Ot.prp. nr. 35 (2001-2002)

Om lov om endringer i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner og i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for og hovedpunktene i høringsforslaget

Den endrede internasjonale situasjon med større krav til deltakelse i internasjonale operasjoner har medført nye utfordringer og behov for økt innsats. Det internasjonale samarbeidet er i sterk utvikling, og de krav som stilles til reaksjonstid, trening og utrustning for våre bidrag til internasjonale militære operasjoner blir stadig høyere.

For å møte disse økte kravene foreslo Regjeringen i St. meld. nr. 38 (1998-99) om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner, å opprette Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale fredsoperasjoner (FIST), med styrker både fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 152 (1999-2000), ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å opprette FIST.

Forsvarsdepartementet har i St. prp. nr. 45 (2000-2001), om omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005, anbefalt at innsatsstyrken i Hæren, som del av FIST, endres som ledd i omstillingen av Forsvaret. Det foreslås at innsatsstyrken settes opp med en delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell, en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100 personell og en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell. Det presiseres at målsettingene i St. meld. nr. 38 (1998-99) opprettholdes som retningslinjer for Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner.

For at FIST skal kunne bli og holdes operativ, er tilstrekkelig kvalitet, kvantitet og forutsigbarhet i personelltilgangen en absolutt nødvendighet. Regjeringen anbefalte derfor, i St. meld. nr. 38 (1998-99), at det ble opprettet en ny modell for styrkegenerering for reaksjonsstyrkedelen av Hærens bidrag til FIST. Stortinget ga ved behandlingen av Innst. S. nr. 152 (1999-2000) også sin tilslutning til dette styrkegenereringskonseptet. Den nye modellen bygger blant annet på at de som ønsker det og er kvalifisert av det personell som er inne til førstegangstjeneste, tilbys en begrenset økonomisk godtgjørelse for å bruke de siste tre månedene av førstegangstjenesten til avdelingsvis samtrening for å delta i en gitt del av Hærens reaksjonsstyrke. Etter tre måneders samtrening vil dette personellet normalt gå direkte over i deltakelse i en løpende operasjon. Dette systemet er videreført i St. prp. nr. 45 (2000-2001).

Som ledd i tilpasning av Hærens bidrag til FIST, vil det være nødvendig å gjøre kontraktsregimet for tjenestegjøring mer fleksibelt enn det «6+12+6» systemet som ble skissert i St. meld. nr. 38 (1998-99). Forsvarsdepartementet tar sikte på at Forsvarssjefen vil stå fritt til å tilpasse kontraktsregimet etter militære behov, operative krav og en vurdering av den aktuelle operasjon i hvert enkelt tilfelle. Det kan for eksempel innebære at man, for å vedlikeholde et løpende engasjement, kan la en kontingent i reaksjons- og oppfølgingsstyrken stå ute i 12 måneder sammenhengende, dersom det etter en konkret vurdering er operativt og på annen måte forsvarlig. Departementet ser det som uhensiktsmessig på forhånd å detaljere kontraktsregimet ut over de overordnede rammer for kontraktstidens lengde og maksimal aktiv tjenestegjøring innenfor kontraktstiden som fredstjenesteloven oppstiller. Det samme gjelder for Sjøforsvarets og Luftforsvarets bidrag til FIST.

For at nødvendig fleksibilitet skal oppnås er det nødvendig med en oppmykning av fredstjenesteloven § 3, med hensyn til adgang til beordring for lengre perioder med aktiv tjenestegjøring i internasjonale operasjoner samt for kontraktstidens lengde. Departementet foreslo i høringsforslaget at maksimumsgrensen for kontraktstidens lengde i fredstjenesteloven § 3 tredje ledd skulle utvides fra 24 til 30 måneder, og at grensen for den aktive tjenesteperioden innenfor kontraktsperioden skulle utvides fra 12 til 24 måneder.

Som en følge av endringen av fredstjenesteloven § 3, må også arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon og oppsigelsesvern ved deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner justeres. Arbeidsmiljøloven § 65 A nr. 1 andre ledd begrenser i dag adgangen til å søke permisjon for tjenestegjøring i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner til 14 måneder. Bestemmelsen gir også et oppsigelsesvern ved deltakelse i slike operasjoner.

Personellet i FIST kan i løpet av kontraktsperioden bli innkalt til utetjeneste i mer en 14 måneder. I tillegg kommer eventuelle samtreningsperioder. I høringsforslaget ble begrensingen i arbeidsmiljøloven § 65 a nr. 1 andre ledd av den grunn foreslått utvidet fra 14 til 22 måneder. Det ble da også innberegnet eventuelle framtidige justeringer av modellen.