Ot.prp. nr. 102 (2001-2002)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (tidsbegrenset uførestønad)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens innhold

Sosialdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover.

Målet med forslagene er å redusere antallet nye uførepensjonister og forebygge varig uførhet gjennom blant annet å innføre en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1-4 år. Tidsbegrenset uførestønad skal hovedsakelig gis til alle som har en viss arbeidsevne i behold (som bare er delvis uføre). Stønaden skal også kunne gis til personer som på søknadstidspunktet er 100 prosent uføre, men hvor fremtidig arbeidsevne er usikker. På den måten regner Regjeringen med at flere uførepensjonister vil kunne komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid etter en tid med stønad. Forslaget om tidsbegrenset uførestønad er en oppfølging av forslag i Sandmanutvalgets innstilling.

Sandmanutvalget (NOU 200:27) som avga sin innstilling 15. september 2000 har hatt som mandat å utrede årsaker til økningen i sykefraværet og tilgang til uførepensjon og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet og uføretilgangen. Utvalgets forslag for å redusere sykefraværet er delvis fulgt opp gjennom Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble inngått mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter høsten 2001. Intensjonsavtalen legger til grunn de samme prinsipper for sykefraværsarbeid som Sandmanutvalget foreslo om tidlig intervensjon og forankring av tiltak på den enkelte arbeidsplass. Oppfølging av den enkelte arbeidstaker er viktig ikke bare i forhold til reduksjon i sykefraværet, men også for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet og å forebygge varig uførepensjonering.

Regjeringen Bondevik II fulgte opp Intensjonsavtalen med nødvendige lovforslag i Ot.prp. 29 (2001-2002), som ble vedtatt ved lov av 22. mars 2002.

Forslaget om å innføre en tidsbegrenset uførestønad markerer at ikke alle uføre skal ha en varig ytelse. Gjennom oppfølging i stønadsperioden og eventuell tilrettelegging i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden, er målet at flest mulig skal komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid. For å markere at den nye stønaden ikke er en pensjonsytelse, foreslås det at beregningen av denne stønaden løsrives fra pensjonssystemet og knyttes nærmere opp til reglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det betyr at inntekten det siste året eller de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt skal legges til grunn for beregningen av ytelsen, og at ytelsen blir skattlagt som arbeidsinntekt. Dermed fjernes terskelvirkningene som bl.a. skyldes skattereglene, og det vil alltid lønne seg å øke arbeidsinnsatsen. For å motivere til aktive tiltak foreslås at kompensasjonsnivået skal være noe lavere for den tidsbegrensede uførestønaden enn i attførings- og rehabiliteringspengeordningen. Kompensasjonsnivået for tidsbegrenset uførestønad foreslås satt til 60 prosent av beregningsgrunnlaget. Rehabiliteringspenger, attføringspenger og den nye tidsbegrensede stønaden vil være ytelser som gis i en overgangsperiode når framtidig arbeidsevne er uklar. Felles beregningsmodell vil bidra til en administrativ forenkling. Det foreslås at minstenivået for de tre ytelsene settes til 1,8 G, dvs. på om lag samme nivå som brutto minstepensjon. For attføringspenger og rehabiliteringspenger innebærer det at minsteytelsen øker fra 1,6 G til 1,8 G.

Det foreslås ingen endringer i vilkårene for varig uførepensjon, men friinntekten på 1 G foreslås erstattet av et toleransebeløp på 0,1 G. Det foreslås at uføre med politiske verv og verv i frivillige organisasjoner får beholde dagens friinntekt på 1 G. For å sikre lik vurdering av kvinner og menn ved behandling av søknad om uførepensjon, foreslås det å avvikle særreglene som gjelder for deltidsarbeidende kvinner.

Proposisjonens del I redegjør for bakgrunnen for forslagene, herunder forslagene i Sandmanutvalgets innstilling på uføreområdet. Det gis en omtale av tiltak som har vært iverksatt for å redusere uføretilgangen og få flere uførepensjonister tilbake i arbeid.

Del II gjelder endringer i folketrygdloven og redegjør for lovforslagene. Forslagene gjelder:

  • Gjeldende uførepensjonsordning deles i en ordning med tidsbegrenset uførestønad, og en varig ordning (punkt 7.1)

  • Inntektsgrensen før uføregraden revurderes for varige uførepensjonister endres fra 1 G (folketrygdens grunnbeløp) til 0,1 G. (punkt 7.4)

  • Regelen om at uførhetsvurderingen av deltidsarbeidende også skal ta hensyn til evnen til å utføre arbeid i hjemmet oppheves (punkt 7.2.3)

  • Fastsettelse av uføregrad skal foretas med fem prosents intervaller (punkt 7.2.2)

  • Nødvendig omarbeiding av regler i folketrygdloven og i andre lover, for å tilpasse disse til forslaget om tidsbegrenset uførestønad (punkt 7.3.6)

Til forsiden