Ot.prp. nr. 4 (2001-2002)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2001)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i

  • lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • lov 23. juni 2000 nr. 55 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

  • lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre lover

  • lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

  • lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

  • lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

  • lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordningen for apoteketaten

  • lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

  • lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Regjeringen har i forbindelse med Langtidsprogrammet 2002-2005 lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet med vekt på rettferdig fordeling og utjevning av levekår. Planen har et vidt spekter av tiltak som Regjeringen vil gjennomføre i løpet av langtidsprogramperioden i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert gruppe i handlingsplanen. På folketrygdens område foreslås tiltak i budsjettet for 2002 som blant annet kan bedre situasjonen for uførepensjonister med forsørgeransvar for barn og enslige forsørgere med funksjonshemmede barn. Forslagene tilsier lovendringer som legges fram i proposisjonen her sammen med andre endringer på trygderettsområdet.

I Langtidsprogrammet tas det også opp spørsmål om kombinasjon arbeid og trygd. For å motivere til inntektsgivende arbeid reises spørsmål om endringer i avkortingsreglene ved kombinasjon av arbeid og pensjon, som følges opp med lovendringer slik stortingsflertallet har bedt om. For at alderspensjonister mellom 67 og 70 år skal motiveres til å fortsette i arbeid, foreslås det at fribeløpet før pensjonen skal avkortes blir fordoblet. For at etterlattepensjonister som har reelle inntektsmuligheter skal oppmuntres til å utnytte disse, foreslås det å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt. Eventuelle endringer når det gjelder kombinasjon av arbeidsinntekt og uførepensjonvil bli tatt opp i en egen proposisjon om sykefravær og uførepensjonering senere i høst.

Lovforslagene i Del Ii proposisjonen her, gjelder materielle endringer som hovedsakelig er knyttet til budsjettforslaget for 2002:

  • Barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes fra 30 til 35 prosent av grunnbeløpet. Formålet er å bedre økonomien til pensjonister med lav inntekt og forsørgeransvar (punkt 2).

  • Pensjonsreglene for psykiatriske langtidspasienter i institusjon blir gunstigere ved at friperioden og minstebeløpet økes. Formålet er å bedre økonomien for denne gruppen (punkt 3).

  • Ventetiden (egenrisikoperioden) for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere harmoniseres med arbeidsgiverperioden, slik at den utvides fra 14 til 16 dager (punkt 4).

  • Overtallige/oppsagte uten arbeidsplikt med etterlønn, som blir arbeidsuføre før det foreligger rett til ventelønn eller vartpenger, sikres sykepengerettigheter. Formålet er å sikre økonomisk trygghet til en gruppe som ellers verken får sykepenger eller ventelønn og vartpenger (punkt 5).

  • Unge studenter som blir alvorlig syke gis rett til rehabiliteringspenger fra et tidligere tidspunkt enn i dag. Formålet er å sikre økonomisk trygghet for unge under utdanning (punkt 6).

  • Sanksjonsbestemmelsene for enslige forsørgere som er tilmeldt Aetat uten å overholde de forpliktelser tilmeldingen medfører, løsrives fra reglene for dagpenger (punkt 7).

  • Enslige forsørgere med funksjonshemmede barn gis rett til stønad til barnetilsyn samtidig med at det gis forhøyet hjelpestønad til tilsyn og pleie (punkt 8).

  • Etterlattepensjon gjøres mer arbeidsrelatert ved at kravene til forventet arbeidsinntekt skjerpes for etterlatte under 55 år. Formålet er å motivere til økt selvforsørging (punkt 9).

  • Det gjeninnføres adgang til å yte etterlattepensjon til skilte gjenlevende selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen. Formålet er å sikre inntekt for personer som var helt eller delvis forsørget gjennom ektefellebidrag (punkt 10).

  • Grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister kan ha uten at pensjonen avkortes, økes fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Formålet er å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid (punkt 11).

  • Det gis hjemmel for å innhente og opprette et register for kontonumre som er registrert i Skattedirektoratet, også kontonumrene for personer som i dag ikke er stønadstakere (punkt 12).

  • Det innføres en minstegrense for utbetaling av stønader som gis som engangsbeløp (punkt 13).

  • Trygderettens avgjørelser om saksomkostninger skal kunne bringes separat inn for lagmannsretten. Overprøving av saksomkostningsavgjørelsen kan i dag bare skje ved at hele saken bringes inn for lagmannsretten (punkt 14).

Forslagene i Del IIgjelder klargjøring av praksis og lovtekniske justeringer:

  • Det foretas en justering av lovteksten i bestemmelsen om fysikalsk behandling (punkt 15).

  • Folketrygdloven oppdateres slik at det klart fremgår at folketrygden ikke dekker reiseutgifter til luftambulansetransport (punkt 16).

  • Det presiseres direkte i loven at det under arbeidsløshet ikke foreligger rett til sykepenger i tidsrom hvor det foreligger midlertidig stans i dagpengeutbetalingene (punkt 17).

  • Trygderettsloven justeres og klargjøres på enkelte punkter (punkt 18).

  • Folketrygdloven og enkelte andre lover oppdateres og justeres i forbindelse med nye beregningsregler og overgangsregler for attføringspenger og rehabiliteringspenger (punkt 19).

Til forsiden