7 I hvilke tilfeller premiefondsmidler skal fordeles ved omorganisering

7.1 Gjeldende rett

Kapittel 14 i foretakspensjonsloven gir regler om behandling av pensjonsordninger og tilhørende midler ved fire ulike former for omorganisering av foretak. De aktuelle bestemmelsene regulerer blant annet i hvilke tilfeller premiefondet skal fordeles. De fire formene for omorganisering er:

• deling av ett foretak i flere foretak etter § 14-1. Om hvordan premiefondet skal fordeles heter det i § 14-1 annet ledd at: «Premiefondet skal fordeles forholdsmessig etter gjennomsnittet for hver av gruppene på bakgrunn av årspremiene i delingsåret og de tre følgende år, beregnet ut fra pensjonsytelsene og lønnsforholdene ved delingen.»

• en del av foretaket blir utskilt til eget foretak etter § 14-2 første ledd. I slike tilfeller gjelder § 14-1 tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av medlemmene i foretaket som skal overføres til det nye foretaket, kan premiefondet unntas fra fordeling.

• en del av foretakets virksomhet blir utskilt og overført til annet foretak etter § 14-2 andre ledd. For disse tilfeller gjelder § 14-2 første ledd tilsvarende. Dette innebærer at dersom det er mindre enn en tredel av medlemmene i foretaket som berøres av endringene, kan premiefondet unntas fra fordeling.

• en større del av foretakets virksomhet avvikles etter § 14-3. Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at dersom avviklingen medfører at mindre enn to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen må slutte i foretaket, skal ikke premiefondet fordeles.

Utover omorganisering som nevnt over, kan også en foretakspensjonsordning avvikles. Dersom foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, og minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket, gjelder reglene i kapittel 13 (om sammenslåing av foretak) tilsvarende så langt de passer, jf. § 15-2 første ledd.

I bestemmelsene gjengitt over er andelen medlemmer som berøres av omorganisering/avvikling avgjørende for blant annet om premiefondet fordeles eller ikke. Grensen er satt til to tredeler av medlemmene. Hvem som skal regnes som medlemmer i denne sammenheng følger av medlemsdefinisjonen i § 1-2 annet ledd bokstav c). Denne bestemmelsen lyder:

«Medlemmer: Arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen. Som medlem regnes også alderspensjonist som har sluttet hos forsikringstaker ved oppnådd pensjonsalder, og uførepensjonist som er blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste.

Når det følger av regelverket, skal arbeidstaker som slutter hos forsikringstaker før oppnådd pensjonsalder og samtidig mottar Avtalefestet Pensjon (AFP), regnes som medlem.»

I innskuddspensjonsloven er det gitt tilsvarende bestemmelser som omtalt over, jf:

• definisjon av medlemmer i § 1-2 første ledd bokstav j

• § 12-2 første ledd om fordeling av innskuddsfond ved utskilling av en del av foretaket

• § 12-3 første ledd om fordeling av innskuddsfond ved avvikling av virksomhet i foretaket

• § 13-2 om avvikling av foretaket.

7.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen viser til at Storebrand i brev av 29. april 2003 til departementet har tatt opp en problemstilling knyttet til fordeling av premiefondsmidler i situasjoner der bedriften omorganiseres/avvikles. Storebrand peker i brevet på at medlemsdefinisjonen både inkluderer yrkesaktive og ikke-yrkesaktive (dvs. alders- og uførepensjonister). Ikke-yrkesaktive medlemmer vil imidlertid ikke motta premiefondsmidler i situasjoner det her er tale om, og disse bør derfor ikke inngå i beregningen av hvor stor andel som berøres av endringene. På denne bakgrunn foreslår Storebrand at man innfører en ny definisjon av medlemmer i §§ 14-2 første ledd, 14-3 annet ledd og 15-2 første og annet ledd. Det foreslås at den nye definisjonen skal lyde:

«Yrkesaktive medlemmer: Medlemmer som ikke har oppnådd pensjonsalder og som utfører aktivt, lønnet arbeid i foretaket, og for hvilke det skal beregnes og innkreves fremtidige terminpremier.»

Arbeidsgruppen viser til at det i forarbeidene til foretakspensjonsloven fremgår at utvalget pekte på arbeidsstokken/arbeidstakerne som et naturlig utgangpunkt for beregningen av andelen som berøres av endringene, jf. blant annet Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon avsnittene 16.2.2, 16.2.3 og 17.2.1. I lovteksten ble imidlertid begrepet «medlemmer» benyttet. Etter arbeidsgruppens vurdering kan de virkninger Storebrand peker på og omtale i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) tale for en endring i de aktuelle bestemmelser i den retning Storebrand foreslår.

I vurderingen av eventuelle lovendringer har arbeidsgruppen lagt til grunn at loven bør være klar og presis og at en derfor bør bruke begreper som allerede er benyttet i loven. I tråd med dette foreslår arbeidsgruppen at begrepet «arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen» skal benyttes som utgangspunkt i de aktuelle lovbestemmelser. Arbeidsgruppen foreslår på denne bakgrunn endringer i foretakspensjonsloven §§ 14-2 første ledd, § 14-3 andre ledd og 15-2, samt endringer i innskuddspensjonsloven §§ 12-2 første ledd, 12-3 første ledd og 13-2.

7.3 Høringsinstansenes syn

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kredittilsynet og Norske Pensjonskassers Forening (NPF) støtter arbeidsgruppens forslag til lovendringer. Kredittilsynet uttaler at det vil kunne være kompliserende med ulike medlemsdefinisjoner for ulike deler av loven, men mener likevel at arbeidsgruppens forslag er hensiktsmessig. FNH uttaler:

«FNH mener imidlertid at en generelt bør regulere medlemsbegrepet alle steder i lovene der en vurderer fordeling av premiefond og innskuddsfond. Eksempelvis reguleres tildeling av midler til utskilte foretak ved opphør av konsernforhold i henholdsvis § 12-6 i LOF og § 10-5 i LOI. Arbeidsgruppen har ikke foreslått endringer i nevnte paragrafer, hvilket FNH mener bør gjøres.»

NPF peker for øvrig på at grensen på to tredeler for når premiefondet skal fordeles i utgangspunktet er ganske vilkårlig fastlagt. Videre mener NPF at ordlyden i loven bør omformuleres noe i forhold til det arbeidsgruppen har foreslått. NPF mener bestemmelsen bør lyde:

«medlemmer som (på opphørstidspunktet) ikke har rett til løpende pensjon.»

NHO støtter ikke arbeidsgruppens forslag. NHO viser til at spørsmålet om eiendomsretten til premiefondet har vært omdiskutert og peker på at arbeidsgiverne var mot foretakspensjonslovens bestemmelser om at premiefondet skulle fordeles på medlemmene i ordningen ved avvikling av foretaket. NHO uttaler i denne sammenheng:

«Nå ser det ut til at departementet tilsynelatende aksepterer en ytterligere utvidelse av fordelingsprinsippet. Vår oppfatning er at begrepet «medlemmer» ble bevisst valgt, og dessuten ville ha en noe begrensende effekt på fordelingsprinsippet i de tilfelle hvor omorganiseringen ville berøre opp i mot 2/3 av aktive arbeidstakere. Etter vår oppfatning er loven helt klar og må oppfattes som uttømmende.»

NPF mener for øvrig at bestemmelsene om fordeling av premiefond ved avvikling av virksomhet kan få urimelige følger. NPF peker på at de ansatte i situasjoner der premiefondet fordeles, i tillegg til fripolise for opptjente rettigheter, vil kunne sikres midler til fremtidig premiebetaling i inntil fem år. Arbeidstakere som begynner hos ny arbeidsgiver som har pensjonsordning vil således opptjene doble pensjonsrettigheter. NPE uttaler i denne sammenheng blant annet:

«Dersom den nye arbeidsplassen har tjenestepensjonsordning – og tjenestepensjon forventes å bli obligatorisk – vil disse arbeidstakerne opptjene doble pensjonsrettigheter i inntil 5 år. Det kan være en viss rimelighet i, at arbeidstakere som mister jobben og ikke finner ny sysselsetting sikres en viss videre opptjening av pensjonsrettigheter, men det er ikke rimelig at opptjening i den «gamle» pensjonsordningen fortsetter etter at opptjening i ny stiling starter opp (...).»

7.4 Departementets vurdering

De fleste høringsinstansene har sluttet seg til arbeidsgruppens forslag om at kravet om når pensjonsordningens midler skal fordeles, knyttes til yrkesaktive medlemmer. Departementet foreslår lovendringer i tråd med arbeidsgruppens forslag, samt tilsvarende endringer i de bestemmelsene FNH har pekt på. Departementet foreslår imidlertid å benytte begrepene «er medlem» og «med medlemskap» til erstatning for arbeidsgruppens forslag om «som oppfyller opptaksvilkårene». Det vises til forslag til endringer i foretakspensjonsloven §§ 12-6, 14-2 første ledd, § 14-3 annet ledd og 15-2, samt endringer i innskuddspensjonsloven §§ 10-5 annet og tredje ledd, 12-2 første ledd, 12-3 første ledd og 13-2 første og annet ledd.

NPF skriver at bestemmelsene om fordeling av premiefond ved avvikling av virksomhet kan få urimelige følger fordi ansatte som finner nytt arbeid vil kunne ha opptjening av doble pensjonsrettigheter i inntil fem år. Departementet viser til at dette gjelder uavhengig av om plikten til å fordele premiefondet knyttes til andelen yrkesaktive medlemmer eller alle medlemmer, og at problemstillingen ikke er tatt opp av arbeidsgruppen. Videre vil det trolig være svært komplisert å utarbeide bestemmelser som på en god måte vil kunne ivareta NPFs (mer generelle) merknad, for eksempel ved at de ansatte med ulike utsikter til nytt arbeid skal behandles ulikt på avviklingstidspunktet. Det ville også kunne ha betydning for arbeidstakers insentiver til å søke nytt arbeid. Departementet foreslår derfor at en ikke følger opp NPFs merknad på dette punkt.