Ot.prp. nr. 19 (2008-2009)

Om lov om endringer i klimakvoteloven

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Tildelingen til de seks virksomhetene som får kvoter på grunnlag av sine historiske utslipp i de årene de har vært i drift i perioden 2002-2007, blir om lag 0,02 mill. kvoter per år. Tildelingen til de fire eksisterende virksomhetene som får kvoter på grunnlag av normer, blir om lag 0,54 mill. kvoter per år. Tildelingen til utvidelser er anslått til om lag 0,45 mill. kvoter per år, som representerer en verdi på om lag 85 mill. kroner per år. Disse endringene fører isolert sett til at den vederlagsfrie tildelingen til eksisterende bedrifter øker med i overkant av 1 million kvoter per år. Den samlede verdien av disse kvotene er om lag 192 mill. kroner per år med en kvotepris på 190 kr/tonn.

I tildelingsplanen som ble notifisert til ESA 28. mars 2008 var det avsatt en kvotereserve på til sammen 9 mill. kvoter for perioden 2008-2012 (eller 1,8 mill. kvoter per år). Med endringene i dette forslaget avsettes det en kvotereserve på til sammen 4,2 mill. kvoter for perioden 2008-2012 (eller 0,84 mill. kvoter per år). Den samlede verdien av kvotene i den nye kvotereserven er på om lag 800 mill. kroner samlet eller om lag 125 mill. kroner som et årlig gjennomsnitt. Med endringene i dette forslaget reduseres antall kvoter avsatt i reserven med 4,8 mill. kvoter samlet (eller 0,96 mill. kvoter som et årlig gjennomsnitt).

Samlet antas det at endringene vil øke den vederlagsfrie tildelingen med om lag 0,05 mill. kvoter årlig. Statens inntekter fra salg av kvoter anslås dermed redusert med om lag 5-10 mill. kroner årlig.

Forslagene i denne proposisjonen vil som det fremgår i avsnittet over, føre til at et tyvetalls virksomheter får tildelt flere kvoter vederlagsfritt enn de ville ha fått i henhold til reglene i loven som ble vedtatt i 2007. For kvotepliktige virksomheter vil de økonomiske konsekvensene først og fremst avhenge av kvoteprisen og tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Kvoteprisen vil være avgjørende for hvilke utslippsreduserende tiltak bedriftene vil velge å gjennomføre, samt for bedriftenes kostnader eller inntekter knyttet til kjøp og salg av kvoter.