Ot.prp. nr. 24 (1998-99)

Om lov om endringer i eiendomsmeglingsloven mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonenes hovedinnhold

Departementet fremmer i denne proposisjonen forslag om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven). Lovforslaget bygger på forslag fra Kredittilsynet og Norges Eiendomsmeglerforbund (se pkt. 2.1).

Kredittilsynet har vurdert eiendomsmeglingsloven for å klarlegge i hvilken grad praksis og erfaring tilsier at det er behov for revisjon av loven. Departementet mener at gjennomgangen har vist at det på enkelte områder er behov for justeringer i regelverket som gjelder for eiendomsmegling og eiendomsmeglere for å beskytte eiendomsmeglernes kunder bedre og for å stimulere konkurransen mellom eiendomsmeglerne.

Departementet foreslår å klargjøre og skjerpe de økonomiske rammene som gjelder for rett til å drive eiendomsmegling. Det foreslås å erstatte det gjeldende kravet til solvens11 for å få bevilling til å drive eiendomsmegling med krav om at meglerforetaket skal være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller og ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser. Kravet om å ha eiendeler med verdi som overstiger foretakets samlede forpliktelser, foreslås ikke å gjelde for bevilling som gis til personer med eiendomsmeglerbrev (enkeltmannsforetak) bl.a. fordi disse vil hefte ubegrenset med alle sine eiendeler for virksomheten. Det foreslås at Kredittilsynet skal kunne kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom meglerforetaket ikke lenger oppfyller disse økonomiske kravene. Eiendomsmegling skal kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling. Det foreslås innført en regel om at Kredittilsynet kan kreve at en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet skal opphøre dersom advokaten ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller.

Departementet foreslår også å klargjøre og skjerpe de økonomiske rammene som gjelder for å få og beholde eiendomsmeglerbrev. Eiendomsmeglerbrev utstedes til fysiske personer som oppfyller visse lovbestemte krav om bl.a. utdanning, praksis og solvens. Eiendomsmeglerbrev gir rett til å bruke tittelen statsautorisert eiendomsmegler og kvalifiserer til å være faglig leder av et eiendomsmeglerforetak. Videre kan bevilling til å drive eiendomsmegling gis til person med eiendomsmeglerbrev. Det foreslås å erstatte gjeldende krav til solvens for å få utstedt eiendomsmeglerbrev med krav om å være i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller. Det foreslås at Kredittilsynet skal kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom eiendomsmegleren ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller.

Lovforslaget klargjør og skjerper krav til skikkethet for rett til å drive eiendomsmegling. Det foreslås at bevilling til å drive eiendomsmegling ikke kan gis dersom det foreligger forhold som kunne ført til at bevillingen ville blitt kalt tilbake. Dette gjelder dersom søkeren grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov eller forskrifter eller har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten kan være til skade for allmenne interesser. Det foreslås videre en regel om suspensjon av retten til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling eller advokat som driver eiendomsmegling, er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall av bevillingen (meglerforetak) eller krav om å opphøre med eiendomsmeglingsvirksomhet (advokater). Etter forslaget kan slik suspensjon også skje dersom den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten i et foretak er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall av foretakets bevilling.

Lovforslaget innebærer videre endringer av krav til skikkethet for å få og beholde eiendomsmeglerbrev. Det foreslås at Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler anses uskikket fordi vedkommende har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen. Betingelsen om svekket tillit til yrkesutøvelsen er ny. Det foreslås videre at Kredittilsynet kan kalle tilbake eiendomsmeglerbrev dersom en eiendomsmegler grovt eller gjentatte ganger har overtrådt eiendomsmeglers plikter etter lov eller forskrifter. Dette innebærer en skjerping av reglene ved at bestemmelsen vil omfatte overtredelser av enhver art uavhengig av om overtredelsen er straffebelagt. Det foreslås at eiendomsmeglerbrev ikke kan utstedes i tilfeller der det foreligger forhold som nevnt. Det foreslås også å presisere et krav om å være myndig for å få utstedt eiendomsmeglerbrev.

Det foreslås også endringer av mer teknisk karakter som antas å klargjøre reglene for tilbakekall av bevilling til å drive eiendomsmegling og opphør av en advokats eiendomsmeglingsvirksomhet, og av reglene for tilbakekall av eiendomsmeglerbrev.

Departementet foreslår å oppheve det gjeldende unntaket fra reglene i eiendomsmeglingsloven for boligbyggelags medvirkning som forretningsfører til omsetning av andel i borettslag tilknyttet boligbyggelaget. Kravene i eiendomsmeglingsloven til faglig leder av eiendomsmeglingsvirksomheten og reglene om forbud mot å drive annen næringsvirksomhet, skal ikke gjelde for boligbyggelags medvirkning til omsetning av andel i tilknyttede borettslag. Etter forslaget skal det kunne settes vilkår for bevillingen, herunder krav til den som skal være faglig leder av eiendomsmeglingsvirksomheten. Det legges opp til at en person som faktisk har ledet slik virksomhet i et boligbyggelag som utgangspunkt skal anses kvalifisert til fortsatt å være faglig leder, forutsatt at vedkommende har ledet virksomheten på en betryggende måte. Det skal også kunne gjøres unntak fra reglene om sikkerhetsstillelse. Det legges opp til at de beløpsgrenser som ellers begrenser sikkerhetsstillers ansvar (10 mill. kroner totalt og 2,5 mill. kroner pr. skadetilfelle) kan settes lavere for slik begrenset bevilling. Departementet antar at beløpsgrensene i utgangspunktet bør kunne halveres.

Det foreslås en regel om at det en kan kalle rene oppgjørsoppdrag, det vil si oppdrag som kun omfatter gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret i forbindelse med en eiendomshandel, skal omfattes av definisjonen av eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 1-1 og dermed av reglene i loven. Det legges til grunn at unntaket i eiendomsmeglingsloven § 1-2 annet ledd for eiendomsmegling som skjer i enkelttilfelle i forbindelse med varetagelse av andre økonomiske anliggender for oppdragsgiveren, gjør at forslaget ikke på en uhensiktsmessig måte vil begrense muligheten for advokater mv. til å påta seg slike oppdrag. Banker vil etter forslaget fortsatt kunne utføre rene oppgjørsoppdrag uten bevilling til å drive eiendomsmegling.

Etter lovforslaget vil eiendomsmeglere som er gitt rett til å drive eiendomsmegling i andre EØS-land eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av eiendomsmeglere med, kunne få utstedt eiendomsmeglerbrev i Norge dersom vedkommende består en egnethetsprøve eller gjennomfører en prøveperiode, og oppfyller vilkårene om hederlig vandel, økonomisk vederheftighet mv. Forslaget innebærer at Norge vil utnytte muligheten etter EØS-reglene som svarer til rdir. 91/51/EØF om godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning til å stille krav om egnethetsprøve eller prøveperiode.

I tillegg til forslagene om endringer i regelverket som gjelder for eiendomsmegling, foreslås det å erstatte henvisninger til ECU i lover på Finansdepartementets område med henvisninger til euro.

Fotnoter

1.

Etter konkursloven § 61 er skyldneren insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Til forsiden