5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1

Bestemmelsen angir lovens saklige virkeområde, det vil si hvilke typer straffbare handlinger som kan gi grunnlag for voldsoffererstatning fra staten.

Endringsforslaget i første ledd første punktum vil lede til en viss utvidelse av ordningen, ved at flere typer straffbare handlinger enn i dag omfattes. Hovedkriteriet for å kunne tilkjennes voldsoffererstatning er at man har lidt en personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten. Disse begrepene har blitt innarbeidet i strafferettslig terminologi, jf. blant annet straffeloven § 39. Man vil langt på vei kunne trekke på domstolenes praksis i forhold til begrepenes nærmere innhold. Fordi dette er en ordning som retter seg mot voldsofre, vil begrepene likevel unntaksvis kunne måtte tolkes ulikt.

Etter forslaget skal det ikke lenger uttrykkelig gå frem av voldsoffererstatningsloven § 1 at den straffbare handlingen må ha preg av vold eller tvang. Noe av hensikten med lovendringen er nettopp å få tydeligere frem at det ikke skal være et vilkår at man har vært utsatt for vold eller tvang i snever forstand. Det bør gå tydeligere frem av lovtektsten at for eksempel voldtekt og andre seksuelle overgrep mot barn og voksne omfattes, selv om dette ikke er noe nytt. Det samme gjelder trusler som er såpass alvorlige at de omfattes av straffebestemmelsen i straffeloven § 227 og frihetsberøvelser.

Forslaget skal likevel ikke medføre at enhver straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten skal kunne gi rett til voldsoffererstatning. For eksempel vil straffbare brudd på forurensningsloven eller brann- og eksplosjonsvernloven ikke kunne voldsoffererstatning, selv om det skulle oppstå personskader.

Endringen vil ikke medføre at handlinger som i dag omfattes vil falle utenfor. Det vises for øvrig til drøftelsen i kapittel 3.1.

I første ledd annet punktum slås uttrykkelig fast at barn som har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har rett til voldsoffererstatning. Det kan ikke gis noen opplisting av hvem som skal regnes som nærstående, da hvem som skal regnes som nærstående i denne sammenhengen, vil måtte avgjøres konkret etter omstendighetene. Kjerneområdet for bestemmelsen vil være vold mot barnets omsorgsperson, men også vold mot andre, for eksempel barnets søsken, kan omfattes.

Det er ikke et absolutt krav til at barnet er direkte vitne til voldshandlingen, det bør også kunne gis erstatning for eksempel dersom barnet ser en nærstående person med livstruende skader eller den nærståendes reaksjoner i ettertid gjør at barnets trygghet og tillit blir skadet.

Formuleringen «egnet til å skade barnets trygghet og tillit» må tolkes slik at det ikke kan gis erstatning i alle tilfelle hvor barn har opplevd vold mot en nærstående. Bestemmelsen vil særlig være aktuell der barn gjentatte ganger er vitne til langvarig mishandling, men det kan også tenkes at vilkårene for erstatning vil være oppfylt etter en enkeltstående voldshandling for eksempel dersom barnet ser at far påfører mor alvorlige skader.

Se mer om bestemmelsen i punkt 3.2 foran.

Til § 2

Bestemmelsen omtales i punkt 3.12.

Til § 3

Foreldelsesreglene i § 3 annet ledd er omtalt i punkt 3.5.

Kravet til anmeldelse i § 3 tredje ledd er nærmere omtalt i punkt 3.6, 3.7, 3.8, 3.9, 3.10 og 3.11.

Til § 7

Første og annet ledd i § 7 er en videreføring av de gjeldende bestemmelsene i § 7.

Gjennom endringsforslaget i tredje ledd i ønsker departementet å styrke de etterlattes erstatningsrettslige vern i forhold til dagens ordning. For det første foreslås det å utvide kretsen av personer som skal være berettiget til erstatning. For det andre foreslås det å knytte erstatningen nærmere opp mot de alminnelige utmålingsreglene i § 4. I forslaget til § 7 tredje ledd siste setning foreslås det en bestemmelse om at også søsken av avdøde kan tilkjennes erstatning og oppreisning som nevnt i tredje ledd første og annet punktum. Forslaget etablerer ikke et rettskrav på erstatning til søsken, men dersom det foreligger særlige grunner, vil voldsoffererstatningsmyndighetene ha en skjønnsmessig adgang til å tilkjenne erstatning. Det overlates til praksis å utkrystallisere bestemmelsens nærmere innhold.

Forslaget til nytt fjerde ledd slår fast at for erstatning etter bestemmelsen her, anses dødsfallet som ett skadetilfelle i forhold til § 11. Forslaget representerer kun en lovfesting av hva som ville ha fulgt av gjeldende praksis.

Lovforslaget er drøftet nærmere i punkt 3.3.

Til § 10

Bestemmelsen er omtalt i punkt 3.15.

Til § 13

Tredje ledd er en ny bestemmelse som åpner for delegasjon til nemndas leder/nemndas sekretariat. Delegasjon skal bare kunne skje i de tilfellene hvor det faktiske resultatet for offeret ikke blir dårligere med en delegert behandling. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.16.

Til § 14

Femte ledd er en ny bestemmelse som gir mulighet for å få dekket utgifter til erklæring fra lege, tannlege, psykolog og lignende i forkant av at et vedtaket treffes. Det er ikke ment å gjøre noen endringer i forhold til det generelle utgangspunktet at voldsofrene skal få dekket alle utgiftene som personskaden har påført dem, herunder utgifter til erklæringer.

Erklæringer bør også kunne innhentes ved videre klagebehandling dersom dette skulle vise seg nødvendig.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.19.