Ot.prp. nr. 11 (2006-2007)

Om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.)

Til innholdsfortegnelse

10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

10.1 Merknader til endringer i lov 24. mai 1961 nr.1 om sparebanker

Til § 3

§ 3 første ledd tredje punktum oppheves.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 4

Endringen er en lovteknisk endring som følge av at § 17 oppheves.

Til § 7

Forslaget innebærer en teknisk endring hvor uttrykket hovedforstanderskap, hovedkontrollkomité og hovedstyre tas ut av bestemmelsen. Dette skal samsvare med de øvrige endringene som foreslås.

Etter nytt femte ledd er sparebankens styre og daglig ledelse ansvarlig for virksomheten i lokale avdelinger. Forslaget klargjør ansvarsforholdene i banken slik det foreslås i Banklovkommisjonens lovutkast, NOU 1998: 14 Finansforetak m.v., § 5-20 annet ledd, og samsvarer med prinsipper for god foretaksstyring.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 12

Fellesmøte mellom styre og forstanderskapet etter nåværende § 17 foreslås opphevet. Med unntak av tilsetting av daglig leder, overføres fellesmøtets kompetanse til forstanderskapet, men slik at forslag må komme fra styret.

Bestemmelsen i § 12 femte ledd nr. 1 gir forstanderskapet kompetanse til å avgjøre opprettelse og nedleggelse av filial i andre kommuner enn der banken har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor. Forslag om opprettelse eller nedleggelse av filial kommer fra styret, men forstanderskapet er ikke tvunget til å gjennomføre styrets forslag. Forstanderskapet kan stemme ned styrets forslag om opprettelse eller nedleggelse.

Videre avgjør forstanderskapet etter forslag fra styret, fordeling av beløp som etter § 28 kan gis til allmennyttige formål og opptak av ansvarlig lånekapital. Styrets forslag setter en øvre ramme for beløpet som forstanderskapet kan beslutte utdelt eller opptatt som ansvarlig lånekapital.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 14

Forslaget svarer til Banklovkommisjonens lovutkast, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., § 5-4 femte ledd siste punktum og utkast til § 5-8.

Tredje ledd oppstiller krav om at sparebanker skal ha en daglig leder som skal tilsettes av styret. Nåværende § 17 femte ledd om at Kredittilsynet straks skal sendes melding om tilsetting av daglig leder, blir ny § 14 tredje ledd annet punktum.

I tråd med prinsipper for god foretaksstyring foreslås det i fjerde ledd at daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, ikke kan være medlem av styret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den konkrete sak.

Hvem som er ledende ansatt må ut over dette avgjøres ut fra bankens forhold. Banker som rapporterer ytelser til ledende ansatte etter regnskapsloven § 7-31 b, forutsettes å bruke den samme avgrensningen også her, likevel slik at en filialleder normalt ikke vil regnes som ledende ansatt etter regnskapsloven § 7-31 b.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 17

Henvisningen i første ledd til § 3 foreslås opphevet. Etter innføring av allmenn etableringsfrihet i Norge i 1990, jf. St.meld. nr. 31 (1989-1990) og Innst.S. nr. 169 (1989-1990), er det ikke lenger nødvendig med særskilt tillatelse for å opprette avdelinger. Etter første ledd kan vedtektene bestemme at banken skal ha en eller flere avdelinger med egne styrer som hvert skal ha minst tre medlemmer.

Etter andre ledd skal avdelingens leder ansettes av sparebankens styre etter innstilling fra det lokale styret.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 17 a

Det lokale fellesmøtet oppheves. Det lokale forstanderskap skal etter forslag fra det lokale styret, fordele gavebeløpet som skal utdeles i avdelingens distrikt.

Femte ledd oppheves.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 17 b

Det foreslås en teknisk endring. Vedtektene kan bestemme at det skal velges lokal kontrollkomité for stedlig kontroll. Den lokale kontrollkomiteen skal være under tilsyn av sparebankens kontrollkomité.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 18

Habilitetsreglene utvides til også å omfatte medlem av lokalt forstanderskap, lokal kontrollkomité, daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 20

Det foreslås at allmennaksjeloven § 6-17 om godtgjørelse fra andre enn selskapet gis tilsvarende anvendelse for sparebanker. Bestemmelsen i allmennaksjeloven gjelder direkte for forretningsbanker, og det legges til grunn at det vil være klargjørende å gi allmennaksjeloven § 6-17 tilsvarende anvendelse for sparebanker.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

10.2 Merknader til endringer i lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker

Til § 8

§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 9

Forslaget svarer til Banklovkommisjonens lovutkast, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., § 5-4 femte ledd siste punktum og utkast til § 5-8.

En forretningsbank skal ha en daglig leder som skal tilsettes av forretningsbankens styre. I tråd med prinsipper for god foretaksstyring foreslås det i tredje ledd at daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder leder av avdeling eller filial, ikke kan være medlem av styret. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet bestemmes av styret i den konkrete sak.

Hvem som er ledende ansatt må ut over dette avgjøres ut fra bankens forhold. Banker som rapporterer ytelser til ledende ansatte etter regnskapsloven § 7-31 b, forutsettes å bruke den samme avgrensningen også her, likevel slik at en filialleder normalt ikke vil regnes som ledende ansatt etter regnskapsloven § 7-31 b.

Etter § 9 fjerde ledd skal styrets medlemmer velges av representantskapet.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 11

Forslaget innebærer kun en teknisk endring. Tredje ledd er tidligere slettet, og fjerde til åttende ledd blir nye tredje til sjuende ledd.

Til § 12

For medlemmer av avdelingsstyret gjelder de samme bestemmelser som for medlemmer av bankens styre. Dette innebærer at heller ikke leder av en avdeling kan være medlem av avdelingens styre.

Etter nytt tredje ledd er forretningsbankens styre og ledelse ansvarlig for virksomheten i avdelingsstyret og distriktsrådet. Forslaget klargjør ansvarsforholdene i banken slik det foreslås i Banklovkommisjonens lovutkast, NOU 1998:14 Finansforetak m.v., § 5-20 annet ledd, og samsvarer med prinsipper for god foretaksstyring.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 15

Fellesmøte med representantskap og styre oppheves. Fellesmøtets oppgaver legges til representantskapet, men slik at forslag må komme fra styret. Etter forslag fra styret avgjør derfor representantskapet opprettelse og nedleggelse av filial eller avdeling i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor. Representantskapet er ikke tvunget til å vedta styrets forslag om opprettelse eller nedleggelse av filial. Videre avgjør representantskapet etter forslag fra styret om og i tilfelle hvor stort utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste beløp som styret fastsetter og fra hvilket tidspunkt det vedtatte utbytte kan utbetales.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

Til § 17

Habilitetsreglene utvides til også å omfatte daglig leder eller annen ledende ansatt, herunder daglig leder av avdeling eller filial.

Forslaget er omtalt i kapittel 6.5.

10.3 Merknader til endring i lov 8. februar 1980 nr.2 om pant

Til § 6-4 første ledd

Endringen er en lovteknisk følge av endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 under­kapittel IV, hvor reglene om obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje erstattes med regler om obligasjoner med fortrinnsrett. Ved de nye reglene gis obligasjonseierne en fortrinnsrett til dekning i sikkerhetsmassen ved fellesfor­følgning.

En tilsvarende legalpanterett for boomkostninger gjelder etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-35 første ledd.

10.4 Merknader til endring i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond

Til § 4-8 annet ledd nr. 4

Endringen er en lovteknisk følge av endringer i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 under­kapittel IV, hvor reglene om obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje erstattes med regler om obligasjoner med fortrinnsrett.

10.5 Merknader til endring i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbank­loven)

Til § 11 nytt fjerde ledd

Det skal kun være mulig å kreve politiattest dersom det anses nødvendig på grunn av sikkerhetsmessige hensyn. Dette innebærer at det kun kan kreves fremlagt politiattest dersom den ansatte i kraft av sin stilling får adgang til lokaler eller tilgang til informasjon som ved misbruk kan utgjøre en sikkerhetstrussel mot Norges Bank. Det samme vil gjelde personer som utfører arbeid for en tjenesteleverandør til banken, for eksempel håndverkere, renholdspersonale og andre som gjennomfører kontrolloppgaver og inspeksjoner i Norges Banks lokaler.

Nærmere spesifisering av straffebud vil reguleres i forskrift.

Den ansatte må selv be politiet om å utstede en attest med hjemmel i denne paragrafen. Politiet skal levere attesten til den ansatte i Norges Bank. Den ansatte skal så levere attesten til den i Norges Bank som er utpekt til å motta slike attester i henhold til interne retningslinjer.

Forslaget er omtalt i kapittel 5.

10.6 Merknader til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)

Til § 2-25

Bestemmelsen angir underkapittelets virkeområde. Annet punktum definerer obligasjoner med fortrinnsrett som ihendehaverobligasjoner utstedt som mengdegjeldsbrev med fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets sikkerhetsmasse. Fortrinnsretten skal avtales mellom obligasjonseieren og kredittforetaket.

Obligasjonene som kan utstedes har en fortrinnsrett til dekning. Dekning kan skje både ved salg av sikkerhetsmassen som ledd i en eventuell bobehandling, og ved løpende betalinger fra det som kommer inn på fordringsmassen som nevnt i § 2-35 annet ledd. Fortrinnsretten gjelder også ved en eventuell likvidasjon av kredittforetaket.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.1.

Til § 2-26

Det er ikke adgang til å bruke betegnelsen obligasjoner med fortrinnsrett om obligasjoner som ikke omfattes av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV. Bestemmelsen vil være en ordensforskrift, og feilaktig bruk av betegnelsen vil ikke gi de rettsvirkningene som følger av dette regelverket.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.1.

Til § 2-27

Etter første ledd er det et krav for å oppta obligasjonslån gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett at kredittforetakets vedtektsfastsatte formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige lån. Hva som utgjør slike lån er nærmere presisert i § 2-28 første ledd. Første ledd utelukker ikke at utlånsvirksomheten også finansieres på andre måter, så fremt den hovedsakelig finansieres ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett.

Etter annet ledd skal kredittforetaket senest 30 dager før det første gang utsteder obligasjoner med fortrinnsrett, gi melding til Kredittilsynet.

Etter tredje ledd kan Kredittilsynet gi pålegg til kredittforetaket om at det ikke skal utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Et slikt pålegg kan gis når hensynet til kredittforetakets soliditet tilsier det.

Fjerde ledd regulerer overgangen fra å være «vanlig» kredittforetak til å bli kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett. Etablerte kredittforetak skal i en begrenset periode kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett før tidligere ytede obligasjonslån, som ikke omfattes av kapittel 2 IV, er innløst. Det er en forutsetning at slik virksomhet holdes atskilt fra foretakets øvrige virksomhet. Kredittforetaket skal ikke permanent kunne drive parallelle virksomheter. Kredittilsynets samtykke kan gis for ett år. Det åpnes for at samtykket kan forlenges med ytterligere ett år. Det vil være naturlig at Kredittilsynet i tilfelle blant annet stiller vilkår om at nye vedtekter er på plass før det kan utstedes obligasjoner med fortrinnsrett.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.2.

Til § 2-28

Første ledd regulerer hvilke typer fordringer som kan inngå i sikkerhetsmassen. Dette er for det første lån sikret ved pant i bolig eller atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel (bolighypoteklån). Atkomstdokument til bolig omfatter atkomstdokument til leierett eller borett til bolig. Uttrykket må ses i sammenheng med panteloven § 4-3. Videre omfattes lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån), lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder og offentlige lån (lån til, eller lån garantert av, stat, kommune, eller tilsvarende offentlige organer i andre stater). Nærmere krav til fordringene som kan inngå i sikkerhetsmassen kan fastsettes i forskrift etter fjerde ledd . Blant annet kan det fastsettes nærmere regler om sammensetningen av derivatavtaler og fyllingssikkerhet.

Fordringer i form av derivatavtaler kan også inngå i sikkerhetsmassen. Kredittforetaket kan inngå derivatavtaler for å sikre seg mot rente- og valutarisiko, slik at kravet til stadig beløpsmessig balanse i § 2-31 kan opprettholdes. For å sikre obligasjonseiernes interesse i rettidig betaling, er det behov for å begrense derivatmotpartenes rettigheter. Derivatavtaler som skal inngå i sikkerhetsmassen må tilfredsstille nærmere krav satt i forskrift. Sikkerhetsmassen kan i tillegg omfatte fyllingssikkerhet. Fyllingssikkerhet er fordringer som er lett omsettelige og forbundet med lav risiko.

Etter annet ledd kan bolighypoteklån, eiendomshypoteklån og lån sikret ved pant i andre realregistrerbare formuesgoder ikke overstige en nærmere angitt belåningsgrad. Med belåningsgrad menes en nærmere angitt prosent av verdien av det formuesgodet fordringen er sikret med pant i. Belåningsgradene fastsettes i forskrift.

Tredje ledd oppstiller en geografisk begrensning. Bolighypoteklån, eiendomshypoteklån og lån sikret ved pant i andre realregistrerbare formuesgoder må ha pantesikkerhet i et formuesgode som ligger innenfor EØS-området eller OECD-området, og offentlige lån må være ytt til, eller garantert av, stat, kommune eller tilsvarende offentlige organer i andre stater innenfor EØS-området eller OECD-området.

Fjerde ledd presiserer nærmere hvilke fordringer som kan benyttes som fyllingssikkerhet. Grensen for hvor mye fyllingssikkerhet sikkerhetsmassen kan inneholde settes til 20 prosent. Kredittilsynet kan i særlige tilfelle tillate at andelen for en begrenset periode får utgjøre 30 prosent.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.4.

Til § 2-29

Etter første ledd skal det fastsettes et forsvarlig verdigrunnlag for formuesgodet som er stilt som sikkerhet for fordring som inngår i sikkerhetsmassen etter § 2-28 første ledd bokstav a til c. Fastsettelse etter en forsiktig verdivurdering innebærer en beregnet verdi som kan opprettholdes over en lengre tidsperiode der hensynet til fremtidig salgbarhet er ivaretatt.

Etter annet ledd skal forsvarlig verdigrunnlag fastsettes gjennom en individuell vurdering av det aktuelle realregistrerte formuesgodet. Ved verdivurderingen skal det tas hensyn til normale og lokale markedsforhold, den aktuelle bruken av formuesgodet og alternative bruksområder for formuesgodet. En forsiktig verdivurdering kan ikke hensynta spekulative og tilfeldige elementer.

Vurderingen skal foretas av en kompetent og uavhengig person, og den skal dokumenteres. Kredittforetaket må kunne fremlegge dokumentasjon som viser hva som er lagt til grunn for en forsiktig verdivurdering. Dersom det eksisterer andre krav med høyere prioritet på formuesgodet, skal verdivurderingen også ta hensyn til dette. Forsvarlig verdigrunnlag skal fastsettes ved etableringen av sikkerhetsmassen, og ved eventuell senere innføring av nye bolighypoteklån, eiendomshypoteklån og lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder i sikkerhetsmassen.

Kravet om individuell verdivurdering gjelder ikke fullt ut for boliger. Verdivurderingen av bolig kan, så fremt dette gjøres på en betryggende måte, og så fremt det anses forsvarlig ut fra markedsforholdene, baseres på generelle prisnivåer. Tilsvarende gjelder for den etterfølgende kontroll med verdiutvikling av boliger.

Det kreves ikke at det i lånets løpetid stadig skal innhentes nye dokumenterte verdivurderinger, men kredittforetaket skal etter tredje ledd etablere systemer for etterfølgende kontroll med verdiutviklingen. Kredittforetaket forutsettes å overvåke markedsutviklingen og verdireduserende forhold knyttet til det enkelte realregistrerte formuesgodet. Kredittforetaket er pliktig til å sørge for at det fastsettes et nytt forsvarlig verdigrunnlag dersom forhold tilsier at det kan ha skjedd en ikke ubetydelig verdiforringelse.

Etter fjerde ledd kan det fastsettes nærmere regler i forskrift. Blant annet kan det fastsettes regler om endret belåningsgrad som følge av verdifall på realregistrerte formuesgoder.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.9.

Til § 2-30

Obligasjonseierne er i likhet med øvrige kreditorer avskåret fra å søke enkeltvis dekning i sikkerhetsmassen. Fortrinnsretten går foran andre avtaler. Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen kan ikke gjøres til gjenstand for enkeltforfølgning for enkelte av foretakets kreditorer. Det kan i forskrift fastsettes særregler for derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen. Det kan i forskrift også gjøres unntak fra bestemmelsen for slike derivatavtaler.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.3.

Til § 2-31

Første ledd oppstiller et krav om at det til enhver tid skal være beløpsmessig balanse mellom sikkerhetsmassens verdi og verdien av obligasjonene med fortrinnsrett til dekning i den. Sikkerhetsmassens verdi skal til enhver tid overstige verdien av fordringer med fortrinnsrett til dekning i den. Det skal tas hensyn til derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen. Sentralt i vurderingen står avtalen som er inngått mellom kredittforetaket på den ene siden, og henholdsvis obligasjonseier og motpart i derivatavtale på den annen side. Avtalen utgjør utgangspunktet for vurderingen.

Etter annet ledd kan lån til samme låntaker og lån som har sikkerhet i samme formuesgode ikke medregnes med større del enn fem prosent av samlet sikkerhetsmasse ved vurderingen av om krav til stadig beløpsmessig balanse er oppfylt. Det kan i forskrift fastsettes regler om at lån ut over grensen på fem prosent medregnes dersom det foreligger tilleggssikkerhet. Det kan også fastsettes forskriftsregler om slik tilleggssikkerhet.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.8 og kapittel 3.4.9.

Til § 2-32

Første ledd oppstiller krav om at kredittforetaket til enhver tid skal være i stand til å innfri sine forpliktelser overfor obligasjonseiere og motparter i derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen etter hvert som de forfaller. Kredittforetaket må derfor sørge for å være i en slik posisjon at betalingsstrømmene fra sikkerhetsmassen gjør foretaket i stand til å dekke sine betalingsforpliktelser. Likviditetskravet skal sikre obligasjonseierne og derivatmotpartenes interesse i rettidig betaling.

Etter annet ledd skal kredittforetaket opprette en likviditetsreserve. Likviditetsreserven inngår i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet, jf. § 2-28 første ledd bokstav f.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.11.

Til § 2-33

Kredittforetaket skal føre register over obligasjonene de utsteder og den sikkerhetsmassen som er tilordnet disse. Det skal fremgå av registeret hvilke formuesgoder de ulike fordringene som inngår i sikkerhetsmassen er sikret ved pant i. Derivatavtaler skal også føres inn i registeret. Registeret er ikke i seg selv et rettsvernsregister, men det har høy bevismessig verdi.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.6

Til § 2-34

Etter første ledd skal kredittilsynet oppnevne en uavhengig gransker. Det åpnes for at også andre enn revisorer kan oppnevnes som gransker. Granskeren skal være oppnevnt før kredittforetaket utsteder obligasjoner med fortrinnsrett. Kredittilsynet har mulighet til å kalle tilbake oppnevningen og oppnevne en ny gransker.

Annet ledd inneholder en presisering av granskerens oppgaver. Nærmere regler om dette kan etter fjerde ledd fastsettes i forskrift. Granskerens oppgaver består i hovedsak av å se til at registeret føres korrekt, at kravene til beløpsmessig- og likviditetsmessig balanse opprettholdes, og at bestemmelsene om belåningsgrad og verdivurdering etterleves.

Etter tredje ledd er kredittforetaket forpliktet til å samarbeide med granskeren. Kredittforetaket skal legge til rette for at granskeren kan utføre sin jobb på best mulig måte.

Kredittforetaket er etter fjerde ledd forpliktet til å betale granskeren rimelig vederlag for arbeidet som utføres. Det legges opp til at Kredittilsynet skal fastsette generelle rammer for granskerens vederlag, og at kredittforetaket betaler vederlag til granskeren innenfor rammene fastsatt av Kredittilsynet.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.7.

Til § 2-35

Første ledd presiserer fortrinnsretten. Eiere av obligasjoner med fortrinnsrett og motparter i derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen har eksklusiv, lik og forholdsmessig fortrinnsrett til dekning i den sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. I utgangspunktet vil man her bygge på det som er ført inn i registeret. Fordringer som inngår i sikkerhetsmassen, men som ved en feil ikke er innført i registeret, skal likevel medregnes. Fortrinnsretten går foran fortrinnsrett etter dekningsloven §§ 9-2 til 9-4.

Et kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett vil kunne bli satt under offentlig administrasjon som følge av offentlig administrasjon i morselskapet, jf. banksikringsloven § 4-5.

Panteloven § 6-4 om dekning av nødvendige boomkostninger gis tilsvarende anvendelse for hver enkel sikkerhetsmasse.

Etter annet ledd skal avkastning på fordringer som inngår i sikkerhetsmassen fortløpende registreres i registeret. Fortrinnsretten omfatter også slik avkastning. Det samme gjelder midler som stammer fra utlån som innfris førtidig.

Tredje ledd viderefører obligasjonseiernes og derivatmotpartenes krav på rettidig betaling i tilfelle konkurs eller gjeldsforhandling. Så lenge sikkerhetsmassen genererer en likviditet som i all hovedsak gjør det mulig å opprettholde kontraktsmessige betalinger til dem som har fortrinnsrett til dekning av den, skal bostyret foreta utbetalinger i tråd med hva som er avtalt. Dette innebærer at tilfeldige likviditetsproblemer eller mindre avvik fra finansieringsvirksomhetslovens krav, ikke medfører at det innføres betalingsstans.

Dersom det ikke er mulig å forestå kontraktsmessige betalinger, skal bostyret fastsette en dato for betalingsstans og informere obligasjonseiere og motparter i derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen om betalingsstansen. Datoen for betalingsstans skal ligge til grunn for beregning av dekning for kravene med fortrinnsrett, og utgjør skjæringspunktet ved vurderingen av forpliktelsenes verdi.

Ved boets overdragelse av fordringer under fellesforfølgningen, vil lånefordringene bli overdratt med tilhørende pantesikkerhet.

Forslaget er omtalt i kapittel 3.4.13.

Til § 2a-17 fjerde ledd

Forslaget representerer en lovteknisk endring som følge av at sparebankloven § 17 oppheves. Henvisningen til at sparebankloven § 17 første ledd nr. 2 ikke gjelder tas ut av finansieringsvirksomhetsloven § 2a-17 fjerde ledd.

10.7 Merknader til endring i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling

Til § 2-3 tredje ledd

I medhold av bestemmelsens tredje ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om godkjenning av eiendomsmeglere med yrkeskvalifikasjoner fra andre stater enn Norge. I medhold av bestemmelsen kan det gis regler om eiendomsmeglere med yrkeskvalifikasjoner fra EØS-stater og eiendomsmeglere med yrkeskvalifikasjoner fra stater utenfor EØS. Ved utarbeidelse av forskrifter må imidlertid bestemmelser om godkjenning av eiendomsmeglere fra EØS være i samsvar med grenser satt i rådsdirektiv 92/51 (eventuelt 89/48). I forhold til eiendomsmeglere fra tredjestater vil norske myndigheter ha større spillerom.

Forslaget er omtalt i kapittel 4.

10.8 Merknader til endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Til § 4-4

Adgangen til forvalterregistrering gjelder også i forhold til aksjeselskap som har registrert aksjene i et verdipapirregister. Ved forvalterregistrering av aksjer registrert i et verdipapirregister, får reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik registrering av aksjene anvendelse, herunder § 4-10 om forvalterregistrering.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.4.4.

10.9 Merknader til endringer i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Til § 4-10 første ledd

I første ledd første punktum presiseres det at aksjer som er opptatt til notering på norsk eller utenlandsk regulert marked eller børs kan registreres via forvalter. Med «regulert marked» menes markedsplass som definert i direktiv 2004/39/EF om markeder i finansielle instrumenter artikkel 4 nr. 14.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.4.3.

Etter nytt annet punktum i første ledd regnes som utenlandsk aksjeeier selskap registrert i utlandet, med mindre selskapets hovedkontor befinner seg her i riket. Videre regnes en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt her i riket som utenlandsk aksjeeier. Det skattemessige bostedsbegrepet skal legges til grunn.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.4.2.

Til § 4-10 femte ledd

Nytt femte ledd gir hjemmel for Kongen til å gi forskrift om forvalterregistrering, herunder om forvalterens plikt til å gi offentlig myndighet opplysninger om eierforholdene til de aksjer som forvaltes, samt om plikt til å rapportere periodisk om eierforholdene til offentlig myndighet eller andre.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.4.6

10.10 Merknader til endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 6-46 tredje ledd.

Forslaget utvider bestemmelsen og gir frilansere fradrag for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.

Forslaget er omtalt i kapittel 7.

10.11 Merknader til endring i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)

Til § 2-3 annet ledd:

Forslaget utvider bestemmelsen slik at også frilansere gis adgang til å opprette innskuddspensjon. Frilansere vil også kunne ha et ansettelsesforhold, og vil i så fall være berettiget til tjenestepensjon etter OTP-loven § 3. Innskudd til pensjonsordning etter denne bestemmelsen skal kun beregnes av personinntekt fra oppdragsvirksomhet og kan ikke overstige 4 prosent av samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet mellom 1 og 12 G.

Forslaget er omtalt i kapittel 7.

10.12 Merknader til endringer i lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdi­papirregisterloven)

Til § 6-3 femte ledd siste punktum

Siste punktum oppheves. Endringen har sammenheng med at overføringer av finansielle instrumenter mellom forskjellige beholdninger på samme forvalterkonto nå får rettsvirkninger etter kapittel 7, jf. forslag til ny § 7-5.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.5.

Til § 6-3 nytt sjette ledd

Bestemmelsen pålegger forvalter å fastsette regler for når en forvalter skal anses for å ha fått melding om en rettsstiftelse etter § 5-7. Det foreslås at forvaltere i forbindelse med søknad om å opptre som forvalter skal fremlegge slike regler.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.5.

Til § 6-4 nytt tredje ledd

Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette i forskrift nærmere regler om tvangssalg av finansielle instrumenter registrert på forvalterkonti som forvaltes av noen uten godkjennelse etter verdipapirregisterloven § 6-3 første ledd, eller der forvalter ikke oppfyller sin plikt etter verdipapirregisterloven § 6-3 fjerde ledd.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.4.7.

Til ny § 7-5

Kapittel 7 får kapitteloverskriften «Rettsvirkninger av registrering og notifikasjon».

Disposisjoner over beholdning registrert på forvalterkonto i et verdipapirregister med tillatelse etter § 3-1, får rettsvirkninger etter §§ 7-1 og 7-2 når melding om disposisjonen er kommet til forvalterens kunnskap. Bestemmelsen gjelder kun forvalter som er godkjent av Kredittilsynet etter reglene i verdipapirregisterloven § 6-3 første ledd.

Forslaget er omtalt i kapittel 2.5.

Til forsiden