2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Regjeringens utgangspunkt

Det er en stor belastning å bli utsatt for fysiske eller psykiske overgrep, og regjeringen anser det viktig og nødvendig å styrke ofrenes og de etterlattes rettigheter. Det går frem av Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) at Regjeringen vil bedre erstatningsordningene for volds- og kriminalitetsofre, og deres pårørende. Som et ledd i dette arbeidet fremmer Regjeringen forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven slik at flere handlinger i praksis vil kunne bli omfattet av ordningen og flere vil kunne få erstatning.

Regjeringen har i 2006 og 2007 økt oppmerksomheten mot vold i nære relasjoner. Familievold er et tillitsbrudd og skjer der man i utgangspunktet skal føle seg trygg. Derfor rammer denne form for vold særlig hardt, også ovenfor de som volden ikke er direkte rettet mot. Regjeringen ønsker blant annet å styrke barns stilling ved å fremme en egen lovbestemmelse om voldsoffererstatning til barn som har opplevd vold mot en nærstående person som er egnet til å skade tryggheten og tilliten hos barnet.

Den som blir utsatt for en voldsforbrytelse får hjelp gjennom sykepenger, sosiale trygde- og støtteordninger og forsikringer. Ofte vil det gjenstå et udekket økonomisk tap. Trygden dekker imidlertid ikke ethvert økonomisk tap. For det første er det utgifter som normalt ikke dekkes i det hele tatt, f. eks. vanlig tannbehandling. Dernest gir ikke alltid ytelsene full kompensasjon for de inntektene de skal erstatte og skader av ikke-økonomisk art dekkes som hovedregel ikke gjennom folketrygden.

Ikke alt lar seg erstatte med penger. Tapt helse og tap av liv vil ikke kunne repareres uansett hvor høy erstatning som gis. Voldsoffererstatningen vil imidlertid kunne gjøre at ofrene ikke får økonomiske bekymringer i tillegg.

Et klart etisk og juridisk utgangspunkt er at det er den enkelte skadevolder som skal stå økonomisk til ansvar for sine handlinger overfor skadelidte. Erstatningskravet er imidlertid svært ofte verdiløst fordi skadevolderen har dårlig betalingsevne og ikke sjelden forblir gjerningsmannen ukjent.

2.2 Evaluering

I anmodningsvedtak nr. 101 (2002-2003) ba Stortinget Regjeringen «foreta en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og praktiseringen av den for å dokumentere hvorvidt loven fungerer etter Stortingets intensjon». I 2003 innhentet Justisdepartementet skriftlige innspill om voldsoffererstatningsloven fra forskjellige organisasjoner o.l., i tillegg til at departementet arrangerte et åpent evalueringsmøte. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) skrev Justisdepartementet bl.a. følgende om evalueringen:

«Fordi voldsoffererstatningsloven fullt ut bare kommer til anvendelse i tilfeller der den straffbare handlingen er begått etter 01.07.2001, er det til nå behandlet relativt få saker etter loven i forhold til den tidligere forskriften. Da er det heller ikke mulig å få tilfredsstillende statistikk som klart kan belyse hvordan voldsoffererstatningsloven fungerer i forhold til den tidligere forskriften. Hovedtyngden av saker der den straffbare voldshandlingen er begått etter lovens ikrafttredelse, er sannsynligvis til behandling i rettsapparatet og ikke avgjort av voldsoffermyndighetene ennå.

Justisdepartementet tar sikte på en ny evaluering av loven tidlig i 2005, når flere saker har blitt behandlet etter loven og når man nærmere kan vurdere effekten av sentraliseringen av førsteinstansbehandlingen til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø.»

I evalueringene har Justisdepartementet bl.a. analysert statistikk over avgjørelsene i voldsoffererstatningssakene, for å se hvordan voldsoffererstatningsloven fungerer i forhold til den tidligere forskriften. Tallene viser at voldsofrenes stilling har blitt styrket etter lovfestingen i 2001. Innvilgelsesprosenten har økt. Det samme gjelder gjennomsnittsutbetalingene og den totale utbetalingen etter ordningen. Årsaken antas imidlertid å være sammensatt, se under.

Innvilgelsesprosenten for årene 1993-2006 har vært følgende:

1993: ca 63 %, 1994: ca 63 %, 1995: ca 62 %, 1996: ca 61 %, 1997: ca 56 %, 1998: ca 57 %, 1999: ca 58 %, 2000: ca 57 %, 2001: ca 64 %, 2002: ca 64 %, 2003: ca 65 % 2004: ca 61 % 2005: ca. 69 % og 2006 ca. 70 %.

Det har hele tiden vært svingninger i innvilgelsestallene. Dette skyldes for en stor del trolig tilfeldige svingninger i typen saker. Jevnt over har imidlertid innvilgelsesprosenten økt etter at voldsoffererstatningsloven trådte i kraft. Det kan være flere forklaringer på det. Den viktigste er trolig at praktiseringen av ordningen har utviklet seg til gunst for ofrene.

De to hyppigst forekommende avslagsgrunner er vilkåret om at den straffbare handlingen som utløser voldsoffererstatning må meldes til politiet uten ugrunnet opphold, og kravet om klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar voldshandling.

Forskriften kommer til anvendelse på skadevoldende handlinger begått før 1. juli 2001. Nedenfor i tabell 2.1 er det tatt inn statistikk for innvilgelse etter henholdsvis forskrift og lov i perioden 2004-2006:

Den ulike innvilgelsesandelen antas å kunne forklares med at kvaliteten på bevisene i saker som behandles etter forskriften svekkes som følge av at sakene blir gamle.

Erstatningsutbetalingen har for årene 1999 – 2003 en utvikling som vist i tabell 2.2 og figur 2.2.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) skrev Justisdepartementet følgende om utbetalingene for 2003:

«Dette er en økning på ca. 35 % i forhold til 2002. Forklaringen på økningen er at flere har søkt om voldsoffererstatning og at voldsoffererstatningsmyndighetene har behandlet 2 062 saker i 2003 mot 1 780 i 2002, dvs. 282 flere saker. Innvilgelsesprosenten har dessuten økt fra 63,9 % til 64,6 %. Videre har domstolene lagt seg på et høyere erstatningsnivå for oppreisning i voldsoffererstatningssaker, og dette influerer på utbetalingene, som har økt med gjennomsnittlig ca. 7 300 kr pr. innvilget sak.»

I 2006 var gjennomsnittlig utbetaling per sak kr 66 188, mot kr 59 288 i 2005. Også denne økningen kan forklares med en generell økning av erstatningsnivået i domstolene. I tillegg kan det se ut som om søkerne i større grad enn tidligere utnytter både sine erstatningsrettslige rettigheter overfor skadevolder og overfor voldsoffererstatningsordningen. Inntrykket er at søknader om inntektstap og tap av forsørger er bedre underbygget enn tidligere.

I forbindelse med evalueringen har Justisdepartementet hatt møter med en rekke instanser, og også fått andre muntlige og skriftlige innspill. Departementets inntrykk er at loven stort sett fungerer meget godt, men den kan likevel bedres, jf. forslagene under. En del søkere er skuffet over at de har fått avslag på søknaden eller ikke fått så mye erstatning som de søkte om. Slik vil det alltid være så lenge man stiller visse krav til bevis/dokumentasjon og årsakssammenheng mellom handlingen og skaden. Justisdepartementet mener derfor at det er viktig å ha fokus på muligheten til å skaffe god dokumentasjon.

2.3 Høringen 8. april 2005

Justisdepartementet sendte 8. april 2005 utkast til lov om endringer i voldsoffererstatningsloven m.m. på høring til 78 adressater med høringsfrist 20. mai 2005. Høringsnotatet ble også sendt til flere andre instanser etter henvendelser til departementet. Dessuten har det vært tilgjengelig på Justisdepartementets nettsted. Utkastet bygget blant annet på innspillene departementet mottok under evalueringen i 2003.

Disse har kommet med synspunkter på forslagene som ble sendt på høring 8. april 2005:

• Advokatene Anne Kristine Bohinen og Birgit Vinnes

• Advokat Paul Rynning

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Barneombudet

• Den norske advokatforeningen

• Erstatningsnemnda for voldsofre

• Finansdepartementet

• Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmárkku diggegoddi

• Juridisk rådgivning for kvinner JURK

• Justissekretariatene

• Kjersti M. Høgestøl

• Knut Erik Bjerkeseth

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Kristoffer Inderberg Bastiansens minnefond

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Landsforeningen for voldsofre

• Legevakten i Oslo kommune

• Likestillingsombudet

• Moderniseringsdepartementet

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress/NKVTS

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• Norsk Krisesenterforbund

• Oslo legevakts mottak – voldtekt/seksuelle overgrep

• Oslo tingrett

• Politidirektoratet/Østfold, Oslo og Troms politidistrikter

• Politiets fellesforbund

• Redd Barna

• Riksadvokaten

• Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre

• Sivilombudsmannen

• Stine Sofies Stiftelse

• Støttesenter for fornærmede i straffesaker

• Støttesenter mot incest – Oslo og Fellesstiftelsen mot seksuelle overgrep

• Trøndelag statsadvokatembeter

Høringsinstansenes syn gjennomgås nedenfor i tilknytning til de enkelte forslagene. De fleste høringsinstansene er generelt positive til forslagene, men noen av høringsinstansene går imot enkelte av forslagene.

2.4 Høringen 24. april 2007

Justisdepartementet sendte 24. april 2007 forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven – barn som er vitne til vold m.m. på høring til 67 adressater med høringsfrist 15. juni 2007. Den ble også sendt til flere andre instanser etter henvendelser til departementet. Dessuten har høringsnotatet vært tilgjengelig på Justisdepartementets nettsted.

Disse har kommet med synspunkter på forslagene som ble sendt på høring 24. april 2007:

• Advokatfirmaet Salomon Johansen AS

• Alternativ til vold

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Barneombudet

• Blålys – Landsforeningen for seksuelt misbrukte

• Den norske advokatforeningen

• Erstatningsnemnda for voldsofre

• Finansdepartementet

• Justissekretariatene

• Kontoret for voldsoffererstatning

• Landsforeningen for voldsofre

• MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Nordland statsadvokatembeter

• Norsk Krisesenterforbund

• Politidirektoratet

• Redd Barna

• Riksadvokaten

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Stine Sofies Stiftelse

Høringsinstansenes syn gjennomgås nedenfor i tilknytning til de enkelte forslagene. De fleste høringsinstansene er generelt positive til forslagene.