2 Bakgrunnen for lovforslaget.
Regjeringen la i februar 2000 fram handlingsplanen «Vold mot kvinner». Handlingsplanen beskriver den private volden med hovedvekt på vold mot kvinner i familien. I handlingsplanen foreslås en rekke tiltak, bl.a. med sikte på å forebygge vold og med sikte på å sikre voldsofrene nødvendig støtte og oppfølging. Ett av de tiltak som foreslås, er å utrede nærmere spørsmålet om økt personopplysningsvern for personer utsatt for alvorlig vold og trusler. Bakgrunnen for dette beskrives nærmere i handlingsplanen på side 40, der det uttales:
«Mange kvinner som har brutt ut fra voldelige samliv opplever at mannen fortsetter å utøve vold og fremsette trusler. Gjerningsmannen finner frem til kvinnen selv etter at hun har flyttet eller tatt andre forholdsregler for å holde seg skjult.
Etter gjeldende rett har en person få muligheter for å sikre at personopplysninger ikke blir kjent for andre. Dersom man har kjennskap til en annen persons personnummer, er det forholdsvis enkelt å søke seg frem til andre opplysninger som for eksempel bopel, nytt navn m.v.
I utgangspunktet pålegger folkeregisterloven taushet om private forhold. Som private forhold regnes imidlertid ikke en persons fulle navn, personnummer adresse m.m., såfremt ikke slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Slike opplysninger kan utleveres til personer og private institusjoner når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter.
Det er anledning til å søke om at adresse ikke skal oppgis til private personer eller institusjoner. Utover dette er det i dag ikke hjemmel for å treffe tiltak med hensyn til personopplysninger. Etter gjeldende rett er det ikke mulig å få et nytt eller fingert personnummer, med den begrunnelse at man blir utsatt for vold eller trusler. I henhold til dagens regler er det kun adgang til å få nytt personnummer dersom det hefter feil ved personnummeret eller etter kjønnsskifte.
Bedre vern om personopplysninger, og eventuelt skifte av personnummer, krever regelendringer. Mange voldsofre oppfatter et sterkere vern av personopplysninger som en trygghetsfaktor, og det vil bli tatt initiativ til en nærmere vurdering av spørsmålet.»
På bakgrunn av dette ble følgende foreslått som tiltak 7 i handlingsplanen:
«Spørsmålet om økt personopplysningsvern, herunder nytt personnummer for personer utsatt for alvorlig vold og trusler, skal utredes nærmere.
Spørsmålet om endring av reglene om beskyttelse av personopplysninger ble også tatt opp av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier mv.). På side 70 i proposisjonen uttaler Justisdepartementet følgende om dette:
«På bakgrunn av høringsrunden er departementet kommet til at det kan være grunn til å vurdere nærmere om folkeregisterforskriften bør endres. Det bør også utredes om adgangen til å beskytte personopplysninger bør utvides og om det i ekstreme tilfeller bør åpnes adgang for at en person får nye personopplysninger.
Disse spørsmålene bør vurderes i en bredere sammenheng enn det som er temaet for proposisjonen her. Departementet vil derfor ta initiativ til at det blir nedsatt et utvalg for å vurdere spørsmålet.»
Som en oppfølging av handlingsplanen «Vold mot kvinner» og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000), ble det av Justisdepartementet høsten 2000 nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede spørsmål om eventuelle endringer i reglene om vern av personopplysninger for å styrke beskyttelsen av trusselutsatte personer.
Gruppen besto av seniorrådgiver Line Nersnæs og førstekonsulent Petter Ringnes, Justisdepartementet, avdelingsdirektør Harald Hammer, Sentralkontoret for folkeregistrering og seniorrådgiver Hans Peter Lødrup, Finansdepartementet. Gruppen fremla et høringsnotat 6. april 2001. I tillegg til å foreslå noen mindre endringer i forskriftene om folkeregisterføring, forslo gruppen at det etableres en adgang for personer i svært spesielle og utsatte situasjoner til å få tildelt nytt personnummer; en fiktiv identitet. Gruppen fremla også et utkast til lovtekst.
Arbeidsgruppens notat ble 23. mai 2001 sendt på høring til følgende adressater:
Departementene
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Likestillingssenteret
Likestillingsombudet
Regjeringsadvokaten
Politidirektoratet
Politiets fellesforbund
Norges lensmannslag
Politihøgskolen
Kriminalpolitisentralen
Norges Juristforbund
Datatilsynet
Alternativ til Vold
Høyesterett
Frostating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Hålogaland lagmannsrett
Oslo byrett
Asker og Bærum herredsrett
Stavanger byrett
Bergen byrett
Trondheim byrett
Sorenskriveren i Orkdal
Nord-Troms herredsrett
Den norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-buss
Politiembetsmennenes Landsforening
Skattedirektoratet
Sentralkontoret for folkeregistrering
Brønnøysundregistrene
Rikstrygdeverket
Barneombudet
Advokat Eva Frivold
Statens datasentral A/S
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Redd Barna
Senter for kvinneforskning
Krisesentersekretariatet
Norsk Krisesenterforbund
Trondheim Krisesenter
DIXI ressurssenter for voldtatte
Kompetansesenter for voldsofferarbeid
Norges Kvinne- og familieforbund
Kirkelig ressurssenter for mishandlede kvinner
Kvinneuniversitetet på Løten
Kvinneuniversitetet i Nord
Norges Røde Kors
MiRA senteret
Innvandrernes landsorganisasjon
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
FOKUS
Oslo krisesenter
Høgskolen i Oslo
Statistisk sentralbyrå
Høringsfristen var satt til 23. august 2001. Det ble gitt fristforlengelse til noen av høringsinstansene. Innen utgangen av september 2001 hadde de som svarte avgitt sine uttalelser.
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader til høringsnotatet:
Barne- og familiedepartementet
Barneombudet
Lovavdelingen i Justisdepartementet
Likestillingssenteret
Likestillingsombudet
Datatilsynet
Alternativ til Vold
Politidirektoratet
Juridisk rådgivning for kvinner
Skattedirektoratet
Brønnøysundregistrene
Rikstrygdeverket
Krisesentersekretariatet
Norsk Krisesenterforbund
Kompetansesenter for voldsofferarbeid
Norges Røde Kors
Høgskolen i Oslo
Flere høringsinstanser kommenterte arbeidsgruppens forslag om å begrense offentlige myndigheters mulighet for å få opplysninger om personer som ble identifisert bare med fødselsnummer. Dette forslag behandles ikke nærmere i denne proposisjonen.
Følgende instanser har gitt uttrykk for at arbeidsgruppens forslag støttes uten at det gis nærmere kommentarer til forslaget om å kunne benytte fiktiv identitet:
Politiets materielltjeneste
DIXI kompetansesenter
Krisesenteret i Trondheim
Politiembetsmennenes Landsforening
Den norske Advokatforening.
Borgarting lagmannsrett har besvart henvendelsen med at domstolen ikke har kommentarer, idet de spørsmål som er tatt opp ikke berører lagmannsretten.
Riksadvokaten viste til at det var foreslått opprettet et utvalg som i bredere perspektiv skulle vurdere bekjempelsen av trusler, og foreslo at forslaget skulle behandles av den gruppen og i en større sammenheng.
Hovedinntrykket etter høringen er at de instanser som har svart, gir sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag om at det bør innføres en adgang til å bruke fiktiv identitet. Fra flere hold, blant annet fra Barneombudet og fra DIXI ressurssenter, påpekes imidlertid at de spørsmål som oppstår når det er barn involvert, må avklares.