Ot.prp. nr. 106 (2000-2001)

Om lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området

Til innholdsfortegnelse

3 Formål og virkeområde

3.1 Kredittilsynets utkast

I Kredittilsynets lovutkast § 1 heter det at lovens formål er å inkorporere rådsdirektiv 98/49/EF om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor Fellesskapet.

I utkastet § 2 er det videre angitt hvilke pensjonsordninger lovforslaget må omfatte. Det er foreslått lovfestet at dette gjelder pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og kommunale pensjonsordninger som omfattes av forskrift 22. april 1997 nr. 374 om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte eller forskrift 22. april 1997 nr. 375 om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner. Videre har tilsynet lagt til grunn at lovutkastet omfatter andre supplerende kollektive pensjonsordninger i pensjonskasse eller livsforsikringsselskap som ikke omfattes av nevnte lover eller forskrifter, avtalebaserte supplerende kollektive pensjonsordninger hvor ytelsene utbetales over foretakets drift, samt pensjonsfond som omfattes av lov om foretakspensjon § 16-2 23. ledd.

Kredittilsynet har foreslått en bestemmelse i utkastet § 2 som fastslår at loven gjøres gjeldende for eventuelle kollektive pensjonsavtaler for selvstendig næringsdrivende. Videre opplyses at Kredittilsynet ikke kan se at det foreligger bestemmelser som strider mot direktivet i regelverket for individuelle pensjonsforsikringer som livrenteforsikring og individuelle pensjonsspareavtaler, jf. §§ 5-41 og 6-47 i utfyllende forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 (IPA og livrente).

Det er i lovutkastet § 3 foreslått at de definisjoner som er fastsatt i direktivets artikkel 3 også gjelder ved anvendelse av denne loven.

I lovutkastet § 8 har Kredittilsynet foreslått en bestemmelse som presiserer at denne loven ved eventuell konflikt går foran lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven, samt forskrifter om kommunale pensjonsordninger gitt med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner §§ 24 nr. 4 og 43 annet ledd.

3.2 Høringsinstansenes merknader

Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet har gitt enkelte tekniske merknader til lovutkastet §§ 1 og 2.

Vedrørende lovutkastet § 3 foreslår Justisdepartementet at definisjonene framgår direkte av lovteksten.

Justisdepartementet foreslår videre at lovutkastet § 8 utgår, da det følger av § 2 i lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) at bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, i tilfelle konflikt skal gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) uttrykker generelt:

«Foretak og konserner som har virksomhet i flere land vil ofte se det som en fordel å kunne ha en felles pensjonsordning for hele virksomheten. FNH erkjenner at det i forhold til slike muligheter neppe kan gjøres noe vesentlig fra eller til fra norsk side i tilknytning til gjennomføringen av rådsdirektiv 98/49. Vi benytter likevel denne anledningen til å gi uttrykk for et ønske om at man fra norsk side bør arbeide for at slike løsninger kan etableres.»

3.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår i § 1 en bestemmelse om at lovens formål skal være å ivareta rettighetene i supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Dette skal gjelde tilsvarende overfor ektefelle, registrert partner, samboer eller barn, dersom disse har rettigheter i den supplerende pensjonsordningen. Bestemmelsen er i samsvar med EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 1, jf. artikkel 2. Lovforslaget innebærer ikke at arbeidstaker skal ha rett til å flytte premiereserve til forsikringsselskap, bank eller annen institusjon i det EØS-land vedkommende flytter til, jf. omtale i kapittel 6.

Departementet foreslår en bestemmelse om lovens virkeområde i § 2. Loven skal gjelde de typer pensjonsordninger som er angitt i nr. 1-6, når disse ordningene skal gi arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende rett til alderspensjon og eventuell uføre- og etterlattepensjon i tillegg til eller i stedet for tilsvarende ytelser som utbetales gjennom lovfestede trygdeordninger. Denne angivelsen av virkeområdet vil svare til definisjonene av henholdsvis supplerende pensjonsordning og supplerende pensjon i EØS-reglene som svarer til direktivets artikkel 3 bokstav b og a. Pensjonsordningene angitt i nr. 1-6 er ment å være en uttømmende oppregning av hvilke typer supplerende pensjonsordninger en har i henhold til norsk lovgivning og praksis. Angivelsen av ordningene er i samsvar med angivelsen i Kredittilsynets lovutkast § 2 av hvilke pensjonsordninger loven vil omfatte.

I samsvar med Justisdepartementets merknader foreslår departementet å utelate bestemmelsen i utkastet § 8.

Departementet finner ikke at spørsmålet FNH reiser vedrørende grenseoverskridende konsern har noen direkte tilknytning til det aktuelle direktivet, og har ikke gått nærmere inn på denne problemstillingen.