2 Språklige og redaksjonelle endringer i lovteksten
Departementet foreslår å slå sammen folketrygdlovens bestemmelser om adopsjonspenger med bestemmelsene om fødselspenger, og å innføre begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene fødselspenger og adopsjonspenger. Det foreslås også redaksjonelle endringer i lovteksten for å få et ryddigere og mer oversiktlig regelverk.
2.1 Sammenslåing av fødsels- og adopsjonspengebestemmelsene
Perioden med adopsjonspenger har blitt gradvis utvidet i takt med utvidelsen av fødselspengeperioden. Ved lov 24. desember 1995 (Ot. prp. nr. 6 (1995-96)) ble den ordinære stønadsperioden ved adopsjon utvidet til 39 uker med full dekning eller 49 uker med 80 prosent dekning. Fram til denne utvidelsen var stønadsperioden ved adopsjon 5 uker kortere når det var valgt full lønnskompensasjon og 6 uker kortere når det var valgt 80 prosent kompensasjon. Reglene for rett til adopsjonspenger ble videre harmonisert med reglene for rett til fødselspenger fra 1. januar 1999 jf. Ot. prp. nr. 62 (1997-98) og ved innføringen av selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1. juli 2000 jf. Ot. prp. nr. 52 (1999-2000).
Etter dette gjelder i hovedsak de samme prinsippene både for fødselspenger og adopsjonspenger. Forskjellene er at stønadsperioden ved fødsel er tre uker lengre og at mor skal ta ut ni uker av stønadsperioden i forbindelse med fødselen; tre uker før og seks uker etter. Det er ingen del av stønadsperioden som er forbeholdt adoptivmoren. Kravet om at mor av medisinske grunner må ta ut fødselspenger i tre uker før fødselen og de første seks ukene etter fødselen, gjør at foreldrene ikke står fritt med hensyn til hvem som skal starte stønadsperioden. En adoptivfar kan imidlertid starte sin stønadsperiode umiddelbart etter omsorgsovertakelsen. Foreldrene står dermed friere til å organisere og dele stønadsperioden slik de selv ønsker ved adopsjon.
Selv om det nå er få materielle forskjeller på de to regelsettene, er de omhandlet i ulike deler av folketrygdloven kapittel 14. Retten til fødselspenger er hjemlet i kapittel 14 del I, mens retten til adopsjonspenger i forbindelse med adopsjon av barn under 15 år, er hjemlet i del II. Loven benytter ulike begreper avhengig av om det dreier seg om fødselspenger eller adopsjonspenger. Mens fødselspengebestemmelsene bruker betegnelsene mor og far, brukes adoptivmor og adoptivfar i adopsjonspengebestemmelsene. Ved beregning av stønadsperioden for fødselspenger tas det utgangspunkt i fødselstidspunktet. For adopsjonspenger gjelder tilsvarende tidspunktet for omsorgsovertakelsen.
I høringsnotatet foreslo departementet å omredigere folketrygdloven kapittel 14 slik at del II om ytelser ved adopsjon ble slått sammen med del I om ytelser ved fødsel. Departementet fremmet ikke konkrete forslag om hvordan sammenslåingen burde skje.
7 av de 8 høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å slå sammen fødsels- og adopsjonspengebestemmelsene, er positive. Samferdselsdepartementet etterlyser en diskusjon om forskjeller mellom adoptivforeldres og andre foreldres rettigheter uten å ta stilling til forslaget.
I lovutkastet som her legges fram, er fødsels- og adopsjonspengebestemmelsene slått sammen.
Departementet foreslår samtidig å endre ordningens navn fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Se nærmere om dette nedenfor.
2.2 Endring av ordningens navn til foreldrepenger
Departementet foreslår å endre ordningens navn fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Forslaget innebærer ingen materielle endringer i gjeldende rett og har ikke vært på offentlig høring.
I ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 (Ot. prp. nr. 49 (2004-2005)) er det innført en ny terminologi for permisjonsrettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Der brukes begrepet svangerskapspermisjon for permisjon under graviditeten, fødselspermisjon for den perioden (6 uker) etter fødselen som av helsemessige årsaker er forbeholdt mor og foreldrepermisjon om den resterende permisjonsperioden.
Ved å endre betegnelsen i folketrygdloven fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger, vil en oppnå en større grad av begrepslikhet i forhold til arbeidsmiljøloven. Departementets forslag vil imidlertid ikke innebære at begrepsbruken i de to regelsettene blir helt sammenfallende. Mens begrepet svangerskapspermisjon i arbeidsrettssammenheng brukes om permisjonsrettigheter i svangerskapet, utbetales både svangerskapspenger og fødselspenger til gravide. Svangerskapspenger ytes til gravide som må slutte i arbeid på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret. Fødselspengeperioden starter tre uker før termin slik at de fleste gravide vil motta fødselspenger før fødselen. Departementet foreslår at begrepet foreldrepenger brukes om hele fødselspengeperioden, også den delen som skal tas ut før fødselen, mens begrepet svangerskapspenger videreføres som i dag. Departementet foreslår ikke å beholde begrepet fødselspenger for den delen av fødselspengeperioden som er forbeholdt mor, det vil si de første seks ukene etter fødselen. Etter departementets mening taler forenklingshensyn for å benytte det samme begrepet for hele stønadsperioden.
Begrepet foreldrepenger skal brukes både ved fødsel og ved adopsjon, på samme måte som begrepene mor, far og foreldre også skal inkludere foreldre som har adoptert. Det må i de enkelte bestemmelsene klargjøres hvilke regler som gjelder ved adopsjon og hvilke som gjelder ved fødsel. Forslaget medfører imidlertid at det i mange tilfelle ikke vil være behov for presiseringer i lovteksten siden bestemmelsene for fødsels- og adopsjonspenger er sammenfallende på de fleste områder. Dette innebærer en ytterligere forenkling av regelverket. Endringen vil også kunne bidra til å sette fokus på foreldreskapet, uavhengig av om det dreier seg om biologiske foreldre eller adoptivforeldre.
En endring i terminologien vil etter departementets syn være et skritt i riktig retning i forhold til en mer likestilt fødselspengeordning. Slik departementet ser det, vil betegnelsen foreldrepenger ytterligere understreke at ordningen er ment for både far og mor. Dagens praksis når det gjelder fordeling av fødselspengeperioden mellom mor og far, kan tyde på at mange foreldre oppfatter uttak av fødselspenger som en rettighet forbeholdt mødre. Det er imidlertid viktig å oppmuntre til at flere fedre benytter muligheten til å være lenger hjemme med barna sine. En benevnelse som fokuserer på foreldreskap vil kunne bidra til dette.
I denne proposisjonen er begrepet foreldrepenger innarbeidet i departementets vurderinger av de ulike endringsforslagene.
2.3 Lovtekniske forenklinger
Innføringen av begrepet foreldrepenger, sammenslåingen av fødsels- og adopsjonspengebestemmelsene og forslaget om en ny og mer fleksibel ordning for gradert uttak av foreldrepenger, jf. kapittel 7, har gjort det hensiktsmessig å foreta en større omarbeiding og omredigering av folketrygdlovens kapittel 14, med sikte på et mest mulig klart og oversiktlig regelverk. I det følgende vil det bli gjort rede for de viktigste endringene i forhold til dagens lov. De enkelte bestemmelsene er kommentert nærmere i kapittel 9.
Folketrygdloven kapittel 14 har i dag overskriften «Ytelser ved fødsel og adopsjon». Departementet foreslår å innta svangerskap i overskriften slik at overskriften blir «Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon». Dette vil gi en mer utfyllende beskrivelse av kapittelets innhold samtidig som retten til svangerskapspenger synliggjøres.
Dagens kapittel 14 er delt inn i fire deler. Del I omhandler ytelser ved fødsel, herunder svangerskapspenger, del II omhandler ytelser ved adopsjon, del III omhandler tidskontoordningen og del IV omhandler forskrifter. I departementets utkast til ny lovtekst, foreslås det en ny inndeling av kapittel 14. Departementet foreslår at svangerskapspenger omhandles i del I. Svangerskapspenger ytes utelukkende til gravide kvinner, og er dessuten betinget av andre vilkår enn retten til fødsels- og adopsjonspenger. Det er derfor hensiktsmessig å omtale denne ytelsen i en egen del i lovens kapittel 14. Etter departementets syn er det også mest naturlig å behandle svangerskapspenger før retten til foreldrepenger fordi rett til svangerskapspenger alltid vil inntre før retten til foreldrepenger.
Bestemmelsene om foreldrepenger er samlet i del II i lovutkastet. Begrepet foreldrepenger omfatter ytelser ved fødsel og adopsjon. Bestemmelsene i utkastets del II inneholder bestemmelser fra gjeldende lovs del I, II og III. De nye reglene for gradert uttak av foreldrepenger, se proposisjonens kapittel 7, er også inntatt i utkastets del II. Fedres rett til fedrekvote og fedres rettigheter i tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger er skilt ut i egne bestemmelser.
Utkastets bestemmelser om foreldrepenger har også en noe annen struktur enn dagens regler om fødsels- og adopsjonspenger. I utkastet er det en egen bestemmelse (§14-9) om stønadsperioden for foreldrepenger, i tillegg til at det er en generell bestemmelse (§14-10) som regulerer hvordan foreldrene kan benytte stønadsperioden, det vil si hvordan foreldrene kan ta ut foreldrepenger. Det er også enkelte særbestemmelser for hvordan uttaket kan skje i ulike situasjoner.
I lovutkastet er det lagt opp til en egen bestemmelse om rett til å utsette uttaket av foreldrepenger (utkastets § 14-11). Dette henger sammen med forslaget om å gi rett til utsettelse ved heltidsarbeid, se nærmere om dette i kapittel 7.6.3. Utkastets bestemmelser om gradert uttak av foreldrepenger (utkastets § 14-16) hjemler den nye ordningen med gradert uttak av foreldrepenger som omhandlet i kapittel 7.
Del III i utkastet omhandler engangsstønad ved fødsel og adopsjon.
Utkastets del IV tilsvarer gjeldende lovs del IV.