2 Bakgrunn for lovarbeidet og foretatte lovendringer

2.1 Generell bakgrunn – plan- og ­bygningsloven av 1985

Plan- og bygningslovgivningen skal ivareta et vidt spekter av hensyn og oppgaver. Som en refleks av samfunnsutviklingen har loven hele tiden vært i endring eller under påvirkning av endringer. Gjeldende lov har sin forløper i bygningsloven av 1965, som igjen bygget på tidligere bygningslovgivning. Før 1965 gjaldt Lov om bygningsvesenet av 1924, som igjen hadde røtter tilbake til de første bygningslovene for de største byene. Disse kom allerede på første halvdel av 1800-tallet. Viktige prinsipper og hovedstrukturen i bygningsloven av 1965, er videreført i dagens lov. Tidligere lovgivning gir en bakgrunn for å forstå det plansystemet vi har i dag.

Plan- og bygningsloven av 1985 legger opp til et system for helhetlig planlegging for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, der bruken av arealer og andre naturressurser vurderes sammen med sektorenes planlegging og økonomiske forutsetninger. Loven omfatter mange former for planlegging, fra teknisk orientert og detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur. Arealbruken som fastsettes med rettsvirkninger i den kommunale planleggingen, blir bestemmende for hvilke bygge- og anleggstiltak og hvilken aktivitet som er tillatt på de forskjellige arealene.

Loven legger til rette for samordning, og den gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, og om utbygging. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak, skal det legges til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Det er særskilt nevnt i formålsparagrafen at planlegging etter loven skal sikre estetiske hensyn og gode oppvekstvilkår for barn.

Det er som hovedregel de folkevalgte organene i kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for planleggingen og vedtar planene. Planleggingen er et redskap for folkevalgte organer til å utforme og virkeliggjøre politiske mål. Det er et viktig prinsipp at planleggingen skal skje mest mulig desentralt og nærmest mulig de som berøres av beslutningene. Planprosessene skal sikre åpenhet, informasjon og deltaking fra direkte berørte og andre interesserte.

Kompetansen til å gjøre planvedtak som binder arealdisponeringen, er i utgangspunktet lagt til kommunene. Staten (Kongen) er planleggingsmyndighet på nasjonalt nivå, og har det administrative hovedansvaret for at vedtak som treffes sentralt blir fulgt opp av planmyndighetene i den fylkeskommunale og kommunale planleggingen.

Loven har to hoveddeler. En plandel med bestemmelser om oversiktsplanlegging, bindende arealplanlegging og konsekvensutredninger, og en bygningsdel med bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider mv. Ansvarlige departementer for de to delene er henholdsvis Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Ett av hovedformålene med planleggingen er å legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Mange mål og oppgaver er av nasjonal karakter. De defineres av statlige organer og krever statlige midler eller annen statlig innsats for gjennomføring. Plansystemet har en viktig funksjon som verktøy for å organisere det kompliserte samspillet mellom statlige og kommunale myndigheter om oppfølgingen av deres mål, oppgaver og virkemidler, og til å løse de konflikter som oppstår mellom motstridende interesser og hensyn på ulike nivåer.

Også samordningen mellom sektorer på samme nivå er en viktig funksjon i planleggingen. Lovens system forutsetter at sektorene deltar i den kommunale planleggingen på en forpliktende måte, og gir kommunene nødvendig hjelp og bistand i planarbeidet. Sektormyndighetenes medvirkning er avgjørende for at plansystemet skal fungere etter hensikten. Det er et mål å kople avgjørelser etter sektorlovgivningen, særlig de som har stor betydning for arealbruken, til plan- og bygningsloven.

Bygninger og de fleste (varige) konstruksjoner og anlegg, samt endringer av slike, omfattes av lovens krav om byggetillatelse. For enkelte tiltak er det innført unntaksordninger i forskrift når tiltakene behandles på tilsvarende måte som byggesak i medhold av særlover, og ellers er fullt ut i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Hovedregelen er imidlertid at krav om tillatelse etter annen lovgivning ikke innebærer begrensninger i plan- og bygningslovens virkeområde. De respektive lover og vedtak vil da gjelde side om side for det samme tiltaket, slik at tiltaket må være i samsvar med bestemmelsene i eller i medhold av begge (eller flere) lover.

2.2 St.meld. nr. 29 (1996-1997). Planlovutvalget. Oppnevning og mandat

St.meld. nr. 29 Regional planlegging og arealpolitikk

I St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk ble det varslet at det skulle opprettes et lovutvalg for å gjennomgå planleggingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven og tilstøtende lovverk med betydning for samfunnsplanlegging og arealdisponering. Stortingets energi- og miljøkomité sluttet seg i sine merknader i Innst. S. nr. 219 (1996-97) til forslaget. Planlovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 23. oktober 1998.

Det ble uttrykt et behov for en samlet gjennomgang av planleggingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven med sikte på forbedringer, basert på erfaringene som er gjort med loven siden den ble satt i verk i 1986, og for å ivareta nye behov i samfunnsplanlegging og arealforvaltning. Kjernen i utvalgets oppdrag var å utrede om loven kunne forbedres som planleggingsredskap for å ivareta viktige samfunnsinteresser.

Siden 1985 hadde det også vært stor lovgivningsaktivitet på andre felt med betydning for planlovgivningen. Det var vedtatt en ny kommunelov, og det ble foretatt betydelige endringer i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Det hadde også vært en utvikling i både lovgivning og politikk innenfor en rekke sektorer og samfunnsområder som henger sammen med planlegging og arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. Det ble derfor ansett som nødvendig å oppdatere og videreutvikle lovgrunnlaget for planleggingen, slik at det blir en best mulig innbyrdes sammenheng i de rettslige virkemidlene på feltet.

Utvalgets mandat

Utvalgets mandat ble fastsatt ved kongelig resolusjon 23. oktober 1998. Mandatet tar utgangspunkt i at plan- og bygningsloven i hovedsak fungerer etter hensikten, og at lovens hovedstruktur og bærende prinsipper står fast. Spørsmålet var likevel om loven kan forbedres som redskap for å ivareta viktige samfunnsinteresser.

Det ble særlig reist spørsmål om lovverket er godt nok til å sikre bærekraftig utvikling, herunder vern av biologisk mangfold, bærekraftig byutvikling og effektiv og miljøvennlig bruk av energi, og om det legger godt til rette for sysselsetting, gode levekår og gode boliger i tilstrekkelig omfang.

Utvalget skulle vurdere saksbehandlingen for planer, herunder krav til framdriften, de forskjellige aktørenes deltaking, og til rullering og revisjon. Det var et mål å forenkle og effektivisere planleggingen, men uten at det skulle gå på bekostning av styringsgrad og rettssikkerhet.

Utvalget skulle vurdere hvordan reglene om arealstyring virker, og særlig om arealbrukskategoriene og adgangen til å gi nærmere bestemmelser i forbindelse med kommuneplanens arealdel er hensiktsmessige ut fra forskjellige formål og oppgaver. Forholdet mellom kommuneplan og reguleringsplan skulle vurderes.

Utvalget skulle videreføre arbeidet med lovsamordning for å tilstrebe en enkel lovstruktur, et forsvarlig og forutsigbart system for arealforvaltningen, og rask avklaring av enkeltsaker. Ulike modeller for forholdet mellom planlovgivningen og sektorlovgivningen, skulle utredes. Utvalget skulle vurdere hvordan loven kan bidra til å bedre regional samordning. Det samme gjelder ivaretaking av mål og rammer fra riks- og fylkesnivå i den kommunale planleggingen, herunder innsigelsesordningen.

Utvalget ble også bedt om å vurdere en lovteknisk forbedring av plan- og bygningsloven, og forholdet til annen lovgivning om saksbehandling. Mandatet knyttet seg primært til planbestemmelsene, men også de deler av loven som gjelder byggesaker kunne tas opp til vurdering «i den utstrekning det har betydning for vurdering av planbestemmelsene, og en hensiktsmessig plangjennomføring i forhold til konkrete tiltak».

Gjennom et tillegg til mandatet ble utvalget særskilt bedt om å utrede forholdet mellom plan- og bygningsloven og vassdragsreguleringsloven, nærmere bestemt om konsesjoner etter sistnevnte lov kan gå foran vedtak etter plan- og bygningsloven, og om Samlet plan for vassdrag burde gis status som rikspolitisk retningslinje. Det var ønske om at disse spørsmål ble behandlet i første delutredning.

Utvalget skulle utrede de økonomiske, administrative og miljømessige konsekvensene av sine forslag.

Utvalgets mandat ble ikke endret som følge av regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2001.

Utvalgets mandat er i sin helhet tatt inn som vedlegg 1.

Utvalgets sammensetning

Utvalget ble etter avleveringen av første delutredning utvidet med ett medlem. Sammensettingen ved tidspunkt for avlevering av andre delutredning var følgende:

• Hans Chr. Bugge, Oslo, utvalgsleder, professor dr. juris ved Universitetet i Oslo

• Eirik Akerlie, Oslo, juridisk fagekspert, lagdommer i Borgarting lagmannsrett

• Lise Christoffersen, Drammen, foreslått av Kommunenes Sentralforbund, ordfører i Drammen kommune

• John Henrik Eira, Karasjok, foreslått av Norske Reindriftsamers Landsforbund, selvstendig næringsdrivende (oppnevnt 12. september 2001)

• Torfinn Evensen, Oslo, foreslått av Samarbeidsrådet for naturvernsaker, fagsjef i Den Norske Turistforening (oppnevnt 3. februar 1999)

• Gunn Karin Karlsen, Hvaler, foreslått av fiskeriorganisasjonene, saksbehandler i Hvaler kommune (oppnevnt 9. november 1999)

• Hadle Nevøy, Stavanger, foreslått av Norges Bondelag, avdelingssjef i Sola kommune

• Inger-Lise Saglie, Oslo, planfaglig ekspert, forsker

• Arne Slettebøe, Oslo, foreslått av Næringslivets Hovedorganisasjon, direktør i Byggenæringens Landsforening

• Marianne Svensli, Oslo, foreslått av Landsorganisasjonen i Norge, saksbehandler samme sted

• Margrethe Toven, Bærum, forslått av Energibransjens Landsforening, advokat i Statkraft SF (oppnevnt 19. august 1999.)

• Audun Østerås, Steinkjer, foreslått av Kommunenes Sentralforbund, fylkesrådmann i Nord-Trøndelag fylkeskommune.

I utvalgets funksjonstid har følgende medlemmer blitt løst fra sine verv:

• Siri Parmann, Bærum, foreslått av Samarbeidsrådet for naturvernsaker, fagleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund (fratrådt 1. februar 1999)

• Inger Oline Røsvik, Trondheim, foreslått av ­fiskeriorganisasjonene, avdelingsleder i ­Norske fiskeoppdretteres forening (fratrådt 4. november 1999.)

Det ble opprettet en interdepartemental referansegruppe for arbeidet i utvalget. Også Sametinget var representert i denne gruppen.

2.3 Generelt om utvalgets arbeid. To utredninger.

I sin første delutredning, NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, drøftet utvalget en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til planleggingen etter plan- og bygningsloven, og hvordan systemet bør utvikles.

Utvalget gjennomgikk de forskjellige planformene og skisserte problemstillinger og mulige løsninger. Utvalget beskrev også en rekke viktige sektorer og samfunnsoppgaver, og pekte på sammenhengen mellom disse og plansystemet i plan- og bygningsloven, og på hvordan loven kan forbedres for i sterkere grad å ivareta de respektive interessene. Her var også muligheten for samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivning et tema. Utvalget fremmet også enkelte konkrete forslag til endringer, som utvalget mente burde kunne foretas uavhengig av utvalgets endelige utredning.

Utvalget var særlig bedt om å vurdere om konsesjon etter vassdragsreguleringsloven kan gå foran vedtak etter plan- og bygningsloven. Utvalgets flertall gikk imot dette og mente vassdragsreguleringssaker bør omfattes av begge lover, men at saksbehandlingen bør samordnes. Tre medlemmer mente konsesjonsbehandlingen bør avsluttes med vedtak av statlig plan etter plan- og bygningsloven, i tillegg til konsesjonen etter vassdragsreguleringsloven. Ett medlem mente vassdragsreguleringsloven bør gå foran vedtak etter plan- og bygningsloven.

Miljøverndepartementet sendte NOU 2001: 7 på høring i mars 2001, med uttalefrist til begynnelsen av juli. I løpet av våren 2001 ble det også avholdt en serie regionale konferanser om utredningen med lokalpolitikere og fagfolk i kommunene, og representanter for fagmyndigheter mv. Også på en rekke andre møter og konferanser ble utredningen drøftet. Utredningen ble møtt med stor interesse og respons. Det kom inn over 300 høringsuttalelser.

Utvalgets mandat var omfattende. Oppgaven med å vurdere plan- og bygningslovens system med sektorovergripende planlegging og planleggingsredskaper på tre forvaltningsnivåer, involverte en rekke fag- og politikkområder hvor behov, problemstillinger og praksis varierer. Det er også betydelige ulikheter i problemstillinger og muligheter for løsninger i landets mange kommuner, og i de forskjellige deler av landet. Utvalget søkte å få et så bredt grunnlag som mulig for sitt arbeid. Flere av utvalgsmedlemmene diskuterte spørsmålene i egne referansegrupper.

Utvalget avviklet i arbeidet med andre delutredning 22 møter over 49 møtedager. I tillegg gjennomførte utvalget i løpet av våren 2002 møter med alle departementene, med unntak av Finansdepartementet og Utenriksdepartementet, for å drøfte utvalgets skisse til nye lovbestemmelser og plantyper. Formålet var å få fram de respektive sektorers bruk av plan- og bygningsloven, og å legge til rette for god kobling mellom planlegging og vedkommende sektors virkemidler, slik at planene kan gjøres til et bedre redskap for å ivareta de forskjellige sektormyndighetenes mål og hensyn. Videre engasjerte utvalget flere forskningsmiljøer i arbeidet med å utrede spesielle spørsmål. Utvalget mottok en rekke skriftlige innspill fra myndigheter og private, og informasjon og synspunkter gjennom deltaking på mange møter og konferanser, og gjennom bidrag fra eksterne forsknings- og utredningsmiljøer. Det er redegjort nærmere for dette i utvalgets utredninger.

Planlovutvalget avga 13. mai 2003 sin utredning, NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II, til Miljøverndepartementet, med forslag til nye planbestemmelser i plan- og bygningsloven. Utredningen følger proposisjonen som uttrykt vedlegg sammen med den første utredningen, NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven.

2.4 Høring av Planlovutvalgets utredning med lovforslag

Planlovutvalgets utredning Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II (NOU 2003:14) ble 20. mai 2003 sendt til de samme instanser som fikk Planlovutvalgets første delutredning (NOU 2001:7) til høring, med frist for uttalelse 1. desember 2003. Med brev av 7. juli 2003 ble det orientert om at Miljøverndepartementet allerede samme år tok sikte på å utarbeide utkast til ot.prp. om de av Planlovutvalgets forslag i NOU 2003:14 som gjelder:

1. § 1–14 Innsigelse og mekling, sjette ledd som lyder: «Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold som tidligere har vært gjenstand for innsigelse og avgjort etter reglene her».

2. § 1–15 Forholdet til forvaltningsloven og klage, 2. ledd andre punktum som lyder: «Det kan likevel ikke klages på forhold som er avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse».

3. § 1–8 Planbeskrivelse og planprogram, hele paragrafen.

4. § 1–9 Konsekvensutredning av planer med vesentlige virkninger, hele paragrafen.

5. Kap. 17 Konsekvensutredninger for sektorplaner.

Høringsfrist for disse forslagene ble satt til 1. september 2003.

Følgende instanser fikk NOU 2003:14 til uttalelse:

• Agderforskning

• Aksjon Nærmiljø og Trafikk

• Arkitektenes Fagforbund

• Asplan Viak AS

• Barneombudet

• Bellona

• Bergindustriens fellessekretariat

• Bygg- og Tømrermestrenes Forening

• Byggeindustriens Landsforening

• Byggenæringens Fellesråd

• Byggenæringens Landsforening

• Byggherreforeningen

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Turistforening

• Departementene

• Det Kgl. Selskap for Norges Vel

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for sivilt beredskap

• Energibedriftenes landsforening

• Energiforsyningens fellesorganisasjon (EnFo)

• Energiverkenes landsforening

• Fellesforbundet

• Fiskeridirektoratet

• Folkeuniversitetet

• Forbrukerrådet

• Forsvarets bygningstjeneste

• Forum for utdanning i samfunnsplanlegging

• Friluftslivets fellesorganisasjon

• Friluftsrådenes landsforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Fylkeskommunene

• Fylkeskommunene, kulturminneetatene

• Fylkesmenn

• Fylkesordførere

• Fylkesrådmenn

• GRID Arendal

• Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Havforskningsinstituttet

• Husbanken

• Huseiernes Landsforbund

• Høgskoler

• Universiteter og institusjoner

• Jernbaneverket

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Kommuner

• Kystdirektoratet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner

• Luftfartsverket

• Maskinentreprenørenes forbund

• Miljøvernorganisasjoner

• Møreforskning

• Nasjonalbiblioteksavdelingen i Rana

• Nordlandsforskning

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norges byggforskningsinstitutt

• Norges Byggmesterforbund

• Norges Byggstandardiseringsråd

• Norges Fiskarlag

• Norges Forskningsråd

• Norges geologiske undersøkelser (NGU)

• Norges Golfforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Idrettsforbund

• Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon NITO

• Norges Jeger- og fiskerforbund

• Norges Jordskiftekandidatforening

• Norges Karttekniske Forbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Praktiserende Arkitekter

• Norges Skogeierforbund

• Norges Statsbaner

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norges Velforbund

• Norsk Byggtjeneste

• Norsk fjernvarmeforening

• Norsk Hydro

• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

• Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ­(NIJOS)

• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

• Norsk institutt for luftforskning (NILU)

• Norsk institutt for naturforskning (NINA)

• Norsk institutt for skogforskning (NISK)

• Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

• Norsk kommunalteknisk forening

• Norsk kommuneforbund

• Norsk Polarinstitutt

• Norsk Sentrumsforening

• Norske Arkitekters Landsforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Norske fiskeoppdretteres forening

• Norske Landskapsarkitekters Forening

• Norske reindriftssamers landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Norske Sivilingeniørers forening

• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

• NTNU, institutt for by- og regionplanlegging

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Oljedirektoratet

• Oslo og Omland Friluftsråd

• Oslofjorden friluftsråd

• Prosessindustriens landsforbund

• Pukk- og grusleverandørenes landsforbund

• Registrerte politiske partier

• Reindriftsforvaltningen (Alta)

• Riksantikvaren

• Rogalandsforskning

• Rådgivende ingeniørers forening

• SABIMA

• Samenes landsforbund

• Sametinget

• Samisk folkeforbund

• Samisk kulturminneråd

• Skiforeningen

• Statens byggtekniske etat

• Statens eldreråd

• Statens forurensningstilsyn (SFT)

• Statens helsetilsyn

• Statens institutt for folkehelse

• Statens kartverk

• Statens landbrukstilsyn

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

• Statens strålevern

• Statkraft SF

• Statnett SF

• Statsbygg

• Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

• Telemarksforskning

• Transportøkonomisk institutt (TØI)

• Ungdommens demokratiforum

• Ungdomsorganisasjonene til politiske partier

• Vegdirektoratet

• Vestlandsforskning

• Ytre etater, miljøvernavdelingene

• Østlandsforskning

Følgende høringsinstanser avga uttalelse:

Departementene:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Helsedepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Landbruksdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Sosialdepartementet

• Utdannings- og forskningsdepartementet

Direktorater/tilsyn

• Avinor

• Forsvarsbygg

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Norges geologiske undersøkelse (NGU)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Regjeringsadvokaten

• Riksantikvaren

• Sosial- og helsedirektoratet

• Statens kartverk

• Statens forurensningstilsyn (SFT)

• Statens strålevern

Eiendomsutviklere

• Prosjekt PBL-2000

• ROM eiendomsutvikling as

Organisasjoner mv.

• Bergindustriens fellessekretariat

• Byggenæringens Landsforening

• Den Norske advokatforening, sekretariatet

• Den Norske Turistforening

• Energibedriftenes landsforening

• Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

• Fortidsminneforeningen, Oslo og Akershus avdeling

• Forum for kommunale planleggere (FKP)

• Friluftrådenes Landforbund

• Friluftslivets fellesorganisasjon

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• GeoForum

• Glommen og Laagens brukseierforening

• Huseiernes Landsforbund

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU)

• Logistikk og transportindustriens landsforening

• Maskinentreprenørenes forbund

• NIF Jordskiftekandidatforeningen

• Norges Blindeforbund

• Norges Bondelag

• Norges Fiskarlag og Fiskarlagets Servicekontor

• Norges Handikapforbund

• Norges Idrettsforbund og Olympiske komité

• Norges Jeger- og fiskerforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Praktiserende Arkitekter NPA ANS

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Almennings Forbund

• Norsk Bioenergiforening

• Norsk Elvarmeforening

• Norsk Fjernvarmeforening

• Norsk Kommunalteknisk forening

• Norske Arkitekters Landsforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Norske Landskapsarkitekters Forening

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Tekniske Entreprenørers Landsforening

Forvaltningsbedrifter

• Husbanken

• Reindriftsforvaltningen

• Statens landbruksforvaltning (SLF)

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

• Statnett SF

• Statsbygg

• Statskog SF

• Statkraft SF

Fylkesmenn

• Aust-Agder

• Buskerud

• Finnmark

• Hedmark

• Hordaland

• Møre og Romsdal

• Nordland

• Nord-Trøndelag

• Oppland

• Oslo og Akershus

• Rogaland

• Sør-Trøndelag

• Telemark

• Troms

• Vest-Agder

• Vestfold

• Østfold

Fylkeskommuner

• Akershus

• Aust-Agder

• Finnmark

• Buskerud

• Hedmark

• Hordaland

• Møre og Romsdal

• Nordland

• Nord-Trøndelag

• Oppland

• Rogaland

• Sogn og Fjordane

• Sør-Trøndelag

• Telemark

• Troms

• Vest-Agder

• Vestfold

• Østfold

Interkommunale organer:

• Follorådet

• Vest-Telemark Tinget

Institutter

• Folkehelseinstituttet

• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

• Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsavd.

• Norsk Petroleumsinstitutt

Kommuner

• Agdenes

• Arendal

• Askim

• Balestrand

• Bamble

• Bergen

• Bodø

• Bykle

• Bærum

• Drammen

• Eidsberg

• Engerdal

• Elverum

• Farsund

• Finnøy

• Flekkefjord

• Flora

• Gjøvik

• Grane

• Grong

• Hamar

• Hasvik

• Hitra

• Hole

• Høyanger

• Høylandet

• Jevnaker

• Klæbu

• Kragerø

• Kristiansand

• Larvik

• Lier

• Lierne

• Lunner

• Lørenskog

• Namsos

• Nes

• Nord-Odal

• Notodden

• Nord-Fron

• Nærøy

• Nøtterøy

• Oppegård

• Orkdal

• Oslo

• Porsgrunn

• Ringerike

• Ringsaker

• Røyrvik

• Sandefjord

• Sarpsborg

• Skien

• Skiptvet

• Snillfjord

• Sola

• Stange

• Stavanger

• Steinkjer

• Suldal

• Søgne

• Tromsø

• Trondheim

• Tønsberg

• Ullensaker

• Ulstein

• Vang

• Vega

• Vestre Toten

• Øvre Eiker

• Åmot

• Åseral

Ombud/råd/utvalg

• Barneombudet

• Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

• Forbrukerrådet

• Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar

• Midtre Namdal regionråd

• Norges forskningsråd

• Oslo og Omland Friluftsråd

• SABIMA

• Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN)

• Samordnet opplegg for stedfestet informasjon ­(SOSI)

• SOSI-plandatagruppe 9

• Statens råd for funksjonshemmede

• Statens seniorråd

Andre

• Sametinget

• Tafjord Kraftnett AS

• Tafjord Kraftproduksjon AS

• Sven Erik Lundby

I tillegg er det 21 høringsinstanser som bare har uttalt seg til forslagene med høringsfrist 1. september 2003.

Høringsuttalelsene er gjengitt på Miljøverndepartementet hjemmeside, Internettadresse: http://www.planlovutvalget.dep.no

2.5 Gjennomførte lovendringer med grunnlag i Planlovutvalgets ­utredninger.

Etter at Planlovutvalget la fram sine to utredninger, er det gjennomført flere lovendringer med utgangspunkt i blant annet Planlovutvalgets forslag.

Tidsfrister

Stortinget vedtok endringer i plan- og bygningsloven ved lov 9. mai 2003 nr. 32. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2003. Bakgrunnen for lovendringene er omtalt i Ot.prp. nr. 113 (2001–2002) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon).

Plan- og bygningsloven er blitt endret på følgende områder:

• tidsfrist for kommunenes behandling av private forslag om regulering

• tidsfrist for kommunestyrets behandling av planutvalgets reguleringsforslag

• tidsfrist for berørte myndigheters adgang til å fremme innsigelse til regulerings- og bebyggelsesplaner

• rapporteringssystem i reguleringssaker som tar lang tid

• bedre tilgang til kart og annen geografisk informasjon

De nye reglene om frister gjelder for alle plansaker som ble behandlet av kommunen etter tidspunktet for ikrafttreden 1. juli 2003. Utgangspunktet for beregning av tidsfrist kunne ikke settes tidligere enn denne datoen. En forskrift om tidsfrister og sanksjoner ved overskridelse av fristene ble fastsatt av Miljøverndepartementet 27. mai 2004. Frist for innsigelse gjelder for planer som er sendt til berørt myndighet etter 1. juli 2003.

Kart og stedfestet informasjon

Ot.prp. nr. 113 (2001–2002) inneholdt også forslag om en ny bestemmelse om kart og stedfestet informasjon, som ble vedtatt samtidig med bestemmelsene om tidsfrister. Bestemmelse om kartgrunnlag gjelder for de formål som omhandles i plan- og bygningsloven, blant annet for å utarbeide kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, situasjonskart og situasjonsplaner. Lovendringen klargjør gjeldende ansvarsfordeling. Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag, og staten skal stille nasjonale kartdata til rådighet og samarbeide med kommunen om felles kartdatabaser. Bestemmelsene gir kommunen hjemmel til å kreve at data leveres på digital form i større saker. Departementet har med hjemmel i loven fastsatt forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen 10. mai 2004.

Klage og innsigelse

Ved lov 7. mai 2004 nr. 24 fastsatte Stortinget endringer i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 31 (2003-2004). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2004. De nye bestemmelsene har til formål å hindre «omkamp» om spørsmål som er avklart i forbindelse med en forutgående plan gjennom avgjørelse av innsigelse eller klage. Endringene tar sikte på å gi en mer forutsigbar og effektiv plan- og byggesaksbehandling. Gjentatt behandling medfører en unødig tids- og ressursbruk både for myndigheter og private som berøres.

Konsekvensutredninger

Bestemmelsene om konsekvensutredninger ble ved lov 24. september 2004 nr. 72, jf. Ot.prp. nr. 47 (2003-2004), supplert slik at det gis nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EUs direktiv om vurderinger av miljøvirkninger av visse planer og programmer. Samtidig ble det vedtatt en del endringer av bestemmelsene om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak med sikte på forenkling og effektivisering. Det ble fastsatt forskrift om dette med virkning fra 1. april 2005. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.

Forskriften stiller utfyllende krav til saksbehandling for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Saksbehandlingen etter forskriften skal også ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante i forhold til den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for.

Utbyggingsavtaler

Stortinget vedtok i april 2005 lovregulering av utbyggingsavtaler som en del av plan- og bygningsloven. Lovvedtaket var basert på Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 22 (2004-2005) Om endringer i plan- og bygningsloven, Utbyggingsavtaler. Endringene tok utgangspunkt i forslag fra både Planlov­utvalget (NOU 2003: 14) og Bygningslovutvalget (NOU 2003: 24). Begge utvalgene kom med forslag til betydelig innstramming i forhold til dagens muligheter og praksis.

Utgangspunktet for de nye bestemmelsene er at avtalene kan være et viktig og velfungerende verktøy ved utbygging. Samtidig er det viktig å hindre bruk av press og urimelige avtaler. Lovreglene strammer inn rammene for hva avtalene kan gå ut på, og sikrer forutberegnelighet for utbyggere, kommunen og andre berørte. Loven er supplert med forskrifter, der det er nedfelt forbud mot at utbygger gjennom avtale skal gi bidrag til finansiering av sosiale infrastrukturtiltak som barnehager, skoler, sykehjem eller tilsvarende tjenester. Lovendring og forskrift om utbyggingsavtaler trådte i kraft 1. juli 2006.