8 Spørsmål knyttet til sparebankstruktur

8.1 Bakgrunn

Sparebankene har tradisjonelt vært lokal- eller regionalbanker for privatkunder og SMB-kunder (små- og mellomstore bedrifter). De mindre lokale sparebankene har tradisjonelt hatt en begrenset forvaltningskapital, som igjen har satt begrensning på bankenes utlånsevne, særlig i forhold til næringskundene. Økt konkurranse fra andre banker, økte myndighetskrav og økt produktetterspørsel fra kundene har bidratt til at sparebankene i større grad enn tidligere må vurdere behovet for strukturelle tilpasninger.

Fra høsten 2004 til sommeren 2005 ble fem av seks selvstendige norske forretningsbanker kjøpt opp. Fire ble kjøpt av utenlandske banker og én av en norsk bank. Kredittilsynet har i løpet av 2005 fått flere henvendelser om oppkjøp eller overtakelse av sparebanker, både fra sparebanker selv og fra forretningsbanker. I tillegg har forskjellige meglerhus forelagt Kredittilsynet ulike modeller for hvordan sparebanker kan kjøpes opp, og forslag til hvordan kapitalstrukturen i sparebankene kan endres. Fra meglerhusenes side har det vært hevdet at en rekke sparebanker er overkapitaliserte og at det vil være samfunnsgagnlig om egenkapitalen i sparebankene blir redusert.

Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 47 regulerer hva som skal skje med sparebanker ved avvikling av virksomhet, og ved sammenslutning (fusjon) med, eller ved overdragelse til, annen bank. Til grunn for bestemmelsen ligger en forutsetning om at sparebanker har hjemmel til å gjennomføre de nevnte transaksjoner. Ved lovendring 21. juni 2002 ble sparebankene gitt mulighet til å omdanne seg til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Formålet ved å legge til rette for en slik omdanningsmulighet var å bedre kapitaltilgangen til sparebankene.

Finansdepartementet har nå fått til behandling to konkrete søknader om omstrukturering. Tingvoll Sparebank har søkt om tillatelse til å overdra sin virksomhet til Sparebanken Møre. Overtakelsesbeløpet ønskes benyttet til tegning av nye grunnfondsbevis i Sparebanken Møre, samtidig som Tingvoll Sparebank omdannes til en stiftelse med en kapital svarende til den kapital som er plassert som grunnfondsbevis i Sparebanken Møre. Denne saken er nærmere omtalt nedenfor under pkt. 8.4. Sparebanken Sogn og Fjordane har søkt om tillatelse til å omdanne seg til aksjeselskap etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2, avsnitt III. Etter omdanningen til aksjeselskap skal i henhold til planen 34 prosent av aksjene selges til Gjensidige Forsikring, som ledd i et større strategisk samarbeid mellom Sparebanken Sogn og Fjordane og Gjensidige. Denne saken er nærmere omtalt nedenfor under pkt. 8.3.

8.2 Sparebanknæringen – kvantitativ oversikt

Det er (august 2006) 126 sparebanker, og sparebankene har en betydelig stilling i det norske bankmarkedet. Markedsandelen til norske sparebanker målt etter bankenes forvaltningskapital (inkludert filialer) var 65,4 prosent ved utgangen av 2005. Til sammenlikning var markedsandelen til norske sparebanker 41,4 prosent i 1985 og 40,1 prosent 1995.

DnB NOR Bank ASA er den klart største sparebanken med en markedsandel på 37,6 prosent i 2005. Fordi DnB NOR Bank er så stor, vil bankens markedsandel utgjøre en betydelig del av sparebankenes samlede markedsandel. Når en holder Sparebanken NOR (1995) og DnB NOR Bank (2005) utenfor beregningen, utgjorde sparebankenes markedsandel 28,4 prosent i 1995 og 28,9 prosent i 2005.

Sparebankene har i senere år søkt sammen i allianser, med samarbeid om utvikling av kompetanse, IT-utvikling, produktutvikling, eie av andre finansinstitusjoner mv. Pr. august 2006 var det bare 12 av de 126 sparebankene som ikke inngikk i en allianse eller har inngått samarbeidsavtale med en annen sparebank. I Terra-Gruppen AS inngår 81 sparebanker, SpareBank 1- Alliansen består av 22 sparebanker og DnB NOR har samarbeidsavtale med 10 sparebanker.

Antall sparebanker er sterkt redusert de siste 20 år, fra 198 i 1985 til 126 nå. Innenfor dette tidsrommet var det særlig i femårsperioden 1985 til 1990 nedgangen var sterk, med en reduksjon fra 198 til 142 sparebanker. Til sammenlikning var det en nedgang på bare 7 sparebanker i tiårsperioden 1995 til 2005.

Ansvarlig kapital i sparebankene består hovedsakelig av grunnfondskapital, grunnfondsbeviskapital (aksjekapital i aksjesparebankene) og ansvarlig lånekapital. Ved utgangen av 2005 var grunnfondsbeviskapitalen i sparebankene (inkludert overkursfond og utjevningsfond) 8 447 millioner kroner. Grunnfondskapitalen (sparebankenes fond og gavefond) i norske sparebanker var 39 965 millioner kroner ved utgangen av 2005. DnB NOR er en aksjesparebank og har derfor ikke grunnfondsbeviskapital eller grunnfondskapital. DnB NOR Bank er den eneste aksjesparebanken i Norge (pr. 3.10.2006). Ved omdanning fra sparebank til aksjesparebank blir grunnfondsbevisene og grunnfondene omgjort til aksjekapital. Ved utgangen av 2005 var aksjekapitalen (inkludert overkursfond) i DnB NOR Bank 27 209 millioner kroner.

Samlet kapitaldekning i sparebankene var 12,4 prosent ved utgangen 2005. Samlet kapitaldekning når DnB NOR holdes utenfor var 14,1 prosent. Dette er godt over kravet om at ansvarlig kapital skal utgjøre minst 8 prosent av et vektet beregningsgrunnlag.

8.3 Søknad fra Sparebanken Sogn og Fjordane om omdanning til aksjebank

8.3.1 Omdanningen

Sparebanken Sogn og Fjordane har søkt om tillatelse til omdanning til aksjebank. Ønsket om å omdanne Sparebanken Sogn og Fjordane til aksjebank inngår som en del av sparebankens planer om å inngå et større og tettere samarbeid med Gjensidige Forsikring (Gjensidige). Etter det som er opplyst, skal Gjensidige inn på eiersiden i aksjebanken, samtidig som Gjensidige og sparebanken skal satse på en felles nettbankløsning. Gjensidige har samtidig sendt inn søknader for tillatelse til å erverve 34 prosent av aksjene i den omdannede banken, og om tillatelse for etablering av ny forretningsbank og et holdingsselskap.

Omdanningen skal skje ved at aktiva og passiva i sparebanken overføres til et nyetablert aksjeselskap, Sparebanken Sogn og Fjordane ASA, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19, annet ledd. Aksjene i den omdannende sparebanken skal i utgangspunktet eies av en nyopprettet stiftelse, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19, tredje ledd, bokstav b.

Som ledd i det strategiske samarbeidet med Gjensidige, er planen at generalforsamlingen i stiftelsen som opprettes ved omdanningen til aksjeselskap skal godkjenne salg av 34 prosent av aksjene i den omdannede sparebanken til Gjensidige. Denne aksjeposten skal Gjensidige så skyte inn som tingsinnskudd i Gjensidige Bank Holding AS. Dette holdingselskapet skal etter søknaden dels være eiet av Gjensidige og dels av den opprettede stiftelsen.

I et fremforhandlet utkast til aksjonæravtale mellom stiftelsen og holdingselskapet er stiftelsen gitt en rett til ytterligere salg av aksjer i den omdannede sparebanken til holdingselskapet. Stiftelsen skal for det første ha en rett til å selge inntil 32 prosent av aksjene til holdingselskapet i løpet av de første 12 månedene etter omdanningen, slik at de blir sittende igjen med en eierandel på 34 prosent. I tillegg skal stiftelsen fra og med 12 måneder etter omdanningen ha en evigvarende rett til å kreve at holdingselskapet kjøper alle eller deler av de gjenværende aksjene i aksjesparebanken. Denne opsjonen skal kunne benyttes ved én eller flere anledninger, og er betinget av myndighetenes tillatelse. Vederlaget for aksjene ved slikt salg skal være markedspris. Det er imidlertid laget en detaljert beskrivelse av hvordan markedsprisen skal beregnes, da det antas at det vil kunne være vanskelig å omsette aksjene i markedet. Formålet med opsjonene og «reguleringen» av markedsprisen er i følge søker å gi stiftelsen en «forsikring» for de verdiene som ligger i aksjene for det tilfellet at stiftelsen senere eventuelt skulle ønske å nedjustere sin eierandel i den omdannede sparebanken.

8.3.2 Kredittilsynets vurderinger

Under henvisning til forarbeidene legger Kredittilsynet til grunn at hovedformålet med omdanningsregelverket var sparebankenes ønske om lettere å kunne innhente kapital, jf. Ot. prp. nr. 59 (2001-2002), s. 5:

«I denne proposisjonen fremmer Finansdepartementet et lovforslag som åpner for at sparebanker skal kunne omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Etter departementets syn vil dette bl.a. legge til rette for at sparebankene vil kunne stå friere til å velge den form for innhenting av egenkapital som de finner hensiktsmessig. I tråd med dette varslet departementet i St.meld.nr.6 (2001-2002) at en ville fremme et lovforslag som vil åpne for omdanning av sparebanker, og uttalte bl.a.:

[...]

Etter departementet si vurdering bør ein i arbeidet med eit slikt lovforslag ta utgangspunkt i Banklovkommisjonen sitt forslag i NOU 1998:14. I samanheng med lovarbeidet vi ein ta sikte på ei regulering av stiftelsen som skal motverke eit ikkje ønskjeleg oppkjøp av sparebanken eller konsernet. I vurderinga vil det bli tatt omsyn til at formålet med ei omdanning er å få god tilgang på aksjekapital.»

Kredittilsynet peker på at omdanningen av Gjensidige NOR er det eneste eksemplet på at en sparebank er blitt omdannet til en aksjebank, og understreker at det ikke uten videre er opplagt at Gjensidige NOR hadde fått tillatelse til omdanning om begrunnelsen for denne var at konsernet skulle fusjonere med DnB. Søknaden om omdanning av Gjensidige NOR var begrunnet i et ønske om å styrke bankens konkurranseevne og å videreutvikle konsernet. Aksjer som egenkapitalinstrument ville etter bankens oppfatning gi langt bedre tilgang til egenkapitalmarkedet enn grunnfondsbevis. Kredittilsynet er derfor av den oppfatning at det ikke er grunn til å bruke Gjensidige NORs omdanning som argument for å gi Sparebanken Sogn og Fjordane tillatelse etter søknaden.

Slik Kredittilsynet vurderer søknaden, vil hovedutfordringen være å finne ut hvorvidt arrangementet mellom Gjensidige og Sparebanken Sogn og Fjordane er i samsvar med lovens forutsetninger om stiftelsens uavhengighet i forhold til banken og hvorvidt stiftelsen har et tilstrekkelig langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i den omdannede sparebank, se finansieringsvirksomhetsloven § 2-19, siste ledd.

Kredittilsynet stiller spørsmål ved om det på forhånd avtalte arrangementet med Gjensidige, der det er planlagt at stiftelsen umiddelbart skal selge 34 prosent av aksjene til Gjensidige, er i samsvar med lovens forutsetning og lovgivers intensjoner om stabilt og langsiktig eierskap. Etter Kredittilsynets oppfatning underbygges dette videre ved den avtalefestede retten stiftelsen har til ytterligere salg av aksjer i den omdannede sparebank. Ved første gangs benyttelse av opsjonen må stiftelsen selge minst 17 prosent av aksjene, hvilket vil innebære at Gjensidige, gjennom holdingselskapet, får kontroll med et flertall av aksjene i Sparebanken ASA.

Sett under ett mener Kredittilsynet at den omsøkte transaksjon ikke i særlig grad kan sies å videreføre sparebanktradisjonen. Kredittilsynet er videre redd for at den foreliggende sak kan skape presedens som på sikt kan medføre større og uforutsigbare endringer i sparebankstrukturen i Norge, der en eventuell tillatelse vil kunne åpne for at langt flere sparebanker enn det som ellers ville være naturlig, blir omdannet for så etterpå å bli solgt. Dette vil etter Kredittilsynets oppfatning kunne få negative samfunnsmessige konsekvenser.

Kredittilsynet viser også til de positive sidene ved sparebankvirksomheten, og mener at en eventuell endring i sparebankstrukturen ikke bør gå på bekostning av disse positive sidene. Lokal tilknytning og gode kunnskaper om lokalmiljøene er forutsetninger for å kunne tilby effektive og gode tjenester, hvilket også fremmer konkurransen, mangfoldet og diversifiseringen i næringen. Oppkjøp fra større sentraliserte aktører vil etter Kredittilsynets oppfatning medføre større avstand til beslutningstakerne, slik at det er fare for å miste den lokale tilknytningen. Kredittilsynet legger til grunn at det må være kundenes og lokalsamfunnenes behov som vanligvis bør være avgjørende når myndighetene gjennom sine vedtak legger til rette for eventuelle strukturelle endringer i sparebanksektoren, og ikke ulike sparebankers ønske om vekst eller annet strategisk samarbeid.

Under henvisning til forarbeidene legger også Kredittilsynet til grunn at oppkjøpsvernet er samfunnsmessig begrunnet og ikke avhengig av hva den enkelte sparebanks styrende organer ønsker.

Kredittilsynet legger til grunn at dagens lovgivning, på bakgrunn av bl.a. lovens forarbeider, tilsier en restriktiv praksis mht. omdanning av sparebanker til aksjebank. Kredittilsynet mener at det i denne saken er knyttet betydelig usikkerhet til eierstiftelsens uavhengighet og langsiktighet. Det sett av avtaler som er presentert i søknaden, synes etter Kredittilsynets oppfatning å innebære et delvis salg av en sparebank. Med omdanningsreglenes vekt på stiftelsens uavhengighet er Kredittilsynet tvilende til om loven åpner for en omdanning som i realiteten forutsetter at stiftelsen treffer vedtak som på forhånd synes bestemt. Kredittilsynet har derfor overfor departementet innstilt på at søknaden avslås.

8.3.3 Gjensidige Bank AS

Som ledd i det planlagte samarbeidet med Sparebanken Sogn og Fjordane søkte Gjensidige i mai i år om tillatelse til etablering av forretningsbank (Gjensidige Bank) og mellomliggende holdingsselskap. Holdingselskapet skulle dels være eiet av Gjensidige og dels av Sparebanken Sogn og Fjordane. Etter at Kredittilsynet avga sin tilrådning til søknaden fra Sparebanken Sogn og Fjordane om omdanning, foretok Gjensidige enkelte justeringer i den opprinnelige søknaden om etablering av Gjensidige Bank, og presiserte at søknaden måtte vurderes uavhengig av omdanningssøknaden. Gjensidige Bank skal være en ren telefon og nettbank.

Finansdepartementet ga i begynnelsen av oktober i år Gjensidige tillatelse til etablering av forretningsbank og holdingselskap som omsøkt, og det er antatt at denne banken vil starte virksomhet i januar 2007.

8.4 Søknad fra Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre om overdragelse av sparebankvirksomhet

8.4.1 «Overdragelsesmodellen»

Etter søknaden skal Tingvoll Sparebank overdra sine aktiva og passiva til Sparebanken Møre. Oppgjør skal dels skje ved utstedelse av nye grunnfondsbevis i Sparebanken Møre, og dels i form av et kontantvederlag. Alternativt til et kontantvederlag kan Sparebanken Møre erverve egne grunnfondsbevis tilsvarende kontantvederlaget som så overføres til Tingvoll Sparebank. Tingvoll Sparebank skal etter overdragelsen «avvikle» sin bankvirksomhet og omdannes til en stiftelse. Denne stiftelsens formål skal være å forvalte grunnfondsbevisene og «å fremme sparebankvirksomhet» i distriktet. Inntil 25 prosent av avkastningen på stiftelsens midler skal kunne benyttes til utdeling til allmennyttige formål i kommunen.

Tingvoll Sparebank opplyser at de ved valg av modell for overdragelse/sammenslutning særlig har lagt vekt på å sikre at de verdier som er bygget opp i overdragende bank forblir i lokalsamfunnet. Overdragelsen av Tingvoll Sparebank vil etter bankens oppfatning ikke redusere sparebankenes egenkapital som gruppe. Vederlaget i form av grunnfondsbevis fra Sparebanken Møre sikres på en slik måte at det fremmer sparebankvirksomhet på langsiktig grunnlag. Siden stiftelsen skal beholde 75 prosent av avkastningen på grunnfondsbevisene, vil stiftelsen ha mulighet til å delta i fremtidige emisjoner av grunnfondsbevis. Det er også Tingvoll Sparebanks oppfatning at modellen vil redusere presset mot sparebankene til å omdanne seg til aksjebanker.

8.4.2 Kredittilsynets vurderinger av den omsøkte overdragelsesmodell

Kredittilsynet gir i sin tilrådning til departementet uttrykk for at overdragelsen etter Møre-Tingvoll modellen ikke faller innenfor rammene av sparebankloven § 47, da den ikke kan anses å «fremme sparebankvirksomhet» i lovens forstand.

Kredittilsynet har vurdert hva som ligger i begrepet «å fremme sparebankvirksomhet», jf sparebankloven § 47 femte og sjette ledd, og har kommet til at utdeling av midler til allmennyttige formål i lokalsamfunnet, eller forvaltning av grunnfondsbevis i sparebank, ikke ligger innenfor rammen av hva som er å «fremme sparebankvirksomhet» i lovens forstand. Sparebankloven § 47 femte ledd annet punktum og sjette ledd, annet punktum, kom inn i endringsloven av 1970. Finansdepartementet uttalte i Ot. prp. nr 55 (1968-69) bl.a.:

«Etter departementets oppfatning ville det være lite rimelig om en avvikling av en sparebank eller en mulig sammenslutning av en sparebank med en forretningsbank, skulle føre til en reduksjon av sparebankenes egenkapital som samlet gruppe.»

Kredittilsynet oppfatter lovmotivet dit hen at det overskytende i en avviklet sparebank skal tilføres egenkapitalen i en annen eller i en ny sparebank som har valgdistrikt som omfatter distriktet til den avviklede bank. Uttalelsene i Ot.prp. nr. 55 (1968-69) innebar en endring i forhold til tidligere gjeldende rett, da den relevante bestemmelse i sparebankloven før lovendring i 1970 ga anvisning på at midlene som banken hadde igjen etter at gjelden var dekket skulle gå til allmennyttige formål i vedkommende kommune. Kredittilsynet viser til lovutvalgets innstilling (gjengitt i Ot. prp. nr 55 (68-69)) i forhold til de hensyn som ligger bak lovendringen på dette punkt:

«Bestemmelsen synes ikke ubetinget heldig. Sparebankene har i vårt land en bestemt samfunnsmessig funksjon. De kan ikke opphøre uten skadevirkninger med mindre andre sparebanker overtar den bankmessige betjening av vedkommende distrikt. Det synes best stemmende med det formål som ligger til grunn for opprettelsen av en sparebank, at formuen til den avviklende sparebank går inn i den sparebank som fortsetter sparebankvirksomheten i distriktet. Utvalget vil derfor foreslå at bestemmelsen endres dit hen at en avviklende sparebanks formue skal gå til fremme av sparebankvirksomheten i bankens distrikt. Dette vil også gjelde for det tilfellet at en sparebank skulle bli overtatt av en forretningsbank.»

I sin vurdering presiserer Kredittilsynet at det er lagt avgjørende vekt på det som fremstår som lovgivers syn, nemlig at en sparebank ikke kan kjøpe en annen sparebank, uten at denne blir avviklet og at overtakelsesbeløpet går inn i den overtakende sparebanks grunnfond. Videre understreker Kredittilsynet at grunnfondsbeviskapital og sparebankenes grunnfond ikke er samme form for kapital. Sparebankenes fond er «eierløs» kapital. Ved en overdragelse av aktiva og passiva mot et vederlag til «utenforstående» i form av grunnfondsbevis, vil kapitalen ikke lenger være eierløs.

Kredittilsynet stiller seg videre tvilende til om Kredittilsynet kan eller bør påta seg tilsynsmessige roller overfor en stiftelse som faller utenfor finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2, uten nærmere avklaring med lovgiver.

8.4.3 Øvrige uttalelser

Departementet har i sakens anledning mottatt brev fra både Sparebankforeningen og Terra-gruppen. Et flertall i Sparebankforeningens styre er ikke enige i Kredittilsynets tilrådning, og støtter opp om den foreslåtte modell idet det hevdes at denne ligger innenfor rammene av sparebankloven § 47. Etter Sparebankforeningens syn må det legges avgjørende vekt på formål og reelle hensyn bak bestemmelsen.

Terra-gruppen på sin side er tilfreds med Kredittilsynets tilrådning, uten at Terra-gruppen har gitt direkte uttrykk for sitt syn vedrørende lovligheten av å foreta en overdragelse etter den modellen det legges opp til i Møre-Tingvoll saken. Terra-gruppen fokuserer imidlertid på behovet for først å ha en grundig debatt med tanke på hvor og hva en vil med sparebanknæringen, før det tas grep som gjør det enklere å foreta strukturelle endringer.

8.5 Departementets vurderinger

Etter Finansdepartementets vurdering er det viktig at rammevilkårene for sparebankene gir frihet til å foreta en samfunnsmessig ønsket strukturell tilpasning. Sparebankenes egenart bør samtidig bevares, og en endring i sparebankstrukturen bør ikke gå på bekostning av sparebankvesenets positive sider.

Samtidig med at det i 2002 ble gitt adgang til å omdanne sparebanker til aksjesparebanker, ble det besluttet at tidligere eierløs grunnfondskapital (grunnfondet) i tilfelle skulle kunne konverteres til eierrepresentert kapital. En stiftelse skulle, som eier av den delen av aksjekapitalen som tilsvarte det tidligere eierløse grunnfondet, kunne motvirke ikke ønskelige oppkjøp av den omdannede bank.

Etter at reglene om omdanning av sparebanker trådte i kraft, er det kun gjennomført én omdanning, omdanningen av Sparebanken Gjensidige NOR. Omdanningen ble nærmest umiddelbart fulgt opp med en fusjon med Den norske Bank, nå DnBNOR. Etter fusjonen sitter sparebankstiftelsen på en eierandel på drøyt 10 prosent, og DnBNOR er derfor fortsatt formelt en sparebank.

De to søknadene fra henholdsvis Tingvoll Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane forutsetter fremgangsmåter som ikke har vært eksplisitt drøftet av lovgiver. Kredittilsynet har i sine tilrådninger til departementet kommet til at de omsøkte transaksjoner i de to sakene samlet sett ikke ligger innenfor lovens rammer. Kredittilsynet har også pekt på at tillatelse i de to nevnte saker på sikt kan medføre større og uforutsigbare endringer i sparebankstrukturen i Norge.

Med utgangspunkt i disse to aktuelle sakene er det, i lys av de utfordringer som sparebanknæringen står overfor, behov for en klarere grenseoppgang mellom tillatte og ikke tillatte transaksjonsformer for gjennomføring av strukturendring for sparebanker.

Departementet er kjent med at Sparebankforeningen 22. mai 2006 oppnevnte et «Rammevilkårutvalg». Dette utvalget skal vurdere om sparebankenes ulike organisasjonsformer har rammevilkår som gir tilstrekkelig fleksibilitet til å møte fremtidens utfordringer, og foreslå regelendringer. Fra mandatet siteres:

«Utvalget skal gjennomgå og analysere behovet for endringer i regelverket for at sparebankene skal ha tilfredsstillende handlingsrom. Det skal i den forbindelse bl.a. tas utgangspunkt i administrasjonens rapport om «Strukturelle problemstillinger ved fusjoner mellom sparebanker» og påfølgende diskusjoner på bankkonferansene 2006. Spesielt bør drøftes:

• hvordan det best mulig kan legges til rette for en fortsatt aktiv og livskraftig norsk sparebanknæring,

• hvilke føringer som skal legges på formuesanvendelsen ved avvikling og sammenslutning av sparebanker,

• mulige behov for endringer i reglene for gaveinstituttet,

• mulige endringer i lovkravet om at sparebankstiftelsen skal ha et «langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap»,

• om 10 prosentkravet skal videreføres som nedre grense for å kunne bruke begrepet sparebank, og om stiftelsen skal forbli sparebankstiftelse så lenge det er midler,

• om behov for alternative modeller, jfr. særlig den såkalte «Telemarksmodellen», dvs. der flere mindre sparebanker omdanner seg til aksjesparebanker heleid av sparebankstiftelser, og at disse deretter fusjonerer til en aksjesparebank. Det bør også vurderes en analog grunnfondsbevismodell.»

Utvalget skal avgi sin utredning i løpet av januar 2007.

Det vil etter departementets oppfatning være naturlig å avvente sparebanknæringens egne vurderinger med hensyn til hvordan rammeverket bør utformes for å legge til rette for ønsket strukturutvikling for sparebankene.

Eventuelle innspill fra sparebanknæringen på bakgrunn av utredningsarbeidet vil utgjøre et viktig premiss for departementets videre arbeid, både i forhold til forberedelse av eventuelle forslag til lovendringer, og for behandling av enkeltsaker.