2 Bakgrunnen for 2003-tilleggsfondprotokollen
Det eksisterende internasjonale regimet for erstatning for tap som følge av oljesøl fra oljetankere består i dag av et to-lags ansvarssystem. Den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om erstatningsansvar for oljesølskade («1992-ansvarskonvensjonen») pålegger skipets eier et objektivt ansvar med forsikringsplikt. Eierens ansvar er begrenset oppad til et maksimumsbeløp (ansvarsgrense) for det samlede tapet etter en enkelt oljesølsulykke. Denne ansvarsgrensen er avhengig av skipets størrelse. Fra 1. november 2003 er ansvarsgrensen for de største skipene 89.770.000 SDR, som tilsvarer ca. 897 millioner kr.
Om det samlede tapet etter en oljesølsulykke overstiger denne grensen for skipseierens ansvar, gis det ytterligere dekning fra det internasjonale fond for erstatning av oljesølsskade («1992-fondet»), i henhold til den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om oppretting av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade, («1992- fondskonvensjonen»). Fondet gir erstatning opp til et samlet beløp pr. hendelse på 203 millioner SDR, jf. artikkel 4 nr. 4 a) i 1992-fondskonvensjonen, slik denne lyder etter endringene som trådte i kraft 1. november 2003.
Norge er tilsluttet både 1992-ansvarskonvensjonen og 1992-fondskonvensjonen, og begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett i sjøloven kapittel 10.
I langt de fleste tilfellene av store oljesøl man har hatt på verdensbasis siden dette internasjonale systemet for erstatning for oljesølskade ble etablert i 1971, har de gjeldende ansvarsgrensene vært høye nok til å dekke alle tap etter oljesølet fullt ut. Ulykken med Erika i Frankrike i 1999 og ulykken med Prestige i Spania i 2002 viste imidlertid at tilgjengelig erstatningsbeløp innenfor 1992-ansvarskonvensjonen og 1992-fondskonvensjonen kan være utilstrekkelig ved spesielt omfattende oljesølsulykker.
På denne bakgrunn vedtok IMO den 18. oktober 2000 å øke erstatningsbeløpene i 1992-ansvarskonvensjonen og 1992-fondskonvensjonen med 50,37 %, med virkning fra 1. november 2003. (Økningen er gjennomført i norsk rett, jf. Ot.prp. nr. 32 (2001-2002)). De nye og høyere ansvarsbeløpene i de eksisterende konvensjonene ble imidlertid ikke ansett som tilstrekkelig av alle statene. Særlig stater med et relativt høyt kostnadsnivå (det vil si industrilandene) mente at det var behov for en særskilt katastrofedekning i tillegg. På denne bakgrunn ble det derfor foreslått å opprette et tilleggsfond, som er ment å fungere som en frivillig ekstra katastrofedekning for de statene som ønsker dette i tillegg til den dekningen som er tilgjengelig under 1992-ansvarskonvensjonen og 1992-fondskonvensjonen.
Som en europeisk reaksjon på Erika-ulykken fremla også EU-kommisjonen et forslag om et nytt rent europeisk tilleggsfond for oljesølsskade (kalt «COPE-fondet»). I høringsbrevet 18. mars 2003 forut for diplomatkonferansen i IMO som behandlet 2003-tilleggsfondprotokollen, uttalte Nærings- og handelsdepartementet følgende om forholdet mellom EUs forslag til et europeisk «COPE»-fond og IMOs forslag til et tilleggsfond:
«Bakgrunnen for både økningene av rederansvaret med 50, 37 % som ble vedtatt i oktober 2000, og forslaget om nytt tileggsfond, er ulykken med «Erika» i 1999. Etter denne ulykken satt EU oljesølserstatning på sin dagsorden, og Kommisjonen har fremmet forslag om et COPE fond som skal etablere et tredjelag opp til 1 milliard Euro som bare skal gjelde i Europa, og som skal finansieres av europeiske oljemottakere. Forslaget om å etablere et tilleggsfond er det internasjonale alternativet til EU Kommisjonens forslag. Kommisjonen har bestemt at de ikke skal gjøre noe mer med forslaget før utfallet av diplomatkonferansen i IMO om tilleggsfondet er klart. Dersom EU er fornøyd med resultatet av diplomatkonferansen og det supplerende fondet trer i kraft innen 2004, vil EU vurdere å trekke tilbake forslaget om et europeisk COPE fond.»
I EU tar man nå sikte på at medlemsstatene skal ratifisere 2003-tilleggsfondprotokollen. Dette innebærer at forslaget til et europeisk COPE-fond ikke vil bli fulgt opp videre i EU.