3 Kommuner med tospråklig navn
Regjeringen har ved kgl res (og med hjemmel i kommuneloven § 3 nr 3) fastsatt tospråklige navn på til nå fem kommuner. Av disse ligger fire i Finnmark fylke og én i Troms. Kommunene ligger alle innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jfr sameloven 3-1.
Kommunene med tospråklig navn er:
Gouvdageaidnu-Kautokeino (kgl res 03.07.1987)
Unjárga-Nesseby (kgl res 26.04.1989)
Kárásjohka-Karasjok (kgl res 29.01.1990)
Deatnu-Tana (kgl res 29.05.1992)
Gáivuotna-Kåfjord (kgl res 04.01.1994)
Til behandling i Kommunal- og regionaldepartementet foreligger søknad fra Porsanger kommune (den siste av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk) om trespråklig navn på kommunen; altså norsk, samisk og kvensk/finsk. Kommunestyret har tilrådd at følgende kommunenavn blir fastsatt ved kgl res: Porsanger-Porsángu-Porsanki.
Regjeringens vedtak i sakene om tospråklige kommunenavn er basert på lokale initiativ fremmet gjennom nær enstemmige kommunestyrevedtak og bred tilslutning gjennom høringsprosessene. Regjeringen har lagt stor vekt på den betydning offisielle tospråklige navn på kommunene i dette område har for å fremme det samiske språk og bevare etnisk identitet.
Ved fastsettelsen av tospråklige kommunenavn er det etablert praksis for å sette det samiske navnet først, selv om navnene er likestilte. Det er også etablert en fast praksis for den samiske formen og den norske formen i kommunenavnet knyttes sammen til ett egennavn med bindestrek imellom, sml opplistingen ovenfor. Et tospråklig kommunenavn innebærer derfor at kommunen fortsatt har ett egennavn, men nå bestående av en samiskspråklig del og en norskspråklig del.
Norsk språkråd og Samisk språkråd tok i et felles brev 12.09.1994 til orde mot denne praksis som stridende mot både samiske og norske språktradisjoner. Språkrådene foreslo i stedet en likestilling av de samiske og de norske navn som offisielle kommunenavn, f.eks Deatnu eller Tana.
I brev 15.10.1996 til de to språkrådene svarte det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet bl.a.:
«...Det er riktig at dobbeltnavnene ikke har tradisjon i norsk eller samisk språk. Imidlertid har man ved navneendringsvedtakene ikke ment å opprettholde tradisjoner, men derimot å skape nye, hvor det samiske språket kommer tydeligere fram enn det som har vært tilfelle tidligere. Ved å gi kommunene dobbeltnavn har man latt dette hensynet gå foran de språkfaglige innvendinger som språkrådene viser til... Departementet finner det ikke hensiktsmessig å ta navnevedtakene opp til fornyet vurdering...»
I et brev til Fylkesmannen i Finnmark samme dag har Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt følgende veiledning om praktiseringen av dobbeltspråklige kommunenavn:
«...Ved endring av kommunens navn fra ettspråklig til norsk til tospråklig samisk-norsk har man ønsket å likestille samisk og norsk språk og kultur gjennom å synliggjøre begge språkene i kommunenavnet. Det ble forutsatt at bruk av tospråklige kommunenavn i forvaltningen vil ha signalverdi og informasjonseffekt og på sikt medvirke til likestilling av samisk og norsk språk. Det er de to språkene som er blitt likestilt i navnevedtaket. Kommunen har ett tospråklig navn, ikke to likestilte navn på forskjellige språk...
For å oppnå synliggjøring, er det riktig at det tospråklige navnet brukes mest mulig. Departementet mener derfor at fylkesmannen og de øvrige regionale og lokale, statlige etater bør være konsekvente i bruken av det tospråklige navnet når kommunen omtales, selv om etaten skriver på norsk. I muntlig sammenheng antar vi det vil falle de fleste mest naturlig å bruke den halvdelen av navnet som tilsvarer det språket man snakker.
Det tospråklige navnet, f.eks. Deatnu-Tana, er det offisielle kommunenavnet. Av dette følger at det tospråklige navnet bør brukes når offentlig forvaltning, herunder kommunal og fylkeskommunal forvaltning, omtaler kommunen ved navns nevnelse i adresser, lister, statistikker, på grenseskilt, brevhoder, overskrifter osv. Det bør også brukes i omtalen av de av kommunens egne organer og etater som bruker kommunens navn som en del av sitt navn.
I norskspråklig tekst er dette uproblematisk, men vi er klar over at noen vil synes det er problematisk å skrive »Deatnu-Tana gielda" fordi egennavnet Deatnu skal bøyes i genitiv og skrives Deanu foran gielda. Så langt vi kan se, hadde den beste språkfaglige løsningen vært at de aktuelle kommunene fikk to likestilte valgfrie navn. Når denne løsningen allikevel ikke ble valgt, var det fordi de mest tungtveiende hensyn talte for at en kommune bare skal ha ett offisielt navn. Det er ikke ønskelig at det skapes uklarhet med hensyn til kommuners identitet. To offisielle navn kan lett skape usikkerhet utad om hva kommunen egentlig heter og i mange sammenhenger usikkerhet med hensyn til hvilken kommune man har å gjøre med.
Vi har inntrykk av at det er ulike oppfatninger av hva som er «riktig» bruk av tospråklig kommunenavn. Det vil si i hvilke sammenhenger det offisielle navnet må brukes. På bakgrunn av at det synes umulig å finne en ideell løsning som tar hensyn til de språkfaglige problemene og at det finnes flere mulige løsninger, må det ut øves et visst skjønn når det gjelder den daglige bruken av navnet og i valg av praktiske løsninger. Vurderingen må legge vekt både på målet om synliggjøring av samisk språk og på kravet til entydig identifisering av kommunen. I praksis vil vurderingen også bli påvirket av lokal tradisjon og lokaloppfatning av hva som er ønskelig...»