6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gode regnskapsregler er viktig for å gi tilstrekkelig relevant informasjon til andre markedsaktører og til myndighetene. Myndighetene er avhengig av god informasjon for å ivareta kontrollhensyn på en tilfredsstillende måte. Samtidig medfører det kostnader for de regnskapspliktige å frambringe slik informasjon. Ved utarbeidelse av regnskapslovgivningen har det vært lagt stor vekt på å avveie fordelen for markedsaktører og myndigheter av den informasjon frambringes mot kostnadene for de regnskapspliktige.

Finansdepartementet legger til grunn at endring av regnskapsloven § 9-2 første ledd annet punktum som forlenger overgangsperioden for adgang til å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i gammel regnskapslov med tilhørende forskrifter, i stedet for reglene i den nye regnskapslovens kapittel 2 med forskrifter, i noen grad vil innebære økonomiske lettelser for de regnskapspliktige ved at de får bedre mulighet til å velge de mest hensiktsmessige og rimelige løsningene. For myndighetene vil utsettelsen innebære en viss ulempe fordi den nye loven gir bedre muligheter for kontroll.

Finansdepartementet legger til grunn at fjerning av kravet i regnskapsloven § 2-1 tredje ledd fjerde punktum om at det skal fremgå av den registrerte opplysningen eller tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt og endringen i § 2-7 første ledd nr 4 om registrering av avtaler, ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for de regnskapspliktige eller for myndighetene.

Finansdepartementet legger til grunn at endring av regnskapsloven § 9-1 annet ledd, som fastsetter en hjemmel for departementet til i forskrift å unnta regnskapspliktige fra bestemmelser i regnskapsloven kapittel 2, ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for de regnskapspliktige eller for myndighetene. De forskrifter det vil være aktuelt å fastsette på denne bakgrunn vil gjennomgående medføre administrative og kostnadsmessige lettelser for de regnskapspliktige. Gjeldende regler er ut fra kontrollmessige hensyn til en viss fordel for myndighetene. Etter en samlet vurdering anser departementet at fordelene ved de foreslåtte endringene for de regnskapspliktige oppveier ulempene for myndighetene.

Som nevnt i pkt. 4.2 presenterte NHO høsten 1999 beregninger av kostnadene forbundet med å anvende egenkapitalmetoden. Disse antydet samlede kostnader for de regnskapspliktige ved innføring av egenkapitalmetoden på 2,5 mrd. kroner første år og 1,3 mrd. kroner senere år. På bakgrunn av den gjennomgangen av egenkapitalmetoden som er foretatt, antar departementet at konsernregnskapet i flere henseender ikke kan danne direkte grunnlag for anvendelse av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet slik det var forutsatt ved vedtakelsen av regnskapsloven. Departementet antar ut fra dette at plikt til å anvende egenkapitalmetoden vil kunne innebære til dels vesentlige merkostnader for enkelte regnskapspliktige. Departementet har i forbindelse med dette lovforslaget ikke funnet det nødvendig å etterprøve beregningene presentert av NHO. Departementet stiller seg likevel noe tvilende til de beløpene som er presentert. En lovendring i tråd med forslaget i proposisjonen vil gjøre at den enkelte regnskapspliktige kan ta kostnadene med i en helhetsvurdering av om foretaket skal ta i bruk egenkapitalmetoden.

Forslagene til avvikling av kravet til statsautorisert revisor for revisjon av visse foretak, antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Departementet peker på at det ikke er foreslått endringer i utdanningssystemet og at tittelen statsautorisert revisor fortsatt består. Det er fremdeles full anledning til å velge statsautorisert revisor til å revidere årsoppgjøret.