10 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. I forhold til endringen som knytter seg til likestilling mellom kvinner og menn, må det tas hensyn til pensjonsleverandørens ønsker om tid til tilpasning. Departementet mener imidlertid at synspunktet fra mange høringsinstanser om å vente på de endringer som kommer i forbindelse med tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd, ikke uten videre er hensiktsmessig. Loven bør endres så raskt som mulig slik at den er i samsvar med EØS-avtalen. Departementet mener at 1. januar 2010 kan være et aktuelt ikrafttredelsestidspunkt. Endringene foreslås gitt tilbakevirkende kraft for dødsfall skjedd etter 1. januar 1994 og fra det tidspunktet pensjonen startet. Endringen i lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten foreslås også gjelde for dem som har pensjon i dag, men bare for fremtidig utbetaling.

10.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om stadfestelse av hvilke oppgaver styret i Statens Pensjonskasse har, har ingen økonomiske konsekvenser. Forslaget om medregning av periode der embets- og tjenestemenn og politikere ilegges karantene før vedkommende starter i nytt arbeidsforhold som pensjonsgivende tjenestetid, medfører en liten kostnad. Antallet karantenesaker er imidlertid liten. Presisering av karensbestemmelser knyttet til uførepensjon og enke- og enkemannspensjon har ingen økonomisk konsekvens. De økonomiske konsekvenser av å endre regelverket for enke- og enkemannspensjon i Statens Pensjonskasse er basert på en rekke forutsetninger og er usikre. Forslaget innebærer for det første en innsparing ved at en gruppe kvinner går over på ordinære regler for beregning av etterlattepensjon. Årlige kostnader anslås i starten til 50-65 millioner kroner, og omfatter ca 1200-1600 menn. Kostnadene vil gradvis bli lavere ettersom omfanget av dem som omfattes reduseres. Kostnadene ved at ordningen gis tilbakevirkende kraft, utgjør ca 80-85 millioner kroner. Årlige innsparinger utgjør ca 25-40 millioner kroner og omfatter ca 500-800 kvinner. Ved å begrense muligheten til å omfattes av særordningen for dem som i dag ikke er gift, anslås det en årlig innsparing på 5-15 millioner kroner og omfatter ca 100-140 kvinner. Samlet effekt av forslaget innebærer i starten økte årlige kostnader på ca 10–20 millioner kroner. Kostnadene vil avta.

Kostnader knyttet til Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Pensjonsordning for sykepleiere dekkes av ordningene selv. Statens Pensjonskasse vurderer konsekvensene for Pensjonsordning for apotekvirksomhet til å utgjøre en kapitalisert kostnad på 6 millioner kroner. Det fordeler seg med 5 millioner på pensjonistene (etterbetaling og framtidige kostnader) og 1 millioner på de yrkesaktive medlemmene (de som ennå ikke er pensjonister).

Endringene i lov om pensjonsordning for statsråder knyttet til medregning av periode der en statsråd ilegges karantene før vedkommende starter i nytt arbeidsforhold som pensjonsgivende tjenestetid, har små økonomiske konsekvenser. Det er få tilfeller der karantene gis. Tilpasning i lovteksten til de endringer som ble gjort ved innføring av nettoberegnet etterlattepensjon i lov 26. mai 2000 nr. 37 om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover har ingen økonomiske konsekvenser.

Merkostnaden ved endringen i lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten utgjør årlig ca 4,2 millioner kroner. Merkostnaden vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets budsjettramme.

Endringen i lov om pensjonering av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt, har ingen økonomiske konsekvenser.