3 Avkortning av alderspensjon mot arbeidsinntekt før fylte 70 år - folketrygdloven § 19-6

3.1 Bakgrunn. Gjeldende rett

Alderspensjon fra folketrygden kan ytes til den som er fylt 67 år, se folketrygdloven § 19-4 første ledd. Det er likevel først fra fylte 70 år at pensjonen anses fullt ut opptjent og at det foreligger en ubetinget rett til pensjon. Mellom 67 og 70 år skal alderspensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Etter folketrygdloven § 19-6 andre og tredje ledd kan pensjonister som er mellom 67 og 70 år ha en pensjonsgivende årsinntekt på opptil to ganger folketrygdens grunnbeløp (dvs kr. 133.624 pr. 1. mai 2007) uten at alderspensjonen blir redusert. Pensjonen (uten ektefelletillegg og barnetillegg) reduseres med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet. En som har en alderspensjon på 175 000 kroner vil kunne tjene om lag 570 000 kroner før pensjonen faller helt bort. Til en person som har fylt 70 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har.

Det opptjenes pensjonspoeng på vanlig måte av inntekt pensjonisten har i årene han eller hun fyller 67, 68 og 69 år. Disse pensjonspoengene inngår i beregningsgrunnlaget for pensjonen fra fylte 70 år. All opptjening av rettigheter til pensjon er da avsluttet. Fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 70 år, fastsettes det således ikke pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.

Bestemmelsene om avkortning av alderspensjon før fylte 70 år har vært endret to ganger de siste ti årene. Fram til 1. januar 1997 ble pensjonen redusert med 50 prosent av pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet, og det gjaldt en begrensningsregel som innebar at summen av alderspensjon og pensjonsgivende inntekt ikke kunne overstige tidligere inntekt. Fra 1. januar 1997 ble reglene endret som følge av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-95)) og stortingsbehandlingen av den (Innst. S. nr. 180 (1995-96)). Reduksjonssatsen ble endret til 40 prosent, og begrensningsregelen i forhold til tidligere inntekt ble opphevet. Fra 1. januar 2002 ble fribeløpet hevet til to ganger grunnbeløpet, se Ot.prp. nr. 4 (2001-2002). Formålet med de nevnte endringene var å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, og at de skulle få mer igjen for arbeidsinnsatsen.

3.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at alderspensjon ikke skal avkortes mot arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 68 år. Hensikten er å legge bedre til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid.

Den sterke oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har ført til stor etterspørsel etter arbeidskraft og markert nedgang i arbeidsledigheten, og det arbeides langs mange linjer for å øke tilgangen på arbeidskraft. Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og det er viktig å stimulere til økt arbeidsinnsats blant eldre.

Det er flere forhold som påvirker beslutningen om å stå i arbeid til etter fylte 67 år. Lønnsomhetsbetraktninger vil være blant disse. Departementet er kjent med at reglene om inntektsprøving oppleves som et hinder for å fortsette i yrkeslivet etter oppnådd pensjonsalder. Ved å legge til rette for fri kombinasjon av arbeid og pensjon for 67-åringer, vil det bli langt mer lønnsomt for denne gruppen å fortsette i arbeid.

Når pensjonsreformen trer i kraft, vil det bli mulig å ta ut hel eller delvis pensjon i kombinasjon med videre yrkesdeltakelse uten at pensjonen avkortes. En slik fleksibilitet vil legge godt til rette for økt deltakelse fra eldre i arbeidslivet. Departementet mener at man allerede nå bør legge til rette for å øke fleksibiliteten i dagens pensjonssystem og dermed stimulere eldre til å stå lengre i arbeid.

Departementet viser til forslaget om endring av folketrygdloven §§ 19-4 og 19-6.

3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2008. Inntekt opptjent etter dette tidspunktet skal ikke medføre reduksjon i pensjonen til personer mellom 67 og 68 år.

Merutgiftene for folketrygden anslås til 205 millioner kroner på årsbasis. Anslaget er basert på at de 67-åringene som i dag får redusert pensjon på grunn av inntektsprøvingsreglene (inntekt over 2G) og de som får avkortet hele pensjonen, kan ta ut en gjennomsnittlig full pensjon i tillegg til arbeidsinntekten som følge av endringen. Dette antas å medføre økte pensjonsutgifter for disse gruppene på henholdsvis 130 millioner kroner og 75 millioner kroner.

De økte pensjonsutgiftene er brutto merutgifter for folketrygden. I likhet med arbeidsinntekt er pensjon skattbar inntekt. Økte pensjonsutgifter på 205 mill. kroner er anslått å medføre økte skatteinntekter på om lag 80 millioner kroner.

Opphevingen av avkortingsreglene innebærer at 67-åringer som i dag får avkortet sin pensjon vil få utbetalt full pensjon ved siden av arbeidsinntekten, mens de som har innrettet seg etter fribeløpet på 2G vil kunne øke sine inntekter uten at pensjonen blir avkortet. For enkelte vil endringen kunne motivere til å arbeide enda mer, mens andre kan ønske å arbeide mindre siden den økte pensjonen vil kompensere for en eventuell reduksjon i arbeidsinnsats.

Personer som nærmer seg pensjonsalder vil kunne planlegge videre yrkesdeltakelse uten å forholde seg til regler om avkorting. Det er ikke alle som har mulighet for å tilpasse arbeidsinnsatsen til et gitt fribeløp. Dersom disse kan fortsette å arbeide i sin nåværende jobb uten å måtte forholde seg til avkortingsregler, vil det kunne påvirke beslutningen om å stå lenger i arbeid. Departementet legger til grunn at endringen vil ha størst effekt for den gruppen som ennå ikke har innrettet seg på pensjonisttilværelsen og som kan tenke seg å stå noe lengre i arbeid enn i dag.

Departementet legger til grunn at endringen samlet sett vil ha en positiv effekt på arbeidstilbudet.

Endringen vil innebære noe merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten. Blant annet blir det nødvendig å informere berørte pensjonister om de nye reglene.