Ot.prp. nr. 22 (2000-2001)

Om lov om endring i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (EØS-tilpasning)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett

Rådsdirektiv 92/14/EØF av 2. mars 1992 er implementert i norsk rett ved forskrift av 19. juli 1993 om begrensing av støy og utslipp fra sivile luftfartøyer fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, § 4-1 tredje ledd og § 4-3, jf. § 15-4, jf. kgl. res. av 11. mars 1994.

Luftfartslovens kapittel III inneholder bl.a. vilkår for registrering av luftfartøy i Norges luftfartøyregister. Registeret føres av Luftfartstilsynet, jf. luftfartslovens § 3-1 første ledd, jf. forskrift om registrering av luftfartøy m.m. fastsatt av Samferdselsdepartementet 29. januar 1999 med hjemmel i luftfartslovens § 3-41 (jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1273 om delegering til Luftfartstilsynet samt forskrift av samme dato nr. 1242 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven). Formålet med registrering av luftfartøy i Norges luftfartøyregister er å gi luftfartøy norsk nasjonalitet, registrere de juridiske eiere og å registrere heftelser på fartøyene. Luftfartsloven oppstiller ikke krav om at luftfartøyet skal utstyres med miljø- eller luftdyktighetsbevis for å kunne registreres.

Gjeldende registreringsordning innebærer en endring i forhold til situasjonen under luftfartsloven av 1960, som i tillegg til kravene om eierskap og nasjonalitet fastsatte at fartøyet måtte ha luftdyktighetsbevis for å kunne innføres i registeret. I forbindelse med revisjon av luftfartsloven av 1960, jf. Ot.prp. nr. 84 (1992-93) opphevet man krav til luftdyktighetsbevis som vilkår for registrering. Bakgrunnen for dette var å oppheve kravet om luftdyktighetsbevis som grunnlag for registrering, og bare knytte dette til bruken. Det ble antatt å være behov for å kunne få registrert et luftfartøy selv om det ikke er luftdyktig og miljødyktig og således ikke kan brukes til flyvning.

Det er således i gjeldende lov § 4-1 fastsatt at alle fartøyer som skal brukes til luftfart i henhold til loven skal være luft- og miljødyktig. Denne vurdering finner sted helt uavhengig av registreringsforretningen.

Som følge av nevnte endring av registreringsordningen som ble innført ved ikrafttredelsen av dagens luftfartslov, antas det at loven ikke gir hjemmel for å kreve luft- og miljødyktighetsbevis som grunnlag for registrering.