5 Høringen

Lovforslaget ble sendt på høring til følgende høringsinstanser:

• Statsministerens kontor

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Riksadvokatembetet

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Fylkesmennene

• Fylkeskommunene

• Oslo kommune

• Bergen kommune

• Trondheim kommune

• Stavanger kommune

• ESA

• Datatilsynet

• Direktoratet for Naturforvaltning

• Forbrukerrådet

• Jernbaneverket

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Luftfartsverket

• Post- og teletilsynet

• NSB BA

• Rådet for funksjonshemmede

• Statens forurensningstilsyn

• Statens Innkrevingssentral

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Vegdirektoratet

• Landsdelspolitimestrene

• Utrykningspolitiet

• Færdselsstyrelsen

• Justisministeriet

• Kommunikationsdepartementet

• Trafikministeriets Vägtrafikkavdeling

• Vägverket

• Vejdirektoratet

• Akademikernes Fellesorganisasjon

• Akademikerne

• Aksjon Nærmiljø og Trafikk

• Aleneforeldreforeningen (AFFO)

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Bellona Miljøstiftelsen

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Bankforening

• Entreprenørforeningen - bygg og anlegg

• Falken Redningstjeneste

• Foreningen 2 Foreldre

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Handelens- og servicenæringens Hovedorganisasjon

• Kommunenes sentralforbund

• Kongelig Norsk Automobilklub

• Landsorganisasjonen i Norge

• Lastebileiernes Forening

• Maskinentreprenørenes Forening

• Motorførernes Avholdsforbund

• Naturvernforbundet

• Norges Automobil-Forbund

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bilutleieforbund

• Norges Caravanbransje-forbund

• Norges Forsikringsforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Kommunale Parkeringsforening (NORPARK)

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Lensmannslag

• Norges Taxiforbund

• Norsk Caravan Club

• Norsk Motorcykkel Union

• Norsk Petroleumsinstitutt

• Norsk Rutebilarbeiderforbund

• Norsk Transportarbeiderforbund

• Norsk Veteranvogn Klubb

• Norvegfinans

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Opplysningsrådet for Veitrafikken

• Politiets Fellesforbund

• SINTEF Samferdsel

• Syklistenes Landsforening

• Teknologibedriftenes Landsforening

• Teknologisk Institutt

• Transportbedriftenes Landsforening

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Transportøkonomisk institutt

• Trygg Trafikk

• Viking Redningstjeneste AS

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsinstansene gir i stor grad tilslutning til lovforslaget. Det har imidlertid vært reist innvendinger mot enkelte forhold i lovforslaget, bl.a. er det sterk motstand mot at staten skal kunne pålegge bruk av vegprising og endre formål for anvendelse av nettoinntektene.

Enkelte sentrale høringsinstanser - Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet/Konkurransetilsynet samt Vegdirektoratet - har uttalt at nærmere bestemmelser som skal regulere ordningen, bør gis som forskrifter fremfor retningslinjer. Begrunnelsen er at dette i stor grad vil være bestemmende for rettigheter og plikter for publikum.

Enkelte sentrale høringsinstanser stiller seg negativ til lovforslaget. Dette gjelder særlig Buskerud og Vest-Agder fylkeskommuner, Stavanger kommune, Norges Automobil-Forbund (NAF) samt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Det uttales bl.a. at vegprising vil bli en form for dobbelbeskatning, at vegprising vil ramme sosialt skjevt og at det i dag ikke eksisterer et historisk erfaringsmateriale om trafikkmessige effekter av vegprising.

5.1 Forholdet til bompengeinnkreving

Vegdirektoratet uttaler at det i byområder kan være behov for både å regulere trafikken ved hjelp av vegprising og foreta investeringer i vegnettet ved hjelp av bompenger. Direktoratet anser det derfor som uheldig å ikke kunne ha mulighet for å bompengefinansiere enkeltprosjekter innenfor områder med vegprising.

5.2 Vedtak om vegprising/saksbehandlingsregler

Justisdepartementetstiller spørsmål ved om det bør kreves samtykke fra Stortinget i de tilfeller hvor de aktuelle kommuner og fylkeskommuner er enig i ordningen.

Nærings- og handelsdepartementet, Hordaland fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Stavanger kommune, Drammen kommune, Kommunenes Sentralforbund og Transportbrukernes Fellesorganisasjon mener at bruk av vegprising bør være basert på tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner gjennom lokale vedtak uten at staten kan gi pålegg. Det blir vist til at statlig pålegg vil kunne åpne for å utvikle ordningen til en fiskal ordning og svekke tilliten til at ordningen blir brukt som forutsatt.

5.3 Nivået på vegprisen

Akershus fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Kommunenes Sentralforbund er uenig i at prisnivået skal fastsettes av Vegdirektoratet - ansvaret bør ligge hos fylkeskommunen i nært samarbeid med berørte kommuner.

5.4 Forholdet til skatte- og avgiftssystemet

Transportbrukernes Fellesorganisasjon uttaler at vegprising kun må brukes for å hindre økte transportkostnader.

Norsk Petroleumsinstitutt mener at dagens drivstoffavgifter ligger betydelig høyere enn summen av lokale, regionale og globale eksterne effekter ved bilbruk. Innføring av vegprising må derfor resultere i at den generelle drivstoffavgiften reduseres.

5.5 Fordeling og bruk av inntekter

Justisdepartementetpåpeker at det i høringsnotatet ikke er sagt hvem som skal fastsette nøkkelen for fordeling av nettoinntektene, men at det synes forutsatt i motivene at spørsmålet vil bli vurdert av Stortinget. Slik høringsnotatet er utformet, holder man det rettslig åpent om fordelingsnøkkelen vil bli bestemt av Stortinget eller av Samferdselsdepartementet når ikke Stortinget har avgjort noe om den. Justisdepartementet uttaler videre at ordlyden i høringsnotatet ikke gjør det klart om inntektene fra vegprising kan brukes til infrastrukturtiltak - det er uklart hva som skal regnes som «miljørettede investeringer i vegnettet», og om dette vil omfatte vegutvidelser. Justisdepartementet viser til at høringsnotatet åpner for at inntektene også skal kunne brukes til andre formål enn lokale transportformål, dersom Stortinget har gitt samtykke til det. Justisdepartementet har ikke innvendinger mot at det kreves samtykke fra Stortinget til å fravike lovordningen, men reiser spørsmål om tilslutning fra berørte fylkeskommuner og kommuner kunne være tilstrekkelig.

Nærings- og handelsdepartementet, Akershus fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Stavanger kommune, Kommunenes Sentralforbund, Transportbrukernes Fellesorganisasjon og Transportbedriftenes Landsforeningmener at staten ikke bør kunne omdefinere formålet for anvendelse av inntektene fra vegprising. Det blir trukket frem at dette vil fjerne den lokale forståelsen for vegprising og at dette vil åpne for å utvikle ordningen som en fiskal ordning og dermed svekke tilliten til at ordningen blir brukt som forutsatt.

Transportbrukernes Fellesorganisasjon uttaler at inntektene må brukes til utbygging av infrastrukturen i de områder som omfattes av ordningen, ikke til drift av kollektivselskaper - da dette vil fjerne et viktig incitament for effektiv drift av kollektivselskaper og åpne for en subsidiering som det kan bli vanskelig å begrense.

Vegdirektoratet uttaler at finansiering av kostnader som ikke er klart tidsbegrensede kan skape et avhengighetsforhold til innkrevingen som gjør det vanskelig å få til opphør, dersom trafikk og miljøproblemene løses. Direktoratet mener videre at det er viktig å ha avklart både fordeling og bruk av inntektene på forhånd. Det foreslås at det etableres et samarbeidsforum med berørte lokale myndigheter, som skal komme frem til de beste løsningene uavhengig av myndighetsansvar forut for behandling av saken i departement og Storting. Videre må det avtales hvordan en skal fastsette inntektsfordelingen, dersom det ikke oppnås lokal enighet - det bør vurderes om f.eks. fylkesmannen kan få en meglingsrolle slik som ved innsigelser i plansaker og om Samferdselsdepartementet skal fatte endelig avgjørelse. Når det gjelder fordelingskriterier for fordeling av inntektene, mener Vegdirektoratet at eksempelet i høringsnotatet der trafikkfordeling antydes som mulig kriterium, bør strykes - direktoratet mener at dette kan gi staten det meste av inntektene.

5.6 Forvaltning av vegprisingsordningen

Vegdirektoratet uttaler at det kreves forpliktende avtaler med lokale myndigheter, når midlene skal øremerkes transportformål. I motsatt fall kan lokale myndigheter redusere sin ordinære innsats til transportformål for å skaffe rom i budsjettene til andre viktige formål. Dette krever en annen type avtale enn dagens bompengeavtaler.

5.7 Teknologiske forhold

Datatilsynet uttaler at valg av teknologiske løsninger kan få vesentlig betydning i personvernsammenheng. Som et generelt utgangspunkt anbefales det at man i minst mulig grad velger teknologiske og organisatoriske løsninger som fordrer registrering av trafikantenes bruk av vegnettet. Datatilsynet er tilfreds med at det legges opp til en grundig avveining i forhold til personvernet før en ordning med vegprising eventuelt innføres.