5 Departementets endelige vurdering og forslag

Spørsmålet om endring av fylkesnavnet for Finnmark har vært oppe tidligere (1988-89). Bakgrunnen den gang var en henvendelse fra Kautokeino sameforening om å bytte fylkesnavn til Sámifylka, fordi man mente at bruken av «finn» for same var uheldig. Fylkesmannen i Finnmark sendte den gang saken på høring til kommunene i fylket. Så godt som alle avviste forslaget.

Finnmark fylkesting har i ettertid og med stort flertall gått inn for en endring til tospråklig fylkesnavn.

Ved kgl res har Regjeringen med hjemmel i kommuneloven § 3-3 til nå besluttet å gi fem av kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk dobbeltpråklige kommunenavn.

Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven § 110a, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelse av Sametinget er alle signal om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Departementet har derfor sett det som naturlig at samisk og norsk språk likestilles i den kommunale, fylkeskommunale og statlige forvaltning. Det kulturvern som ligger i bruk av samiske betegnelser er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet. Tospråklige kommunenavn og fylkesnavn i områder der samisk språk og kultur står sterkt, vil være av betydning i denne sammenheng.

Finnmark fylke har samisk særpreg og samisk språk og kultur er fremtredende. Størstedelen av forvaltningsområdet for samisk språk hjemlet i sameloven ligger i Finnmark fylke. Forvaltningsområdet dekker fem av fylkets 19 kommuner.

Departementet er på denne bakgrunn kommet til at Finnmark bør gis tospråklig norsk og samisk fylkesnavn.

Enkelte av høringsinstansene har pekt på at fylkesnavnet - i tillegg til norsk og samisk - også bør få en kvensk/finsk form. Det er vist til kvenenes status som nasjonal minoritet i Norge, særlig lokalisert til Finnmark, og med eget minoritetsspråk. Det er pekt på at synliggjøring av kvensk kultur gjennom offentlig bruk av både stedsnavn og administrative navn vil være viktige bidrag til styrking av en positiv identitet for alle finnmarkinger som føler tilknytning til det kvenske. Departementet er enig i at det generelt er viktig å fremme bruken av kvenske/finske stedsnavn i offentlige sammenhenger, men finner ikke nå å ville fremme forslag om å innarbeide den kvenske navneformen i det offisielle fylkesnavnet. Noe slikt initiativ er heller ikke tatt de regionale myndigheters side. Så langt er heller ikke noen av kommunene i Finnmark gitt offisielt navn som inneholder den kvenske/finske navneformen.

Når det gjelder spørsmålet om dobbeltspråklig eller tospråklig fylkesnavn, har departementet i sitt endelige forslag lagt avgjørende vekt på de samstemmige innvendinger som i høringsrunden har kommet fra de språkfaglig hold. Dette innebærer at det nå fremmes forslag om tospråklig navn på Finnmark fylke; den norske navneformen og den samiske navneformen: Finnmark eller Finnmárku.

Navneformene er likestilte. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der det norske språk brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der det samiske språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv, skal derimot begge navneformer brukes.

Fylkesnavn er egennavn. Begreper som fylke, fylkeskommune og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ. Ved bruk av den samiske navneformen vil man således stå fritt til å benytte det kasus som etterfølgende ord krever.

I beslutningene om dobbeltspråklige kommunenavn er den samiske del av navnet plassert først. Det har ikke ligget noen prinsipiell vurdering til grunn for valget av rekkefølge. Den rekkefølge som er benyttet, gjenspeiler ingen prioritering mellom de enkelte delene av kommunenavnet. Hensikten med tospråklige kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk i denne sammenheng. Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og norske formen av fylkesnavnet, har fylkestinget gått inn for å plassere den norske formen først. Departementet er enig i at dette bør legges til grunn ved fastsettingen av fylkesnavnet. Forholdet mellom samisk og norsk språk og kultur er ikke så sterkt i favør av det samiske når en ser fylket under ett sammenliknet med situasjonen i forvaltningsområdet for samisk. Det fremstår derfor som naturlig å velge en annen løsning ved sammensetning av fylkesnavnet enn den etablerte praksis for fastsetting av kommunenavn innenfor forvaltningsområdet. Det er også grunn til å peke på rekkefølgen i det foreslåtte tospråklige fylkesnavnet nå fremstår som mindre vesentlig enn hva tilfellet er ved de etablerte enhetlige doble kommunenavn.

Regjeringen legger til grunn at en bør etablere mest mulig lik praksis når det gjelder etablering av de offisielle administrative inndelingsnavn på kommuner og fylker. Dersom Stortinget slutter seg til forslaget om det tospråklige fylkesnavn på Finnmark, vil Regjeringen derfor overveie å endre de dobbeltspråklige kommunenavn i samsvar med den løsning som velges for fylkene etter inndelingsnavneloven. I samsvar med kommunelovens bestemmelser vil de berørte kommunene få uttale seg om dette på forhånd.

Det bør overlates til Kongen å fastsette tidspunktet for ikrafttredelse av lovendringen.