7 Tilgang til opplysningene i registeret

7.1 Gjeldende rett

I valutareguleringsloven er spørsmålet om tilgang til opplysningene i BRAVO-registeret regulert som unntak fra taushetsplikten. Det følger av valutareguleringsloven § 7 fjerde ledd at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gis til ØKOKRIM, og av § 7 femte ledd at departementet avgjør om opplysninger innhentet i medhold av § 7 første ledd skal meddeles offentlige myndigheter som har med «skattelikninga, tolloppgåver og tilsyn med finansinstitusjonar å gjera». I forskrift 27. juni 1990 nr. 595 om valutaregulering § 18-1 er det fastsatt at de samme myndighetene kan meddeles opplysninger som er innhentet etter valutareguleringsloven § 7 første ledd. Valutareguleringsloven regulerer ikke hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig for brukerne. I praksis foregår det ved at kontrolletatene sender forespørsel til Norges Bank (i brev, e-post eller lignende). Norges Bank foretar søk, og søkeresultatet sendes i form av papirbaserte rapporter til kontrolletatene. Saksbehandlingstiden blir forholdsvis lang, og funksjonaliteten knyttet til søk og oppslag er mangelfull.

7.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet er det foreslått en egen bestemmelse om hvilke etater som skal ha tilgang til opplysninger fra registeret. Dette er de samme etatene som har tilgang til opplysningene i BRAVO-registeret; politiet, skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Kredittilsynet. Norges Bank foreslås å få tilgang til opplysninger fra registeret som er nødvendige for å ivareta bankens oppgaver etter sentralbankloven, jf. merknader til § 1.

Når det gjelder politiet, ble det foreslått at tilgangen ikke skal være begrenset til ØKOKRIM. De enkelte politidistriktene etterforsker også økonomisk kriminalitet, og bør derfor ha tilgang til opplysningene. I dag sender politidistriktene inn henvendelser til ØKOKRIM som i praksis videreformidler henvendelsen til Norges Bank uten å realitetsbehandle saken ytterligere. ØKOKRIM fungerer således kun som en «postkasse». I høringsnotatet er det lagt til grunn at det ut fra ressurssituasjonen både i politiet og i ØKOKRIM ikke er grunn til å videreføre denne ordningen. Det ble også vurdert som naturlig at politiets tilgang til registeret er tilsvarende de øvrige etatenes tilgang. Verken toll- og avgiftsetatens eller skatteetatens tilgang er sentralisert til et organ som ØKOKRIM er for politiet, men lagt til etaten som sådan. I høringsnotatet foreslås derfor at tilgang gis til politiet som etat, og ikke bare til ØKOKRIM.

Det er videre lagt til grunn at opplysningene i det nye registeret som hovedregel skal gjøres tilgjengelig direkte for brukerne elektronisk, eller ved at kopi av opplysninger sendes i elektronisk form til brukere.

Det er også foreslått en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om at bare nærmere definerte brukergrupper i etatene skal ha elektronisk tilgang til opplysningene.

I høringsnotatet foreslås videre en bestemmelse som gir departementet fullmakt til å gi tilgang til andre enn etatene nevnt i første ledd. Som eksempel ble nevnt Utenriksdepartementet, som har brukt BRAVO-registeret i forbindelse med kontroll med gjennomføringen av Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet. Det foreslås at tilgang til andre enn etatene som har tilgang etter første ledd, i slike tilfeller skal gis ved enkeltvedtak. Tilgang gis ikke i form av direkte elektronisk tilgang, men ved at behandlingsansvarlig etter forespørsel leverer ut opplysningene i elektronisk form, eller på papir. Utlevering og videre bruk av opplysningene etter denne bestemmelsen skal bare skje når det er begrunnet i lovens formål.

Dersom det skulle vise seg at det blir aktuelt å gi andre etater (enn nevnt i første og tredje ledd i bestemmelsen) direkte elektronisk tilgang til opplysningene i registeret, ble det i høringsnotatet lagt til grunn at dette bør skje ved lovendring.

7.3 Høringsinstansenes merknader

ØKOKRIM uttaler:

«Etter gjeldende rett er det kun ØKOKRIM som har adgang til å innhente opplysninger fra BRAVO-registeret. ØKOKRIM fungerer i dag som et mellomledd mellom Norges Bank og politidistriktene uten at henvendelsene om søk i BRAVO-registeret realitetsbehandles ytterligere av ØKOKRIM.

ØKOKRIM støtter av den grunn departementets forslag om å utvide tilgangen til også å gjelde det enkelte politidistrikt som etterforsker saker hvor pengespor er en viktig del av etterforskningen.

En slik «utvidelse» av politiets tilgang til å hente opplysninger fra registeret er etter ØKOKRIMs syn begrunnet i et effektivitetshensyn samt at det ikke finnes gode grunner for at politiet som etat ikke skal få tilsvarende tilgang som de øvrige etater.

I den sammenheng er det viktig å presisere at vilkåret for å søke i registeret er at etterforskning er iverksatt eller at opplysninger må være nødvendig for etterforskningen av et straffbart forhold.»

Datatilsynet skriver:

«Datatilsynet er av den oppfatningen at tilgangen etter forslaget er svært vid og at behovsvurderingen ved søk i registeret er for lite konkret. Dersom forslaget eventuelt vedtas, er det viktig at det utarbeides klare retningslinjer for hvem som skal ha tilgang og når de skal ha tilgang til søk i registeret.»

Rikstrygdeverket har gitt følgende merknad:

«Rikstrygdeverket har etablert en misbruksseksjon i Trygdedirektørens internrevisjon. Dette er en egen enhet som har ansvar for å jobbe med saker hvor det er mistanke om trygdemisbruk. Enheten skal arbeide aktivt med å forbedre kontrollrutinene, slik at muligheten for misbruk reduseres. På fylkesnivå er det registrert seks regionale misbruksteam som skal utrede saker på lokalplanet. I løpet av 2002 anmeldte trygdeetaten 268 personer for trygdebedrageri.

Den 14. juni 2002 ble trygdens adgang til å innhente opplysninger utvidet til også å omfatte opplysninger fra banker. Trygdeetaten kan bare kreve nødvendig informasjon, dvs. informasjon som kan bidra til å avklare om en person har rett til en ytelse fra folketrygden, inkludert om ytelsen skal graderes/reduseres. Bestemmelsen er dessuten begrenset til informasjon om bestemte navngitte personer som enten krever eller mottar ytelser fra folketrygden. For å få informasjon må trygdeetaten opplyse om hvem forespørselen gjelder og hvilke opplysninger en ønsker. Det er ikke forutsetningen at trygdeetaten skal kunne kreve en fullstendig kontoutskrift slik at vedkommendes hele forbruksmønster blir avslørt. Trygdeetaten er særlig interessert i informasjon om lønnsinntekter, regelmessige kontantinnskudd og overføring av større beløp til utlandet.

Denne informasjonen har vist seg å være verdifull og nødvendig for en effektiv bekjempelse av trygdemisbruk.

Trygdeetaten må nødvendigvis stå sentralt i dette arbeidet fordi det er denne etaten som kjenner regelverket på folketrygdens område og lettest kan avsløre urettmessige utbetalinger av en ytelse. Politiet har ikke de samme mulighetene til dette og vil nesten alltid være avhengig av informasjon fra trygdeetaten når det foreligger mistanke om trygdemisbruk. En effektiv bekjempelse av trygdemisbruk avhenger derfor av trygdeetatens muligheter til å avsløre slike urettmessige utbetalinger så tidlig som mulig.

Rikstrygdeverket vil forsterke kontrollinnsatsen i forhold til stønadsmottakere i utlandet, bl.a. ved en skjerpet kontroll av attester. Det legges videre opp til et utvidet samarbeid med andre etater. Opplysninger i BRAVO-registeret vil kunne gi nyttig informasjon blant annet i tilfeller hvor det er tvil om en person som mottar ytelser fra folketrygden er bosatt eller oppholder seg i Norge.

Rikstrygdeverket foreslår derfor at trygdeetaten gis innsyn i registeret.»

Riksadvokaten fremholder:

«Det bør presiseres i § 6 at opplysningene bare kan innhentes i forbindelse med iverksatt etterforskning, slik at det tydeligere fremgår at opplysningene ikke kan innhentes for å vurdere om etterforskning skal iverksettes. Riksadvokaten er enig i at politiet - og ikke bare ØKOKRIM - bør få tilgang.»

Justisdepartementetser det som viktig at politiet får direkte tilgang til registeret, men støtter at det bør kunne fastsettes i forskrift at bare definerte brukergrupper får tilgang. Justisdepartementet mener også at bostyrere bør ha innsyn i registeret, med den begrunnelsen at innsyn i transaksjoner til og fra utlandet vil kunne bidra til å spore opp midler som tilhører boet. Etter Justisdepartementets oppfatning er ikke personvernhensyn til hinder for at bostyrer får innsyn. Det dreier seg her om innsyn i rene økonomiske forhold. Videre er bostyrers innsyn begrunnet ut fra at bostyrer etter konkursloven § 85 er pålagt å skaffe rede på hva som hører til boets masse. Dessuten plikter skyldneren etter § 101 å bistå boet med opplysninger om skyldnerens økonomiske forhold, herunder transaksjoner til og fra utlandet. Skyldneren har etter dette ikke en berettiget interesse i å holde skjult overfor boet opplysninger om økonomiske forhold. Personvernhensyn kan etter departementets oppfatning ikke være til hinder for utførelsen av en lovpålagt oppgave, og særlig ikke i et tilfelle hvor den opplysningene gjelder, i tillegg plikter å gi opplysningene. Justisdepartementet fremholder at det ikke er nødvendig å gi bostyrer fri adgang til registeret med frie søkemuligheter. Det er tilstrekkelig at bostyrer kan kreve innsyn i konkrete bo.

Konkursrådet uttaler:

«Konkursrådet støtter i hovedsak forslagene til ny valutaregisterlov. Vi vil imidlertid tilføye at bostyrere bør ha innsyn i registeret. Innsyn i transaksjoner til og fra utlandet kan bidra til å spore opp midler som tilhører boet.

Hvem som skal gis innsyn i registeret fordrer avveininger i forhold til hensynet til personvern. Dette spørsmålet reguleres av EUs personverndirektiv (95/46EF), jf. EØS avtalen. Hovedvurderingen i henhold til direktivet blir en avveining mellom hensynet til personvern på den ene side, veid opp mot behovet for innsyn på den andre.

Etter Konkursrådets mening er ikke vekten av personvernhensynet i dette tilfellet til hinder for at bostyrer får innsyn i registeret. Det dreier seg her om innsyn i rene økonomiske forhold.Bostyrers innsyn er begrunnet ut fra at bostyrer etter konkursloven § 85 er pålagt å skaffe rede på hva som hører til boets masse. Dessuten plikter skyldneren etter § 101 å bistå boet med opplysninger om skyldnerens økonomiske forhold, herunder transaksjoner til og fra utlandet. Skyldneren har etter dette ikke en berettiget interesse i å holde tilbake opplysninger om økonomiske forholdskjult overfor boet. På den annen side kan transaksjoner indirekte avsløre personlige forhold. Dette endrer etter vår oppfatning imidlertid ikke bostyrers rett til innsyn i skyldnerens økonomiske forhold og skyldnerens plikt til å medvirke til åpenhet rundt disse. Personvernhensyn kan her ikke være til hinder for utførelsen av en lovpålagt oppgave, og særlig ikke i et tilfelle hvor den opplysningene gjelder i tillegg plikter å medvirke til åpenhet rundt opplysningene.

Det er likevel ikke nødvendig å gi bostyrer fri adgang til registeret med frie søkemuligheter. Det er etter vår oppfatning tilstrekkelig at bostyrer kan kreve innsyn i konkrete bo.»

Ligningsutvalgetmener det er viktig at politiet generelt, og ikke bare ØKOKRIM, gis tilgang. Det er viktig å sikre at lokale politimyndigheter kan få rask og direkte tilgang til opplysningene, også i saker hvor politiet samarbeider med lokale kontrolletater som selv har tilgang. Ligningsutvalget ser det som praktisk at departementet eller vedkommende etat etter fullmakt, begrenser kretsen av tjenestemenn innen etaten som skal ha tilgang. Ligningsutvalget ser det som viktig at tilstrekkelig tilgang legges på det lokale ligningsnivået, og ikke bare på de sentrale og regionale nivåene.

Norges Bank støtter forslaget om at banken skal ha tilgang til opplysninger til det nye registeret. Norges Bank vil for eksempel kunne få behov for aggregerte opplysninger fra registeret om kortbetalinger over landegrensen. Slike opplysninger er nødvendige for å kunne utarbeide Norges Banks «Årsrapport om betalingsformidling». Norges Bank peker på at Statistisk sentralbyrå ikke er nevnt i lovutkastet § 6, og at dette kan være uheldig siden byrået trenger opplysninger fra valutaregisteret i forbindelse med utarbeidelsen av utenriksregnskapet. Norges Bank foreslår derfor at Statistisk sentralbyrå nevnes i § 6 på samme måte som Norges Bank.

Statistisk sentralbyrå uttaler:

«SSB støtter opprettelsen av et nytt register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge. Vi har ingen vesentlige innvendinger mot forslaget slik det foreligger i høringsdokumentet. Vi ønsker å utnytte data fra registeret til statistikkformål, primært i arbeidet med utenriksregnskapet. Behovet for og viktigheten av utenriksregnskapet er velkjent i Finansdepartementet. Det nye registeret kan bidra til å heve kvaliteten på utenriksregnskapet vesentlig og til å redusere oppgavebyrden både på næringslivet og privathusholdningene.

Det er viktig at SSB får tilgang til opplysningene i det nye registeret, slik det er omtalt under merknadene til de enkelte bestemmelsene (§ 1 Formål). Registeret vil kunne være en vesentlig datakilde for det norske utenriksregnskapet på to måter. For det første indirekte ved at systemet vil identifisere hvilke innenlandske enheter som har økonomiske transaksjoner med utlandet og dermed være kilde for oppdatering og vedlikehold av den statistiske populasjonen. For det andre vil det nye systemet kunne gi direkte informasjon om størrelse og karakter av transaksjoner med utlandet som vil bli utnyttet direkte i statistikkproduksjonen av utenriksregnskapet. Spesielt for mindre aktører og sektorer vil bruk av data fra det nye registeret således være med på å forenkle og dempe rapporteringsbyrden knyttet til datainnhentingen for utenriksregnskapet.

Som kritisk suksessfaktor er omtalt at opplysningene må ha tilstrekkelig kvalitet (se kapittel 9) og at registeret må være komplett og konsistent. Dette er viktig også av hensyn til mulighetene for å lage statistikk av god kvalitet basert på det nye registeret.

Det omtales at registeret vil ha opplysninger om organisasjonsnummer og fødselsnummer. Dette er avgjørende for den statistiske bruken av dataene som vi ser for oss. Dette registeret skal ikke først og fremst utgjøre en selvstendig kilde til utenriksregnskapet, men brukes sammen med andre statistiske data.

Å kunne koble sammen data for identiske enheter er derfor av avgjørende viktighet. Vi ser det som positivt at det legges opp til at opplysninger fra Norges Banks bankrapportering av valutaoppgaver (BRAVO) skal overføres til det nye registeret. Dette vil sikre kontinuitet og sammenheng i tidsseriene, som er vesentlig for kvaliteten på utenriksregnskapet.

Vi anser det også som svært positivt at vi nå for første gang får tilgang til opplysninger fra kortselskapene på elektronisk form. Dersom registeret dekker alle transaksjoner, vil det være til meget god hjelp for å få oversikt over husholdningssektorens relasjoner til utlandet.»

Skattedirektoratet viser til at skatteetaten er angitt som tilgangsberettiget bruker av registeret. Direktoratet mener registertilgangen bør gjelde for alle som deltar i skatte- og avgiftsforvaltningen, for eksempel også kommunalt ansatte skatteoppkrevere, jf. punkt 9.3.

Utenriksdepartementetskriver:

«Det er kontrollmyndighetenes oppgave å påse at regelverket etterleves. Utenriksdepartementet vil understreke betydningen av at en omlegging av rapporteringssystemet ivaretar kontrollinstansenes behov for opplysninger om pengestrømmen mellom Norge og utlandet, slik at kontroll med gjennomføringen av Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet opprettholdes.»

7.4 Departementets vurdering

Etater som foreslås å ha elektronisk tilgang til registeret, vil selv kunne gjennomføre søk og hente ut relevante opplysninger. Enkelte instanser kan tenkes å ha behov for opplysningene fra registeret, men ikke så ofte at det er naturlig eller nødvendig med direkte elektronisk tilgang. De vil kunne få tilgang til opplysningene i registeret via behandlingsansvarlig (Toll- og avgiftsdirektoratet).

I dag har ØKOKRIM, skatteetaten og toll- og avgiftsetaten tilgang til opplysningene i BRAVO-registeret. Departementet foreslår å videreføre dette, slik at disse etatene fortsatt får tilgang til opplysninger om pengestrømmen mellom Norge og utlandet. Når det gjelder ØKOKRIM og politiet, ble det i høringsnotatet foreslått å utvide tilgangen til å gjelde politiet som etat. Flere høringsinstanser har uttalt seg positiv til dette, og ØKOKRIM har påpekt at det ikke finnes gode grunner til at politiet som etat ikke skal få tilsvarende tilgang som de øvrige etater. ØKOKRIM presiserer at vilkåret for å søke i registeret er at etterforskning er iverksatt eller at opplysninger må være nødvendig for etterforskningen av et straffbart forhold. Departementet opprettholder forslaget om at politiet gis elektronisk tilgang til registeret. Ifølge Riksadvokaten bør det presiseres i § 6 at opplysningene bare kan innhentes i forbindelse med iverksatt etterforskning, slik at det tydeligere fremgår at opplysningene ikke kan innhentes for å vurdere om etterforskning skal iverksettes. Departementet legger dette til grunn, og foreslår at lovteksten presiseres til å gjelde iverksatt etterforskning. Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Rikstrygdeverket vil kunne bruke registerets opplysninger i forbindelse med sin kontrollvirksomhet. Disse etatene vil kunne søke i registeret både i forbindelse med konkrete kontrollsaker, og i forbindelse med stikkprøvekontroller og andre kontroller som er en del av etatens alminnelige kontrollvirksomhet.

Også Kredittilsynet foreslås gitt tilgang til registeret. Kredittilsynet vil kunne bruke opplysningene i sitt tilsynsarbeid og arbeid med å sikre finansiell stabilitet.

Etatene som gis søkeadgang i registeret, vil kunne benytte de fremsøkte data i sitt arbeid i samsvar med valutaregisterlovens formål og etter de saksbehandlingsregler som gjelder for etaten. Departementet kan ikke se at personvernhensyn taler avgjørende mot dette.

Skattedirektoratet har foreslått at også skatteoppkreverne bør få tilgang til valutaregisteret. Skatteoppkreverne er kommunale, og har ansvaret for blant annet innkreving og bokføring av vanlige skatter og arbeidsgiveravgift.

Skatteoppkreverne har ikke tilgang til BRAVO-registeret. Å gi de kommunalt ansatte skatteoppkreverne tilgang til det nye valutaregisteret vil innebære en ikke uvesentlig utvidelse i forhold til dagens løsning. Skatteoppkreverne er ikke en del av den statlige skatteetaten, men utfører viktige oppgaver i skattesystemet. Ved å gi dem tilgang må registeret gjøres tilgjengelig for et stort antall flere brukere over hele landet. Personvernhensyn taler imot det. Departementet foreslår at man på dette punkt i første omgang viderefører dagens løsning, slik at tilgangen til registeret ikke utvides til også å gjelde skatteoppkreverne. Gjennom skatteetaten vil likevel registeropplysninger kunne brukes også av de kommunale skatteoppkreverne.

Rikstrygdeverket har foreslått at trygdeetaten gis innsyn i registeret, jf. høringsuttalelsen som er referert ovenfor. Rikstrygdeverket har blant annet vist til at det er etablert en egen misbruksseksjon i Trygdedirektørens internrevisjon, og at det på fylkesnivå er registrert seks regionale misbruksteam. Mange av de samme hensyn som gjør seg gjeldende for skatteetaten og toll- og avgiftsetatens behov for slike opplysninger, gjelder også for trygdeetaten. Dette taler for at også trygdeetaten gis tilgang til opplysninger om pengestrømmen over landegrensen for å effektivisere og bedre kontrollen med stønadsmottakere. Samtidig taler personvernhensyn mot å utvide kretsen av de tilgangsberettigede. Jo flere som har tilgang til opplysningene, jo større blir spredningsfaren.

Ytelser fra folketrygden er den største utgiftsposten på statsbudsjettet. I de senere årene har trygdeetaten avdekket et betydelig og økende misbruk av folketrygdens midler. Trygdemisbruk kommer blant annet til uttrykk ved at personer som mottar ytelser fra folketrygden og flytter utenlands, unnlater å melde fra om flyttingen for å hindre at ytelsen reduseres eller faller bort. Videre er det avdekket at personer som mottar ytelser fra folketrygden under opphold i utlandet, ikke melder fra om inntektsgivende arbeid som kan være grunnlag for å redusere ytelsene fra folketrygden. Trygdeetaten har iverksatt en rekke tiltak for å motvirke trygdemisbruk, og Rikstrygdeverket opplyser i sin høringsuttalelse at de vil forsterke kontrollinnsatsen i forhold til stønadsmottakere i utlandet. Finansdepartementet ser det som viktig at misbruk av folketrygdens midler avdekkes og forfølges, slik at midlene ikke tildeles uberettigede brukere. Søk i valutaregisteret over pengeoverføringer inn og ut av landet vil kunne gi nyttig informasjon for trygdeetaten blant annet i de tilfeller hvor det er tvil om en person som mottar ytelser fra folketrygden er bosatt eller oppholder seg i Norge.

Etter Finansdepartementets vurdering bør trygdemyndighetene få tilgang til valutaregisteret. Trygdeetaten er en stor etat, og personvernhensyn gjør det betenkelig å utvide tilgangen til opplysninger om grensekryssende pengeoverføringer til hele etaten som sådan. Finansdepartementet foreslår at tilgangen for trygdeetaten begrenses til Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket har etablert en egen misbruksseksjon med ansvar for å jobbe med mistanke om trygdemisbruk, og eventuelle henvendelser fra lokalplanet om opplysninger fra registeret bør kunne behandles der. Rikstrygdeverket foreslås gitt elektronisk tilgang til registeret.

Justisdepartementet og Konkursrådet har anført at bostyrere i konkursboer bør ha innsyn i registeret. Dette er blant annet begrunnet med at innsyn i transaksjoner til og fra utlandet vil kunne bidra til å spore opp midler som tilhører boet og at personvernhensyn i dette tilfellet ikke er til hinder for at bostyrere får innsyn i registeret. Etter Finansdepartementets vurdering taler gode grunner for at bostyrere i konkursboer får tilgang til opplysinger fra valutaregisteret. Departementet støtter den begrunnelsen Justisdepartementet og Konkursrådet har gitt. Finansdepartementet legger til grunn, i samsvar med uttalelsene fra Justisdepartementet og Konkursrådet, at det ikke er hensiktsmessig å gi bostyrere direkte elektronisk tilgang til registeret. De bør kunne henvende seg til behandlingsansvarlig (Toll- og avgiftsdirektoratet) og få de aktuelle opplysningene de trenger i forbindelse med behandlingen av det konkrete bo via behandlingsansvarlig.

Statistisk sentralbyrå vil ha tilgang til opplysningene i registeret i medhold av statistikkloven 16. juni 1989 nr. 54 § 3-2 første ledd og forskrift 13. februar 1990 nr. 105 om gjennomføring og utfylling av lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå. Norges Bank har foreslått at Statistisk sentralbyrå nevnes i lovens § 6 på samme måte som Norges Bank. Etter Finansdepartementets syn er det unødvendig å innta en særskilt bestemmelse om Statistisk sentralbyrås adgang til registeret, så lenge det fremgår klart av statistikkloven § 3-2 første ledd at Statistisk sentralbyrå har rett til å utnytte administrative datasystemer i statsforvaltningen som grunnlag for offisiell statistikk.

Utenriksdepartementet har brukt BRAVO-registeret i forbindelse med oppfølgning og kontroll av internasjonalt vedtatte sanksjoner mot enkeltland. Finansdepartementet foreslår at Utenriksdepartementet fortsatt gis tilgang til valutaregisteret til innhenting av nødvendige opplysninger for å kontrollere internasjonalt vedtatte sanksjoner mot andre land. Det legges til grunn at Utenriksdepartementet ikke har behov for elektronisk tilgang, men kan få de nødvendige opplysninger via behandlingsansvarlig.

I høringsnotatet er det foreslått en bestemmelse som gir departementet fullmakt til ved enkeltvedtak å bestemme at andre enn etatene som er nevnt i bestemmelsen, skal få tilgang til opplysninger fra registeret. Det er ikke kommet innvendinger mot dette i høringsuttalelsene. Departementet opprettholder forslaget, og legger til grunn at tilgang i slike tilfeller ikke gis i form av direkte elektronisk tilgang, men ved at behandlingsansvarlig etter forespørsel leverer ut opplysningene i elektronisk form eller på papir.

Videre opprettholdes forslaget om en forskriftshjemmel som gir departementet mulighet for å gi forskrifter om at bare nærmere definerte brukergrupper i etatene skal ha elektronisk tilgang til opplysningene i registeret. Det følger imidlertid av lovens formålsbestemmelse og § 6 første ledd at søk i registeret kun skal skje ut fra etatenes behov for opplysninger i forbindelse med iverksatt etterforskning, kontrollvirksomhet og tilsyn. I dette ligger også en begrensning av hvem innen de enkelte etater som kan foreta søkene. Det vil være de tjenestemenn som har et saklig og faglig behov for opplysningene i sitt arbeide. Det vil ikke være anledning for enhver tjenestemann i de forskjellige kontrolletatene til å gjennomføre søk i registeret. Den enkelte etat vil også ha et ansvar for å sikre forsvarlige saksbehandlingsrutiner. Skatteetaten har for eksempel i sin standard for informasjonssikkerhet inntatt et punkt om såkalt «minste privilegiums prinsipp», som innebærer at en tilsatt bare gis tilgang og adgang til de IT-systemene og den informasjon vedkommende har behov for i sitt arbeid. Etter departementets vurdering er det likevel fornuftig å åpne for at dette om nødvendig kan reguleres mer detaljert i forskrift.