2 Bakgrunnen for lovforslaget

Vegtrafikken påfører samfunnet en rekke kostnader som trafikantene ikke i særlig grad har økonomiske motiv for å ta hensyn til (eksterne kostnader). Dette kan f. eks. være miljøkostnader og køkostnader. For å bedre samsvaret mellom de samfunnsøkonomiske kostnadene og de privatøkonomiske kostnadene forbundet med vegtrafikk, har det vært innført «miljøelementer» i nasjonale avgifter, som f. eks. CO₂-avgiften. Slike generelle avgifter vil imidlertid i liten grad være effektive overfor eksterne kostnader som varierer betydelig med tid og sted. Dette kan gjøre det vanskelig å finne et godt samsvar mellom avgiftens størrelse og de eksterne kostnadene, som det skal korrigeres for.

Vegprising innebærer at trafikantene må betale for å benytte bestemte deler av vegnettet til bestemte tider. Vegprising vil derfor i større grad kunne korrigere for eksterne kostnader, som avhenger av når og hvor bilkjøringen finner sted. Ved at bilistenes kostnader i større grad samsvarer med de totale samfunnsmessige kostnadene ved bilkjøring, legges forholdene til rette for bedre avveining mellom nytten en trafikant har av bilbruk på et bestemt tidspunkt, og den samfunnsmessige kostnaden bruken innebærer.

Bruk av vegprising vil kunne være særlig aktuelt i storbyene. Vegprising vil bl.a. kunne medføre at en del trafikanter velger andre reisemål, en annen kjørerute, et annet reisetidspunkt eller et annet transportmiddel enn de ellers ville ha gjort. Dette kan bidra til bedret utnyttelse av vegkapasiteten, og også gi et bedre lokalt miljø ved at drivstoffbruk og avgassutslipp kan reduseres innen området som omfattes av vegprisingsopplegget.