Ot.prp. nr. 16 (2000-2001)

Om lov om endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven (trygd på kontinentalsokkelen)

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges til grunn at ca. 5000 personer (nye tilfeller) vil kunne bli omfattet av norsk lovgivning f.o.m. 2001 som følge av de lovendringer som her foreslås. Det er da tatt høyde for at også en del (ca. 2000) av de som i dag har trygdedekning i hjemlandet i henhold til trygdeavtaler kan komme til å velge norsk trygdedekning. Førsteårsvirkningen i 2001 antas å bli ca. 70 % av full helårsvirkning, eller ca. 140 mill. kr i økte stønadsutgifter (inkludert ca. 10 mill. kr til barnetrygd). I tillegg kommer anslagsvis 35 mill. kr til etterbetaling av barnetrygd. På samme grunnlag anslås de nye tilfellene å kunne medføre inntekter på 105 mill. kr i økt trygdeavgift og 75 mill. kr i arbeidsgiveravgift det første året. Merinntektene på 75 mill. kr i arbeidsgiveravgift skriver seg fra de som i dag er omfattet av annet lands lovgivning og unntatt avgift som følge av bestemmelser i bilateral avtale (vesentlig Storbritannia og Nederland), men som ventes å bli trygdet i Norge, og som derfor arbeidsgiver som følge av lovendringen vil måtte betale arbeidsgiveravgift for. For arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden betaler arbeidsgiverne i dag arbeidsgiveravgift for de som har rett til yrkesskadedekning.

Forutsatt at ca. 2000 av de som i dag har trygdedekning i hjemlandet velger norsk trygdedekning etter de foreslåtte lovendringene, antas merutgiftene og merinntektene å ville balansere i rimelig grad på kort og mellomlang sikt. Dersom det imidlertid blir kun de ca. 3000 som i dag står uten offentlig trygdedekning som med denne endringen blir omfattet av norsk lovgivning (dvs. at en ikke kan påregne merinntekter i form av arbeidsgiveravgift), tilsier estimatene en vesentlig netto utgiftsøkning både på kort, mellomlang og lang sikt. På usikkert grunnlag kan en regne med en netto utgiftsøkning på ca. 200 mill. kr på lang sikt.

Ved full helårsvirkning antas de fremtidige årlige utgifter til barnetrygd å ville utgjøre om lag 15 mill. kr.

De foreslåtte lovendringene vil innebære merarbeid for administrasjonen både mht. nye løpende stønadssaker og i forbindelse med behandling av krav om etterbetaling av barnetrygd. De administrative merutgiftene anslås til ca. 7 mill. kr for 2001.