6 MERKNADER TIL DE ENKELTE PARAGRAFER

Til lovens tittel

Loven betegnes i praksis som teleloven. Korttittelen bør medtas i lovens offisielle tittel.

Til kapitel 1

Til § 1-1

Det er spesielt nevnt at lovens virkeområde omfatter både tilsiktet og utilsiktet utstråling ved virksomhet som angis i første punktum. Forslagene om endringene i bestemmelsens første punktum har forøvrig særlig sammenheng med at forvaltningen av frekvensspekteret omfatter forhold som går utenfor det som tradisjonelt oppfattes som telekommunikasjon, f.eks. knyttet til bruk av radar og visse former for fjernmåling, og utstyr som uten å være teleutstyr nytter mikrobølger. Forslaget om endringer i tredje punktummedfører ingen realitetsendringer i forhold til nåværende bestemmelse.

Til § 1-3 a)

Bakgrunnen for forslaget om endringen er at lovformålsbestemmelsen bør avspeile endringene i den regulatoriske situasjonen fra enerett til regulert konkurranse. Virksom konkurranse er imidlertid ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel blant flere til å realisere fastlagte telepolitiske mål.

Til § 1-5

Endringen er en konsekvens av at Statens teleforvaltning endret navn fra 1. juni 1997 til Post- og teletilsynet (PT). Dette skjedde i forbindelse med at det ble opprettet et posttilsyn integrert som en egen enhet i PT, jf St meld nr 41 (1995-96) Om postvirksomheten i Norge, jf Innst S nr 285 (1995-96).

Til § 1-6

Paragrafen er i stor grad en videreføring av gjeldende § 1-6 og det vises til merknadene i Ot prp nr 36 (1994-95). Definisjonene bokstav b) teleoperatørog bokstav c) tjenesteleverandør, foreslås opphevet. Begrepene teleoperatør og tjenesteleverandør fokuserer på utøveren av en virksomhet istedet for virksomheten selv. I en situasjon med flere aktører på alle områder i telesektoren vil det sentrale være selve virksomheten og ikke hvem som utøver den. Dette er søkt fulgt opp i lovendringsforslagene som fremmes (§§ 2-3, 3-5, 3-6, 8-1 m.fl.), og begrepene bør derfor utgå idet det ikke lengre er knyttet særlige rettsvirkninger til dem.

I (ny) bokstav b) bruker(nåværende bokstav d) foreslås myndighetendret til offentlig organ. Dette er en språklig endring for å få til en bedre begrepsbruk som ikke innebærer noen realitetsendring. Det samme gjelder forslaget om endring i (ny) bokstav c) telenett(nåværende bokstav e).

I (ny) bokstav f ) leid samband(nåværende bokstav h) foreslås endring til tilbud om overføringskapasitetsom er en mer presis angivelse av tjenesten. Med brukerkontrollert svitsjing menes funksjon som gjør at bruker eller brukers teleutstyr over ett nettermineringspunkt på et tidspunkt rett før eller under signaloverføring, kan velge mellom forskjellige nettermineringspunkt for mottak av signaler.

De foreslåtte endringer i (ny) bokstav g) teleutstyr (nåværende bokstav i) annet punktuminnebærer ingen realitetsendring i definisjonen av radioutstyr. Interne telenett (bokstav j), lukket telenett (bokstav k) og kringkastingsnett (bokstav l) foreslås også sløyfet idet behovet for disse definisjonene i loven bortfaller som følge av de reguleringsendringene som nå gjennomføres. Dette utelukkker imidlertid ikke at det med hjemmel i loven kan fastsettes forskrifter med regulering av slike nett. Som ny bokstav i) er foreslått tilføyet definisjon av samtrafikk og som ny bokstav j) definisjon av samlokalisering.Begge definisjonene er av generell natur og begrepene er i loven knyttet til hjemmelsbestemmelser (§ 2-2 konsesjonsvilkår(nåværende § 2-3) og § 3-4 bestemmelser for tilbud av offentlig telenett og -tjeneste).Nærmere bestemmelser om samtrafikk og samlokaliseringvil bli gitt ved forskrift, jf pkt 2.2.3.

Som ny bokstav k) foreslås føyet til offentlig telefontjeneste.Det vises til § 2-1 som knytter konsesjonsplikt til bl.a. tilbud om offentlig telefontjeneste. Offentlig telefontjeneste samsvarer med begrepet grunnleggende taletelefonitjeneste, og omfatter således ikke verdiøkte tjenester. Tjenesten kan også beskrives som kommersielt tilbud om sanntids taletelefonitjenesteover det offentlig svitsjete telefonnettet. Framføring skjer i offentlig svitsjete nett (f.eks. faste nett med en båndbredde på 3.1 kHz og mobilnett). Offentlig telefontjeneste over ISDN med ordinær telefonifunksjonalitet er også inkludert. Mobil telefontjeneste omfattes også i det definisjonen omfatter slik tjeneste uavhengig av om den leveres til fast eller mobilt teleutstyr. Tilbud om telefontjeneste til bruk innad i bedrift eller lukket brukergruppe av bedrifter omfattes ikke, jf kravet om at tjenesten skal være tilgjengelig for allmennheten eller beregnet for slik bruk. Formuleringen «sanntids tale» må ikke forstås bokstavelig. Ved overføring av tale mellom to nettermineringspunkter i offentlige svitsjete telenett vil det alltid forekomme forsinkelser. Forsinkelsene vil være avhengig av hvilket overføringsmedium som anvendes og avstanden mellom punktene. De forsinkelsene som oppstår på grunn av mediet og avstand, er innenfor rammen av hva som skal forstås med formuleringen sanntids tale.Det foreligger internasjonale anbefalinger om hvor lang overføringsforsinkelse som skal kunne aksepteres. Disse har først og fremst betydning for interkontinentale forbindelser, fortrinnsvis ved satellittoverføring. Blir derimot formidlingen av telefontjenesten gjenstand for mellomlagring/prosessering, som innebærer at det ikke er mulig å føre en naturlig samtale mellom to brukere, foregår det ikke lenger svitsjing av sanntids tale. En viss grad av bearbeiding vil likevel etter omstendighetene kunne omfattes. Pakking av data for formidling, der dataene pakkes ut igjen slik at produktet er uforandret når det mottas etter formidlingen, vil kunne omfattes. Det avgjørende vil være at det ikke foregår en slik bearbeiding av dataene at produktet etter formidlingen har gjennomgått en forandring som innebærer en verdiøkning. Det er telemyndighetens oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å definere tjenesten i forhold til bestemte teknologier, fordi det foregår en kontinuerlig teknologisk utvikling på området.

Med nettermineringspunkt menes fysiske kontaktpunkter som gir tilgang til det aktuelle telenettet.

Til kapittel 2

Til kapitteloverskriften

Kap. 2 vil heretter rette seg mot konsesjonspliktig virksomhet. Dette bør framgå av kapitteloverskriften.

Til § 2 - 1

Paragrafen foreslås til erstatning for någjeldende §§ 2-1 og 2-2 og vil angi konsesjonspliktig område. Konsesjonsplikt for tilbydere av tilgang til offentlig telenett for tilbud om overføringskapasitet og offentlig telefontjeneste foreslås knyttet til sterk markedsstilling. Tilbyder som har en markedsandel på 25 % eller mere skal normalt regnes for å ha sterk markedsstilling. Det vises til omtalen i kap 2. Formålet med konsesjonsplikt for aktører med sterk markedsstilling er å realisere overordnede telepolitiske mål. Bestemmelsen innebærer ikke at det kan legges antallsmessige begrensninger på adgangen til å drive telekommunikasjonsvirksomhet med sterk markedsstilling, med mindre dette skyldes mangel på elektromagnetiske frekvensressurser.

Ved avgjørelse av om en virksomhet har sterk markedsstilling tas det, som redegjort for i kap 2, utgangspunkt i om virksomheten bruker, eller har mulighet for å bruke, markedsstillingen til å påvirke prisen i et marked. Det vil her være aktuelt å vurdere bl.a. rammebetingelser for virksomheten, offentlige reguleringer, markedsstruktur, markedsadferd og markedsresultat. Slik vurdering blir i tilfelle å foreta både i forhold til det geografiske markedet der virksomheten utøves og i forhold til det aktuelle produktmarkedet.

Forslagets annet ledd innebærer en hjemmel for telemyndigheten til å bestemme at virksomhet som i utgangpunktet ligger under den angitte markedsandel likevel skal anses for å ha sterk markedsstilling og motsatt at virksomhet som i utgangspunktet ligger over likevel ikkeskal anses for å komme i konsesjonspliktig stilling. Det er i annet ledd pekt på forhold som telemyndigheten må ta i betraktning ved anvendelse av hjemmelen. I tillegg til forhold som er knyttet opp mot markedet, vil det kunne bli tatt hensyn til forhold som bl.a. i hvor stor grad tilbyderen har avtaler direkte med sluttbrukere, finansiell styrke og tilbyders erfaring med telekommunikasjonsvirksomhet, også utenfor det nasjonale markedet. Det understrekes at telemyndighetens hjemmel etter annet ledd vil være å anse som en unntakshjemmel.

I tredje ledd foreslås inntatt hjemmel for at telemyndigheten ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om etablering, anlegg og drift av konsesjonspliktig telenett eller teletjeneste, herunder fastsette kriterier som skal anvendes ved avgjørelsen av om en virksomhet har sterk markedsstilling. Det samme gjelder andre forhold som kan ha betydning ved slik avgjørelse, herunder eventuelle saksbehandlingsregler som skal gjelde. Det foreslås også at telemyndigheten ved forskrift bl.a. skal kunne bestemme at andre samfunnsviktige telenett og teletjenester, herunder slike som tildels frekvenser i medhold av kap 5 skal kunne pålegges konsesjonsplikt dersom dette kreves av hensyn til nasjonale behov for telekommunikasjon. Dette vil typisk kunne gjelde tilbydere som ikke har sterk markedsstilling og hvor det ikke er aktuelt å nytte adgangen i annet ledd. Henvisningen til samfunnsviktige telenett og teletjenester som tildeles frekvenser etter kap 5 vil etter forslaget særlig ha relevans i forhold til mobilkommunikasjonssystemer som f.eks. GSM 900, DCS 1800, satellittsystemer o.l. Det er telemyndigheten som i det konkrete tilfellet må ta stilling til om offentlige telenett eller offentlige teletjenester er samfunnsviktige av hensyn til nasjonale behov for telekommunikasjon. Det vises forøvrig til omtalen i pkt 2.2.3 og merknadene til § 5-2.

Det er tilbyderen selv som først og fremst må vurdere om virksomheten har sterk markedsstilling. Telemyndigheten må på sin side, såsnart en får kjennskap til at en tilbyder oppnår eller synes å nærme seg 25 % markedsandel, ved underretning fra tilbyderen eller på annen måte, foreta undersøkelser for å avklare om det er tilfelle at tilbyderen har eller snart vil oppnå sterk markedsstilling. Dersom telemyndigheten kommer til at dette er eller vil bli tilfelle, må tilbyderen eventuelt pålegges å sende inn søknad om konsesjon dersom dette ikke skjer av tilbyderens eget tiltak. Dersom konsesjonssøknad ikke innsendes til telemyndigheten, vil det kunne bli aktuelt å anvende sanksjonsmidler som f.eks. pålegg av tvangsmulkt etter reglene i § 10-3. Ved sammenslåing av virksomhet, samarbeid, større utbygginger e.l. som vil medføre at en tilbyder vil oppnå sterk markedsstilling, kan telemyndigheten eventuelt ta stilling til en konsesjonssøknad før konsesjonsplikten formelt er inntrådt. På samme måte bør en tilbyder som befinner seg i en slik situasjon, kunne få forhåndsopplyst av telemyndigheten hvilke konsesjonsvilkår mv som vil bli knyttet til en eventuell konsesjon. I de tilfeller en tilbyder mister eller synes i ferd med å miste sterk markedsstilling, vil telemyndigheten på tilsvarende måte måtte vurdere om det er sannsynlig at svekkelsen vil bli varig. Vedkommende tilbyder vil selv ha ansvar for å gjøre telemyndigheten oppmerksom på forholdet. Dersom telemyndigheten basert på inngitte opplysninger eller på opplysninger framkommet på annen måte, f.eks. i forbindelse med tilsynsvirksomheten, kommer til at tilbyderen ikke lengre har sterk markedsstilling, eller vil komme i en slik situasjon i løpet av kort tid, vil en måtte ta stilling til om konsesjonsplikten skal opprettholdes eller ikke, jf bestemmelsene i § 2-1 annet ledd. Virksomhet som etter dette eventuelt ikke lengre er konsesjonspliktig, vil falle inn under registreringsordningen etter § 3-1.

Til § 2-2

Bestemmelsen angir konsesjonspliktig område for nett og leid samband. Dette i omfattes av forslaget til ny § 2-1, og § 2-2 foreslås da opphevet som overflødig. Nåværende § 2-3 blir ny § 2-2.

Til § 2-2 bokstav h)

Forslaget om å endre avgifter til betaling begrunnes i behovet for å få klart fram at det ikke dreier seg om noen ytelse til det offentlige, men betaling til annen aktør på området. Forøvrig foreslås bestemmelsen endret som en konsekvens av forslaget om å oppheve § 1-6 bokstav b) og c), jf merknadene til § 1 - 6 Definisjoner.

Til § 2-3

Bestemmelsens virkeområde er i nåværende § 2-4 knyttet til konsesjonspliktig virksomhet. Dette videreføres i ny § 2-3 ved at henvisningen til teleoperatør erstattes med tilbyder med sterk markedsstilling. I någjeldende bestemmelse er begrepet åpent nyttet i tilknytning til telenett og teletjeneste. Begrepet er etterhvert vel innarbeidet og bør videreføres.

Til § 2-5

Bestemmelsen foreslås opphevet og videreført som ny § 3-6. Det vises til merknadene til denne og til omtalen i pkt. 3.3.

Til § 2-6

Bestemmelsen foreslås opphevet og videreført som ny § 3-5. Det vises til merknadene til denne og til omtalen i pkt 3.3.

Til kapittel 3

Til kapitteloverskriften

Når generelle bestemmelser felles for konsesjonspliktig og konsesjonsfri virksomhet foreslås samlet i kap 3 bør dette gå fram av kapitteloverskriften.

Til § 3-1

Den nåværende overskriften blir som følge av forslagene om endringer for snever og bør endres slik at den avspeiler innholdet av bestemmelsen.

Bestemmelsen gir etter gjeldende lov telemyndigheten hjemmel til å fastsette forskrifter om registrering av tjenesteleverandører.Som omtalt i pkt 2.2.3 mener Samferdselsdepartementet at en for å sikre en helhetlig regulering bør utvide registreringsordningen som allerede er innført på nettsiden, jf forskrift 31. oktober 1996 om alternative telekommunikasjonsnett, til også å omfatte tilbydere av offentlig telefontjeneste og overføringskapasitet. Bestemmelsen foreslås derfor endret slik at den angir området for registreringsplikt for offentlig telenett, offentlig telefontjeneste og overføringskapasitet hvor det ikke foreligger sterk markedsstilling, jf § 2-1. Hva som menes med offentlig telenett, offentlig telefontjeneste og overføringskapasitet er angitt i § 1-6 bokstavene e), f) og k). Dersom ellers konsesjonspliktig nett eller tjeneste er fritatt for konsesjonsplikt etter bestemmelsene i § 2-1 annet eller tredjeledd, vil det og oppstå registreringsplikt. Registrering av nett eller tjeneste som omfattes av registreringsplikten er en forutsetning for at lovlig virksomhet skal anses for å foreligge. Den nærmere avgrensningen av registreringsplikten fastsettes ved forskrift. Bestemmelsen i første ledd annet punktum er videreføring av tidligere annet ledd. I nytt annet ledd foreslås telemyndigheten gitt hjemmel til å legge registreringsplikt på andre nett og tjenester enn de som omfattes av første ledd dersom dette skulle finnes nødvendig for å sikre fastlagte telepolitiske mål. Dette vil f.eks. kunne rette seg mot private telenett som eventuelt har et omfang med hensyn til utbredelse og/eller antall brukere som gjør at de vil kunne ha betydning for formål som nevnt.

Til § 3-2

Endringene skyldes behov for å få klart fram at bestemmelsen også omfatter fastsetting av nummerplaner og planer for navn og adresser. Bestemmelser om nummer mv er gitt i forskrift 2. juni 1997 om tildeling og bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser for telenett og teletjenester (nummerforskriften), fastsatt av Post- og teletilsynet.

Til § 3-4

Bestemmelser om offentlige telenett og teletjenester er fram til nå i stor grad tatt inn i de konsesjoner som har vært gitt. Reguleringsendringene som nå gjennomføres fører med seg behov for å kunne gi bestemmelser generelt eller spesielt for offentlig telenett og teletjeneste som ikke vil være konsesjonspliktige etter § 2-1. Det foreslås i bestemmelsen å gi hjemmel for at telemyndigheten i pålegg, som konsesjonsvilkår eller forskrift kan fastsette bestemmelser for offentlige telenett og teletjeneste. Det nærmere omfang og innhold av reguleringsbestemmelsene blir på generelt grunnlag å fastsette ved forskrift. Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf annet ledd, og vil kunne suppleres på samme måte som det som gjelder for konsesjonsvilkår, se merknadene i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon til § 2-3 Konsesjonsvilkår. Det foreslås i annet ledd å videreføre bestemmelsene i någjeldende § 3-5 som foreslås opphevet.

Til § 3-5

Bestemmelsen foreslås opphevet og videreført som § 3- 4 annet ledd. Nåværende § 3-6 blir ny § 3-5.

Til § 3-5

Hjemmelsbestemmelsen i nåværende § 3-6 første punktum foreslås videreført i (ny) § 2-3 for virksomhet med sterk markedsstilling. Annet punktum foreslås videreført dels i ny § 3-6 (henvisningen til § 2-5) og dels (henvisningen til § 2-6) ved bestemmelsene som foreslås inntatt i paragrafen her (som nye første - fjerde ledd). Bestemmelsene foreslås forøvrig inntatt i paragrafen her til erstatning for § 2-6 abonnementsavtalen og er en hjemmelsbestemmelse som viderefører hjemmelsgrunnlaget for å pålegge utarbeidelse av leveringsvilkår for tilbud om tilgang til offentlig telenett og teletjeneste. Nærmere bestemmelser om leveringsvilkår fastsettes i forskrifter. Bestemmelsene i § 2-6 retter seg mot konsesjonspliktig virksomhet. Endringene i den regulatoriske situasjonen tilsier imidlertid at kravene skal gjelde tilbydere av tilgang til offentlig telenett og teletjeneste generelt, og ikke bare aktører med sterk markedsstilling. Bestemmelsen bør derfor flyttes fra kap 2 til kap 3. Betegnelsene abonnementsavtalen/abonnementsvilkårforeslås endret til leveringsvilkår som er bedre tilpasset en situasjon med flere aktører både i nett- og tjenesteområdet. Varslingsfristen etter tredje ledd vil ikke komme til anvendelse i forhold til nye leveringer av en tjeneste som er varslet opphørt, med mindre vedkommende levering er en del av et tidligere avtalt løpende leveringsforhold.

Til § 3-6

Bestemmelsen foreslås til erstatning for § 2-5 Tillatte bruksbegrensningersom oppheves og innebærer videreføring av bestemmelsene i denne med visse endringer. Bakgrunnen for endringene som foreslås er dels en konsekvens av at begrepet teleoperatør faller bort, se merknadene til § 1-6, og dels at bestemmelsene bør rette seg mot tilbydere av offentlige telenett og teletjenester, ikke bare mot konsesjonspliktig virksomhet slik tilfelle er etter någjeldende bestemmelse. Dette tilsier og at bestemmelsen bør flyttes fra kap 2.

Det foreslås foretatt mindre endringer i første ledd siste setning og i nest siste ledd for å tilpasse bestemmelsen til den regulatoriske situasjonen etter 1. januar 1998. I første ledd foreslås det å sløyfe siste setning som unødvendig. Bestemmelsen tar sikte på en annet konsesjonsomfang enn det som foreslås fra 1. januar 1998. Endringen i nest siste ledd gjelder situasjonen dersom tilbyder av andre grunner enn de som er inntatt i bestemmelsen finner det nødvendig å gå til bruksbegrensninger. Det foreslås at dette skal godkjennes av telemyndigheten. Av hensyn til dem som berøres bør godkjennelse innhentes på forhånd. For klarhets skyld bør dette gå klart fram av lovbestemmelsen, jf tilføyelsen i nest siste ledd.

Til § 3-7

Som ny § 3-7 foreslås inntatt en bestemmelse som gjelder oppgjørsvirksomhet (betalingsformidling for teletjenester mv fra skip). Bestemmelsen foreslås på bakgrunn av at det i henhold til bestemmelser i International Telecommunications Regulations (ITR), som Norge er bundet av gjennom konvensjonen om Den internasjonale teleunionen (ITU), er nasjonale telemyndigheters ansvar å registrere maritime avregningsforetak som driver virksomhet i form av betalingsformidling for teletjenester mv fra skip.

Registreringsmyndighet vil være Post- og teletilsynet, som også vil vareta forholdet til ITU og føre tilsyn med virksomheten. Bestemmelsen medfører ikke plikt til å registrere virksomhet som angitt, men registrering vil være betingelse for anmeldelse til ITU og dermed også for tildeling av internasjonal identifikasjonskode. Det vises forøvrig til omtalen i pkt 3.4.

Til kapittel 4

Til § 4-2

Endringsforslagene innebærer ingen realitetsendringer i bestemmelsen om godkjennelse av teleutstyr, men tar sikte på klargjøring av krav og prosedyrer som følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen på området for teleutstyr.

Til kapittel 5

Til kapitteloverskriften

Kapitteloverskriften bør endres som følge av endring i enkelte bestemmelser i kap 5, særlig § 5-2.

Til § 5-2

Forslaget om endringen av overskriften til § 5-2 skyldes at den nåværende overskriften kan synes noe for snever. Frekvensforvaltning vil gi bedre dekning for det § 5-2 regulerer enn nåværende frekvenstildeling.

I nytt første ledd foreslås inntatt en uttrykkelig bestemmelse om at elektromagnetiske frekvenser ikke kan tas i bruk uten tillatelse av telemyndigheten. Det er Post- og teletilsynet som er nasjonal frekvensmyndighet. Post- og teletilsynets myndighetsområde når det gjelder frekvensforvaltning vil bli videreført. Bestemmelsene i første ledd må sees i nær sammenheng med at det i § 2-1 tredje ledd foreslås inntatt hjemmel for telemyndigheten til å bestemme at samfunnsviktige telenett og teletjenester som blir tildelt frekvenser etter paragrafen her skal være konsesjonspliktige av hensyn til oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon, jf merknadene til § 2-1. Henvisningen til samfunnsviktige telenett og teletjenester vil særlig ha betydning i forhold til mobilkommunikasjonssystemer som f.eks. GSM 900, DCS 1800, satellittsystemer o.l.

Som følge av forslaget til nytt første ledd blir nåværende første ledd nytt annet ledd. Frekvensforvaltning omfatter ikke bare tildeling av frekvenser, men også fastsetting av planer for bruk av hele det elektromagnetiske frekvensspekteret, jf forslaget om endring av § 1-1. Dette bør komme til uttrykk i bestemmelsen. Frekvenstildeling bør forøvrig knyttes til anvendelse av det elektromagnetiske frekvensspekteret, og ikke bare til radiovirksomhet.

Myndighetsfordeling innen telemyndigheten på dette området fastsettes særskilt, jf § 1-5.

Forskriftshjemmelen i nåværende siste setning foreslås utvidet for å sikre grunnlaget for en samlet sett hensiktsmessig frekvensadministrasjon og tatt inn som eget (nytt) tredje ledd.

Til § 5-3

Endringsforslaget i første ledd gjelder ikke realiteten i bestemmelsen. Bakgrunnen for forslaget om endring i annet ledd, er behovet for å få klart fram at bestemmelsen gir hjemmel for å gi forskrifter om unntak for kravet om brukstillatelse for enkelte typer utstyr hvor det ikke foreligger særskilte grunner til å opprettholde en så streng kontroll med bruken av radioutstyr som bestemmelsen ellers medfører. Det vil bare være aktuelt å unnta utstyr fra brukstillatelse når bruken er knyttet til spesielt avsatte frekvenser.

Til kapittel 6

Til § 6 - 4

I merknadene til § 6-4 i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon framgår at bestemmelsen i hovedsak retter seg mot avgrensningen av interne og lukkete nett i forhold til offentlige nett. Etter endringene i telereguleringen som gjennomføres fra 1. januar 1998 vil avgrensning som nevnt ikke ha samme relevans, jf også endringene i § 1-6 på dette punkt. Det vil imidlertid fortsatt være behov for hjemmel til å gi forskrifter om avgrensning av offentlig telenett i forhold til privat nett, særlig i forhold til privat nett som ikke er lukket. Det samme gjelder i forhold til etablering, drift og bruk av slike nett. Det forhindrer ikke at et nett kan være et privat nett selv om det nyttes til tilbud om teletjenester, f. eks. ved delt hussentralløsning der huseieren anlegger et felles internt nett og leverer teletjenester til leieboere. Telenettet må imidlertid i tilfelle ikke falle inn under definisjonen av offentlig telenett i § 1-6 bokstav e). Det samme gjelder telenett som anlegges og beregnes til bruk innen et borettslag e.l., såfremt teletjenester eller kapasitet bare tilbys innen borettslaget. Dersom det oppstår store sammenhengende nett, eller det tilknyttes et stort antall brukere, vil også slike nett etter en konkret vurdering kunne anses som offentlig telenett. Det vil fortsatt være nødvendig med hjemmel for å kunne gi forskrifter om etablering, drift og bruk av nettene.

Til § 6-5

Bestemmelsen gjelder som det framgår av merknadene til bestemmelsen i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon overføringsnettene for kabel-tv. Dette bør gå klart fram av bestemmelsen. Nærmere bestemmelser om anlegg og drift av kabel-tv-nett er gitt i forskrift 15. mai 1997 om overføringsnett for kringkasting (kabel-tv-nett), fastsatt av Samferdselsdepartementet. Nåværende bestemmelse gir telemyndigheten hjemmel til å forskriftsbestemme at etablering, drift og bruk av slike nett skal godkjennes. For å sikre grunnlaget for en helhetlig regulering av nett som bestemmelsen omfatter, foreslås forskriftshjemmelen endret til å gjelde etablering, drift og bruk generelt. Endring som her foreslått vil ikke berøre adgangen til å fastsette krav om godkjenning eller til å opprettholde bestemmelse i forskrift om at godkjenning kan trekkes tilbake dersom kravene i henhold til forskriften ikke lengre er oppfyllt.

Det foreslås en mindre endring i overskriften for å markere at paragrafen retter seg mot kabel-tv-nett.

Til §§ 7-4 og 7-5

Bestemmelsene gir telemyndigheten hjemmel for å nytte flere former for sanksjoner dersom virksomhet drives i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Det vises til merknadene til §§ 7-4 og 7-5 i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon. Bestemmelsene må også sees i sammenheng med bestemmelsene om tvangsbot (§ 10-3) og straff (§ 10-4). Endringene tar sammen med disse bestemmelsene sikte på å sikre at telemyndigheten fortsatt vil ha et tilstrekkelig spesifisert sanksjonsapparat når det åpnes for flere aktører på alle områder i telesektoren.

Telemyndighetens hjemmel for å kreve retting i avtalevilkår i någjeldende § 7-4 siste punktum vil etter endringsforslaget framgå av første og annet punktum, og kan således utgå.

Til § 7-7

De foreslåtte endringer er en konsekvens av at betegnelsene teleoperatør og tjenesteleverandør foreslås opphevet, jf. § 1-6 Definisjoner. Pålegg overfor tilbyder av telenett og teletjeneste vil ikke være betinget av at nett eller tjeneste tilbys til allmennheten.

Til kapittel 8

Til § 8-1

Bestemmelsen regulerer adgangen en har til å bringe saker inn for telemyndigheten dersom det hevdes at det er opptrådt i strid med reglene om åpen tilgang til telenett og teletjeneste, § 2 - 3. Det vises til merknadene til § 8-1 i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon. Det er Post- og teletilsynet (tidl. Statens teleforvaltning) som behandler saker som bringes inn etter bestemmelsens første, annet og tredje ledd. Klagemyndighet over tilsynets vedtak i saker av konkurransemessig karakter er tillagt Planleggings- og samordningsdepartementet ( fra 1. januar 1998 Arbeids- og administrasjonsdepartementet), jf kgl. res. 28. februar 1997 om overføring av myndighet som klageorgan til Planleggings- og samordningsdepartementet. Klagemyndighet i andre saker er Statens teleforvaltningsråd, men slik at Samferdselsdepartementet avgjør klagesaker av telepolitisk eller prinsipiell art (med unntak av konkurransesakene som går til Planleggings- og samordningsdepartementet, jf ovenfor). Nærmere bestemmelser om avgrensning av klageordningen fastsettes i forskrifter.

Forskrift 4. desember 1992 Om åpne telenett og om teletjenester er avløst av midlertidig forskrift 12. mai 1997 om konsesjonspliktige telenett og -tjenester som vil gjelde til 1. januar 1998. Om det nærmere innholdet av forskriftsreguleringen fra 1998 vises det til forskrift om offentlige telenett og -tjenester som vil tre i kraft 1. januar 1998.

Begrepene teleoperatør og tjenesteleverandør foreslås endret jf § 1-6.

Forslagene til endringer i første leddinnebærer bare språklige formuleringsendringer.

Nåværende annet ledd annet punktum foreslås videreført som eget (nytt) fjerde ledd.Når det gjelder første punktum vises til (nytt) sjette ledd. Som nytt annet ledd er foreslått inntatt någjeldende § 8 -2 med enkelte endringer. De foreslåtte endringer følger som en konsekvens av at det er foreslått at en ikke lengre skal nytte betegnelsene teleoperatør og tjenesteleverandør, jf merknadene til § 1-6 Definisjoner, og at bestemmelsene om leveringsvilkår er foreslått inntatt i § 3-5 i stedet for i § 2-6 som foreslås opphevet. Bestemmelsen vil ikke gjelde slikt pålegg om opphør som er omhandlet i § 7-4.

Nåværende tredje ledd første punktumforeslås videreført som eget (nytt) tredje ledd.Resten av nåværende tredje ledd foreslås videreført i (nytt) femte ledd forsåvidt gjelder innbringelse for nasjonal telemyndighet. Om innbringelse for EFTAs overvåkningsorgan vises til sjette ledd. I femte ledd foreslås videre medtatt bestemmelser om forholdet mellom Post- og teletilsynet og overordnet telemyndighet (Kongen og departementet). Det vises til omtalen i pkt 3.5. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det kan gis forskrifter om saksbehandlingen, f.eks. med hensyn til tidsfrister mv.

Forslagene om endringer med hensyn til adgangen til å bringe spørsmål inn for EFTAs overvåkningsorgan, må sees på bakgrunn av behovet for å få ordlyden mest mulig klar i forhold til rettigheter og forpliktelser som følger av EØS-avtalen. Bl.a. av denne grunn foreslås en presisering i (nytt) siste leddmed hensyn til adgangen til å bringe spørsmål om overtredelse av regelverket om åpen tilgang til telenett og teletjeneste inn for EFTAs overvåkningsorgan. I henhold til EU-direktivet om tilgang til åpne telenett for leide samband (92/44/EØF som endret ved direktiv 97/51/EF) og direktivet om anvendelse av tilgang til åpne telenett på telefontjenesten (95/62/EF og utkast til revisjon av dette) er det etablert en særskilt meglingsprosedyre for brukere og organisasjoner som er blitt skadelidende som følge av brudd på bestemmelsene i direktivene. Meglingsprosedyren er særlig beregnet på tvister med tilknytning til flere EØS-land og forutsetter at alle rimelige tiltak er truffet på nasjonalt nivå. I sjette ledd er det således presisert at spørsmål om tilbyder av offentlig telenett eller offentlig teletjeneste har opptrådt i strid med kravene om åpen tilgang til telenett og teletjeneste, skal bringes inn for telemyndigheten til avgjørelse før meglingsprosedyren kan påberopes. Bestemmelsen innebærer imidlertid ingen innskrenkning av adgangen til å bringe inn for EFTAs overvåkningsorgan spørsmålet om myndighetene har oppfylt sine forpliktelser etter EØS-avtalen eller spørsmål om en virksomhet opptrer i strid med andre bestemmelser i avtalen, f.eks. konkurransereglene.

Det vises forøvrig til omtalen i pkt 3.5.

Til § 8-2

Foreslås opphevet og videreført som § 8-1 (nytt) annet ledd. Nåværende § 8 - 3 blir ny § 8 - 2.

Til kapittel 9

Til § 9-3

Endringene i første ledd foreslås som følge av at begrepene teleoperatør og tjenesteleverandør foreslås sløyfet, jf merknadene til § 1-6 Definisjoner. Begrepet teleoperatør nyttes forøvrig i tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven § 118. Departementet foreslår endringer i de nevnte bestemmelser, jf lovendringsforslaget pkt II og III.

Bestemmelsen foreslås videre endret ( nytt tredje ledd) slik at det går fram at taushetsplikten ikke omfatter opplysning om en abonnents navn, adresse, herunder adresse for datakommunikasjon, og abonnementsnummer til påtalemyndigheten og politiet. Det samme foreslås å gjelde ved vitnemål for retten. Som (nytt) fjerde ledd foreslås inntatt en bestemmelse som pålegger avgivelse av opplysninger som omhandlet i tredje ledd. Bestemmelsen anses nødvendig for at en skal kunne oppnå hensikten med å innføre unntaket fra taushetsplikten som angitt i tredje ledd. Det er først og fremst den som skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd som må ta stilling til om det foreligger særlige forhold som gjør det utilrådelig å etterkomme anmodning fra påtalemyndighet eller politi om opplysninger som nevnt. Anvendelse av unntaket fra opplysningsplikten vil særlig være aktuelt i tilknytning til opplysninger som politiet anmoder om i saker som ikke gjelder etterforskning, f.eks. i tilknytning til forvaltningssaker og namssaker. Det vises forøvrig til pkt 3.6 med omtale av bakgrunnen og begrunnelsen for at Samferdselsdepartementet mener bestemmelsen bør endres.

Nåværende tredje ledd foreslås videreført som nytt femte ledd.Forskriftsmyndigheten bør i tillegg også omfatte unntaket etter tredje ledd og opplysningsplikten etter fjerde ledd.

Til kapittel 10

Til kapitteloverskriften

Endringsforslaget er en konsekvens av at pålegg om betaling er foreslått tilføyet i § 10-1 og tvangsbot i § 10-3 foreslått endret til tvangsmulkt, jf merknadene til §§ 10-1 og 10-3.

Til § 10-1

Endringsforslaget i annet ledd og det tilsvarende forslaget i tredje ledd er en konsekvens av forslagene om å oppheve någjeldende § 1-6 b) og c), jf merknadene til § 1-6 Definisjoner. Det andre endringsforslaget i tredje leddskyldes behovet for å få klart fram at det dreier seg om betaling på kommersielt grunnlag til annen tilbyder, f.eks. i forbindelse med samtrafikk eller bruk av telenett tilhørende annen tilbyder av mobiltjenester («roaming»), ikke om en avgift til det offentlige. Endringsforslaget i fjerde leddframkommer som en konsekvens av at ytelse som angitt i annet ledd er en avgift til staten i motsetning til betaling som nevnt i tredje ledd.

Til § 10-2

Telenor AS, Telenor Mobil AS og NetCom GSM AS er idag tillagt rett etter første ledd (teleoperatør som Kongen utpeker). Utpekingen har sammenheng med leverings-/utbyggingsplikten. Som følge av endringene i § 1-6 er begrepet teleoperatør foreslått endret til tilbyder av tilgang til offentlig telenett og -tjeneste. Utpeking etter første ledd vil fortsatt bli knyttet til utbyggings-/leveringsplikt. Således vil det være aktuelt å tildele den eller de som får konsesjon på DCS 1800 slik rett knyttet til utbyggingsplikten. Foretak som utpekes etter første ledd vil være berettiget til å treffe vedtak om rett til anbringelse som nevnt.

Bestemmelsen må forøvrig sees i sammenheng med bestemmelsene om samlokalisering og om bruk av telenett tilhørende annen tilbyder («roaming»), jf § 2-2 bokstav b) og § 3-4 bokstav j). Nærmere bestemmelser om dette fastsettes i forskrifter.

Til § 10-3

Tvangsbot foreslås endret til tvangsmulkt som etter hvert er den vanlig brukte betegnelsen. Bestemmelsen foreslås videre endret for å få klart fram at tvangsmulkt kan nyttes i alle tilfeller der det foreligger forhold som er i strid med loven eller forskrifter gitt i medhold av denne. Adgangen til å pålegge tvangsmulkt vil etter endringsforslaget også foreligge selv om det ikke er gjort konkret enkeltvedtak som fastslår at forholdet er i strid med loven eller forskrift i medhold av loven. Selve pålegget om tvangsmulkt må imidlertid gjøres som enkeltvedtak, se nedenfor.

Vedtak om tvangsmulkt er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og kan påklages. Av rettssikkerhetsgrunner er det i annet ledd foreslått inntatt en bestemmelse om at mulkten ikke løper før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages, løper ingen mulkt før klagen er avgjort med mindre klageorganet bestemmer annerledes. Slike bestemmelser er vanlig på områder det er naturlig å se hen til ved utforming av bestemmelser om tvangsmulkt. Tvangsgrunnlaget som er angitt i tredje ledd vil ikke inntre før vedtaket om tvangsmulkt er endelig.

Til § 10-4

Det vises til at det i første ledd i någjeldende bestemmelse ikke er angitt hvilken skyldform som kreves. Dette i motsetning til annet ledd hvor det framgår at det er forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse som er straffbelagt. Når skyldform ikke er angitt, må dette avgjøres av retten konkret i forhold til den enkelte bestemmelse som overtredelsen gjelder, jf merknadene til § 10-4 i Ot prp nr 36 (1994-95) Lov om telekommunikasjon. Samferdselsdepartementet er imidlertid kommet til at bl.a. hensynet til rettshåndhevelsen tilsier at også uaktsomme overtredelser av lovens bestemmelser bør være straffbare, dog slik at skyldkravet i annet ledd bør opprettholdes. Det vises til omtalen i pkt 3.7. På denne bakgrunn foreslås det en endring i første ledd slik at det uttrykkelig angis at også uaktsom overtredelse medfører straff. I første ledd er videre foreslått inntatt en tilføyelse som angir at bot kan nyttes ved siden av frihetsstraff. Straffeloven gir etter tilføyelse av § 26 a (ved lov 12. april 1985 nr 18) en generell adgang til å kombinere frihetsstraff med bot. Forholdet bør likevel gå direkte fram av straffebestemmelsen. Både enkeltpersoner og foretak kan straffes for overtredelse av loven. Foretak kan bare ilegges bot, jf straffeloven kap 3 a).

Medvirkningsbestemmelsen i nåværende første ledd annet punktumforeslås videreført som (nytt) tredje ledd. Dette innebærer ingen realitetsendring. Forslaget om å fjerne bestemmelsen om at overtredelse av loven skal anses som forseelse, jf første ledd siste punktum, begrunnes med at forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på taushetsplikt er regelmessig et alvorlig forhold. Dette gjør at forholdet bør karakteriseres som forbrytelse. Det vil være uheldig å innføre en ordning som medfører ulik behandling av førsteog annetledd i relasjon til dette spørsmålet.