3 Hjemmelsgrunnlaget for innhenting av nødvendige opplysninger om kvinner
3.1 Gjeldende rett
Innhenting av personopplysninger forutsetter et særlig rettslig grunnlag. Forsvaret kan i dag kun få tilgang til informasjon om kvinner ved henvendelse og samtykke fra den enkelte. Vernepliktsloven § 46 første ledd åpner for å gi Forsvaret tilgang til slik informasjon om menn, men regulerer ikke en tilsvarende adgang om kvinner.
3.2 Forslaget i høringsnotatet
Forsvarsdepartementet anså det nødvendig å revidere vernepliktsloven § 46 første ledd, slik at bestemmelsen også gir Forsvaret hjemmel til å innhente personopplysninger om kvinner i årskullene. Etter departementets oppfatning kunne en slik rettslig forankring best gjøres ved at man inntok et nytt annet punktum i vernepliktsloven § 46 første ledd, som da ville lyde slik:
«Til bruk for utskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste plikter offentlige myndigheter og tjenestemenn, arbeidsgivere og fartøysførere, bestyrere og private læreanstalter, ungdomshjem og sykehus, prester og forstandere i trossamfunn uten betaling å gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner angående menn mellom 17 og 45 år som er knyttet til dem eller registrert hos dem. Tilsvarende gjelder for fremleggelse av nødvendige opplysninger om kvinner i alderen 17-28 år til bruk for Forsvarets innkalling av kvinner til frivillig sesjon.»
3.3 Høringsinstansenes syn
Samtlige høringsinstanser støtter, eller har ingen merknader til å endre vernepliktsloven for innkalling av kvinner til frivillig sesjon. Flere instanser har fremmet merknader til utformingen av eller konsekvensene av lovforslaget.
Datatilsynet bemerker at de nødvendige vurderinger til hvilken betydning endringsforslaget vil ha for den enkeltes personvern ikke synes å være foretatt, og at slike vurderinger ville ha medført at forslaget ville fått en mer presis ordlyd.
Datatilsynet stiller videre spørsmål ved Forsvarets behov for å kontrollere trygdeetatens registre før brev om frivillig sesjon sendes ut, og mener en selektering på bakgrunn av trygdehistorikk kan bli ansett for å være på grensen til diskriminerende. Det er mer hensiktsmessig at man innhenter denne typen informasjon med samtykke fra de kvinner som melder seg til frivillig sesjon.
Datatilsynet oppfatter det videre slik at lovforslaget åpner for å gi Forsvaret tilgang på overskuddsinformasjon, noe de finner uheldig og unødvendig. Det vil være tilstrekkelig om man utvider hjemmelen i vernepliktsloven § 46 slik at Forsvaret kan innhente de nødvendige opplysninger fra Folkeregistret. Etter Datatilsynets oppfatning verner det om den enkeltes integritet i større grad dersom det angis spesifikt hvilket organ som skal avgi personopplysninger, og at det kun er nødvendige opplysninger som skal gis.
Barne- og familiedepartementet uttaler seg positivt om Forsvarets rekrutteringspolitikk, og viktigheten av å kunne komme direkte i kontakt med kvinner som kan være aktuelle for rekruttering. En jevnere kjønnsfordeling vil i større grad reflektere det samfunnet Forsvaret skal forsvare, og gi en bedre kjønnssammensetning av norsk personale i utlandet. Dette har også en side til hvordan Norge ivaretar kvinners rettigheter i de områdene som Forsvaret arbeider i.
Barne- og familiedepartementet stiller seg imidlertid spørrende til den aldersforskjellen som fremlegges i lovforslaget, og mener at det ikke er noen grunn til at kvinner og menn skal forskjellsbehandles på grunnlag av alder.
Forsvaret bør også se på sine rutiner når det gjelder utelukkelse av tjenestedyktige ut fra trygdemyndighetenes registre. Det er viktig å kunne foreta en individuell vurdering og kontrollsjekke at ikke aktuelle rekrutter blir utelukket fra ethvert tilbud om militær karriere og utdanning.
Befalets Fellesorganisasjon uttrykker at de er tilhenger av ordningen med å innkalle jenter til sesjon, og understreker at dette nok er et av de viktigste tiltak Forsvaret kan gjøre for å realisere målsetningen om økt kvinneandel i Forsvaret.
Befalets Fellesorganisasjon retter også oppmerksomheten på ressursbehovet som eventuelt vil kunne oppstå i Forsvaret ved gjennomføringen av ordningen, spesielt ved Vernepliktsverket.
Personellforbundet understreker viktigheten av å legge forholdene til rette, slik at apparatet har kapasitet til å ta i mot alle de kvinner som ønsker det, og at disse blir behandlet på en profesjonell måte.
Landssekretariatet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret støtter også forslaget til lovendringen, men bemerker at det må gis midler for å følge opp ordningen på en skikkelig måte.
3.4 Departementets vurderinger
Sesjon er ett av de viktigste rekrutteringsgrunnlag for tjeneste i Forsvaret. Det er følgelig svært viktig at innkalling til sesjon og oppfølging under og etter sesjon, utføres på en profesjonell måte. Som nevnt i flere av høringsuttalelsene er det derfor viktig at Vernepliktsverket har ressurser til å forvalte sesjonsordningen på en ønsket og forsvarlig måte. Dette er avgjørende for at deltakerne på sesjon får et riktig bilde av Forsvaret, og de verdier Forsvaret bygger sin virksomhet på.
Gjennom frivillig sesjon for kvinner tar departementet sikte på å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret. Dette gjelder ikke bare for avtjening av verneplikt, men også for videre karriere i Forsvaret. En slik satsing forutsetter at Forsvaret tilstreber seg å legge forholdene til rette for at kvinner finner Forsvaret interessant som karrierevei i det lange løp.
Departementets høringsforslag om å åpne for å innhente opplysninger om kvinner i alderen 17 til 28 år, ble sett i sammenheng med gjeldende regler i forskrift om Regelverk for utskriving av verneplikt (RUV) i Forsvaret. Dette angir at kvinner i dag er søknadsberettiget til avtjening av førstegangstjeneste frem til fylte 28 år. Departementet mente på denne bakgrunn at det var riktig å begrense muligheten for å innhente opplysninger tilsvarende. At vernepliktsloven § 46 gir muligheten til å innhente informasjon om menn i alderen 17 til 45 år, følger av vernepliktsordningen. Så lenge det ikke eksisterer en allmenn verneplikt for kvinner, vil det følgelig ikke være behov for en lovhjemmel som åpner for å innhente opplysninger om kvinner ut over vernepliktig alder til bruk for frivillig sesjon.
Departementet er enige med Datatilsynet i at lovendringsforslaget kun bør åpne for å gi Forsvaret tilgang på nødvendig opplysninger for å muliggjøre utsendelse av innkalling til frivillig sesjon. Vi er imidlertid ikke enig med Datatilsynet i at vurderinger knyttet til den enkeltes personvern ikke er foretatt. Som omtalt i høringsnotatet tas det sikte på å åpne for innhenting av personopplysninger slik som navn, personnumre og adresse til kvinner fra offentlige registre til bruk for utsendelse av innkalling til frivillig sesjon. Denne informasjonen vil på linje med nødvendig informasjon om menn bli innført i Forsvarets registre for å muliggjøre utsendelse av innkalling til sesjon. Videre ønskes det en hjemmel for å kontrollere at man ikke innkaller kvinner som har en uføregrad som tilsier at vedkommende åpenbart ikke kan tilfredsstille de medisinske krav til tjenestedyktighet. Disse personene vil anmerkes med en kode i Forsvarets registre, som medfører at disse ikke vil motta noen innkalling. Departementet legger til grunn at man gjennom dette kan spare den enkelte for en uheldig påkjenning som en innkallelse, og eventuelt hjemsendelse kan medføre dersom vedkommende velger å møte til sesjon. Videre muliggjør dette at Forsvaret kan bruke større ressurser på å rekruttere personell som både er motivert og som kan tilfredsstille de medisinske krav til tjenestedyktighet.
Forsvaret har allerede etablerte rutiner for innkalling av menn til sesjon. Dette bygger på innhenting av kontaktinformasjon fra offentlige registre og kontrollering opp mot trygdemyndighetene. Departementet ønsker verken å etablere et nytt system for innkalling, eller etablere egne rutiner for innkalling av kvinner. Departementet tar derfor sikte på å bygge på allerede eksisterende rutiner og innlemme innkalling av kvinner i det gjeldende regime.
Lovforslaget åpner kun for å innhente nødvendig kontaktinformasjon om kvinner, samt å kontrollere disse opp mot trygdemyndighetenes registre. Innsamling og behandling av ytterligere informasjon vil som nevnt i høringsnotatet forutsette samtykke fra den enkelte.
Selv om departementets opprinnelige forslag innebar de samme begrensninger, ser vi at det kan være hensiktsmessig å angi spesifikt hvilke subjekter som plikter å gi nødvendige opplysninger om kvinner mellom 17 og 28 år. Det foreslås derfor at lovhjemmelen uttrykkelig nevner at det er folkeregisteret og Rikstrygdeverket som pålegges en plikt til å gi nødvendige opplysninger til bruk for innkalling av kvinner til frivillig sesjon.