1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Enkelte personer bruker vold eller truer med å bruke vold, enten for å få andre til å innrette seg etter voldsutøverens ønske eller som en form for hevn/«straff». Mye tyder på at dette er et økende problem i samfunnet.

Departementet legger her frem forslag til endringer i politiloven som kan bidra til å gi trusselutsatte personer et bedre vern. Det er imidlertid et paradoks at det er den truede som på denne måten må bære byrden ved å måtte tåle store inngrep i sitt dagligliv og sin faktiske bevegelsesfrihet og ikke den eller de personene som faktisk forårsaker den uholdbare situasjonen.

Departementet foreslår at det, i ekstraordinære tilfelle, skal åpnes adgang for en truet person til å etablere fiktiv identitet. Etter forslaget skal vedkommende få tildelt et nytt fødselsnummer, det vil si at både fødselsdatoen (de seks første sifrene) og personnummeret (de fem siste sifrene) skal kunne endres. Samtidig kan det innvilges navneendring og for øvrig foretas så omfattende endringer i de øvrige opplysninger som er registrert i folkeregisteret, som man finner påkrevet. Personen registreres med de fingerte personopplysningene i folkeregisteret. Derfra føres disse nye personopplysningene videre til de ulike offentlige myndigheter og private foretak på vanlig måte. Personens reelle identitet avregistreres samtidig i folkeregisteret. Av folkeregisteret vil det ikke kunne leses at vedkommende benytter fingerte personopplysninger. Det vil heller ikke via folkeregisteret være mulig å koble de nye personopplysninger til vedkommendes reelle identitet.

Det foreslås at rett til å benytte fingerte personopplysninger også kan gis andre som bor i samme husstand som den trusselutsatte. Dette innebærer i prinsippet at også barn kan benytte fingerte personopplysninger, og vil normalt være en nødvendighet dersom barna bor sammen med den trusselutsatte.

Det er i flere høringsuttalelser fremholdt at trusselutsatte kvinner i mange tilfelle har barn med forfølgeren. De problemer som da kan oppstå i forhold til bl.a. samværsrett og bidragsplikt, er ikke ferdig utredet. Justisdepartementet vil forelegge disse problemstillinger for Barne- og familiedepartementet, som arbeider med familiemeldingen som ventes fremmet ved årsskiftet 2002-2003. Selv om de regler som her foreslås også gjelder for personer med barn, ser departementet at det kan være vanskelig for disse personer å gjøre bruk av reglene før rettstilstanden omkring barns rettigheter i denne sammenheng er klarlagt.

Det er knyttet en lang rekke ulemper og praktiske problemer til et identitetsbytte. Departementet foreslår derfor at vilkårene for å benytte fingerte personopplysninger skal være at en person er utsatt for alvorlige trusler og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne gi personen tilstrekkelig vern. Spesielt viktig er imidlertid at et så vidtgående tiltak som dette benyttes i forståelse med den trusselutsatte, og slik at ulempene kan reduseres. Slike tiltak bør dessuten benyttes sammen med tiltak som begrenser handlingsfriheten til den som utøver vold og/eller fremsetter trusler, for eksempel besøksforbud. Retten til bistand fra Politidirektoratet må være reell, det vil si lett tilgjengelig, adekvat og tilstrekkelig.

Før lovforslaget kan tre i kraft er det en rekke praktiske spørsmål som må avklares med andre myndigheter. Dette gjelder ikke minst i forhold til skatte-, lignings- og trygdemyndighetene, hvor det kan være behov for regel- og rutineendringer. Ved tildeling av fiktiv identitet, må det påses at fullbyrdelse av løpende og eventuelt fremtidige rettskrav mot vedkommende kan gjennomføres til tross for identitetsbyttet. Det er også viktig at vedkommende oppebærer sine trygderettigheter og at dobbeltutbetalinger unngås.

Som nevnt ovenfor, er forslaget om fiktiv identitet vanskelig å gjennomføre for personer som har barn med forfølgeren uten at det griper inn i forfølgerens rettigheter etter barneloven. Selv om det finnes adgang til å gjøre unntak fra hovedreglene i de aktuelle bestemmelsene, vil det være nødvendig å foreta endringer i barneloven, eventuelt endre praksis, før bestemmelsene om fiktiv identitet kan benyttes fullt ut for denne gruppen. Uten endringer på barnelovens område, vil det være en enkel sak for forfølgeren å spore opp personen med fiktiv identitet gjennom samvær med barna. Også retten til opplysninger etter barneloven § 50, som er uavhengig av del i foreldreansvaret eller samværsrett, vil kunne medføre at en fiktiv identitet ikke får tilsiktet beskyttelsesvirkning. De forpliktelser som følger av FNs Barnekonvensjon til å høre barnets mening, og først og fremst ta hensyn til hva som gavner barnet best, må oppfylles også når det gjelder de ekstreme livssituasjoner som drøftes her.

Det må også nevnes at samme problemstillinger gjør seg gjeldende dersom den trusselutsatte har omsorg for barn som hun har med andre enn forfølgeren, idet disse barnas far vil ha et rettmessig krav på informasjon og vanligvis også samvær med sine barn - et forhold som gjør et betydelig innhugg i den beskyttelse morens fiktive identitet skal gi.

Det vises for øvrig til kap. 6.2. om høringsinstansenes syn og kap. 6.3.3. om ulemper og komplikasjoner i forbindelse med identitetsbytte.

I forslaget legges det opp til at gjennomføringen av identitetsbytte skal skje ved at den reelle identiteten avregistreres i folkeregisteret og personen registreres som utvandret. Den nye identiteten registreres ved at vedkommende registreres som innvandret. Hvorvidt denne ordningen får betydning for utlendingssaker og om hvordan en fiktiv identitet skal registreres i utlendingsregisteret, må avklares med utlendingsmyndighetene.