E. W. (2020). Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen? Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 14(2), 103–121.
Antonsen, Y., Bjørndal, K. og Jakhelln, R. (2022). Slik kan lærere få en bedre yrkesstart.Utdanningsnytt. (Publisert 16.08.22).
Avidov-Ungar, O. og Reingold, R. (2016). Israeli Ministry of Education’s district managers’ and superintendents’ role as educational leaders—implementing the new policy for teachers’ professional development. International Journal of Leadership in Education, 21(3), 293-309
Ballangrud, B. B. (2012). Kompetanseutvikling som styringsmiddel i videregående skole: en institusjonell analyse av hvordan kompetanseutvikling formes i en lokal kontekst. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo.
Barne- og likestillingsdepartementet (2017). Mer kunnskap – bedre barnevern. Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018–2024. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6e31905299774f5681d57311e284d519/bedre-barnevern.pdf
Bateson, G. (1973). Steps to an Ecology of Mind. The University Of Chicago Press.
Bergene, A. C., Vika, K. S., Denisova, E., Steine, F. S. og Vennerød-Diesen, F. F. (2021). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2021. NIFU-rapport 2021:25.
Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Ramberg, I. og Wollscheid, S. (2022). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022. NIFU-rapport 2022:11.
Bergesen, O. (2006). Kampen om kunnskapsskolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Bie-Drivdal, A. (2021). Fagorganisering som strategi for profesjonsfaglig innflytelse på arbeidsplassen. En analyse av hvordan fagforeninger i offentlig sektor konseptualiserer arbeidsplasstillitsvalgtes rolle i faglig utviklingsarbeid. Doktorgradsavhandling. OsloMet.
Bjørndal, K. E. W., Antonsen, Y. og Jakhelln, R. E. (2020). FoU-kompetansen hos nyutdannede grunnskolelærere – grunnlag for skoleutvikling?. Acta Didactica Norge, 14, (2), 1–20.
Bjørnestad, E. og Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26 (1), 111–127.
Björnsson, J. K. (red.) (2021). Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. Cappelen Damm Akademisk.
Blossing, U., Hagen, A., Nyen, T. og Söderström, Å. (2010). Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Fafo-rapport 2010:1.
Blömeke, S., Nilsen, T. og Scherer, R. (2021). School Innovativeness Is Associated With Enhanced Teacher Collaboration, Innovative Classroom Practices, and Job Satisfaction. Journal of Educational Psychology, 113(8), 1645–1667.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Om barnevernstjenestene. Hentet fra https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/om_barnevernstjenestene/
Borg, E., Christensen, H., Fossestøl, K. og Pålshaugen, Ø. (2015). Hva læreren ikke kan! (AFI-rapport 6/2015). Arbeidsforskningsinstituttet. Høgskolen i Oslo og Akershus.
Borko, H. (2004). Professional Development and Teacher Learning: Mapping the Terrain. Educational Researcher, 33(8) 3–15.
Brandmo, C., Bjørnebekk, G., Mononen, R.-M., Olsen, R. V. og Slungård, K. (2021). Læring, motivasjon, trivsel og tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Teknisk rapport fra utviklingen av spørreskjema til elever og lærere. Rapport nr. 3. Universitetet i Oslo.
Brandtzæg, B. A, Lunder, T. E, Aastvedt, A., Thorstensen, A., Groven, S. og Møller, G. (2019). Utredning om små kommuner. Telemarksforskning-rapport nr 473.
Brown, C. Zhang, D, Xu, N. og Corbett, S. (2018). Exploring the impact of social relationships on teachers’ use of research: A regression analysis of 389 teachers in England. International Journal of Educational Research, 89, 36–46.
Brunsek, A., Perlman, M., McMullen, E., Falenchuck, O., Fletcher, B., Nocita, G., Kamkar, N. og Shah, S. S. (2020). A meta-analysis and systematic review of the associations between professional development of early childhood educators and children’s outcomes, I: Early Childhood Research Quarterly, 53(4). 217–248.
Cain, T., Brindley, S., Brown, C., Jones, G. og Riga, F. (2019). Bounded Decision-making, Teachers. Reflection and Organisational Learning: How Research Can Inform Teachers and Teaching. British Educational Research Journal, 45(5), 1072–1087.
Carlsten, T. C., Caspersen, J., Vibe, N. og Aamodt, P.O. (2014). Resultater fra TALIS 2013 Norske funn fra ungdomstrinnet i internasjonalt lys. NIFU Arbeidsnotat 10/2014.
Caspersen, J. (2022). REPOSE-variabelen: En relasjonell vending i skolen? Hentet fra https://www.oslomet.no/om/nyheter/repose-variabelen-en-relasjonell-vending-i-skolen
Caspersen, J., Havnes, A. og Smeby, J. C. (2017). Profesjonskvalifisering i arbeid og etterutdanning. I Mausethagen, S. og Smeby, J. C. (red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. s. 118–129. Universitetsforlaget.
Coburn, C. E., Penuel, W. R, og Geil, K. (2013). Research-practice partnerships at the district level: A new strategy for leveraging research for educational improvement. William T. Grant Foundation.
Dahl, T., Buland, T., Finne, H. og Havn, V. (2006). Hjelp til praksisspranget. Evaluering av veiledning av nyutdannede lærere. SINTEF Teknologi og samfunn.
Dahl, M. (2015). Læringsanalyse. Senter for IKT i utdanningen. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/laeringsanalyse.pdf
Dahl, T. og Irgens E. J. (2021). Making Schools into Learning Organizations – Building Capacity for Organizational Learning Through National Competence Programs. In: Elkjaer, B., Lotz, M. M., Mossfeldt Nickelsen, N. C. (eds) Current Practices in Workplace and Organizational Learning. S. 185–201. Springer.
Dalin, P. (1986). Skoleutvikling. Universitetsforlaget.
Database for høgre utdanning i Norsk senter for forskningsdata. Hentet fra https://www.nsd.no/
Database for statistikk om høyere utdanning (2021). Hentet fra https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk
Day, C., Gu, Q. og Sammons, P. (2016). The Impact of Leadership on Student Outcomes: How Successful School Leaders Use Transformational and Instructional Strategies to Make a Difference. Educational Administration Quarterly, 52(2), 221–258.
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (2002). Handbook of Self-Determination Research. University of Rochester Press.
De Jong, L., Jacobiene, M. og Admiral, W. (2022). School-based collaboration as a learning context for teachers: A systematic review. International Journal of Educational Research, 112, 2022, 101927.
Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: Toward better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38, 181–200.
Didriksen, A. A., Espeland, C. E., Klokkeide, K., Røst, T. H. og Vårdal, O. H. (2022). Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2022. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Rapport nr. 12/2022.
Difi (2015). Statlig styring av kommunene: En kartlegging av virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999–2015. Difi-rapport 2015:19.
Difi (2019). Hva er god statlig styring? En gjennomgang av statlig styring på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Difi-rapport 2019:9.
Digital Education Action Plan (2021–2027). Hentet fra https://education.ec.europa.eu/focus-topics/digital-education/action-plan
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2022). Faktanotat. Hovedopptak til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler – juli 2022. Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sokertall-2022/faktanotat-uhg-hovedopptak-2022.pdf
Dunst, C. J., Hamby, D. W., Howse, R. B., Wilkie, H. og Annas, K. (2019). Metasynthesis of Preservice Professional Preparation and Teacher Education Research Studies. Education Sciences, 9(1), 50.
Dyrkorn, K., Gram, I., Nilsen, Ø. L., Ottesen, E. og Aas. M. (2013). Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps. Sluttrapport. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/forskningsbasert-evaluering-av-ordningen-med-veilederkorps.pdf
Education policy institute (2020). Evidence review: The effects of high-quality professional development on teachers and student, Education Policy Institute (epi.org.uk)
Egert, F., Dederer, V. og Fukkink, R. G. (2020). The impact of in-service professional development on the quality of teacher-child interactions in early education and care: A meta-analysis. Educational Research Review, 29, 2020, 100309.
Ekspertgruppa om lærerrollen (2016). Om lærerrollen – et kunnskapsgrunnlag. Fagbokforlaget.
Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen (2018). Barnehagelærerollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag.
Ekspertgruppe for skolebidrag (2020). Delrapport 1. Kunnskapsgrunnlaget. Hentet fra https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/415/files/2020/09/Kunnskapsgrunnlag-Ekspertgruppe-for-skolebidrag.pdf
Ekspertgruppe for skolebidrag (2021). En skole for vår tid. Sluttrapport. Hentet fra https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/415/files/2021/05/En-skole-for-v%C3%A5r-tid.pdf
Ekspertgruppe for digital læringsanalyse (2022). Læringsanalyse – noen sentrale dilemmaer. Delrapport.
Elstad, E. og Sivesind, K. (2010). OECD setter dagsorden. I Elstad, E. og Sivesind, K. PISA: Sannheten om skolen? Universitetsforlaget.
Eurofound (2015). Working conditions, training of early childhood care workers and quality of services – A systematic review Hentet fra https://www.eurofound.europa.eu/sites/default/files/ef_publication/field_ef_document/ef1469en.pdf
Europakommisjonen (2020). Supporting teachers and school leaders careers. Generaldirektoratet for utdanning, ungdom, idrett og kultur. Hentet fra https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/f02d4648-7a07-11ea-b75f-01aa75ed71a1/language-en
Evans, L. (2019). Implicit and informal professional development: what it ‘looks like’, how it occurs, and why we need to research it. Professional Development in Education, 45(3), 1–14.
Evetts, J. (2003). The sociological analysis of professionalism: Occupational change in the modern world. International sociology, 18(2), 395–415.
Faglig råd for lærerutdanning (2020). Partnerskap for kvalitet i lærerutdanningene. Anbefalinger fra Faglig råd for lærerutdanning 2025. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e29c3dc21bfa4edc9308f2fc6908afb3/partnerskap-for-kvalitet-i-larerutdanningene-004.pdf
Falenchuk, O., Perlman, M., McMullen, E., Fletcher. B. og Shah, P. S. (2017). Education of staff in preschool aged classrooms in child care centers and child outcomes: A meta-analysis and systematic review. PLOS ONE, 12(8).
Farrell, C. C., Penuel, W. R., Allen, A., Anderson, R. E., Bohannon, A. X., Couburn, C. E. og Brown, S. L. (2022). Learning at the Boundaries of Research and Practice: A Framework for Understanding Research–Practice Partnerships. Educational Researcher, 51(3), 197–208.
Federici R. A., Helleve, A., Midthassel U. V., Salvanes, K. V., Pedersen, C., Bergene, A. C., Bru, L. E., Rønsen, E., Vika, S., K. og Wollscheid, S. (2020). Et lag rundt eleven – Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samarbeid med skole – en effektevaluering. NIFU-rapport 2021:3
Fekjær, S. B., Prøitz, T.S. og Mausethagen, S. (2022). Offentlig ph.d.: Forskerkompetanse for skoleutvikling. I Mausethagen, S, og Helstad, K. (red.). Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis. S. 233–251. Cappelen Damm Akademisk.
Finansiering av universiteter og høyskoler. Rapport til Kunnskapsdepartementet 17. mars 2022 fra et utvalg nedsatt 9. september 2021.
Fjørtoft, S. O., Thun, S. og Buvik, M. P. (2019). Monitor 2019. En deskreptiv kartlegging av digital tilstand i norske skoler og barnehager. SINTEF Digital (Rapport) Hentet frahttps://www.udir.no/contentassets/92b2822fa64e4759b4372d67bcc8bc61/monitor-2019-sluttrapport_sintef.pdf
Forfang, H, og Paulsen, J. M. (2019). Under What Conditions Do Rural Schools Learn From their Partners? Exploring the Dynamics of Educational Infrastructure and Absorptive Capacity in Inter Organisational Learning Leadership. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 3(4), 65–81.
Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut. FOR-2009-09-09-1175. Helse- og omsorgsdepartementet.
Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning. FOR-2001-12-20-1549. Helse- og omsorgsdepartementet.
Foss, E. S. (2019). Lærer uten pedagogisk utdanning i grunnskolen 2018/19. SSB-rapport 2019/19.
Fossestøl, K., Borg, E., Flatland, T., Hermansen, H., Lyng, S., Mausethagen, S. og Myrvold, T. (2021). Lokal kompetanseutvikling, Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen. AFI-rapport 2021:06.
Fossestøl, K. og Lyng, S. (2022). Ny infrastruktur for lokal kompetanseutvikling – tre viktige utfordringer. Bedre skole nr.1/2022.
Fredriksen, L. L. (2020). Support of newly qualified teachers through teacher induction programs – A review of reviews. I Olsen, K. R., Bjerkholt, E. M. og Heikkinen, H. L. T. (red.), New teachers in Nordic countries: Ecologies of mentoring and induction. (s. 49–70). Oslo: Cappelen Damm.
Følgegruppa for barnehagelærerutdanning (2017). Barnehagelærarutdanninga. Styrker, svakheiter og gjensidige utfordringar. Sluttrapport frå Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning til Kunnskapsdepartementet. Rapport nr 5. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/0efc6554255647b1b138e4a2507f0c17/sluttrapport-fra-folgjegruppa-for-barnehagelararutdanning.pdf
Garet., M. S., Porter, A. C., Desimone. L., Birman, F. B. og Yoon, K. S. (2001). What makes professional development effective? Results from a national sample of teachers. America Educational Research Journal, 38(4), 915–945.
Garrett, R., Citkowicz, M. og Williams, R. (2019). How Responsive Is a Teacher’s Classroom Practice to Intervention? A Meta-Analysis of Randomized Field Studies. Review of Research in Education, 43(1), 106–137.
Gjerustad, C., Næss, Hjetland, H. og Opheim, V. (2019a). TALIS Starting Strong Survey: Første hovedfunn. Kortrapport med oppsummering fra OECDs første internasjonale undersøkelse av ansatte og styrere i barnehagene. NIFU-Rapport 2019:18.
Gjerustad, C., Smedsrud, J., Tømte, C. og Pedersen, K. (2019b). Deltakerundersøkelsen for «Profesjonsfaglig digital kompetanse». NIFU-rapport 2019:21.
Gjerustad, C. og Pedersen, C. (2019). Deltakerundersøkelsen for lærere. Resultater fra en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet». NIFU-rapport 2019:19.
Gjerustad, C. og Bergene, A. C. (2020). Deltakerundersøkelsen for lærere 2020: En spørreundersøkelse om videreutdanning under Covid-19. NIFU-rapport 2020:17.
Gjerustad, C., Bergene, A. C. og Pedersen, C. (2020). Behov for kunnskap fra Deltakerundersøkelsen for lærere. En intervjuundersøkelse blant tilbydere av videreutdanning innen «Kompetanse for kvalitet». NIFU, arbeidsnotat 2020:6.
Gjerustad, C., Bergene, A. C. og Vika, K. S. (2022). Deltakerundersøkelsen for den nasjonale rektorutdanningen 2021. Resultater fra en spørreundersøkelse til deltakere på rektorutdanningen. NIFU-rapport 2022:6.
Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A., og Terum, L. I. (red.), Profesjonsstudier. S. 71–86. Universitetsforlaget.
Grönqvist, E., Rosenqvist, O. og Öckert, B. (2021). Lyfter Matematiklyftet matematikkunskaperna? (Rapport 2021:23 IFAU) Institutet för arbetsmarknads-och utbildningspolitisk utvärdering. Hentet fra https://www.ifau.se/globalassets/pdf/se/2021/r-2021-23-lyfter-matematiklyftet-matematikkunskaperna.pdf
Grut, L., Lippestad, J. W., Monkerud, L. C., Olsen, D. S., Nesje, K. og Aamodt, P. O. (2021). Følgeevaluering av Kompetanseløft 2020. Sluttrapport. Hentet fra https://www.SINTEF.no/globalassets/SINTEF-digital/helse/folgeevaluering-av-kompetanseloft-2020-sluttrapport-juni-2021-signert.pdf
Gudmundsdottir, G. B., og Björnsson, J. K. (2021). Hvor godt er lærere forberedt på den digitale hverdagen? I Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. (s. 57–86). Cappelen Damm Akademisk.
Gulbrandsen, L. og Os, E. (2022). Liten, men god. Om kompetansebehov i små barnehager i Oslo og Viken. OsloMet.
Gunnes, T., Drange, N. og Telle, K. (2018). Workload, staff composition, and sickness absence: Findings from employees in child care centers. SSB: Discussion Paper No. 882. August 2018.
Görlich, A., Pless, M., Katznelson, N. og Graversen, L. (2019). Ny udsathed i ungdomslivet. Hans Reitzlers forlag.
Hagemann, G. (1992). Skolefolk: lærernes historie i Norge. Ad notam Gyldendal
Hagen, A. og Nyen, T. (2009). Kompetanse – for hvem? Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008» Fafo-rapport 2009:21.
Hagen, I. M. og Trygstad, S. C. (2009). Local flexicurity: Resolving the conflict between direct and representative participation. Transfer: European Review of Labour Research, 15(3-4), 557–577.
Hagland, H. og Solvang, P. K. (2017). Kvalifisering til tverrprofesjonell praksis. I Mausethagen, S. og J. Smeby (red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. S. 83–93 Universitetsforlaget.
Handal, G. og Lauvås, P. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm Akademisk.
Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012). Professional Capital Transforming Teaching in Every School. NY Teachers College Press.
Hartberg, E. og Havn, H. (2022). Roller og samskaping i skoleutvikling. I Helstad, K. og Mausethagen, S. (red). Skoleutvikling i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm akademisk.
Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Norges forskningsråd.
Helsedirektoratet (2021a). Årsrapport for Kompetanseløft 2020 for 2020 – Avsluttende oppsummering for planperioden Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arsrapport-for-kompetanseloft-2020-for-2020-avsluttende-oppsummering-for-planperioden
Helsedirektoratet (2021b). Kompetanseløft 2020. Utfordringsbildet og mulighetsrommet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utfordringsbildet-og-mulighetsrommet-i-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten
Helstad, K. og Mausethagen, S. (2019). Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget.
Hermansen, H. (2017). Knowledge relations and epistemic infrastructures as mediators of teachers’ collective autonomy. Teaching and Teacher Education. An International Journal of Research and Studies, 65, 1–9.
Hovedavtalen PBL. (2020). Hovedavtale 01.05.2020-30.04.2022. Hentet fra https://www.pbl.no/tariff/lonn-og-tariff/hovedavtale-og-hovedtariffavtale/
Hovedavtalen KS. (2022). KS Hovedavtalen 01.01.2022-31.12.2023. Kommuneforlaget.
Høst, H., Lyby, L. og Schwach, V. (2019). Fagskoleutdanningens kunnskapsbase. NIFU-rapport 2019:22.
Ingersoll, R. og Strong, M. (2011). The Impact of Induction and Mentoring Programs for Beginning Teachers. Review of Educational Research, 81, 201–233.
Irgens, E. J. (2018). Historical Amnesia: On Improving Nordic Schools from the Outside and Forgetting What We Know. Nordic Journal of Comparative International Education, 2(2–3), 25–38.
Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. og Nyhus, O. H. (2021). Ulikheter i lærerstatistikk. SØF-rapport 4/21. Hentet fra https://samforsk.no/uploads/files/Ulikheter-i-laererstatistikk-WEB.pdf
Jacobsen H., Kofoed, T. og Loi, M. (2015). Barnehagemonitor 2015. Den digitale tilstanden i barnehagen. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/barnehagemonitor-2015.pdf
Jakhelln, R. E., Lund, A. og Vestøl, J. M. (2017). Universitetsskoler som arena for nye partnerskap og profesjonskvalifisering. I Mausethagen. S. og Smeby. J. C. (red.) Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. S. 70–81. Universitetsforlaget.
Jensen, K., Nerland, M. B. og Tronsmo, E. (2022). Changing Cultural Conditions for Knowledge Sharing in the Teaching Profession: A Theoretical Reinterpretation of Findings Across Three Research Projects. Professions and Professionalism, 11(3), 1–20.
Jensen, R., Sträng, R. og Sørmo, D. (2014). Kvalitetsutvikling fra klasserommet. Oppsummering av LOV-prosjektet. Oplandske Bokforlag.
Johnston, J. M. og Ryan, K. (1980). Research on the beginning teacher: Implications for teacher education. Hentet fra https://eric.ed.gov/?id=ED209188
Jordfald, B. og Nergaard, K. N. (1999). Etter- og videreutdanning blant lærere i grunnskolen og den videregående skolen. Fafo-notat 1999:6.
Karseth, B., Kvamme, O. og Ottesen, E. (2022). Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger. Sluttrapport fra arbeidspakke 1 EVA2020. Universitetet i Oslo.
Kennedy, A. (2014). Understanding continuing professional development: the need for theory to impact on policy and practice. Professional Development in Education, 40(5), 688–697.
Kennedy, M. M. (2016). How does professional development improve teaching? Review of educational research, 86(4), 945–980.
Kennedy, M. M. (2019). How We Learn About Teacher Learning. Review of Research in Education, 43(1), 138–162.
Kirsten, N. (2020). A systematic research review of teachers’ professional development as a policy instrument. Educational Research Review, 31, November 2020, 100366.
Kleppe, R. og Bjørnestad, E. (2019). Økt barnehagelærertetthet og hverdagskvalitet i barnehagen.OsloMet: Skriftserie 2019 nr 7.
Knudsen, H. (1995). Employee Participation. SAGE.
Kompetansebehovsutvalget (2022). Fremtidige kompetansebehov: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring. Temanotat 1/2022. Hentet fra https://kompetansebehovsutvalget.no/wp-content/uploads/2022/06/KBU-temarapport-2022.pdf
Kowalczuk-Walędziak, M., Lopez, A., Underwood, J., Daniela, L. og Clipa, O. (2020). Meaningful time for professional growth or a waste of time? A study in five countries on teachers’ experiences within master’s dissertation/thesis work. Teaching Education. 31(4), 459–479.
Kraft, M. A., Blazar, D. og Hogan, D. (2018). The effect of teaching coaching on instruction and achievement: A meta-analysis of the causal evidence. Review of Educational Research, 88(4), 547–588.
KS (2021a). Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2021. Hentet fra https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/nyskapende-arbeidsgivere/Kommunesektorens-arbeidsgivermonitor-2021.pdf
KS (2021b). Turnover i kommuner og fylkeskommuner. Hentet fra https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/turnover/turnover-i-kommuner-og-fylkeskommuner/
Kunnskapsdepartementet (2014). Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/planer/kd_strategiskole_web.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2015). Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/731323c71aa34a51a6febdeb8d41f2e0/kd_kompetanse-for-kvalitet_web.pdf
Kunnskapsdepartementet, (2017a). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017b). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Strategi. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett_11.10.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2017c). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Strategi. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/7e72a90a6b884d0399d9537cce8b801e/kompetansestrategi-for-barnehage-2018_2022.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2018). Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/0081e41fad994cfdbb4e0364a2eb8f65/veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere-i-barnehage-og-skole_oppdatert-2021_10.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Strategi for praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/201001d9f9f24870aa5c06ce9b12c8be/skaperglede-engasjement--og-utforskertrang.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2021a). Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen Hentet frahttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-kvalitetsutvikling-i-skolen-i-lys-av-fagfornyelsen/id2865484/?ch=2#id0010n.no
Kunnskapsdepartementet. (2021b). Desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a8e31ac92f1244d0ac3644d4a1c08d03/desentralisert_og_fleksibel_utdanning_ved_fagskoler_hoyskoler_og_universiteter_210630_uu.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2021c). Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/c151afba427f446b8aa44aa1a673e6d6/no/pdfs/kd-strategi-digital-omstilling.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2021d). Videre vekst og kvalitet. Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/73bad6b273184a5b9d41f7da9db50e4a/no/pdfs/strategi_yrkesfaglig-utdanning_kd.pdf
Kvello, Ø. og Wendelborg, C. (2002). Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen. Belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø. NTF-rapport 2002:4. Nord-Trøndelagsforskning.
Lave, J. og Wenger, E. (1991). Situated Learning Legitimate Peripheral Participation. Cambridge University Press.
Lee, M., Louis, K. S. og Anderson, S. (2012). Local education authorities and student learning: The effects of policies and practices. School Effectiveness and School Improvement, 23(2), 133–158.
Lefstein, A. Louie, N. Segal, A. og Becher, A. (2020). Taking stock of research on teacher collaborative discourse: Theory and method in a nascent field. Teaching and Teacher Education, 88, 2020, 102954.
Lejonberg, E. (2016). Hva kan bidra til god veiledning?: En problematisering basert på veilederes og veisøkeres perspektiver på veiledning av begynnende lærere. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo 2016.
Lejonberg, E. (2019). Hvordan påvirker veilederutdanningene utøvelse av veilederrollen? En analyse av forventninger uttrykt i styringsdokumenter, forskning og faglitteratur. Nordisk Tidsskrift i Veiledningspedagogikk, 4(1), 1–16.
Lillejord, S. og Børte, K. (2016). Partnership in teacher education – a research mapping. European Journal of Teacher Education, 39(5), 550–563.
Lindvall, J., Helenius O., Eriksson, K. og Ryve, A. (2021). Impact and Design of a National-scale Professional Development Program for Mathematics Teachers. Scandinavian Journal of Educational Research, 66(5), 744–759.
Lillejord, S. og Mausethagen, S. (2022). Lærersamarbeid og profesjonsfelleskap. I Lillejord, S., Manger, T. & Mausethagen, S. Livet i skolen. Fagbokforlaget.
Little, J. W. (1990). The Persistence of Privacy: Autonomy and Initiative in Teachers’ Professional Relations. Teachers College Record: The Voice of Scholarship in Education, 91(4).
Little, J. W. (2012). Understanding Data Use Practices Among Teachers: The Contribution of Micro-Process Studies. The University of Chicago press journals, 118(2).
Lorentzen, M. (2021). Like lærere leker best: om lærerspesialistenes rolle i skole og profesjonen. Doktorgradsavhandling. OsloMet.
Lortie, D. C. (1975). Schoolteacher. A sociological study. University of Chicago Press.
Louis, K. S. (2015). Linking leadership to learning: state, district and local effects. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 2015(1), 7–17.
Lov om barnehager (Barnehageloven) (2005). LOV-2005-06-17-64.
Lov om endringer i barnevernloven (Barnevernloven) (2021). LOV-2021-06-18-96.Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven). (1998). LOV-1998-07-17-61.
Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (2018). LOV-2018-06-08-28.
Lynch, K., Hill, H. C., Gonzalez, K. E. og Pollard, C. (2019). Strengthening the Research Base That Informs STEM Instructional Improvement Efforts: A Meta-Analysis. Educational Evaluation and Policy Analysis, 41(3), 260–293.
Lyng, S. T., Borg, E., Fossestøl, K., Hermansen, H., Johannesen, H. S., Lahn, L. C., Mausethagen, S., Myrvold T. og Pedersen, P. (2021). Evaluering av ny kompetansemodell – desentraliserte ordninger for skole og yrkesfag samt oppfølgingsordningen Temanotat 1: Programteori, foreløpige funn og videre forskningsspørsmål. AFI-rapport 2021:02.
Lødding, B., Pedersen, C., Bergene, C., Lillebø, O. S. og Vika, K.S. (2021a). Lærerspesialistutdanningene belyst av fagansvarlige, lærere og skoleledere: Delrapport fra evaluering av lærerspesialistutdanningen. NIFU-rapport 2021:8.
Lødding, B., Pedersen, C., Lillebø, O. S., Bergene, A. C. og Vika, K. S. (2021b). Sluttrapport fra evalueringen av pilotering av lærerspesialistordningen. NIFU-rapport 2021:15.
Lødding, B., Daus, S., Borgan, R. Reiling, B., Vika, K. S. og Bergene, A. C. (2021c). Tett På – realistiske forventninger? Sluttrapport fra evalueringen av Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019). NIFU-rapport 2021:20.
Malmberg-Heimonen, I., Tøge, A. G., Lyng, S. T., Borg, B., Pålshaugen, Ø., Bakkeli, V., Wittrock, C., Christensen, H., Lund, T., Fossestøl, K., og Akhtar, S. (2020). Et lag rundt eleven. En klynge-randomisert evaluering av LOG-modellen. Hentet fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/etlagrundteleven
Manning, G., Garvis, S., Fleming, C. og Wong, G. T.W. (2017). The relationship between teacher qualification and the quality of the early childhood education and care environment. Campbell Systematic Review, 2017(1).
Mausethagen, S. og Hermansen, H. (2022). Desentralisert skoleutvikling i et historisk perspektiv – back to the 80s?. Mausethagen, S. og Helstad, K. (red.). Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis. S. 35–54. Cappelen Damm Akademisk.
Mausethagen, S. og Mølstad, C. E. (2015). Shifts in curriculum control: Contesting ideas of teacher autonomy. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 2015(2), 30–41.
Mausethagen, S., Prøitz, T. S., Fekjær, S., Finnanger, T. og Stenersen, C. (2021). «En fot i begge leire hadde vært ypperlig». En studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet. Rapport. OsloMet. USN.
McMillan, D. J, McConnell, B. og O’Sullivan, H. (2016). Continuing professional development – why bother? Perceptions and motivations of teachers in Ireland, Professional Development in Education, 42(1), 150–167.
Meirink, J., Want, A. V. D., Louws, M., Meijer, P., Oolbekkink-Marchand H. og Schaap, H. (2020). Beginning teachers’ opportunities for enacting informal teacher leadership: perceptions of teachers and school management staff members, European Journal of Teacher Education, 43(2), 243–257.
Meld. St. 22 (2010–2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter — Ungdomstrinnet. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 12 (2011–2012). Stat og kommune – styring og samspel. Kommunal- og distriktsdepartementet.
Meld. St.18 (2012–2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 21 (2016–2017). Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 16 (2020–2021). Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 18 (2020–2021). Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Kultur- og likestillingsdepartementet.
Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet.
Molander, A. og Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier. Universitetsforlaget.
Moser, T., Dudas, B., Jansen, T. T. og Pettersvold, M. (2006). Etter- og videreutdanning i barnehagesektoren – kartlegging av tilbud og etterspørsel. Høgskolen i Vestfold, Rapport 4/2006.
Munthe, E. og See, B. H. (2022). Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole – et kunnskapsgrunlag. Kunnskapssenter for utdanning. Universitet i Stavanger.
Møller, J. (1995). Rektor som pedagogisk leder i grunnskolen – i spenningsfeltet mellom forvaltning, tradisjon og profesjon. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo.
Møller, J. (2009). School leadership in an age of accountability: Tensions between managerial and professional accountability. Journal of educational change,10, 37–46.
Møller, J., Prøitz, T. og Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. NIFUSTEP 42/2009.
Møller, J. (2015). Researching Norwegian Principals. I Ârlestig, H., Day, C. og Johansson, O. (red.), A Decade of Research on School Principals: cases from 24 countries. Springer
Møller, J. (2016). Kvalifisering som skoleleder i en norsk kontekst: Et historisk tilbakeblikk og perspektiver på utdanning av skoleledere. Acta Didactica Norge, 10(4), 7–26.
Naper, L. R., Myhr, A., Janninger, L. og Løe, I. (2021). Spørsmål til Barnehage-Norge 2020. Analyse og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren. SINTEF-rapport 2021:00076.
Naper, L. R., Myhr, A. og Haugset, A. S. (2022). Spørsmål til Barnehage-Norge 2021. Analyse og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren. SINTEF-rapport 2021:01438.
Neumerski, C. M. (2013). Rethinking instructional leadership, a review: What do we know about principal, teacher, and coach instructional leadership, and where should we go from here? Educational Administration Quarterly, 49(2), 310–347.
Nesje, K., Aamodt, P. O., Monkerud, L. C., Helgesen, M. K., Lippestad, J. W. og Grut, L. (2018). Evaluering av Kompetanseløft 2020. Første delrapport 2018. SINTEF Rapport. Hentet fra https://www.SINTEF.no/globalassets/SINTEF-teknologi-og-samfunn/k2020-folgeevaluering-forste-delrapport.pdf
Nguyen, D., Harris, A. og Ng, D. (2019). A review of the empirical research on teacher leadership (2003–2017): Evidence, patterns and implications. Journal of Educational Administration, 58(1), 60–80.
Nilholm, C. (2021). Att skapa ett mer inkluderande utbildningssystem. En Avslutande Reflektion. Utbildning Och Demokrati, 30(1), 119–130.
Nilsen, T., Scherer, R. og Blömeke, S. (2021). Hva fremmer et innovativt miljø i skolen, og hvilken betydning har det for læreres undervisning? I Björnsson, Julius Kristjan (red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring. S. 35–55. Cappelen Damm Akademisk.
NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse – forslag til rammeverk for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2003: 16 I første rekke – Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Utdannings- og forskningsdepartementet.
NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2019: 23 Ny Opplæringslov. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet.
OECD (2014). TALIS 2013 Results: An International Perspective on Teaching and Learning, TALIS, OECD Publishing.
OECD (2018). Mandatory 1-yaer Induction for New Tachers in Japan. Hentet fra http://www.oecdteacherready.org/promising-practice/mandatory-1-year-induction-for-new-teachers-in-japan/
OECD (2019a). A Flying Start. Improving Initial Teacher Preparation Systems. Hentet fra https://doi.org/10.1787/cf74e549-en
OECD (2019b). TALIS 2018 Results (Volume I): Teachers and School Leaders as Lifelong Learners, TALIS, OECD Publishing, Paris, Hentet fra https://doi.org/10.1787/1d0bc92a-en
OECD (2020). Sluttrapport om implementeringsstøtte til desentralisert ordning og oppfølgingsordningen. Hentet fra https://www.Utdanningsdirektoratet.no/contentassets/609f94a69d9f44209a59ad3a42a14b10/norway-education-policy-perspectives---norsk-oversettelse.pdf
OECD (2022). Pathways to professions: Understanding Higher Vocational and Professional Tertiary Education Systems. OECD Reviews of Vocational Education and Training. Organisation for Economic Co-operation and Development.
Olsen, K. R. og Lie, A. L. K. (2019). Lærer i kombinasjonsstillinger – praksisnær teori og teorinær praksis? Universitetet i Sørøst-Norge. Skriftserien nr. 26/2019.
Opinion (2021). Voksnes utdannings- og yrkesvalg. Hentet fra file:///C:/Users/KD1031/Downloads/Rapport%20Voksnes%20utdannings-%20og%20yrkesvalg%202021%20%20-%20%20Skrivebeskyttet%20(8).pdf
Oslo Economics, Agenda Kaupang og Fürst og Høverstad (2021). Følgeevaluering av kompetansesatsingen for det kommunale barnevernet 2018–2024. Andre statusmåling for tiltakene veiledningsteam, læringsnettverk og dialogmøter. Hentet fra https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/folgeevaluering_av_kompetansesatsingen_for_det_kommunale_barnevernet_2018_2024_andre_statusmaling.pdf
Ottesen, E., Colbjørnsen, T., Gunnulfsen, A. E., Hall, J. og Jensen, R. (2021). Fagfornyelsen forberedelser i praksis: Strategier, begrunnelser, spenninger. Rapport nr. 2. Universitet i Oslo.
Oxford research (2022). Studiesentrenes betydning og utviklingsmuligheter for å møte lokale og regionale kompetansebehov. Rapport 2022/6. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3f25992788d840e0b9d3cde96b8c7066/oxford-research-2022-studiesentres-betydning-og-utvikling.pdf
Paulsen, J. M. og Henriksen, Ø. (2017). Mediation, Collaborative Learning and Trust in Norwegian School Governing: Synthesis from a Nordic Research Project. Nordic Journal of Comparative and International Education, (NJCIE), 1(1).
Paulsen, J. M. (2019). Strategisk skoleledelse. Fagbokforlaget.
Paulsen, J. M. og Hjertø, K. B. (2019). Strengthening school principals’ professional development through effective school ownership in Norwegian municipalities. International Journal of Educational Management, 33(5), 939–953.
Pedersen, S., Kjelsaas, I., Halvorsen, C. A. og Aalen, P. (2022). Ståa i norske kommuner. En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgave. Menon publikasjon nr. 46/2022.
Pellegrini, M., Lake, C., Neitzel, A. og Slavin, R.E. (2021). Effective Programs in Elementary Mathematics: A Meta-Analysis. AERA Open 7.
Penuel, W. R., Fishman, B. J., Yamaguchi, R., Gallagher, R. og Gallagher, L. P. (2007). What Makes Professional Development Effective? Strategies that Foster Curriculum Implementation. American Educational Research Journal, 44 (4), 921–958.
Penuel, W., Allen, A. R., Coburn, C. E. og Caitlin, F. (2015). Conceptualizing Research–Practice Partnerships as Joint Work at Boundaries. Journal of Education for Students Placed at Risk (JESPAR), 20. 182–197.
Penuel, W. R., Briggs, D. C, Davidson, K. L., Herlihy, C., Sherer, D., Hill, C. H., Farrel, C. og Allen, A-R. (2017). How School and District Leaders Access, Perceive, and Use Research. AERA Open. 3(2), 1–17.
Perlic (2019). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019. SSB-rapport 2019/18. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391015?_ts=16b93d5e508
Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Barnehagelærere med masterutdanning – potensial for å styrke profesjonen og ivareta barnehagens samfunnsmandat? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 4.
Postholm, M. B., Dahl, T., Engvik, G., Fjørtoft, H., Irgens, E.J., Sandvik, L.V. og Wæge, K. (2013). En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013. NTNU Skole‐ og læringsforskning.
Postholm, M. B. (2017). Kunnskap for en bedre skole. Etter- og videreutdanning som strategi. Fagbokforlaget.
Postholm, M. B. (2018). Teachers’ professional development in school: A review study, Cogent Education, 5(1).
Postholm, M. B. (2022). Skoleutvikling i et kulturhistorisk aktivitetsteoretisk perspektiv. I Helstad, K. og Mausethagen, S. Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk.
Prop. 1 S (2016–2017). Proposisjon til Stortinget.Kunnskapsdepartementet.
Prop. 1 S (2021–2022). Proposisjon til Stortinget. Helse- og omsorgsdepartementet.
Prøitz, T. S. og Wittek, L. (2019). New directions in doctoral programmes: bridging tensions between theory and practice? Teaching in Higher Education, 25(5), 560–578.
Rambøll (2016). Veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærere: En evaluering av veilederordningen og veilederutdanningen. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf
Rambøll (2021a). Evaluering av veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Sluttrapport 2021. Hentet fra https://www.udir.no/contentassets/8f74754444124fe5b3e93415b7472180/sluttrapport_evaluering-av-veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere.pdf
Rambøll (2021b). Sluttrapport evaluering av utdanningstilbudet «Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten». Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/evaluering-av-nasjonal-lederutdanning/id2844161/.
Rambøll (2022). Evaluering av tilskudd til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Hentet fra https://nyutdannede.no/wp-content/uploads/2022/02/evaluering_tilskudd_veiledning_sluttrapport_ramboll_2022.pdf
Rambøll og SINTEF (2022). Undersøkelse om etter- og videreutdanning når flere lærere har mastergrad. Hentet fra https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/486/2022/06/Undersokelse-om-etter-og-videreutdaninig-nar-flere-laerere-har-mastergrad.pdf
Risan, M. (2022). Hybrid educators in teacher education. A study of their epistemic boundary work. Doktorgradsavhandling. OsloMet
Roberts-Hull, K., Jensen, B., & Cooper, S. (2015). A new approach: Teacher education reform, Learning First, Melbourne, Australia
Robertson, J. (2013). Learning leadership. Leading og Managing, 19(2), 54–69.
Robinson, V. M., Clair A. L og Rowe, K. J. (2008). The Impact of Leadership on Student Outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types. Educational Administration Quarterly, 44 (5), 635–674.
Røsdal, T., Nesje, K., Aamodt, P. O., Larsen, E. H. og Tellemann, S. M. (2017). Kompetanse i den kommunale barneverntjenesten. Kompetansekartlegging og gjennomgang av relevante utdanninger. NIFU-rapport 2017:28.
Sandberg, A. Ö., Ehneström, C., Ellström, P. E. og Svensson, L. (2016). Karriärtjänster för lärare – möjlighet eller hinder för skolutveckling? Linköpings universitet, Slutrapport 2016–10–11.
Schaefer, L., Long, J. S., og Clandinin, D. J. (2012). Questioning the research on early career teacher attrition and retention. Alberta Journal of Educational Research, 58(1), 106–121.
Schleicher, A (2018). World Class: How to build a 21st-century school system, Strong Performers and Successful Reformers in Education, OECD Publishing, Paris. Hentet fra https://www.oecd-ilibrary.org/education/world-class_9789264300002-en
Seland, I. (2017). Intervjuundersøkelse blant et utvalg utviklingsveiledere om satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Arbeidsnotat 2017:5. NIFU.
Seland, I., Caspersen, J., Markussen, E. og Sandsør, A. M. J. (2017). Sluttrapport fra evaluering av pilotering av lærerspesialistordningen i norsk og realfag. NIFU-rapport 2017:26.
Senge, P. M. (1990). The fifth discipline: the art and practice of the learning organization. Doubleday.
Shanks, R., Tonna, A. M., Krøjgaard, F., Paaske, K. A., Robson, D. og Bjerkholt, E. (2020). A comparative study of mentoring for new teachers, Professional Development in Education, 48(5), 751–765.
Shavard, G. (2022). From school improvement to student cases: teacher collaborative work as a context for professional development, Professional Development in Education, 48(3) 493–505.
Siddiq, F. og Gjerustad, C. (2017). Deltakerundersøkelsen for barnehageansatte 2017: Resultater fra en spørreundersøkelse blant ansatte i barnehagen som har tatt videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» NIFU-rapport 2017:23.
Simmons, U. L. (2020). Evidence-Based Social Work: An Evidence-Based Approach. Hentet fra https://simmons.libguides.com/EBSW
Sivertsen, H., Janninger L., Ljunggren, B. og Lorentzen, R. (2021). Delrapport 5 av følgeevaluering av Kompetanse for fremtidens barnehage, revidert strategi 2018-2022. Hentet fra https://www.udir.no/contentassets/98823ef710ec4f6d9ac4d9c93ba9fcf0/tfou-rapport-2020-11.pdf
Skog Hansen, I. L., Steen Jensen, R. og Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge. Fafo-rapport 2020:02.
Skolverket (2020). Rätten till en introduktionsperiod för lärare och föskollärare Hentet fra https://www.skolverket.se/skolutveckling/leda-och-organisera-skolan/leda-personal/introduktionsperiod-for-larare-och-forskollarare
Slettebø, T., Briseid, K. M., Brodtkorb, E., Skjeggestad, E. og Sverdrup, Muri, S. (2019). Godt nok barnevern? Forståelser av forsvarlighetskravet og internkontroll i den kommunale barneverntjenesten. VID-rapport 2019/3.
Smeby, J. C. (2008). Profesjon og utdanning. I Molander, A. og Terum, L. I. (red). Profesjonsstudier. Universitetsforlaget.
Smeby, J. C. og Mausethagen, S. (2017). Profesjonskvalifisering. I Mausethagen, S; Smeby, J. C. (red.). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. S. 11–20. Universitetsforlaget.
Smith, K., Ulvik, M., og Helleve, I. (2013). Førstereisen: Lærdom hentet fra nye læreres fortellinger. Gyldendal
SOU 2018: 17. Med undervisningsskicklighet i centrum – ett ramverk för lärares och rektorers professionella utveckling. Slutbetänkande av Utredningen om en bättre skola genom mer attraktiva skolprofessioner. Hentet fra https://www.regeringen.se/494272/contentassets/89e76102100a4df9908f7120cfba71fa/sou-2018_17.pdf
Statistisk sentralbyrå (2022). Ansatte i barnehage og skole. Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole
Stein, M. K., og Coburn, C. E. (2008). Architectures for learning: A comparative analysis of two urban school districts. American Journal of Education, 114(4), 583–626.
St.meld. nr. 79 (1983–1984). Om det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolen og forsøksvirksomheten i skoleverket skoleårene 1981–1982 og 1982–1983. Kirke- og undervisningsdepartementet.
St.meld. nr. 8 (1987–88). Barnehagen mot år 2000. Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
St.meld. nr. 27 (1999–2000). Barnehage til beste for barn og foreldre. Barne- og familiedepartementet.
St.meld. nr. 30 (2003–2004). Kultur for læring. Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 16 (2006–2007). …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 31 (2007–2008). Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.
Stoll, L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. og Thomas, S. (2006). Professional Learning Communities: A Review of the Literature. Journal of Educational Change, 7(4), 221–258.
Thoonen, E. E. J., Sleegers, P. J. C., Oort, F. J., Peetsma, T. T. D.og Geijsel, F. P. (2011). How to Improve Teaching Practices: The Role of Teacher Motivation, Organizational Factors, and Leadership Practices. Educational Administration Quarterly, 47(3), 496–536.
Throndsen, I., Carlsten, T. og Björnsson, J. (2019). TALIS 2018. Første hovedfunn fra ungdomstrinnet, Universitetet i Oslo og NIFU.
Thue, F. W. (2017). Lærerrollen lag på lag.Norsk pedagogisk tidsskrift. 101(1), 92–116.
Tiller, T. (1990). Kenguruskolen: det store spranget. Vurdering basert på tillit. Gyldendal.
Timperley, H. (2011). Realizing the Power of Professional Learning. Maidenhead: Open University Press
Tronsmo, E. (2020). Changing conditions for teachers’ knowledge work: new actor constellations and responsibilities. Curriculum Journal, 31(4),775–791.
Ungdata (2022). Hentet fra https://www.ungdata.no/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.Utdanningsdirektoratet.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2019). Veiledning av nyutdannede – hvordan kan det gjennomføres? Hentet fra https://www.Utdanningsdirektoratet.no/kvalitet-og-kompetanse/veiledning-av-nyutdannede/hvordan-kan-det-gjennomfores/
Utdanningsdirektoratet. (2021a). Rammeplan for SFO. Hentet fra https://www.udir.no/contentassets/1d8a92df5874407bbb87cdea215cc832/rammeplan-sfo-bokmal.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2021b). Fakta om barnehager 2021. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-barnehage/analyser/fakta-om-barnehager/
Utdanningsdirektoratet. (2021c). BASIL
Utdanningsdirektoratet. (2021d). Grunnskolens informasjonssystem. Hentet fra https://gsi.udir.no/informasjon/apne/
Utdanningsdirektoratet. (2021e). Utdanningsspeilet 2021. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2021/
Utdanningsdirektoratet. (2022). Oppsummering av fylkeskommunenes rapporter for 2021 – Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen og Yrkesfaglærer 2-ordning. Brev til Kunnskapsdepartementet 2. juni 2022.
Vangrieken, K. Dochy, F. Raes, E. og Kyndt, E. (2015). Teacher collaboration: A systematic review. Educational Research Review, 15, 17–40.
Vennebo, K. F. og Aas, M. (2019). Leading professional group discussions: a challenge for principals? International Journal of Leadership in Education. 23(5), 552–566.
Vescio, V., Ross, D., og Adams, A. (2008). A review of research on the impact of professional learning communities on teaching practice and student learning. Teaching and Teacher Education, 24(1), 80–91.
Vibe, N., Aamodt, P.O. og Carlsten, T (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge: Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS), NIFU STEP-rapport 2009:23.
Vika, K. S., Wollscheid, S., Lillebø, O. og Bergene, A. C. (2021). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere og skoleeiere høsten 2020. NIFU-rapport 2021:2.
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society. The development of higher psychological process. Harvard University Press.
Webster-Wright, A. (2009). Reframing professional development through understanding authentic professional learning. Review of Educational Research, 79, 702–739.
Wei, R. C., Darling-Hammond, L., Andree, A., Richardson, N., Orphanos, S. (2009). Professional learning in the learning profession: A status report on teacher development in the United States and abroad. National Staff Development Council.
Welsh, R. O. (2021). Assessing the quality of education research through its relevance to practice: An integrative review of research-practice partnerships. Review of Research in Education, 45(1), 170–194.
Wendelborg, C., Caspersen, J., Mordal, S., Ljusberg, A. L., Valenta, M. og Bunar, N. (2018). Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen i Norge. NTNU Samfunnsforskning. Rapport 2018.
Wendelborg, C., Gjerustad, C., Andrews, T., Caspersen, J. og Smedrud, J. (2022). Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. NTNU Samfunnsforskning. Rapport 2022.
Wenner, J. A., og Campbell, T. (2017). The theoretical and empirical basis of teacher leadership: A review of the literature. Review of Educational Research, 87(1), 134–171.
Wiggen, K. S. (2022). Evaluering av lektorutdanningene: Nye lektorers kompetanse. Nyutdannede lektorers kompetanse fra utdanningen og møte med arbeidslivet. NOKUT-rapport 13/2022.
Winch, C. (2018). Professional knowledge, expertise and perceptual ability. Journal of Philosophy of Education, 51(3), 673–688.
York-Barr, J., og Duke, K. (2004). What do we know about teacher leadership? Findings from two decades of scholarship. Review of Educational Research, 74(3), 255–316.
Zhang, X., Admiraal, W., A., og Saab. N. (2021). Teachers’ motivation to participate in continuous professional development: relationship with factors at the personal and school level, Journal of Education for Teaching, 47(5), 714–731.
Österholm, M., Bergqvist, T., Liljekvist, Y., og van Bommel, J. (2016). Utvärdering av Matematiklyftets resultat. (Sluttrapport) Hentet fra https://www.skolverket.se/getFile?file=3706
Østerud, P. Sunnanå, S. og Frøysnes, Å. (2015). Norsk lærarutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying. ABM-media, Oslo.