Ot.prp. nr. 4 (2001-2002)

Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2001)

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Klargjøring av praksis og lovtekniske justeringer

15 Dekning av utgifter til fysioterapi - folketrygdloven § 5-8

Departementet foreslår en justering av lovteksten ved at betegnelsen «fysikalsk behandling» i overskriften og i andre ledd, erstattes av betegnelsen «fysioterapi».

Med virkning fra 1. juli 2001 ble ordet «fysikalsk behandling» erstattet med «fysioterapi» i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling. Ved en inkurie ble det ikke foretatt tilsvarende justering av lovteksten før forskriften ble endret.

Det foreslås at endringen, som ikke har administrative eller økonomiske konsekvenser, trer i kraft straks.

16 Reiseutgifter for medlemmet - folketrygdloven § 5-16

Departementet foreslår at folketrygdloven § 5-16 femte ledd oppdateres slik at det framgår at folketrygden ikke har ansvaret for å dekke reiseutgifter til ambulansebil, ambulansebåt og luftambulansetransport fra 2002. Etter folketrygdloven § 5-16 kan det ytes reiseutgifter til luftambulansetransport dersom fly- eller ambulansehelikopteret har avtale med trygden.

I forbindelse med behandling av Ot. prp. nr. 66 (2000-2001) «Om lov om helseforetak m.m.» jf. Innst. O. nr. 118 (2000-2001) vedtok Stortinget 6. juli 2001 å overføre ansvaret for luftambulansetjenesten fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002. I følge lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder luftambulansetjeneste.

Det foreslås at folketrygdloven § 5-16 femte ledd oppdateres slik at det presiseres at folketrygden ikke har ansvaret for luftambulansetjenesten.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 5-16 femte ledd.

Lovendringen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser, og departementet foreslår at den trer i kraft 1. januar 2002.

17 Klargjøring av reglene for sykepengerettigheter til medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet - folketrygdloven § 8-49

Departementet foreslår å presisere at det ikke foreligger sykepengerettigheter etter § 8-49 i tidsrom hvor vedkommende ikke har dagpengerett som følge av midlertidig stans i dagpengeutbetaling etter § 4-10.

I henhold til folketrygdloven § 4-9 kan det ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker i minst tre av de siste ti dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene løper fra dagen etter at denne ventetiden er avsluttet. Dersom medlemmet for eksempel har sagt opp sin stilling eller sluttet uten rimelig grunn ytes dagpenger først etter en forlenget ventetid, jf. § 4-10.

Etter folketrygdloven § 8-49 kan det til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller opptjener ventetid, ytes sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeidsufør. I tidligere folketrygdlov § 3-16 som svarer til gjeldende folketrygdlov § 8-49 var det henvist til § 4-9 slik at det fremkom uttrykkelig at forlenget ventetid etter § 4-10 ikke ga sykepengerett etter bestemmelsen. Denne henvisningen ble ikke videreført i § 8-49 men det følger av bestemmelsens forarbeider (Ot.prp. nr. 29 1995-96 s. 98-99) at det ikke var ment å foreta noen endringer i gjeldende rett. Departementet foreslår en klargjøring ved å ta inn en henvisning til § 4-9 i § 8-49. Tilfeller hvor arbeidsuførhet oppstår i perioder med forlenget ventetid, kan vurderes etter reglene i § 8-47 om sykepenger til yrkesaktive som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-49 første ledd.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks.Endringen er en presisering av gjeldende rett, og har derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

18 Lovtekniske justeringer og klargjøringer i trygderettsloven

18.1 Avdelingsleder i Trygderetten skal gjøre tjeneste når Trygderettens leder og nestleder har forfall.

Når Trygderettens leder og nestleder har forfall, skal den eldste i ansiennitet av de andre juridisk kyndige medlemmer gjøre tjeneste i lederens sted, se trygderettsloven § 6 nr. 2.

Trygderetten har i brev av 21. mars 2001 uttalt følgende:

«Etter at Trygderetten i 1997 ble inndelt i fagavdelinger, med en leder for hver avdeling, er det naturlig at den avdelingsleder som har lengst ansiennitet som avdelingsleder, gjør tjeneste ved forfall som nevnt. Siden loven selv ikke bestemmer at Trygderetten skal være inndelt i avdelinger, foreslås at § 6 nr. 2 gis et tillegg, slik:

...leders sted, eller den som har lengst ansiennitet som avdelingsleder, dersom Trygderetten er inndelt i avdelinger.»

Departementet er enig i dette og foreslår at trygderettsloven § 6 nr. 2 suppleres i tråd med Trygderettens forslag, med visse justeringer. Det vises til lovforslaget. Endringen, som foreslås å tre i kraft straks, har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

18.2 Klargjøring av at Rikstrygdeverket skal kunne overta som ankemotpart i visse saker for Trygderetten

Trygderettsloven § 12 nr. 2 første punktum bestemmer at det organ som har truffet det påankede vedtaket, skal være ankemotpart ved behandlingen av anken i Trygderetten. Rikstrygdeverket skal likevel være ankemotpart for vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven, se § 12 nr. 2 andre punktum. Det vil si vedtak i saker som gjelder pensjonstrygdene for fiskere og skogsarbeidere, ytelser etter den gamle loven om yrkesskadetrygd og ytelser etter krigspensjoneringslovene.

Trygderettsloven hadde tidligere (§ 11 nr. 2) en hjemmel for departementet til å fastsette unntak fra lovens regel om hvilket organ som er ankemotpart ved behandlingen av saker etter trygderettsloven. Departementet ga den 18. november 1994 forskrift om at Rikstrygdeverket skal være ankemotpart i Trygderetten i visse saker. Forskriften § 2 har følgende ordlyd:

«Rikstrygdeverket skal være ankemotpart når Trygderetten har bestemt at sju medlemmer skal delta i behandlingen av en ankesak, jfr. trygderettsloven § 7 fjerde ledd.

I ankesaker som ellers gjelder prinsipielle saker eller andre viktige spørsmål, skal Rikstrygdeverket være ankemotpart når det finner grunn til det.»

Ved endringslov 10. desember 1999 nr. 84 ble det foretatt en omdisponering av bl.a. bestemmelsene om hvem som skal være ankemotpart ved behandlingen i Trygderetten, se Ot.prp. nr 46 for 1998-99 punktene 17.4 og 22.2. Ved en feil ble nevnte hjemmel for departementet til å fastsette unntak fra hovedregelen om ankemotparter utelatt. Det foreslås derfor at dette rettes opp ved at hjemmelen gjeninnføres. Det vises til forslaget til supplering i trygderettsloven § 12 nr. 2 første punktum.

Endringen foreslås å tre i kraft straks. Den har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Trygderettenhar i forbindelse med endringen gitt uttrykk for at det samtidig kan være grunn til at det ved forskrift også kan fastsettes at Arbeidsdirektoratetskal være ankemotpart i visse saker vedrørende folketrygdloven kapitlene 4 (dagpenger under arbeidsløshet) og 11, jfr. § 21-14 (ytelser under yrkesrettet attføring). Departementet vil følge opp dette.

18.3 Korrigering i trygderettsloven § 14

Ved lovendring 10 desember 1999 nr. 84 ble det innført kjønnsnøytrale betegnelser i trygderettsloven. Blant annet ble betegnelsen «Trygderettens formann» (dvs. den som leder Trygderetten som administrativt organ) erstattet med «Trygderettens leder» . Betegnelsen «rettens formann» (dvs. det faste medlem av Trygderetten som administrerer den enkelte sak) ble endret til «rettens administrator». Det vises til Ot.prp. nr. 46 (1998-99) punkt 17.5.

I § 14 andre ledd ble betegnelsen «rettens formann» endret til «rettens leder». Riktig betegnelse i bestemmelsen skal være «rettens administrator». Departementet foreslår at dette rettes opp. Det vises til lovforslaget. Endringen foreslås å tre i kraft straks. Den har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser.

19 Lovtekniske justeringer og klargjøringer i forbindelse med nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger

19.1 Innledning

Ved lov 30. juni 2000 nr. 57 ble det vedtatt nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger (jf. Ot.prp. nr. 48 1998-99). Ved kgl. res. av 31. august 2001 ble det besluttet at de nye reglene trer i kraft 1. januar 2002. Det vises til nærmere omtale av nye regler og overgangsregler i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Departementet foreslår i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet enkelte justeringer i nevnte endringslov, samt i gjeldende folketrygdlov og enkelte andre lover. Forslagene gjelder presiseringer og korrigeringer og innebærer ingen materielle endringer eller økonomiske konsekvenser.

19.2 Oppdatering av innholdsfortegnelser i folketrygdloven kapittel 10 og 11

Ved endringsloven av 30. juni 2000 nr. 57 ble innhold og inndeling av paragrafer i folketrygdloven kapittel 10 og 11 endret uten at innholdsfortegnelsen ble oppdatert i samsvar med disse endringene. Departementet foreslår derfor å endre innholdsfortegnelsene i kapittel 10 og 11 slik at det henvises til korrekte bestemmelser når de nye beregningsreglene trer i kraft.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven kapittel 10 og 11.

19.3 Korrigering av henvisninger i folketrygdloven § 11-4

Folketrygdloven § 11-4 inneholder aldersvilkår for rett til ytelser under attføring. Attføringsstønad og attføringspenger reguleres etter gjeldende rett i hhv. §§ 11-7 og 11-8. Når endringsloven av 30. juni 2000 nr. 57 trer i kraft vil slike ytelser bli regulert i §§ 11-8 og 11-9. Ved en inkurie ble ikke henvisningene i § 11-4 foreslått endret i Ot.prp. nr. 48 (1998-99). Departementet foreslår at dette gjøres nå.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 11-4.

19.4 Korrigering av henvisning i folketrygdloven § 22-10

Ovennevnte bestemmelse inneholder utbetalingsterminer for folketrygdytelser. Fjerde ledd bokstav b omhandler attføringsstønad, og henviser til § 11-7. Som det fremgår ovenfor i pkt. 19.3, vil attføringsstønad etter at endringsloven trer i kraft reguleres i § 11-8. Departementet foreslår derfor å endre paragrafhenvisningen i samsvar med endringsloven.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 22-10.

19.5 Presisering av § 11-16 i endringslov 30. juni 2000 til folketrygdloven - attføringspenger under opphold i institusjon

Ovennevnte § 11-16 om attføringspenger under opphold i institusjon har i andre ledd tredje punktum en regel om at attføringspengene likevel ikke skal «være lavere enn tilsvarende et grunnlag for attføringspenger på 50 prosent av grunnbeløpet.» I forarbeidene til § 11-16, jf. § 10-14, fremgår det at bakgrunnen for endringen er omleggingen av beregningsreglene. Det fremgår videre at det har vært naturlig å innføre lignende omregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger som for sykepenger. For at omregningsreglene skal tilsvare omregningsregelen for sykepenger må det legges til grunn at det er attføringspengene, og ikke attføringspengegrunnlaget, som ikke skal være lavere enn 50 prosent av grunnbeløpet. Dette vil gi tilsvarende resultat som for sykepenger. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen endres slik at det presiseres at det er den årlige utbetalingen av attføringspenger som ikke skal være lavere enn 50 prosent av grunnbeløpet.

Det vises til lovforslaget, lov 30. juni 2000 nr. 57, § 11-16.

19.6 Presiseringer i bestemmelsene om yrkesskade - §§ 10-18 og 11-20 i endringslov av 30. juni 2000 til folketrygdloven

Reglene om rehabiliterings- og attføringspenger ved yrkesskade står i gjeldende folketrygdlov §§ 10-16 og 11-17. Disse bestemmelsene ble endret ved lov 10. desember 1999 nr. 84. Endringene innebar en presisering av at det skal ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten, og medførte ikke materielle endringer. I endringsloven om nye beregningsregler er yrkesskadereglene omhandlet i §§ 10-18 og 11-20. Denne loven bygger imidlertid på lovteksten i folketrygdloven slik den lød før endringen i 1999. Departementet foreslår derfor å bringe endringsloven §§ 10-18 og 11-20 i samsvar med de presiseringene som ble foretatt i lov av 10. desember 1999 nr. 84.

Det vises til lovforslaget, lov 30. juni 2000 nr. 57, §§ 10-18 og 11-20.

19.7 Justeringer av overgangsbestemmelser mv. i folketrygdloven

Etter gjeldende samordningsregler i folketrygdloven før den nye reformen trer i kraft 1. januar 2002, faller rehabiliteringspenger og attføringspenger bort i den utstrekning medlemmet får ytelser som tidligere familiepleier etter kapittel 16, eller som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Se gjeldende folketrygdlov §§ 10-14 andre ledd bokstav b og 11-15 andre ledd bokstav b. Overgangsstønad til enslige forsørgere faller bort i den utstrekning medlemmet mottar tilsvarende ytelser i form av rehabiliteringspenger eller attføringspenger, se § 15-14 første ledd.

Når de nye beregningsreglene trer i kraft, vil rehabiliteringspenger og attføringspenger bli pensjonsgivende inntekt. Som en følge av dette, er det vedtatt at disse ytelsene skal likestilles med arbeidsinntekt ved inntektsprøving av overgangsstønad til enslige forsørgere og etterlatteytelser, se lov 23. juni 2000 nr. 55, folketrygdloven §§ 15-9, 16-8 og 17-8, jf. Ot.prp. nr. 38 (1999-2000). Det ble i denne forbindelse vedtatt å oppheve gjeldende samordningsbestemmelser i §§ 10-14, 11-15 og 15-14. Alle de nevnte endringene er forutsatt å tre i kraft samtidig med de nye beregningsreglene.

I lov 30. juni 2000 nr. 57 om nye beregningsregler for rehabiliteringspenger og attføringspenger er det bestemt at departementet skal fastsette overgangsregler i forskrift. I Ot.prp. nr. 48 (1998-99) ble det lagt opp til at det skulle lages overgangsregler som sikrer mottakerne av løpende ytelser mot nedgang i ytelse når de nye reglene trer i kraft. Dersom ytelsene ble høyere etter nye regler skulle mottakeren kunne velge å gå over til nytt regelverk. Regjeringen legger nå til grunn at overgangsreglene utformes slik at personer som mottar løpende ytelser når de nye reglene trer i kraft, ikke skal gå ned i netto ytelse. Mottakeren vil imidlertid ikke ha adgang til å få ytelsen beregnet etter nytt regelverk selv om dette ville gitt en høyere ytelse. Se St.prp. nr. 1 (2001-2002).

For medlem som får ytelsen beregnet etter overgangsreglene, skal ytelsen fortsatt samordnes etter gjeldende regler. Departementet foreslår at dette presiseres i ikrafttredelsesbestemmelsene. Fremgangsmåten for samordning i løpende tilfeller vil reguleres i overgangsforskriften.

De nye reglene om inntektsprøving ble vedtatt i gjeldende folketrygdlov §§ 10-14 og 11-15 som ved ikrafttredelsen av nye beregningsregler fra 2002 skal bli nye §§ 10-16 og 11-18. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å oppheve endringene i §§ 10-14 og 11-15 og fremme forslaget på ny som endringer i folketrygdloven §§ 10-16 og 11-18 i endringsloven av 30. juni 2000 nr. 57.

Det vises til merknader til endringer i lov 23. juni 2000 nr. 55 og lov 30. juni 2000 nr. 57 og lovforslagene, og ikrafttredelsesbestemmelser i lov 23. juni 2000 nr. 55 og lov 30. juni 2000 nr. 57 §§ 10-16 og 11-18.

19.8 Tilpassing av samordningsbestemmelser i lovene om krigspensjon og yrkesskadetrygd

De nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger gjør det nødvendig med tilpassing i samordningsregler i lovene om krigspensjon og yrkesskadetrygd.Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner § 18, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd §§ 12 og 19 inneholder bestemmelser om samordning med tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden. Hovedregelen er at pensjon fra krigspensjoneringen og yrkesskadetrygden skal reduseres med hele tilleggspensjonen/særtillegget.

Pensjonen skal dessuten reduseres med ¾ av folketrygdens grunnbeløp, se lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, samordningsloven, §§ 20 og 22. Dette innebærer at for de pensjonistene som har en grunnpensjon fra folketrygden lik grunnbeløpet, er ¼ av grunnbeløpet fritatt for samordning.

Da rehabiliteringspenger og attføringspenger ikke lenger skal beregnes på samme måte som folketrygdens pensjoner, er det nødvendig å tilpasse samordningsbestemmelsene til de nye beregningsreglene.

Samordningspliktige tjenestepensjonsordninger ble tilpasset de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger ved at samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd ble endret ved lov 30. juni 2000 nr. 57. Endringen innebærer at ¼ av folketrygdens grunnbeløp som hovedregel vil være fritatt for samordning. Resten av rehabiliteringspengene eller attføringspengene vil gå til fradrag i tjenestepensjonen. Samordningen skjer delvis som for grunnpensjon (¾ av grunnbeløpet, eventuelt forholdsmessig redusert ved gradert ytelse). Videre samordning skjer etter hovedregelen som gjelder for tilleggspensjon (hele den delen av ytelsen som overstiger grunnbeløpet, eventuelt et forholdsmessig redusert grunnbeløp ved gradert ytelse). Etter endringen av beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger vil samordningsloven § 23 nr. 2 første ledd om samordning med tilleggspensjon beregnet etter et fiktivt sluttpoengtall (fiktivfordelsregelen) ikke lenger være aktuell ved samordning med disse ytelsene.

Departementet foreslår at bestemmelsene om samordning av pensjoner i lovene om krigspensjon og yrkesskadetrygd justeres og tilpasses de nye beregningsreglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger på samme måte som pensjoner fra tjenestepensjonsordningene, dvs. at man følger hovedregelen for samordningsfradrag for tilleggspensjon. I samsvar med dette foreslås det at pensjonene som hovedregel skal reduseres med den delen av rehabiliteringspengene eller attføringspengene som overstiger grunnbeløpet, eventuelt et forholdsmessig redusert grunnbeløp ved gradert ytelse. I tillegg vil det etter samordningsloven bli samordnet med ¾ av grunnbeløpet, som i dag. Reglene om samordning med tileggspensjon beregnet etter et fiktivt sluttpoengtall vil ikke lenger være aktuelle ved samordning av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter at disse ytelsene løsrives fra pensjonssystemet.

Når det gjelder omregning av ytelser som løper per 1. januar 2002, vises det til punkt 16.7. Departementet foreslår at det tas inn en hjemmel i loven til å gi overgangsforskrift.

Det vises til lovforslaget.

Til dokumentets forside