Ot.prp. nr. 29 (1996-97)

Om lov om verdipapirhandel

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til ny lov om verdipapirhandel. Regjeringen har som mål å legge forholdene til rette for en stabil økonomisk utvikling for å styrke sysselsettingen og øke velferden. Dette forutsetter at næringslivet får rammebetingelser som kan bidra til best mulig utnyttelse av landets ressurser. Reglene for finansnæringen skal bidra til gode vilkår for sparing og til god forvaltning av kapital.

For sparing og investering spiller verdipapirmarkedet en viktig rolle. I verdipapirmarkedet utstedes og omsettes standardiserte andeler i lån (obligasjoner) og eierandeler (aksjer). Dermed kan prosjekter finansieres med kapital fra mange uavhengige sparere. Den enkelte sparer eller investor kan ha en annen tidshorisont på sparingen enn prosjektets levetid, ettersom verdipapiret kan omsettes til andre. På denne måten bidrar verdipapirmarkedet til å skille spare- og investeringsbeslutninger, noe som er en forutsetning for en velfungerende økonomi.

Verdipapirmarkedet kan bare virke etter hensikten hvis deltakerne har tillit til måten det funksjonerer på. Derfor må markedet virke innenfor et sett av kjente og formålstjenlige regler som etterleves av deltakerne. Reglene må utformes slik at også ikke-profesjonelle investorer kan være markedsdeltakere. Det er viktig at også enkeltpersoner bidrar med kapital til norsk næringsliv, og at de gis samme mulighet til å vurdere sine investeringer som profesjonelle investorer, f.eks. kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. I denne forbindelse er det først og fremst viktig at alle markedsdeltakerne gis den samme informasjonen om verdipapirene, og at de har tillit til prisfastsettelsen i markedet. Det er videre viktig at verdipapirforetakene har tilstrekkelig integritet og uavhengighet slik at kundens interesser ivaretas på en betryggende måte. Det er viktig å unngå at informasjon eller markedsmakt blir misbrukt. Slikt misbruk kan undergrave verdipapirmarkedet og føre til urimelig og vilkårlig fordeling av inntekter og gevinster. Forslaget til ny verdipapirhandellov må ses på bakgrunn av disse hensyn.

Regjeringens forslag bygger på Verdipapirhandellovutvalgets innstilling II som er trykket som NOU 1996:2, samt en rapport om avregning (netting) av derivatkontrakter som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kredittilsynet.

De nye reglene vil erstatte lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel mv.

Viktige deler av verdipapirhandelloven ble endret ved lovvedtak 7. juni 1996. Disse endringene bygget på Ot.prp. nr. 15 og Innst.O. nr. 48 (1995-96) jf. også Verdipapirhandellovutvalgets innstilling I trykket som NOU 1995:1. På bakgrunn av bl.a. Norges forpliktelser etter reglene i EØS-avtalen som svarer til Rådsdirektiv 93/22 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer (ISD) og Rådsdirektiv 93/6 om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad (CAD) ble det gitt nye regler for norske verdipapirforetak som omfattet regler om konsesjon for å yte investeringstjenester, generelle virksomhetsregler, spesifiserte handelsregler og tilsynsregler. I Ot.prp. nr. 15 (1995-96) ble det videre varslet at eventuelle forslag til endringer i verdipapirhandellovens øvrige bestemmelser, ville bli vurdert etter at Verdipapirhandellovutvalget hadde avgitt sin neste innstilling. Endringene fra juni 1996 er ikke berørt i dette forslaget, bortsett fra enkelte lovtekniske konsekvenser av flytting til en ny lov om verdipapirhandel.

I denne proposisjonen foreslås det endringer i reglene om innsidehandel, meldeplikt, flaggingsplikt, tilbudsplikt, prospektkrav, derivathandel og tilsyn samt nye regler om markedsmanipulering og motregning (avregning/netting) av enkelte typer derivatkontrakter. Enkelte av endringene anses nødvendige for å oppfylle EØS-forpliktelsene.

Regjeringen har lagt vekt på at regelverket om handel i finansielle instrumenter bør fremgå mest mulig helhetlig og oversiktlig i en ny verdipapirhandellov. Enkelte bestemmelser som i dag er fastsatt i forskrift, er på denne bakgrunn foreslått tatt inn i loven.

Verdipapirhandellovutvalget har i NOU 1995:1 og NOU 1996:2 gjort rede for den økonomiske bakgrunn for regulering av verdipapirmarkedene, samt utviklingen i det norske verdipapirmarkedet. Utvalget uttaler bl.a. følgende om verdipapirmarkedene (NOU 1996:2 s. 24):

«Verdipapirmarkedene har vokst frem fordi det er privatøkonomisk gunstig å dele opp store «prosjekter» i andeler som kan standardiseres og omsettes. Takket være slik oppdeling kan flere og større lønnsomme «prosjekter» bli gjennomført fordi kapital hentes fra mange aktører. Samtidig blir risikoen fordelt. Standardiseringen muliggjør omsetning av andelene, noe som i de fleste tilfeller vil være nødvendig for å kunne hente kapitalen i første omgang.

Verdipapirmarkedets oppgaver kan ikke bli løst dersom det ikke er aktører som ønsker å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. En avgjørende forutsetning for at noen vil delta i et verdipapirmarked er at de har tillit til at markedet fungerer på en forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. at de aktuelle verdipapirer eksisterer eller vil bli utstedt, at verdipapirene eies av den som hevder å eie dem, at oppgjør skjer til gitt tidspunkt, at eierrettighetene knyttet til et verdipapir varer over tid osv. Mellommannen har en viktig rolle i et velfungerende verdipapirmarked fordi han bl.a. tar ansvaret og risikoen knyttet til oppgjørsfunksjonen. Uten tillit til at markedet fungerer etter gitt retningslinjer, vil risikoen ved å investere i verdipapirer være så høy at den virker negativt på aktiviteten i markedet.»

Når det gjelder betydningen av et velfungerende annenhåndsmarked uttaler utvalget videre (NOU 1996:2 s. 24):

«Kapitalmarkedets viktigste oppgave i samfunnsøkonomien er å sørge for at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. I en moderne økonomi er kapitalmarkedet et marked for fordringer på selskap i form av lån og for eierandeler eller aksjer i selskapet. En aksje i et selskap gir rett til en andel av selskapets overskudd og en rett til å utøve en viss kontroll med selskapet. For at disse markedene skal fungere effektivt, må prisen på fordringene og på aksjene i et bestemt selskap i størst mulig grad reflektere den tilgjengelige informasjon om selskapet. Et selskap hvor realkapitalen har høy avkastning, skal kunne finansiere en ekspansjon ved å hente inn kapital i markedet.

Ved å kjøpe og selge eierandeler i ulike selskap, kan en aktør sørge for å sitte med en diversifisert portefølje av eierandeler. Det er betydelig mindre risiko forbundet med å sitte med en slik portefølje enn det er å sitte med eierandeler bare i ett selskap. Denne muligheten til diversifisering er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Prosjekter som har høy samfunnsøkonomisk avkastning, men så stor risiko at ingen enkelt aktør er villig til å ta all risikoen, kan likevel realiseres fordi eierandelene i virksomheten holdes av mange investorer, og risikoen på denne måten spres.»

Det vises forøvrig til den gjennomgang av faktorer som påvirker annenhåndsmarkedet som er gitt i NOU 1996:2 punkt 2.5 (s. 28 flg.).

Departementets forslag til regelendringer må ses på bakgrunn av den økonomiske og samfunnsmessige betydning et velfungerende verdipapirmarked må anses å ha. Departementet har forøvrig i noen grad sett hen til de regler som er fastsatt for verdipapirmarkedet i land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette gjelder i første rekke Sverige og Danmark. Det vises til Verdipapirhandellovutvalgets redegjørelse for utenlandsk rett under hvert enkelt kapittel i NOU 1996:2. Departementet vil i noen grad vise til relevant utenlandsk regelverk i forbindelse med departementets vurderinger av de enkelte forslag.

1.1 Lovens formål og virkeområde

Departementet foreslår at det tas inn en egen formålsbestemmelse i verdipapirhandelloven. Det foreslås at lovens formål skal være å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter.

Det foreslås enkelte presiseringer av lovens stedlige og saklige virkeområde. I samsvar med gjeldende lov bygger forslaget på at loven i utgangspunktet skal omfatte omsetning av finansielle instrumenter i Norge. Regler til beskyttelse av det norske markedet vil også komme til anvendelse overfor utenlandske investorer som handler i det norske markedet, og i noen grad på handler foretatt i utenlandske markeder. Bestemmelser som i dag knytter seg til børsnoterte verdipapirer eller verdipapirer som er gjenstand for alminnelig omsetning, foreslås knyttet til verdipapirer notert på norsk børs. Det foreslås også en adgang til å fastsette at de av lovens bestemmelser som gjelder finansielle instrumenter notert på norsk børs, kan gis tilsvarende anvendelse for finansielle instrumenter som omsettes i andre regulerte markeder, noe som vil kunne være aktuelt dersom det opprettes andre regulerte markeder i Norge.

Departementet foreslår forøvrig at det skal kunne gjøres unntak fra enkelte av de alminnelige reglene for fondsmeglervirksomhet for den virksomhet norske verdipapirforetak driver i utlandet gjennom filial.

1.2 Innsidehandel

Departementet foreslår å utvide forbudet mot innsidehandel ved at forbudet også skal omfatte tilskyndelse til kjøp og salg. I tillegg til kjøp, salg og bytte foreslås det dessuten at forbudet skal omfatte tegning. Det foreslås videre en skjerping av innsidereglene ved at det videreføres en særskilt undersøkelsesplikt og et handleforbud i visse perioder for såkalte primærinnsidere, det innføres krav til rapporteringsrutiner for utstederforetak når det gjelder informasjon som gis til eksterne rådgivere e.l., det innføres en særskilt opplysningsplikt overfor Kredittilsynet i saker som gjelder mulige overtredelser av forbudet mot innsidehandel og Kredittilsynet gis adgang til å pålegge vinningsavståelse i bl.a. slike saker.

Det foreslås enkelte presiseringer i forbudet mot innsidehandel som følge av nye definisjoner av finansielle instrumenter og verdipapirer. Forbudet mot innsidehandel foreslås å omfatte børsnoterte finansielle instrumenter samt rettigheter til slike.

Departementet foreslår at enkelte personer med en særlig tilknytning til et selskap, de såkalte primærinnsidere, pålegges en særskilt undersøkelsesplikt når de handler finansielle instrumenter utstedt av selskapet de er knyttet til. Dette er i samsvar med gjeldende regler. Departementet har etter lovutvalgets innstilling og den høringsrunden som er gjennomført, kommet til at de særskilte reglene om klareringsplikt i praksis ikke har vist seg å funksjonere hensiktsmessig og foreslår derfor at klareringsplikten oppheves. Forslaget må ses i sammenheng med forslagene om skjerpet meldeplikt overfor børsen ved slik handel og særskilte rapporteringsrutiner, jf. nedenfor.

Departementet foreslår å videreføre dagens handleforbud for sentrale personer i selskapet, såkalte primærinnsidere, i visse perioder forut for regnskapsfremleggelse.

Departementet foreslår med enkelte presiseringer å videreføre gjeldende regler om taushetsplikt og rådgivningsforbud.

Det foreslås også en ny bestemmelse om krav til rapporteringsrutiner for utstederforetak forsåvidt gjelder eksterne rådgivere e.l. som mottar fortrolig informasjon som kan være kursrelevant. Departementet legger til grunn at åpenhet om hvem som som har fått informasjon i det enkelte tilfelle, vil kunne lette håndhevingen av forbudet mot innsidehandel, samt bidra til en økt bevisstgjøring i håndteringen av fortrolig informasjon i slike situasjoner. Det foreslås for øvrig en særlig opplysningsplikt overfor Kredittilsynet i bl.a. saker som gjelder mulige overtredelser av forbudet mot innsidehandel, jf. punkt 1.11.

1.3 Meldepliktig verdipapirhandel

Departementet foreslår å skjerpe og effektivisere verdipapirhandellovens regler om at sentrale personer i selskapet (primærinnsidere) skal gi børsen melding om handel i verdipapirer utstedt av selskapet. Dagens ordning hvor melding gis henholdsvis hver måned eller hver annen eller tredje måned foreslås endret til at melding skal gis omgående. Meldeplikten foreslås å omfatte handel i egenkapitalinstrumenter og opsjoner og rettigheter knyttet til slike. Etter departementets syn vil slike nye meldepliktregler bidra til å effektivisere håndhevelsen av innsidehandelforbudet, samt å bedre informasjonsnivået for aktørene i markedet.

1.4 Regler om forretningsmetoder og kursmanipulasjon

Departementet legger til grunn at det er et klart behov for generelle etiske standarder som retter seg mot enhver aktør i verdipapirmarkedet. Det foreslås derfor å videreføre verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk og forbudet mot urimelige forretningsmetoder.

Departementet foreslår at lovgivningen styrkes ved at disse generelle reglene suppleres og presiseres med en egen bestemmelse om forbud mot kursmanipulasjon. En forutsetning for et effektivt verdipapirmarked er at aktørene har tillit til at handelen skjer til kurser som reflekterer de reelle markedsforhold. Det er ved utformingen av forbudet mot kursmanipulasjon lagt vekt på å gi bestemmelsen et klarest mulig anvendelsesområde. Forbudet skal ramme de handlinger hvor det søkes å påvirke prisen på en uredelig måte, eksempelvis ved fiktive handler eller ved spredning av uriktige og villedende opplysninger. Det foreslås for øvrig en særlig opplysningsplikt overfor Kredittilsynet i bl.a. saker som gjelder mulige overtredelser av forbudet mot kursmanipulering, jf. punkt 1.11.

1.5 Flaggingsplikt

Gjeldende regler om plikt til å gi børsen melding ved erverv og avhendelse av større aksjeposter (flaggingsplikt) foreslås i hovedsak videreført. Regler om flagging ved erverv av rettigheter til aksjer, som i dag er fastsatt i forskrift, foreslås tatt inn i loven.

Grensene for utløsning av flaggingsplikt foreslås fastsatt til erverv av henholdsvis 1/10, 1/5, 1/3, 1/2 , 2/3 og 9/10 av aksjene i et selskap. Grensene på 1/5, 1/3 og 2/3 erstatter dagens grense på 25 pst. og 75 pst., og vil være i samsvar med hovedregelen i Rdir. 88/627 som inngår i EØS-avtalen. Etter departementets syn tilsier aksjelovens regler om stemmerett på generalforsamlingen at det vil være av større interesse for markedet å motta flaggingsmelding der en aksjonær erverver 1/3 eller 2/3 av aksjekapitalen eller stemmene i selskapet, enn der det erverves 25 pst. eller 75 pst.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende bestemmelser om flaggingsplikt ved erverv av rettigheter til aksjer i form av opsjoner, tegningsretter og konvertible obligasjoner. Flaggingsplikten foreslås imidlertid opphevet for erverv av andre rettigheter som innebærer begrensninger i en aksjeeiers rådighet over aksjer, eksempelvis panterettigheter, løsningsretter eller forkjøpsretter.

1.6 Opplysningsplikt for foretak

Departementet foreslår å oppheve verdipapirhandellovens bestemmelse om børsnoterte foretaks plikt til å offentliggjøre konkrete forhold som kan antas å ha betydning for kursen på verdipapirene. Bestemmelsen anses ikke å ha noen selvstendig betydning i forhold til de tilsvarende regler om dette som følger av børsloven og børsforskriften.

1.7 Tilbudsplikt og regler om frivillige tilbud

Reglene om tilbudsplikt foreslås skjerpet. Tilbudsplikt innebærer at en aksjeeier har plikt til å tilby å kjøpe alle aksjene i et selskap. I dag utløses tilbudsplikten dersom en aksjeeier erverver mer enn 45 pst. av børsnoterte aksjer i et selskap. Denne grensen foreslås senket til 40 pst.

Departementet har i likhet med verdipapirhandellovutvalget lagt vekt på at endringer i lov- og vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger, og tendenser til økning i utenlandske aksjeeieres andel av aksjer i norske selskaper samt forvalterregistrerte aksjer, vil kunne føre til at kontroll i et aksjeselskap kan påregnes oppnådd ved lavere andel av kapitalen eller stemmene enn tidligere. Det vises til at stemmerettsbegrensninger og forvalterregistrering, dvs. at f.eks. en bank står oppført som eier i Verdipapirsentralen av aksjer som banken forvalter for den eller de reelle eierne, kan medføre at en betydelig andel av stemmene i et aksjeselskap ikke blir benyttet. Det samme kan være tilfelle i selskaper der deler av den stemmeberettigede kapitalen er eiet av utlendinger siden utlendinger i liten grad møter frem for å avgi stemme på generalforsamlingen.

Tilbudsplikt foreslås som etter gjeldende regler, å inntre for den som gjennom erverv blir eier av børsnoterte aksjer som representerer mer enn 40 pst. av stemmene i selskapet. Det foreslås imidlertid et unntak for erverv i form av arv, gave og skifteoppgjør, samt der grensen for tilbudsplikt overskrides ved mottak av vederlagsaksjer i forbindelse med fusjon eller fisjon. For å hindre eventuelle forsøk på omgåelse av reglene foreslås det at børsen i særlige tilfelle kan pålegge tilbudsplikt også ved denne type erverv.

I tilfelle tilbudspliktgrensen er overskredet som følge av ervervstyper det er gjort unntak for, foreslås det at etterfølgende erverv (ved ervervstyper som det ikke er gjort unntak for) skal utløse tilbudsplikt. Tilsvarende gjelder for aksjeeier som innehar mellom 40 pst. og 45 pst. når reglene trer i kraft.

Avtaler om rettigheter til kjøp av aksjer vil ikke omfattes av tilbudsplikten med mindre avtalen reelt og økonomisk sett må regnes som et erverv av aksjene. I slike tilfeller foreslås det at børsen kan pålegge tilbudsplikt.

Departementet foreslår å klargjøre lovens konsolideringsbestemmelse (identifikasjon mellom nærstående). Tilbudsplikt vil ikke utløses som følge av konsolideringen i seg selv. Et hvert senere erverv som øker den konsoliderte gruppens samlede antall aksjer, vil medføre tilbudsplikt. Også interne overføringer i gruppen foreslås å utløse tilbudsplikt dersom overføringen medfører at erververen alene eller sammen med én eller flere av de øvrige deltakerne i gruppen passerer tilbudspliktgrensen som følge av ervervet.

Enkelte indirekte erverv foreslås å utløse tilbudsplikt. Dette gjelder ved erverv av mer enn 50 pst. av aksjene i et selskap som i det vesentligste har en virksomhet som består i å eie aksjer i et børsnotert selskap. En aksjeeier i et børsnotert selskap B vil etter forslaget kunne få tilbudsplikt dersom vedkommende erverver aksjer i et selskap A som har som sin vesentligste virksomhet å eie aksjer i det børsnoterte selskapet B. En forutsetning vil være at vedkommendes aksjer i det børsnoterte selskapet B, sammen med selskapet As aksjer i det børsnoterte selskapet B, overstiger 40 pst. av stemmene i selskapet B. Bestemmelsen vil også komme til anvendelse ved erverv av mer enn 50 pst. av aksjene i selskap A, dersom selskap A alene eier mer enn 40 pst. i det børsnoterte selskapet B. Tilsvarende foreslås tilbudsplikt å kunne utløses ved erverv av andel i ansvarlig selskap der de eneste andelshaverne er vedkommende selv og personer vedkommende skal konsolideres med.

Gjeldende bestemmelser om at det i et pliktig tilbud kan tas forbehold om at tilbyder blir eier av minst 2/3 av stemmene i selskapet, foreslås opphevet. Departementet legger til grunn at hensynet til tilbyder er tilstrekkelig ivaretatt ved at vedkommende kan ta konsesjonsforbehold og andre forbehold i et frivillig tilbud.

Det foreslås at tilbudsprisen som i dag fastsettes til den høyeste kurs tilbyder har betalt i 6 måneders-perioden før tilbudsplikten inntrer. Dersom det er klart at markedsprisen på det tidspunkt tilbudsplikten utløses er høyere, foreslås det at denne legges til grunn for tilbudsprisen.

Selskapets styre skal etter forslaget avgi en uttalelse om tilbudet. Selskapets styre eller daglige leder skal i tilbudsperioden ikke kunne treffe vedtak om utstedelse av finansielle instrumenter, fusjon, eller kjøp eller salg av vesentlige virksomhetsområder med mindre styrets eller daglig leders fullmakt uttrykkelig er angitt å skulle kunne benyttes i situasjoner der det foreligger et oppkjøpstilbud.

Enkelte frivillige tilbud skal etter departementets forslag i noen grad reguleres på samme måte som pliktige tilbud. Dette gjelder frivillige tilbud om kjøp av så mange aksjer i et børsnotert selskap at tilbudsplikt vil inntre hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det. Det foreslås at reglene om opplysninger i tilbudsdokument, børsens godkjennelse av tilbudsdokumentet og uttalelse fra selskapets styre, gis anvendelse for slike frivillige tilbud.

1.8 Prospektkrav ved offentlige tilbud om kjøp eller tegning av finansielle instrumenter

Departementet foreslår enkelte endringer i gjeldende regler om kontroll med innbydelser til tegning av verdipapirer som rettes til en bred krets av investorer (emisjonskontroll).

Gjeldende krav til tegningsinnbydelse foreslås fullt ut erstattet med krav til prospekt, dvs. et dokument som skal inneholde nærmere angitte opplysninger om verdipapirene og utstederen.

Prospektkravene vil gjelde første gangs tilbud om tegning av omsettelige verdipapirer når tilbudet er rettet til flere enn 50 personer i det norske verdipapirmarkedet og gjelder et samlet tildelingsbeløp større enn 40.000 ECU (dvs. ca. 320 000 norske kroner). Tilsvarende gjelder ved første gangs tilbud om kjøp av omsettelige verdipapirer som ikke er børsnoterte. Dersom tilbud om kjøp av verdipapirer fremsettes før det er gått 3 måneder fra verdipapirene ble utstedt, gjelder prospektkravene også der de aktuelle verdipapirene er børsnotert.

Det foreslås enkelte unntak fra prospektkravene, bl.a. for såkalte profesjonelle investorer. Departementet foreslår videre at børsen helt eller delvis kan frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved enkelte tilbud som gjelder obligasjoner.

Prospektet skal etter forslaget inneholde de opplysninger som er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders økonomiske stilling, resultater og utsikter og av rettigheter knyttet til verdipapirene. Prospektet skal dessuten inneholde opplysninger om hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av verdipapirer til de som aksepterer tilbudet. Det foreslås at nærmere krav til opplysninger skal kunne fastsettes i forskrift.

Ved tilbud som gjelder verdipapirer som er eller søkes børsnotert, foreslås det at børsen skal foreta forhåndskontroll av prospektet i samsvar med det som følger av gjeldende regler. Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke søkes børsnotert, foreslås det at prospektet skal sendes børsen for registrering før det offentliggjøres.

Det er foreslått at nærmere regler om prospekter når det fremsettes tilbud om de samme verdipapirer i flere EØS-stater samtidig eller med korte mellomrom skal fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår for øvrig en skjerping av gjeldende krav til god forretningsskikk i forbindelse med verdipapirforetaks egenhandel. Det foreslås at verdipapirforetak som bistår tilbyder eller dets ansatte ikke kan tildeles verdipapirer dersom det foreligger flere aksepter av tilbudet enn tilbudet omfatter, og slik tildeling vil kunne medføre avkorting ved tildeling til foretakets kunder.

1.9 Derivater

Derivater er betegnelsen på finansielle instrumenter som er avledet av/knyttet til andre instrumenter som f.eks. verdipapirer. Et typisk eksempel på et derivat er en opsjon knyttet til en aksjepost. Opsjonen kan gi innehaveren en rett til å kjøpe eller selge en bestemt aksjepost innen eller på et bestemt tidspunkt.

Boks 1.1 Ulike typer derivatkontrakter

Et derivat er en avtale om en handel som kan eller skal skje på et fremtidig tidspunkt til en pris som fastsettes ved avtaleinngåelsen. Ved oppgjør i henhold til avtalen kan det enten skje en levering av det underliggende objekt eller en pengemessig avregning. I finansmarkedet benyttes betegnelsen derivat om avtaler som gjelder verdipapirer, valuta, rente og varer.

I en opsjonskontrakthar kjøper av opsjonen rett men ikke plikt til å kreve avtalen innfridd. I en terminkontrakthar både kjøper og selger av terminen rett til å foreta den fremtidige transaksjonen til avtalt pris.

Derivatkontrakter kan være:

- ikke-standardiserte - dvs. at alle kontraktsvilkår fastsettes fritt av de enkelte kontraktspartene, eller

- standardiserte - dvs. at det i et marked (typisk på en børs) fastsettes felles vilkår for derivatkontraktens løpetid, antall underliggende instrumenter/objekter pr. derivatkontrakt mv.

Departementet foreslår at handel i finansielle instrumenter, så langt det passer, bør reguleres likt uavhengig av type instrument. Regler om kursnotering av derivater (opsjoner og terminer) som omfattes av definisjonen av finansielt instrument foreslås derfor å følge de alminnelige regler i børsloven og børsforskriften og ikke særlige regler i verdipapirhandelloven som i dag. Det foreslås videre å oppheve gjeldende regler om plikt til børsnotering av omsettelige opsjoner og terminer med verdipapirer som underliggende instrument.

Handel med børsnoterte derivater skal med unntak av enkelte kjøpsretter etter departementets forslag foretas under medvirkning av en oppgjørssentral dvs. foretak som trer inn i eller på annen måte garanterer for forpliktelser etter derivatkontraktene. Virksomhet som oppgjørssentral vil som etter gjeldende regler ikke kunne drives uten tillatelse fra Kongen. Oppgjørssentral skal etter forslaget ha en ansvarlig kapital på minst 50 millioner kroner. Minst 25 millioner kroner skal til enhver tid bestå av bankinnskudd eller ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjon.

Departementet foreslår at det i utgangspunktet skal tilligge oppgjørssentralen å beregne krav til sikkerhet for forpliktelser som sentralen er ansvarlig for, samt at departementet kan pålegge sentralen å kreve ytterligere sikkerhet når dette anses påkrevet. Det foreslås at verdipapirforetakene skal påse at deres kunder stiller minst samme sikkerhet som oppgjørssentralen krever. Dette gjelder uavhengig av om handelen skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral fordi derivatene er børsnotert, eller at handelen foretas under slik medvirkning på frivillig basis. Det foreslås for øvrig en generell bestemmelse om at verdipapirforetak ved formidling av handler i derivater skal påse at foretaket selv har tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle forpliktelsene etter derivatene.

Etter departementets syn bør det utredes nærmere hvilke særlige behov som foreligger i et varederivatmarked, og hvilke tilpasninger i regelverket som er nødvendige. Ettersom erfaringene med varederivatmarkedet i Norge er svært begrensede, antar departementet at en slik utredning mest hensiktsmessig kan ta utgangspunkt i erfaringene i kraftderivatmarkedet.

1.10 Motregning (avregning/netting) av derivatkontrakter

Det foreslås enkelte særlige konkursregler for rente- og valutaopsjoner og rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaderivater). Forslaget bygger på et forslag fra en arbeidsgruppe som ble oppnevnt av Kredittilsynet, jf. nærmere omtale i punkt 2.2.

Departementet foreslår lovfestet at skriftlige avtaler mellom to parter om at det skal skje et sluttoppgjør med motregning av partenes forpliktelser etter rente- og valutaderivater, kan gjøres gjeldende også dersom en av partene åpner gjeldsforhandling, går konkurs eller blir satt under offentlig administrasjon. Reglene i dekningsloven § 5-6 om omstøtelse av motregning og § 8-1 om begrenset adgang til motregning skal ikke komme til anvendelse i slike tilfeller.

Det foreslås videre at sikkerhet stillet overfor oppgjørssentral for valuta- og rentederivater ikke skal kunne omstøtes etter dekningsloven § 5-7.

Begge de foreslåtte bestemmelsene foreslås å kunne gjøres gjeldende for avtaler om andre finansielle instrumenter etter departementets bestemmelse.

1.11 Tilsyn og sanksjoner

De særskilte reglene om tilsyn med verdipapirforetakene er nylig endret på bakgrunn av forslagene i Ot.prp. nr. 15 (1995-96), jf. lovvedtak 7. juni 1996. De endringer som foreslås i denne proposisjonen knytter seg i hovedsak til bestemmelser om tilsyn og sanksjoner som er rettet mot andre aktører enn verdipapirforetakene.

Departementet foreslår en særlig opplysningsplikt overfor Kredittilsynet i saker som gjelder mulige overtredelser av forbudene mot innsidehandel og kursmanipulasjon. Etter forslaget kan enhver pålegges å gi de opplysninger Kredittilsynet krever i saker der Kredittilsynet har mistanke om overtredelse av innsidehandelforbudet eller forbudet mot markedsmanipulering. Opplysningsplikten foreslås begrenset i forhold til lovbestemt taushetsplikt samt gjeldende regler til vern mot selvinkriminering (dvs. at man ikke har plikt til å forklare seg om forhold som kan utsette en selv eller ens familie for straff).

Departementet foreslår at Kredittilsynet gis adgang til å pålegge vinningsavståelse som et sivilrettslig supplement til gjeldende regler om straff. Bestemmelsen foreslås utformet i samsvar med tilsvarende bestemmelse fastsatt for Konkurransetilsynet. Det foreslås imidlertid en spesifisering av hvilke regelbrudd som skal kunne gi grunnlag for pålegg om vinningsavståelse. Departementet legger til grunn at en adgang for Kredittilsynet til å pålegge vinningsavståelse vil kunne effektivisere håndhevelsen av verdipapirhandelloven. Ved å innføre et slikt sivilrettslig virkemiddel kan politianmeldelse med begjæring om straff og eventuell inndragning forbeholdes de grovere overtredelser.

Departementet foreslår i hovedsak å videreføre straffesanksjonering med en strafferamme på 1 år for overtredelser av de bestemmelser som regulerer verdipapirforetakenes virksomhet og som er av offentligrettslig karakter. Det foreslås å videreføre strafferammen på inntil 6 år for overtredelse av forbudet mot innsidehandel. Også overtredelse av forbudet mot kursmanipulering foreslås å straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år, eller begge deler.

Til dokumentets forside