Ot.prp. nr. 11 (2006-2007)

Om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.)

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Forslag i kapittel 2 – forvalter­registrering

Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett og antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.2 Forslag i kapittel 3 – obligasjoner med fortrinnsrett

Forslaget innebærer en endring i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 underkapittel IV om «Obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje». Endringen innebærer i hovedsak at sikkerhet for obligasjonseiernes krav i form av pant erstattes med en fortrinnsrett til dekning i det sikkerhetsmassen utbringer ved en likvidasjon av kredittforetaket.

Forslaget er en endring av lov 13. desember 2002 nr. 77 (i kraft 1. januar 2004), som åpnet for kredittforetaks utstedelse av obligasjoner med pantesikkerhet i utlånsportefølje. Endringene som foreslås skal avhjelpe de problemene som er avdekket i det gjeldende regelverket, med sikte på at det skal bli enklere for kredittforetaket å oppnå gunstige innlån knyttet til obligasjoner med en preferert stilling. Ut over dette antas forslagene i denne proposisjonen ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det vises for øvrig til omtalen av de økonomiske og administrative konsekvensene av innføring av et rekelverk for særskilt sikrede obligasjoner i Ot.prp. nr. 104 (2001-2002).

9.3 Forslag i kapittel 4 – gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Den foreslåtte bestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 2-3 tredje ledd forutsetter at det uarbeides forskriftsbestemmelser.

Forslaget vil medføre visse administrative konsekvenser ved at ordningen med egnethetsprøve i større grad vil måtte tilpasses den enkelte søker.

Det har hittil ikke vært mange saker om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner for eiendomsmeglere.

Departementet legger til grunn at forslaget kun vil gi begrensede økonomiske konsekvenser, og at eventuelle økte utgifter for Kredittilsynet vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

9.4 Forslag i kapittel 5 – adgang til å innhente politiattest for ansatte i Norges Bank

Personer som søker arbeid i Norges Bank vil kunne bli pålagt å legge frem politiattest. Det skal imidlertid bare kunne rekvireres politiattest ved ansettelse, ved vesentlige endringer av en ansatts arbeidsoppgaver og for personer som utfører arbeid for en tjenesteleverandør til banken. Fornyet attest kan kreves hvert 3. år. Det er i dag gratis å få utferdiget politiattest. Lovforslaget vil kunne medføre at politiet må skrive flere politiattester.

Justisdepartementet opplyser at politiets kostnader knyttet til utstedelse av politiattest er ca. 200 kroner per politiattest. Norges Bank har omkring 600 ansatte. Selv om det skulle innhentes politiattest for alle ansatte i Norges Bank, vil de samlede kostnader til dette likevel bli begrenset.

Departementet legger til grunn at de totale samfunnsøkonomiske kostnader ved forslaget ikke vil bli store.

9.5 Forslag i kapittel 6 – forbud mot at banksjef er medlem av bankstyre og avvikling av fellesmøte styre/forstanderskap (sparebanker) og styre/representantskap (forretningsbanker) mv.

De foreslåtte endringene i sparebankloven og forretningsbankloven om forbud mot at daglig leder er medlem av styret og oppheving av fellesmøtet som lovpålagt organ antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning. Forslagene vil, som engangseffekt, kreve administrative tilpasninger i bankene.

9.6 Forslag i kapittel 7 – fradragsberettiget pensjonssparing for frilansere

Forslaget innebærer at frilansere gis en adgang til å opprette skattefavorisert pensjonsordning.

For likningsmyndighetene vil kontroll og annen oppfølging være i samsvar med de rutinene som gjelder for innskuddspensjon generelt. En adgang til frivillig pensjonssparing for frilansere vil derfor ikke representere økt arbeidsbyrde av særlig omfang for likningsmyndighetene. I den grad frilansere velger å benytte seg av adgangen til å opprette fradragsberettiget innskuddspensjon, vil dette føre til reduserte skatteinntekter.

Til forsiden