8 Saksbehandlingsregler

8.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslo at Politidirektoratet skal bistå den som søker om å få benytte fiktiv identitet, under saksforberedelsen. I dette ligger at direktoratet skal bistå med å innhente og tilrettelegge den informasjon som er av betydning ved vurderingen av søknaden.

Arbeidsgruppen foreslo videre at avgjørelsesmyndigheten i saker om fiktiv identitet skal ligge i Politidirektoratet. Dette er en annen løsning enn den som er valgt i Sverige, hvor Stockholm tingsrätt har denne kompetansen. Arbeidsgruppen begrunner sitt valg med at vedtaket da gis et forvaltningsmessig preg. Videre vil Politidirektoratet uansett ha tilrådingskompetanse overfor retten og man må forvente at retten vil følge det råd Politidirektoratet gir - særlig siden det ligger en trusselvurdering til grunn for rådet.

Videre ble det foreslått at forvaltningslovens regler skulle gjelde, men at det ikke skulle være adgang til å påklage Politidirektoratets avgjørelse.

Når beslutning om tillatelse til å benytte fiktiv identitet er tatt, foreslo arbeidsgruppen videre at Politidirektoratet skal ha ansvaret for å påse at de nye opplysninger raskt registreres i folkeregisteret og at de gamle opplysninger avregistreres.

8.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser har uttalt seg om saksbehandlingen, beslutningsmyndighet og klageadgang.

Norges Røde Korsuttaler at det bør være anledning til å klage over et eventuelt avslag på en søknad om å få benytte fiktiv identitet. I uttalelsen fremheves videre at det er behov for at politiet får klare rutiner for hvordan voldsutsatte personer skal hjelpes og følges opp.

Politidirektoratetuttaler at søknad om fingerte personopplysninger bør rettes til direktoratet via lokalt politidistrikt som skal forberede saken. På den måte antas at saksbehandlingstiden vil bli kortest mulig. For øvrig er direktoratet enig i det forslag som arbeidsgruppen la frem, nemlig at beslutningsmyndighet skal tilligge direktoratet og at det ikke skal være klageadgang. Politidirektoratet fremhever at det bør utarbeides et felles nordisk vitnebeskyttelsesprogram.

Juridisk rådgivning for kvinner JURKforeslår opprettelse av et sentralt organ som skal ha eksklusiv beslutningsmyndighet vedrørende alle tiltak som har til formål å beskytte trusselutsatte personer. En slik sentral nemnd vil bidra til større kompetanse på området og sikre rettsenhet og større forutsigbarhet. Denne nemnda bør også tillegges kompetanse til å avgjøre søknader om identitetsbytte ved fingerte personopplysninger.

8.3 Departementets vurdering

8.3.1 Saksforberedelsen/omfang av vedtak

Departementet foreslår at Politidirektoratet pålegges ansvaret for å utrede disse sakene. Det lokale politidistrikt bør bli pålagt å bistå direktoratet med saksforberedelsen. Dette vil bli nærmere beskrevet i en instruks for forberedelsen av slike saker.

Som nevnt ovenfor under pkt. 6.3.3, kan man forvente en lang rekke praktiske problemer. Den enkelte polititjenestemann som skal forberede saken for Politidirektoratet, og som har den primære kontakt med søker, må derfor foreta en utredning av vedkommendes liv. Som påpekt av Datatilsynet vil det bli samlet inn mange opplysninger om vedkommende, og politiet er her avhengig av at vedkommende samarbeider. I praksis betyr det at vedkommende samtykker til denne innsamling av opplysninger. Søkers liv må klarlegges slik at flest mulig praktiske problemer kan forutsees og løses før den fiktive identitet tas i bruk. For at det ikke skal oppstå utilsiktede rettsvirkninger som følge av bruk av fiktive opplysninger, vil det kunne være nødvendig å «fabrikkere» en historikk for vedkommende for å sikre videreføring av rettigheter og plikter fra den reelle identiteten. Siden fiktive personopplysninger ikke bør tas i bruk i større omfang enn nødvendig, må det i denne innledende undersøkelse også søkes klarlagt hvilke endrede opplysninger som det er nødvendig å legge inn i folkeregisteret.

Rapport med nødvendig dokumentasjon til grunnlag for trusselvurderingen forutsettes innsendt til Politidirektoratet med lokalt politidistrikts innstilling til selve saken. Fiktive personopplysninger og omfanget av disse (evt. foreldres fødselsdato i tillegg til personnummer og eget navn etc.) fastsettes da av direktoratet i samråd med søker.

Ved positivt vedtak skal det lokale politidistrikt ikke informeres om hvilken identitet søker blir tildelt, og heller ikke om hvor søker bosetter seg.

8.3.2 Beslutningsmyndighet - klageadgang

Departementet er enig i arbeidsgruppens vurdering og foreslår at kompetanse til å avgjøre sakene legges til Politidirektoratet.

Det å gi en person tillatelse til å bruke fiktiv identitet fremstår som en forvaltningsoppgave mer enn en domstolsoppgave. Politiet vil uansett ha en innstillende myndighet i forhold til trusselvurderingen og politiets vurdering her vil en domstol vanskelig kunne overprøve.

Ved å legge avgjørelsen til Politidirektoratet, er det også mulig å begrense kretsen av personer som vet hvilken identitet en person er blitt tildelt til et minimum.

Dette er en forvaltningsavgjørelse og forvaltningslovens regler gjelder. Adgangen til å påklage et vedtak er en viktig rettssikkerhetsgaranti, og departementet foreslår derfor at Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justisdepartementet.

8.3.3 Registrering av fingerte personopplysninger og avregistrering av de reelle personopplysninger

Når det er fattet vedtak om bruk av fiktive personopplysninger, skal disse registreres i folkeregisteret så raskt som mulig. I samme omgang avregistreres de reelle personopplysninger knyttet til søkeren. Registreringen av de nye opplysninger må skje slik at det ikke ut fra disse er mulig å avdekke personenes reelle identitet. Avregistrering og registrering av personopplysninger reiser flere problemstillinger og fremgangsmåten må drøftes nærmere med berørte myndigheter,

De fiktive personopplysninger kan ikke tas i bruk før registrering er gjennomført.

Den reelle identitet blir avregistrert ved at personen registreres som utvandret. Den nye identitet registreres ved at personen registreres som innvandret. I forbindelse med den instruks som skal utarbeides, vil det bli nærmere utredet hvordan dette kan formidles til etater som har behov for opplysninger fra tidligere - for eksempel folketrygden og eventuelle medisinske opplysninger.

Når de fiktive personopplysninger er tatt i bruk, har Politidirektoratet fortsatt en plikt til å yte bistand. Både den som benytter de fiktive personopplysninger og andre som har rettmessig grunn til å komme i kontakt med vedkommende, har rett til hjelp fra direktoratet.

8.3.4 Taushetsplikt

Politiets taushetsplikt er regulert i forskjellige regelverk. I straffeprosessloven §§ 61 a - 61 e reguleres politiets taushetsplikt vedrørende opplysninger politiet er kjent med ved behandling av straffesaker. For politiets øvrige virksomhet gjelder strafferegistreringslovens § 8 og forvaltningsloven §§ 13 - 13 f, som suppleres av politilovens § 24.

Forberedelse av sak om fiktiv identitet vil høre under politiets forvaltningsmessige arbeid. Ansatte i politi og påtalemyndighet vil ha taushetsplikt om det de i forbindelse med sakens behandling får vite etter forvaltningslovens § 13. I den utstrekning saksforberedelsen vil involvere opplysninger fra straffesaker eller fra politiets etterretning, vil taushetsplikten følge av de øvrige regelsett som pålegger politiet taushetsplikt.

Etter departementets forslag skal politiet under saksforberedelsen kunne kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige myndigheter. Det vil sannsynligvis også måtte gjøres kjent for personer som ikke er underlagt taushetsplikt som offentlig ansatte, at en sak om fiktiv identitet forberedes. Det kan skje i forbindelse med avslutning/opprettelse av konti i bank, i kommunikasjon med forsikringsselskaper, private leger, advokater og ellers privatpersoner som arbeidsgivere og boligformidlere/utleiere. Det tas sikte på at svært få personer skal være kjent med både den reelle og den fiktive identitet. Imidlertid kan det være påkrevd å gjøre kjent at en person vil få ny identitet, eller at en identitet er fiktiv - og i noen tilfelle kan både den reelle og den fiktive identitet bli avslørt til samme person. Det er i så fall påkrevd at vedkommende bevarer taushet om det han/hun har fått vite.

Departementet foreslår en tilføyelse i politilovens § 24 annet ledd. Denne er plassert som bestemmelsens tredje punktum. Etter denne bestemmelse kan politiet pålegge personer taushetsplikt både i forbindelse med informasjonshenting og dersom den reelle identitet avsløres.

8.3.5 Straffeansvar

Det vises til ovenstående punkt om taushetsplikt. Eventuelle brudd på en slik pålagt taushetsplikt må være straffesanksjonert. Departementet foreslår at straffelovens § 132 b utvides med en henvisning til politilovens § 24.