9 Merknader til lovteksten
De foreslåtte lovendringene innebærer både materielle endringer, ny begrepsbruk og en ny sammenstilling av tidligere bestemmelser. For å gi best mulig veiledning, er det kun materielle endringsforslag som er kursivert i lovteksten. I tillegg er begrepet foreldrepenger konsekvent kursivert.
I. Endringer i lov 28. april 1997 nr. 19 om folketrygd
Til §§ 2-9, 2-14, 3-26, 4-11, 8-36
Endringene i disse bestemmelsene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
Til § 14-1
Bestemmelsen omhandler formålet med ytelser etter kapittel 14. Det er foretatt en presisering av formålet ved at svangerskap nevnes sammen med fødsel og adopsjon som de situasjonene ytelsene skal sikre inntekt i forbindelse med. Dette er i tråd med tilsvarende endring i kapittelets tittel. Med endringen ønsker departementet en ytterligere synliggjøring av svangerskapspenger som egen ytelse.
Til § 14-4
Bestemmelsen omhandler retten til svangerskapspenger, se kapittel 3. Retten til svangerskapspenger er i gjeldende lov hjemlet i § 14-13. Departementet mener imidlertid at det er mer naturlig og hensiktsmessig at svangerskapspenger omhandles før ytelser ved fødsel og adopsjon. Utkastets § 14-4 tilsvarer i det vesentlige gjeldende retts § 14-13. I første ledd er det imidlertid inntatt en presisering jf. formuleringen «i sitt arbeid». På denne måten ønsker departementet å tydeliggjøre at det som kreves er at den gravide pålegges å slutte med sine konkrete arbeidsoppgaver på grunn av risikoen for fosterets utvikling. Dette er imidlertid ikke til hinder for at den gravide kan utføre andre oppaver på arbeidsplassen. Forslaget medfører ingen materielle endringer.
Bestemmelsens annet til femte ledd tilsvarer nåværende § 14-13 annet til femte ledd.
§ 14-4 siste ledd er nytt, og omhandler rett til feriepenger av svangerskapspenger, se kapittel 3. Bestemmelsen gir samme rett til feriepenger som ved sykepenger, det vil si 48 dager. I tillegg yter folketrygden feriepenger i 16 dager ekstra ved svangerskapspenger. Dette tilsvarer arbeidsgiverperioden for sykepenger.
Til § 14-5
Bestemmelsen regulerer hvilke persongrupper som har rett til foreldrepenger. «Foreldrepenger» brukes i stedet for fødselspenger og adopsjonspenger, se kapittel 2. Begrepene «mor» og «far» dekker både adoptivmor/far og biologisk mor/far.
Første ledd er nytt, men innebærer ingen materielle endringer. Bestemmelsen innebærer at biologiske foreldre og adoptivforeldre kan har rett til foreldrepenger.
Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 14-14 annet ledd og er en videreføring av innholdet i denne bestemmelsen. Bestemmelsen innebærer at det kan ytes foreldrepenger dersom foreldrene dør og andre overtar omsorgen for barnet. På samme måte kan det gis foreldrepenger dersom den forelderen barnet bor sammen med dør, og den andre forelderen overtar omsorgen for barnet. I begge tilfeller må den som overtar omsorgen for barnet ha hatt mindre enn vanlig samvær med barnet. Det er rett til foreldrepenger som ved adopsjon som gis. Det innebærer at barnet må være under 15 år, og at perioden er begrenset til 40/50 uker. Selv om dødsfallet som utløser rett til foreldrepenger etter utkastets § 14-15 annet ledd, skjer i løpet av stønadsperioden, skal det ikke skje en avkorting av stønadsperioden tilsvarende det den avdøde forelderen har tatt ut, fordi den som overtar foreldreansvaret etter barneloven §§ 38 eller 63, har rett til en uavkortet stønadsperiode. Bestemmelsen er også aktuell ved overtakelse av omsorgen for eldre barn.
Dersom foreldrene bor sammen, eller dersom samværsforelderen har mer enn vanlig samvær, og den andre forelderen dør i løpet av stønadsperioden, er det utkastets § 14-15 som kommer til anvendelse.
Bestemmelsens siste ledd tilsvarer gjeldende lov § 14-14 første ledd siste punktum.
Til § 14-6
Bestemmelsen beskriver hvordan rett til foreldrepenger opptjenes. Se kapittel 2 for en nærmere omtale av begrepet «foreldrepenger».
Bestemmelsens første ledd er en omformulering og sammenslåing av gjeldende lov §§14-4 første og annet ledd og 14-14 tredje og fjerde ledd. Bestemmelsen gjelder både ved fødsel og ved adopsjon. Siden opptjeningskravene er de samme for mor og far, finner departementet det mest hensiktsmessig å slå sammen bestemmelsen om opptjening. Dette gjør regelverket enklere å forholde seg til. I bestemmelsen presiseres det at vilkårene må være oppfylt før uttak av foreldrepenger tar til. Dette er en presisering av gjeldende rett og innebærer ikke materielle endringer. Henvisningene viser til bestemmelser om når uttaket tar til.
Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 14-4 tredje ledd og § 14-14 femte ledd.
Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 14-4 fjerde ledd og § 14-14 sjette ledd.
Utkastets § 14-6 fjerde ledd gir en uttømmende oppramsing av hvilke typer pensjonsgivende inntekt som likestilles med yrkesaktivitet. Bokstav d er endret i samsvar med forslaget i kapittel 4 om at etterlønn utbetalt som et engangsbeløp likestilles med yrkesaktivitet og således gir opptjeningsrett til fødselspenger. Dette er gjort ved at ordet «løpende» er tatt ut av lovteksten. Bestemmelsen tilsvarer for øvrig gjeldende lov § 14-4 femte ledd og § 14-14 sjuende ledd.
Til § 14-7
Bestemmelsen omhandler beregning av foreldrepenger og tilsvarer gjeldende lov § 14-5 første til fjerde ledd og § 14-15. Begrepet inntektsgrunnlag er erstattet med begrepet beregningsgrunnlag. I tillegg brukes begrepet foreldrepenger istedenfor fødselspenger og adopsjonspenger.
Gjeldende lovs § 14-5 annet ledd er en særregel som bestemmer at for en kvinne som mottar dagpenger eller sykepenger, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før hennes uttak tar til. Formålet med bestemmelsen er å gi mulighet til å oppjustere fødselspengegrunnlaget til det som ville vært kvinnens normale inntekt hvis hun ikke hadde blitt gravid. Dette er en av årsakene til at bestemmelsen bare gjelder kvinnen og ikke begge foreldrene. I praksis har det imidlertid vist seg at fastsettelse etter særregelen har medført at enkelte kvinner har fått et lavere grunnlag enn det de ville fått dersom hovedregelen hadde vært benyttet. Trygderetten har i sin praksis åpnet for å fastsette beregningsgrunnlaget etter hovedregelen dersom dette gir et høyere grunnlag. For å lovfeste dagens praksis, er derfor ordlyden i utkastets § 14-7 annet ledd endret slik at «skal» er erstattet med «kan».
Til § 14-8
Bestemmelsen omhandler feriepenger av foreldrepenger og tilsvarer dagens § 14-5 siste ledd. Departementet har lagt opp til å skille ut feriepengebestemmelsen i en egen bestemmelse for å gjøre loven mer oversiktlig og lettere å finne fram i.
Til § 14-9
Bestemmelsen regulerer stønadsperiodens lengde i ulike situasjoner, og er satt sammen av forskjellige bestemmelser fra dagens fødsels- og adopsjonspengebestemmelser. Benevnelsen dagsats er erstattet med betegnelsen sats. Dette innebærer ingen materielle endringer.
Første ledd er en omformulering av gjeldende lov § 14-7 første ledd. I tillegg er bestemmelsen i dagens § 14-8 første ledd fjerde punktum inntatt for å klargjøre at stønadsperiode etter en fødsel aldri kan være lenger enn 40 uker med full sats eller 50 uker med redusert sats. Dette innebærer blant annet at en far som har omsorgen for barnet alene aldri kan ta ut foreldrepenger lenger enn henholdsvis 40 eller 50 uker.
Annet ledd er en omformulering av dagens § 14-16 første ledd.
Utkastets tredje ledd tilsvarer dagens § 14-6 og § 14-15 annet ledd. Begrepet «foreldrepenger» er imidlertid brukt i stedet for fødselspenger, og innebærer at bestemmelsen gjelder både ved fødsel og ved adopsjon. Begrepet «dekningsgrad» er erstattet med begrepet «sats».
Fjerde ledd omhandler stønadsperiodens utvidelse ved flerbarnsfødsler og ved adopsjon av flere barn samtidig, og tilsvarer dagens § 14-7 tredje ledd og § 14-16 tredje ledd. For å unngå sammenblanding med forlengelse av stønadsperioden i forbindelse med gradert uttak, se utkastets § 14-16 tredje ledd, er begrepet forlengelse skiftet ut med utvidelse. Dette innebærer ingen materielle endringer. Henvisningen til utkastets § 14-10 første og sjette ledd innebærer at utvidelsen også kan tas ut i løpet av de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved at begge foreldrene er hjemme med foreldrepenger samtidig.
Femte ledd inneholder materielt sett de samme reglene som dagens § 14-7 annet ledd og § 14-16 annet ledd med henvisninger.
Sjette ledd tilsvarer gjeldende lov §§ 14-7 sjuende ledd og 14-16 sjuende ledd.
Til § 14-10
Bestemmelsen inneholder generelle bestemmelser om når og hvordan foreldrepenger kan tas ut.
Utkastets første ledd tilsvarer dagens lov § 14-8 første ledd første til og med tredje punktum, og regulerer fra hvilket tidspunkt uttak av foreldrepenger tidligst kan starte i fødselstilfellene. Gjeldende lov § 14-8 første ledd siste punktum bestemmer at stønadsperioden blir forkortet med den tiden moren eventuelt tar ut mellom 12 og tre uker før fødselen. Det følger av lovens system at stønadsperioden forkortes parallelt med uttak av foreldrepenger uavhengig av om foreldrepengene tas ut før eller etter fødselen. Bestemmelsen er derfor utelatt i lovutkastet fordi den anses å være overflødig. Første ledd tredje og fjerde punktum er en videreføring av dagens regler for når fars uttak tidligst kan starte ved fødsel. Forslaget i kapittel 5.2 om at fedrekvoten skal kunne tas ut i løpet av de første 6 ukene etter fødselen er imidlertid inntatt i fjerde punktum.
Annet ledd regulerer når uttaket av foreldrepenger tidligst kan starte i forbindelse med adopsjon. Dette er ikke direkte regulert i dagens lov, men fremkommer i dagens § 14-16 fjerde ledd første punktum, og er således en tydeliggjøring av gjeldende rett.
Tredje ledd i utkastet regulerer yttergrensen for når foreldrepenger kan tas ut. Det fremkommer av bestemmelsen at foreldrepenger må tas ut innen tre år etter fødselen eller, ved adopsjon, etter omsorgsovertakelsen. Bestemmelsen tilsvarer dagens §§ 14-7 sjette ledd og 14-16 sjette ledd, men gjelder i motsetning til disse bestemmelsene også ved forlengelse av perioden for uttak på grunn av delvis arbeid. Etter gjeldende lov må fødsels- og adopsjonspenger tas ut innen to år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, bortsett fra ved bruk av tidskonto. Ved tidskonto er selve tidskontouttaket begrenset til 2 år, og kommer i tillegg til heltidspermisjon. Etter utkastet gjelder treårsgrensen også ved gradert uttak som innebærer en forlengelse av stønadsperioden. Grensen gjelder også ved utsettelse av uttak av foreldrepenger etter utkastets § 14-11.
Fjerde ledd tilsvarer gjeldende lov §§ 14-4 sjuende ledd og 14-14 åttende ledd, og innebærer ingen materielle endringer. Det følger av utkastets annet punktum at en mor etter en fødsel vil ha rett til foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen selv om hun ikke har omsorgen for barnet. Som i dag gjelder dette bare for mødre og i forbindelse med fødsel, og ikke i forbindelse med adopsjon.
Femte ledd angir at en som hovedregel ikke kan motta foreldrepenger og være i arbeid samtidig, og tilsvarer dagens §§ 14-4 sjette ledd og 14-14 åttende ledd. På samme måte som i dag er bestemmelsen ikke til hinder for at foreldrene kan arbeide delvis og motta graderte foreldrepenger jf. utkastets § 14-16. Bestemmelsen innebærer ingen materielle endringer i forhold til gjeldende rett.
Sjette ledd bestemmer at foreldrene som hovedregel ikke kan motta mer enn 100 prosent foreldrepenger til sammen når de tar ut foreldrepenger samtidig. Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i dagens lovtekst, men prinsippet fremkommer likevel i dagens lov. Ved å ta denne bestemmelsen inn i loven, tydeliggjøres denne hovedregelen. Dagens unntaksregel ved utvidelsen av stønadsperioden ved flerbarnfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se utkastets § 14-9 fjerde ledd, videreføres jf. utkastets sjette ledd annet punktum. Uttak av fedrekvote kan også etter nærmere vilkår tas ut samtidig med mors uttak slik at foreldrene til sammen tar ut mer enn 100 prosent foreldrepenger. Se nærmere om dette under merknadene til utkastets § 14-12. Ved samtidig uttak ut over 100 prosent, forkortes stønadsperioden tilsvarende.
Bestemmelsens sjuende ledd tilsvarer gjeldende lov §§ 14-7 fjerde ledd og 14-16 fjerde ledd. Ordlyden er imidlertid noe endret i forhold til dagens lov, men dette innebærer ingen materielle endringer.
Til § 14-11
Bestemmelsen regulerer i hvilke situasjoner uttak av foreldrepenger kan utsettes, og på hvilke vilkår utsettelse kan skje. Muligheten til å utsette uttaket på grunn av ferie eller sykdom er en videreføring av gjeldende rett, mens adgangen til å utsette uttaket på grunn av arbeid på heltid er nytt. I dagens lov reguleres ikke utsettelsesadgangen i en egen bestemmelse, men er innarbeidet i bestemmelsene om stønadsperioden. Kravet om at den gjenværende delen av stønadsperioden må tas umiddelbart etter at utsettelsesgrunnen opphører, er utelatt i lovutkastet. Departementet anser bestemmelsen som unødvendig da det allerede fremgår av utkastets § 14-10 siste ledd at foreldrepenger må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter. Dersom verken mor eller far tar ut foreldrepenger i en periode etter at forholdet som ga rett til utsettelse er opphørt, vil altså stønadsperioden bli tilsvarende forkortet. Lovutkastet innebærer derfor ingen materielle endringer på dette punktet.
Bokstav a er en videreføring av dagens rett til å utsette stønadsperioden ved lovbestemt ferie. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov §§ 14-7 fjerde ledd og 14-16 fjerde ledd. Disse bestemmelsene inneholder også en formulering om at den gjenværende delen av stønadsperioden må tas umiddelbart etter at ferien er slutt. Av forenklingshensyn er formuleringen tatt ut av lovteksten, uten at dette er ment å innebære noen endring i forhold til dagens praksis.
Bokstav b gir rett til å utsette uttaket av foreldrepenger når den som mottar foreldrepenger er i inntektsgivende arbeid på heltid. Denne bestemmelsen er ny og omtales i kapittel 7.6.3. Det følger av utkastets § 14-11 annet ledd at arbeidsforholdet må dokumenteres med skriftlig avtale med arbeidsgiver. Det må fremgå av avtalen at foreldrepengemottakeren skal arbeide heltid. Selvstendige næringsdrivende og frilansere må ha en tilsvarende skriftlig avtale med trygdekontoret. Videre er det et krav at det må ha vært mottatt foreldrepenger i minst seks uker sammenhengende før det kan gis utsettelse. Ved fødsel når begge foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, vil dette kravet være oppfylt når mor har tatt ut de obligatoriske seks ukene etter fødselen, se utkastets § 14-10 første ledd. Ved fødsel når bare far har opptjent rett til foreldrepenger, eller ved adopsjon, må seks uker av stønadsperioden være tatt ut før det kan gis utsettelse på grunn av arbeid. Bestemmelsen gjelder også for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Bokstav c gir rett til utsettelse dersom stønadsmottaker på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon. Bestemmelsen tilsvarer dagens §§ 14-7 femte ledd og 14-16 femte ledd, men formuleringen i utkastet er endret som følge av harmoniseringen av sykdomsbegrepet jf. kapittel 6. Som følge av harmoniseringen, er de samme formuleringene brukt også i utkastets §§ 14-12 tredje ledd og 14-13 første ledd bokstav d. Endringen innebærer at det vil være noe lettere å få utsatt uttaket av foreldrepenger enn etter dagens praksis, se nærmere om dette under kapittel 6.7. I bestemmelsens siste ledd er det tatt inn et krav om legeerklæring. Dette innebærer en lovfesting av dagens praksis.
Bokstav d gir rett til utsettelse dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dette er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i gjeldende retts §§ 14-7 femte ledd og 14-16 femte ledd og medfører ingen materielle endringer.
Til § 14-12
Bestemmelsen erstatter gjeldende lov §§ 14-10 og 14-19.
Utkastets § 14-12 første ledd tilsvarer ordlyden i § 14-10 første ledd første punktum og § 14-19 første ledd første punktum i dagens lov. Gjeldende retts bestemmelser om at stønadsperioden forkortes i den grad far ikke tar ut fedrekvote er ikke inntatt i utkastet. Bakgrunnen for dette er at det allerede følger av første punktum at fem uker av stønadsperioden er forbeholdt far. I dette ligger det implisitt at den delen av fedrekvoten som ikke tas ut av far, faller bort, med mindre vilkårene i unntaksbestemmelsen i utkastets siste ledd er oppfylt. Dette innebærer en forenkling av lovteksten og medfører ingen materielle endringer.
Det følger av annet ledds første punktum at fedrekvoten kan tas ut selv om mor er hjemme samtidig. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Av annet punktum følger det at far kan ta ut fedrekvoten samtidig med at mor mottar fulle foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertagelsen. Bestemmelsen er ny i forhold til dagens lov, og utvider retten til samtidig uttak av foreldrepenger. Dersom foreldrene velger å være hjemme for eksempel fire uker samtidig, vil det medføre at den perioden de kan være hjemme sammen med barnet blir forkortet med fire uker. Se nærmere i kapittel 5.2.
Annet ledds tredje punktum tilsvarer dagens regler i §§ 14-10 fjerde ledd og 14-19 fjerde ledd om at fedrekvoten kan tas ut samtidig med at mor tar ut graderte foreldrepenger med inntil 50 prosent.
Unntaksbestemmelsene for fedrekvoten er regulert i utkastets tredje ledd . Unntaksadgangen er redusert i forhold til gjeldende rett. Etter bestemmelsene i utkastet, kan fedrekvoten overføres til mor bare dersom faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller dersom han er innlagt i helseinstitusjon. Det er også tatt inn et krav om at forholdet må dokumenteres med legeerklæring. Vilkårene for unntak fra fedrekvoten og kravet om legeerklæring er formulert på samme måte som i utkastets §§ 14-11 og 14-13, og skal praktiseres på samme måte. De øvrige unntaksgrunnene etter gjeldende rett utgår i samsvar med forslagene i kapittel 5.3.
Til § 14-13
Bestemmelsen gjelder vilkår for fars uttak av foreldrepenger. Første til fjerde ledd erstatter §§ 14-9 fjerde til sjuende ledd og § 14-18 tredje til femte ledd i dagens lov.
Første ledd tilsvarer nåværende §§ 14-9 fjerde ledd og 14-18 tredje ledd. Gjeldende bestemmelser inneholder formuleringen «innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet». I utkastets første ledd bokstav e er passusen «...og ikke kan ta seg av barnet» tatt ut. Etter dagens praksis legges det til grunn at innleggelse i helseinstitusjon medfører at vedkommende ikke kan ta seg av barnet, og det foretas ingen konkret vurdering av om vedkommende er i stand til å ta seg av barnet. Endringen i lovteksten innebærer således ingen materielle endringer.
Annet ledd tilsvarer nåværende §§ 14-9 sjuende ledd og 14-18 femte ledd første og annet punktum. Dagens regel om at det er tilstrekkelig at mor er i 75 prosent arbeid for at far skal kunne ta ut foreldrepenger med 100 prosent, videreføres uendret. Tredje punktum i nåværende bestemmelser er ikke videreført av forenklingshensyn. Dette medfører ingen materielle endringer.
Tredje ledd er en språklig forenkling av nåværende §§ 14-9 sjette ledd og 14-18 fjerde ledd og regulerer situasjonen der begge foreldre tar ut graderte foreldrepenger samtidig. Regelen om at mors stillingsandel gir en øvre grense for omfanget av fars uttak, videreføres uendret. Regelen gjelder også hvis mor tar ut graderte foreldrepenger i en stillingsandel tilsvarende minst 75 prosent, se annet ledd, og medfører således en begrensning i bestemmelsen i annet ledd ved samtidig gradert uttak. Hvis mor ikke tar ut graderte foreldrepenger, kommer annet ledd til anvendelse. Regelen må for øvrig ses i sammenheng med utkastets §§ 14-10 sjette ledd og 14-16.
Fjerde ledd er en videreføring av dagens § 14-9 femte ledd. Regelen gjelder ikke ved adopsjon.
Femte ledd er ny og innebærer et skjerpet krav til dokumentasjon av mors sykdom i samsvar med den foreslåtte harmoniseringen av sykdomsbegrepet i foreldrepengeordningen, se nærmere kapittel 6.7.
Sjette ledd tilsvarer dagens §§ 14-7 tredje ledd tredje punktum, 14-10 annet ledd, 14-16 tredje ledd og 14-19 annet ledd. Fedrekvoten og utvidelsen av stønadsperioden ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig kan altså tas ut uten hensyn til om vilkårene i denne bestemmelsen er oppfylt.
Til § 14-14
Bestemmelsen inneholder særlige regler når bare far har opptjent rett til foreldrepenger. Bestemmelsen er en videreføring av dagens regler og innebærer ingen materielle endringer. For øvrig reguleres tilfellene når bare far har opptjent rett av bestemmelsene i kapittel 14 del II om foreldrepenger så langt de passer.
Første ledd første punktum tilsvarer dagens lov § 14-9 tredje ledd første punktum og § 14-18 annet ledd første punktum og angir den ordinære stønadsperiodens lengde.
Første ledd annet punktum tydeliggjør at stønadsperiodens lengde også bestemmes av vilkårene etter § 14-13. Dette følger etter dagens regler av en tolkning av § 14-9 fjerde ledd sett i sammenheng med § 14-9 tredje ledd andre punktum. Omfanget av mors yrkesaktivitet mv. i perioden 40 eller 50 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen bestemmer altså det nærmere omfanget av fars stønadsperiode. Fars stønadsperiode på 29 eller 39 uker avkortes i den grad vilkårene ikke er oppfylt.
Det følger av § 14-13 siste ledd at disse vilkårene ikke gjelder utvidelsen av stønadsperioden ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig. Så lenge far har opptjent rett til foreldrepenger, har han rett til utvidelsen på 5(7) uker per barn flere enn ett uavhengig av om mor er hjemmeværende.
Annet ledd er inntatt for å presisere at vilkårene etter § 14-13 også gjelder under fars uttak. Dette er i samsvar med dagens regler og har selvstendig betydning når foreldrepengene tas ut utenfor rammene av den ordinære stønadsperioden, dvs. ved gradert uttak etter § 14-16 eller utsettelse etter § 14-11.
Til § 14-15
Bestemmelsen regulerer situasjonen der en av foreldrene er alene om omsorgen for barnet fra fødselen eller omsorgsovertakelsen, eller blir alene om omsorgen» i løpet av stønadsperioden. Bestemmelsen erstatter §§ 14-8 fjerde ledd bokstav b, 14-9 siste ledd, 14-17 annet ledd bokstav b og 14-18 siste ledd, og innebærer en lovteknisk forenkling og omredigering, men ingen materielle endringer.
Ordet «er» brukes fordi bestemmelsen bare vil være aktuell når forelderen faktisk er alene om omsorgen, uavhengig av om vedkommende har vært alene om omsorgen fra starten av, eller har blitt det i løpet av stønadsperioden. Med «alene om omsorgen» menes at foreldrene ikke bor sammen, at mor eller far er enslig adoptant eller at en av foreldrene er død. Når en forelder er alene om omsorgen for barnet fra fødselen eller omsorgsovertakelsen, innebærer begrepet «gjenværende» hele den delen av stønadsperioden som kan tas ut etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Den maksimale stønadsperioden i disse tilfellene vil alltid være 49 uker dersom redusert sats er valgt, og 39 uker dersom full sats er valgt. Dette gjelder også i situasjoner der bare far har rett til foreldrepenger eller er enslig adoptant. Når en forelder blir alene om omsorgen i løpet av stønadsperioden, innebærer begrepet «gjenværende» det som er igjen av perioden på dette tidspunktet. Når den gjenværende stønadsperioden skal beregnes, skal det tas utgangspunkt i 50 eller 40 uker, som så skal reduseres i henhold til den tid som har gått fra fødselen eller omsorgsovertakelsen til forelderen ble alene om omsorgen for barnet.
Dersom mor er eller blir alene om omsorgen, innebærer bestemmelsen at hun, som i dag, vil ha rett til å ta ut fedrekvoten.
Til § 14-16
Bestemmelsen erstatter gjeldende lov §§ 14-4 sjette ledd annet punktum, 14-9 sjette ledd, 14-14 åttende ledd annet punktum og 14-18 fjerde ledd om graderte fødsels- og adopsjonspenger og §§ 14-21 til 14-28 om tidskonto. Bestemmelsen gjelder alt delvis uttak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid og gir særlige regler for dette uttaket. For øvrig gjelder de øvrige bestemmelsene i kapittel 14 del II om foreldrepenger så langt de passer.
Første ledd første punktum gir rett til gradert uttak ved delvis arbeid. Delvis arbeid er altså en forutsetning for gradert uttak. Graden av uttaket bestemmes av stønadsmottakers egen stillingsdel ved uttaket jf. første ledd annet punktum. Det graderte uttaket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og faktisk stillingsdel. Departementet presiserer at dette gjelder både mor og far og uavhengig av stillingsandelen før fødselen. Det vises til nærmere redegjørelse i kapittel 7.6.2. Fars uttak er imidlertid også begrenset av vilkårene i § 14-13. Omfanget av fars uttak er altså både bestemt av hans egen stillingsandel og mors stillingsandel under uttaket. Se nærmere kapittel 7.6.7.
Annet ledd regulerer omfanget av stønadsperioden som kan tas ut som gradert uttak. Hele stønadsperioden kan være gjenstand for gradert uttak med unntak av ukene som er reservert mor ved fødsel. Adgangen til gradert uttak er utvidet sammenlignet med i dag ved at både fedrekvoten og de første seks ukene etter omsorgsovertakelsen inngår. Se kapittel 7.6.4. Hver av foreldrene eller en av dem kan ta sin del av perioden som gradert uttak.
Tredje ledd gir foreldrene rett til gradert uttak samtidig i samsvar med bestemmelsene i §§ 14-10 sjette ledd og 14-13 tredje ledd. Hovedregelen er som etter dagens regler, at det samtidige uttaket ikke kan overstige 100 prosent av valgt sats. I tillegg kan ikke fars uttak overstige mors stillingsandel, se nærmere merknader til § 14-13 tredje ledd. Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke ved gradert uttak av fedrekvoten i de første seks ukene etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, se § 14-12 annet ledd. Fedrekvoten kan i disse ukene tas ut helt eller delvis samtidig med mors uttak. Fedrekvoten kan dessuten tas ut samtidig med at mor tar gradert uttak på inntil 50 prosent, se tredje ledd annet punktum, noe som gir foreldrene mulighet til et samtidig uttak på inntil 150 prosent. Utvidelsen ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, kan også tas ut gradert samtidig med at den andre mottar fulle foreldrepenger. Det vises for øvrig til kapittel 7.6.7.
Fjerde ledd gjelder, på samme måte som dagens tidskontobestemmelser, adgangen til å forlenge uttaket ut over den ordinære stønadsperioden på 40/50 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Forutsetningen er at uttaket er mindre enn 100 prosent av valgt sats. Dette gjelder både hvis en av foreldrene tar ut foreldrepenger og ved samtidig uttak, der summen av foreldrenes uttak er avgjørende. I slike tilfeller forlenges stønadsperioden tilsvarende delen som ikke er tatt ut. Det følger av § 14-10 at uttaket må tas sammenhengende jf. siste ledd og innenfor treårsfristen jf. tredje ledd.
Etter femte ledd er det et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. Avtalen skal danne grunnlag for trygdekontorets vedtak om omfanget og varigheten av graderingen og må inneholde opplysninger om stillingsdel og varighet av deltidsarbeid. Det følger av formuleringen «foreligger» at avtalen må fremvises før det graderte uttaket starter. Det er avtalens konkrete innhold som skal danne grunnlaget for det graderte uttaket. Hvorvidt avtalen følger av arbeidstakers rett til redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, har ingen betydning for vurderingen.
I dagens lov er det en egen bestemmelse i § 14-28 om endring av tidskontoavtale. Denne bestemmelsen er en begrensning i endringsadgangen, og en tilsvarende bestemmelse er ikke inntatt. Endring av en ordning med gradert uttak skal skje etter alminnelige regler ved endringer i faktiske forhold. En ny skriftlig arbeidsavtale anses som et slikt endret faktisk forhold.
Til § 14-17
Bestemmelsen regulerer retten til engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og erstatter §§ 14-12 og 14-20 i dagens lov. Det er ikke foreslått materielle endringer i bestemmelsen. I tillegg til de omskrivninger som har vært nødvendige for at bestemmelsen skal gjelde både ved fødsel og ved adopsjon, er det foretatt en lovteknisk endring i tredje ledd.
Tredje ledd regulerer situasjonen dersom moren dør «i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen». I gjeldende retts § 14-20 sjette ledd, som gjelder ved adopsjon, heter det ikke uttrykkelig at dødsfallet må skje i forbindelse med omsorgsovertakelsen. Når det gjelder dagens § 14-12 femte ledd går det imidlertid klart fram av lovens ordlyd at dødsfallet må skje i forbindelse med fødselen. I praksis har disse bestemmelsene blitt forstått likt, og da slik at det ved adopsjon har vært krav om at dødsfallet må ha skjedd i forbindelse med omsorgsovertakelsen. Departementet har derfor valgt å lovfeste denne praksisen.
Til §§ 15-9, 16-8, 17-8, 22-10
Endringene i disse bestemmelsene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
II. Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
Til § 1
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
III. Endringer i lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere
Til § 6
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
IV. Endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
Til § 28
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
V. Endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
Til § 6-2
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
VI. Endringer i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie
Til § 10
Endringen i nr. 4 annet ledd bokstav b gir rett til opptjening av feriepenger av svangerskapspenger for inntil 64 dager av stønadsperioden. Feriepengene utbetales av trygden.
Endringen i nr. 4 annet ledd bokstav c er utelukkende en språklig og redaksjonell endring som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger. Feriepengeretten av foreldrepenger i nr. 4 annet ledd bokstav c erstatter nåværende bestemmelser i nr. 4 annet ledd bokstav b og c som regulerer feriepengeretten av henholdsvis fødselspenger og adopsjonspenger.
VII. Endringer i lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre
Til § 10
I tillegg til språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger, er det foretatt endringer i henvisningene til folketrygdloven kapittel 14 slik at disse skal vise til de relevante bestemmelsene i utkastet til nytt kapittel 14.
VIII. Endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
Til § 5-10
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
IX. Endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Til § 12
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.
X. Endringer i lov 17. juni 2005 nr. 4 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Til § 12-5 (1)
Endringene er utelukkende språklige endringer som følge av endringen av navnet fra fødsels- og adopsjonspenger til foreldrepenger.