10 Endring i CO2-avgiftsloven på kontinentalsokkelen
10.1 Innledning
Departementet legger med dette fram forslag til lov om endring i lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (CO2-avgiftsloven).
I Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) varslet regjeringen Bondevik II at energianlegget på Snøhvit ville bli ilagt CO2-avgift, og anlegget fikk derfor ikke kvoteplikt, jf. også Innst. O. nr. 33 (2004-2005).
Departementet foreslår at hjemmel for CO2-avgift på energianlegget på Melkøya som mottar og behandler gass fra Snøhvitfeltet tas inn i lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
10.2 Bakgrunn
På Melkøya utenfor Hammerfest er det under oppføring et anlegg for nedkjøling til flytende naturgass (LNG) av gass ilandført fra gassfeltene Snøhvit, Askeladd og Albatross, ovenfor og heretter kalt Snøhvit eller Snøhvitfeltet, i Barentshavet.
Anlegget på Melkøya vil ta imot gass som ilandføres i rørledning fra feltene. På land vil gassen bli nedkjølt i et storskala nedkjølingsanlegg før den fraktes med skip til markedene. Anlegget på land består av mottaksanlegg, forbehandlingsanlegg og LNG-fabrikk med tilhørende lager og utskipingsfasiliteter. I mottaksanlegget på land vil kondensatet skilles ut og overføres til lagertank. Videre vil monoetylengklykol bli skilt ut for gjenbruk. Resterende hydrokarboner går inn i LNG-fabrikken etter at vann og CO2 er fjernet. CO2 fra brønnstrømmen vil bli reinjisert i Snøhvitfeltet. LNG-fabrikken vil produsere nedkjølt, flytende naturgass (LNG) og LPG (våtgass). Anlegget er prosjektert med et selvforsynt energisystem, der noe av den ilandførte gassen brukes til kraftproduksjon og energi til nedkjølingen. Produktene vil bli skipet videre til markedene i dedikerte produktskip.
LNG-anlegget på Snøhvit forventes å komme i drift mot slutten av 2007. Prosessen med nedkjøling av gass vil medføre utslipp av CO2 til atmosfæren.
I Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) er det vist til Bondevik II-regjeringens Sem-erklæring, der det sies «Det legges opp til at Snøhvit-prosjektet betaler CO2-avgift når prosjektet er realisert». På denne bakgrunn uttalte regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) avsnitt 8.2 Nærmere om de kvotepliktige enhetene i det tidlige norske kvotesystemet, dvs. 2005-2007:
«Regjeringen legger opp til at energianlegget på Snøhvit blir ilagt CO2-avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet. Dette energianlegget vil derfor ikke få kvoteplikt.»
Den skattemessige behandlingen av LNG-anlegget på Snøhvit er bl.a. regulert i Finansdepartementets vedtak av 31. januar 2002. Etter petroleumsskatteloven § 1 tredje ledd kan departementet treffe vedtak om den nærmere avgrensningen av området for skattlegging etter petroleumsskatteloven for petroleumsvirksomhet i riket. I departementets vedtak av 31. januar 2002 vedrørende anleggene på Melkøya heter det at «... terminalanlegget på Melkøya og den virksomhet som drives der, ..., i sin helhet anses omfattet av petroleumsskattelovens virkeområde for skatteformål, herunder
Fjerning av CO2, kvikksølv og vann
Nedkjøling av gasstrømmen til LNG, herunder utskilling av LPG
Lagring og utskipning av ferdig produsert LNG og LPG.»
I brev av 7. juli 2004 har departementet videre lagt til grunn at administrasjonsbygget tilknyttet terminalanlegget må anses som en del av terminalanlegget for skattemessige formål.
10.3 Departementets forslag
Ved endring av petroleumsskatteloven 21. desember 2001 ble det gitt særlige avskrivningsregler for investeringer i driftsmidler knyttet til utbygging av gassfelt basert på bygging av nytt storskala nedkjølingsanlegg for gass (LNG). Reglene ble ved lovendring 28. juni 2002 begrenset til storskala nedkjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i Troms fylke. Særreglene gjelder for driftsmidler når formålet i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og særskilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, rørledningstransport og behandling av gass som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala nedkjølingsanlegg, jf. petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum. Bestemmelsen omfatter LNG-anlegget på Snøhvit, og innebærer at driftsmidlene på Melkøya avskrives med en særlig sats på 33 1/3 prosent.
Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen (CO2-avgiftsloven) bestemmer at det skal svares CO2-avgift til statskassen av petroleum som brennes og naturgass (og utskilt CO2) som slippes ut til luft fra innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum. Loven gjelder utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen, inkludert sjøområdene helt inn til fastlandet. Utslipp fra anlegg som ligger på land, er derimot ikke omfattet. Det betyr at gjeldende regler i CO2-avgiftsloven ikke gir hjemmel for avgift på utslipp fra anlegget på Melkøya.
Departementet foreslår lovendring ved at hjemmel for CO2-avgift på anlegget på Snøhvit, jf. forutsetningen i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 33 (2004-2005), tas inn i lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det foreslås at virkeområdet for CO2-avgiftsloven utvides til å gjelde utslipp fra anlegg på land som avskrives etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. ovenfor. I dag er det bare anleggene på Snøhvit som omfattes av disse særreglene. Utslippene av CO2 på Melkøya vil først og fremst skrive seg fra energianlegget for nedkjøling av gassen til LNG. Av praktiske grunner foreslås det at hjemmelen for å pålegge CO2-avgift omfatter de samme anleggene som faller innenfor særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b) tredje punktum, jf. også departementets vedtak av 31. januar 2002. CO2 som skilles ut fra brønnstrømmen og reinjiseres, er ikke avgiftspliktig etter CO2-avgiftsloven.
Avgiftsprovenyet fra CO2-avgiften vil inngå som inntekt for Statens pensjonsfond-Utland, jf. lov om Statens pensjonsfond § 3 annet ledd andre strekpunkt.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2007.
Klimakvoteloven er innrettet mot perioden 2005-2007, og det vil måtte foretas endringer i loven ved utløpet av denne perioden. I den sammenhengen vil det også være aktuelt å vurdere den foreslåtte hjemmelen i CO2-avgiftsloven.
Departementet viser til vedlagte forslag til § 2 første ledd ny bokstav d) i CO2-avgiftsloven.
Avgiftssatsen må fastsettes særskilt i Stortingets årlige vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det vises til forslag til CO2-avgiftsvedtak for budsjetterminen 2007 i St.prp. nr. 1 (2006-2007).