Ot.prp. nr. 34 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere m.m.

Til innholdsfortegnelse

9 Lovtekniske justeringer og presiseringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere

9.1 Omfangsbestemmelsene - § 1

Departementet foreslår en lovteknisk presisering av omfangsbestemmelsene i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Etter dagens bestemmelser i lov om pensjonsordning for sykepleiere § 1 skal offentlig godkjente sykepleiere tilsatt i stilling ved kommunale, fylkeskommunale eller private helseinstitusjoner som går inn under lov 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern og lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus mv., eller som er tilsatt i kommunal eller privat stilling knyttet til helsetjeneste i henhold til lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, være medlemmer av pensjonsordningen for sykepleiere.

Etter sykepleierpensjonsloven § 1 andre ledd kan styret bestemme at også andre offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste, skal være medlemmer i pensjonsordningen.

Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m m (se Ot.prp. nr. 10 for 1998-99) skal erstatte lov om sykehus mv. og de organisatoriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern. Disse lovene inneholder ingen bestemmelse om stedlig virkeområde. Ny lov om spesialisthelsetjenesten m m tilsier en omformulering av omfangsbestemmelsene i sykepleierpensjonsloven.

I tillegg til å angi hovedreglene foreslås det å liste opp de viktigste institusjonene som skal omfattes av pensjonsordningen for sykepleiere. Lovteknikken gjør det lettere for den enkelte arbeidsgiver eller sykepleier å se om vedkommende er omfattet av det pliktige medlemsskapet, siden de ikke alltid vet hvilke institusjoner som omfattes av lov om spesialisthelsetjenesten og lov om helsetjenesten i kommunene. Listene er dermed ikke uttømmende, slik at ytterligere institusjoner kan være pliktige medlemmer av ordningen dersom de faller inn under en av de to nevnte lovene.

Departementet presiserer at lovendringen verken tar sikte på en utvidelse eller innstramming av personkretsen i ordningen.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 1.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft fra det tidspunkt lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m m trer i kraft. Det tas sikte på at denne loven trer i kraft fra 1. januar 2001.

Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.2 Opplysningsplikt - § 36

Departementet foreslår å presisere at den som krever pensjon, plikter å gi nødvendige opplysninger for at pensjonsordningen skal kunne ta stilling til kravet.

Lov om pensjonsordning for sykepleiere har ikke eksplisitte regler om opplysningsplikt til pensjonsordningen i forbindelse med framsetting av pensjonskrav. I dag framgår sykepleieres opplysningsplikt av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og bare indirekte av lov om pensjonsordning for sykepleiere § 36 fjerde ledd andre punktum.

For å kunne ta stilling til om en person har rett til pensjon og utbetale riktig pensjon, er Kommunal Landspensjonskasse avhengig av riktige opplysninger fra pensjonisten selv. Hjemmelen til å kreve dette bør derfor etter departementets vurdering gå helt klart fram av loven. Tilsvarende bestemmelser finnes i vedtektene for Felles kommunal pensjonsordning, lov om Statens Pensjonskasse § 45 og folketrygdloven § 21-3 første punktum og § 21-6 andre ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 36 andre ledd.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

9.3 Anke til Trygderetten - ny § 34

Departementet foreslår å ta inn en henvisning til lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

De tidligere bestemmelsene om anke ble tatt ut av lov om pensjonsordning for sykepleiere da Trygderetten ble opprettet. Av informasjonshensyn foreslås det nå å presisere at vedtak om ytelser fra Pensjonsordningen for sykepleiere kan ankes inn for Trygderetten.

Det blir vist til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere ny § 34.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

9.4 Samordning med andre pensjons- og trygdeytelser - ny § 35

Departementet foreslår å presisere i lov om pensjonsordning for sykepleiere at lovens ytelser skal samordnes med andre pensjons- og trygdeytelser.

Det går ikke fram av lov om pensjonsordning for sykepleiere at den omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Dette følger imidlertid av samordningsloven § 1.

Departementet mener at det av informasjonsmessige grunner bør presiseres i lov om pensjonsordning for sykepleiere at ytelsene er samordningspliktige. I Ot.prp. nr. 94 for 1998-99 foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet en tilsvarende bestemmelse i lov om Statens Pensjonskasse § 4. Begrunnelsen er også der informasjonshensyn.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere ny § 35.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Endringen vil verken ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.5 Forskriftshjemmel for fastsetting av ektefelle- og barnepensjon - § 22 og ny § 25

Departementet foreslår å lovfeste at det kan gis nærmere forskrifter om fastsetting av ektefellepensjon og barnepensjon.

For fastsetting av ektefellepensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere henvises det i dag til de forskrifter som er gitt om dette i medhold av lov om Statens Pensjonskasse (lov om pensjonsordning for sykepleiere § 22). Det er i dag ingen hjemmel for å gi forskrifter om barnepensjon i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

Som omtalt i Ot.prp. nr. 94 for 1998-99, er det lagt opp til å regulere følgende forhold i forskrift:

  • Deling av pensjon mellom flere pensjonsberettigede ektefeller etter ekteskapslovens bestemmelser, der det foreligger rett til ektefellepensjon både etter brutto- og nettopensjonssystemet.

  • Beregning av maksimal ektefellepensjon der en tidligere innvilget pensjon er stanset på grunn av gjengifte, og vedkommende får rett til ektefellepensjon etter den nye ektefellen samtidig som den gamle pensjonen tar til å løpe igjen.

  • Beregning av enkepensjon etter en arbeidstaker med medlemskap i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, der arbeidstakeren er blitt medlem av en ordning før 1. oktober 1976, og av andre etter denne datoen.

  • Beregning av familiegaranti der ektefellepensjonen beregnes etter bruttopensjonssystemet og barnepensjonen beregnes etter nettopensjonssystemet.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 22 og ny § 25.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.6 Reduksjonsreglene for brutto ektefellepensjon - § 20

Departementet foreslår at det presiseres at i tilfeller hvor en ektefellepensjon både skal reduseres på grunn av egen inntekt og egen uføre- eller alderspensjon, skal pensjonen først reduseres for egen uføre- eller alderspensjon.

Det foreslås også at samlet ektefellepensjon maksimalt kan svare til 60 prosent av summen av vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspensjon.

I følge ny § 19 b i lovforslaget skal gjenlevende ektefelle født før 1. juli 1950, der avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, fortsatt få ektefellepensjon etter bruttoprinsippet. Det samme gjelder for enke etter mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen fra før 1. oktober 1976.

Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20 regulerer reduksjonsregler for brutto ektefellepensjon. Det foreslås en henvisning til § 19 b i første ledd første punktum.

Ektefellepensjonen skal reduseres dersom den gjenlevende ektefellen forventes å få egen ervervsinntekt som overstiger halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (§ 20 første ledd bokstav a). Ektefellepensjonen skal også reduseres for de som har egen uføre- eller alderspensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere eller annen tjenestepensjonsordning (§ 20 første ledd bokstav b).

Noen ektefellepensjonister får ektefellepensjonen redusert både på grunn av egen inntekt og fordi de har egen uføre- eller alderspensjon. Dette gjelder for eksempel enker med 50 prosent uførepensjon som samtidig fortsetter i 50 prosent stilling. For disse er det nødvendig å avklare om begge reduksjonsreglene skal anvendes og i tilfelle i hvilken rekkefølge. For Statens Pensjonskasses vedkommende ble dette avklart ved forskrift av 6. mai 1998. I Ot.prp. nr. 94 (1998-99) foreslås det tatt inn i loven at det i slike tilfeller først skal reduseres for egenpensjonen og deretter for inntekt.

I Felles kommunal pensjonsordning er bokstav a og bokstav b byttet rekkefølge, og presisert i samsvar med forskrift gitt til den tilsvarende bestemmelsen i Statens Pensjonskasse. I lov om Statens Pensjonskasse er det foreslått en tilsvarende endring. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bokstav a og bokstav b bytter rekkefølge.

Gjenlevende ektefelle som samtidig har rett til uføre- eller alderspensjon, kan etter gjeldende regel ikke få utbetalt fra pensjonsordningen for sykepleiere et større beløp enn at den samlede pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes egen pensjon og den pensjon avdøde var berettiget til som uførepensjonist etter full uførhet, eller som alderspensjonist.

Ved anvendelse av 60-prosentregelen i bokstav b, tar Kommunal Landspensjonskasse (KLP) utgangspunkt i avdødes beregnede alderspensjon uavhengig av om avdøde hadde uførepensjon før dødsfallet.

Hvis avdøde var uførepensjonist umiddelbart før dødsfallet, beregner Statens Pensjonskasse ektefellepensjonen ut fra full uførepensjon isteden for avdødes fremtidige alderspensjon. I Statens Pensjonskasse beregnes uførepensjon på grunnlag av eventuell deltid på uføretidspunktet uavhengig av om dette er lavere eller høyere enn gjennomsnittlig deltid. Dette fremgår av lov om Statens Pensjonskasse § 28 første ledd andre punktum og henvisningen til denne bestemmelsen i § 32 andre ledd tredje punktum.

Ektefellepensjonen fra KLPs pensjonsordninger beregnes ut fra en beregnet framtidig alderspensjon, det vil si ut fra gjennomsnittlig deltid og eventuelt medlemstid fram til aldersgrensen. I KLP beregnes uførepensjonen ut fra det høyeste av gjennomsnittlig deltid og deltid på uføretidspunktet. I sykepleierordningen følger dette i dag av § 19 femte ledd (ektefellepensjon) og § 15 første ledd (uførepensjon). Framtidig medlemstid regnes derimot ut fra deltiden på uføretidspunktet både i Statens Pensjonskasse og KLP.

KLP har også tidligere tatt utgangspunkt i en beregnet alderspensjon når ektefellepensjonen skulle reduseres på grunn av egen tjenestepensjon. Å fastsette maksimum på grunnlag av avdødes uførepensjon ville, på grunn av ovennevnte forskjeller, ført til et helt annet resultat i KLP enn i Statens Pensjonskasse. Fram til 1982 ble også uførepensjon fra Statens Pensjonskasse beregnet ut fra gjennomsnittlig deltid, så det var opprinnelig ingen forskjell i etterlattepensjonen om vedkommende var uførepensjonist først eller ikke.

Endringen innebærer at samlet pensjon maksimalt kan svare til 60 prosent av summen av vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspensjon. Hensikten med presiseringen er at reglene blir i samsvar med Felles kommunal pensjonsordning, som også administreres av KLP.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endringen innebærer en avklaring i samsvar med dagens praksis og innebærer derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til forsiden